Bruk tiden fornuftig
1 Jehova er tidsbevisst. Han vil at vi også skal være det, og han hjelper oss til det gjennom sin organisasjon. Vi blir oppfordret til alltid å ha «rikelig å gjøre i Herrens gjerning». (1. Kor. 15: 58) På den måten kan vi være mer effektive i tjenesten for Jehova.
2 Vi har like mye tid hver uke alle sammen — 168 timer. Hvor godt utnytter vi tiden vår? Viser vi at vi virkelig vet hvor på tidens strøm vi befinner oss, fra Jehovas synspunkt? Lar vi oss distrahere av uvesentlige gjøremål?
3 Det er viktig med god organisering. Mange prøver å følge en prioriteringsliste. De skriver opp hvert punkt på listen etter hvor viktig det er. Hvordan kan vi avgjøre hvor viktig det er? Bibelen sier at en bør «se det som godt er, til gjengjeld for alt sitt harde arbeid». (Fork. 3: 13, NW) Noen oppgaver gir bedre resultater enn andre. Tenk over hva resultatene av hver oppgave vil bli. Vil du få utrettet noe vesentlig godt ved det du gjør? Vil du «se det som godt er», til gjengjeld for ditt harde arbeid? Hvis ikke, er dette kanskje ikke en oppgave som har høy prioritet.
4 I tjenesten: Vi setter pris på at andre kommer tidsnok til frammøtene, følger godt med i de instruksene som blir gitt, og ikke somler med å komme seg ut til distriktet. Vi vil heller være opptatt med å forkynne enn med å vente. Paulus understreket behovet for god orden da han skrev: «La alt skje sømmelig og med orden.» — 1. Kor. 14: 40.
5 Når vi er ute i felttjenesten, kan vi miste verdifull tid ved å ta kaffepauser. Men under spesielle værforhold vil en pause gi oss nye krefter og hjelpe oss til å holde det gående. Mange foretrekker likevel å fortsette å forkynne for folk og gi avkall på samvær med brødre i kaffepauser i det tidsrommet de har satt av til felttjeneste. Likevekt er nødvendig.
6 «Selv storken . . . kjenner sine faste tider» for når den skal trekke, og mauren ’sørger for mat om sommeren’ for at den skal klare seg om vinteren, sier Bibelen. (Jer. 8: 7; Ordsp. 6: 6—8) Her ligger hemmeligheten bak fornuftig bruk av tiden. Vi må også ’kjenne våre faste tider’. Uten å være altfor stivbente bør vi være tidsbevisste. Vi trenger ikke bare å vite hva vi må gjøre, men også når det trengs å bli gjort. Vi bør gjøre det til en vane å tenke framover, men samtidig gi rom for mulige forsinkelser. Vi bør også være villige til å skjære ned på visse gjøremål for å få tid til viktigere ting, for eksempel møteforberedelse, felttjeneste og annen teokratisk virksomhet.
7 Vi ønsker å være som vår himmelske Far, Jehova Gud, som lærer oss at «alt har sin faste tid». (Fork. 3: 1) Ved å bruke tiden fornuftig kan vi ’fullføre vår tjeneste’. — 2. Tim. 4: 5.