3:2

Annas og Kaifas var overprester: Da Lukas angir når døperen Johannes begynte sin tjeneste, nevner han at det var på den tiden da disse to mektige mennene hadde fremtredende posisjoner i det jødiske presteskapet. Annas ble utnevnt til øversteprest omkring år 6 eller 7 evt. av Kvirinius, den romerske stattholderen i Syria, og hadde denne stillingen til omkring år 15. Selv etter at Annas var avsatt av romerne og ikke lenger offisielt hadde tittelen øversteprest, fortsatte han åpenbart å utøve stor makt og innflytelse, og han hadde en avgjørende stemme i det jødiske hierarkiet. Fem av sønnene hans hadde stillingen som øversteprest, og hans svigersønn Kaifas tjente som øversteprest fra rundt år 18 til rundt år 36. Selv om det var Kaifas som tjente som øversteprest i år 29 evt., kunne Annas altså med rette kalles ‘overprest’ på grunn av sin innflytelsesrike posisjon. – Joh 18:13, 24; Apg 4:6.

Johannes: Det er bare i Lukas’ beretning Johannes blir presentert som Sakarjas sønn. (Se studienote til Lu 1:5.) Det er også bare Lukas som nevner at Gud talte ... til Johannes, og da bruker han en ordlyd som ligner på den som er brukt i Septuaginta om profeten Elia (1Kg 17:2; 21:28 [20:28, LXX]), som var et forbilde på Johannes. (Mt 11:14; 17:10–13) Alle de tre synoptiske evangeliene (Matteus, Markus og Lukas) sier at Johannes var i ødemarken, men Matteus spesifiserer at det var i «Judea-ødemarken», det vil si den stort sett ubebodde, ufruktbare skråningen på østsiden av Judas fjellområde som strekker seg nedover mot den vestlige bredden av Jordan og Dødehavet. Terrenget har et fall på cirka 1200 m. – Se studienote til Mt 3:1.