7:52

Du er vel ikke fra Galilea, du også?: Dette spørsmålet gjenspeiler tydeligvis den forakten disse judeerne hadde for galileere. Da Nikodemus tok til orde og forsvarte Jesus (Joh 7:51), var det som om fariseerne sa: «Forsvarer og støtter du virkelig denne mindre intelligente galileeren? Da synker du jo ned på hans nivå.» Siden både Sanhedrinet og templet befant seg i Jerusalem, var det utvilsomt flest lovlærere der. Dette var sannsynligvis bakgrunnen for et jødisk ordtak som lød: «Dra nordover [til Galilea] etter rikdom, dra sørover [til Judea] etter visdom.» Men det er mye som vitner om at galileerne ikke manglet kunnskap om Guds lov. I byene og landsbyene i Galilea var det både lovlærere og synagoger. Synagogene var i virkeligheten læreanstalter. (Lu 5:17) Det arrogante svaret fariseerne ga Nikodemus, tyder på at de ikke gjorde noe for å få greie på at Jesus faktisk var født i Betlehem. (Mi 5:2; Joh 7:42) De forsto heller ikke Jesajas profeti som sammenlignet Messias’ forkynnelse med «et stort lys» som skulle skinne i Galilea. – Jes 9:1, 2; Mt 4:13–17.

ikke ... noen profet fra Galilea: Denne uttalelsen ignorerer de profetiske ordene i Jes 9:1, 2, der det ble forutsagt at det skulle komme et stort lys fra Galilea. Noen bibelkommentatorer mener dessuten at fariseerne gjorde en grov generalisering da de sa at det aldri hadde kommet eller kunne komme noen profet fra Galilea, som var et lite ansett område. De så bort fra at profeten Jona kom fra den galileiske byen Gat-Hefer, som lå bare 4 km nordnordøst for Nasaret, der Jesus vokste opp. – 2Kg 14:25.

7:53

Passasjen fra Joh 7:53 til 8:11 mangler i de tidligste autoritative håndskriftene. Disse tolv versene er tydeligvis en tilføyelse til Johannesevangeliets opprinnelige tekst. (Se Tillegg A3.) De står ikke i de to tidligste tilgjengelige papyrene som inneholder Johannes’ evangelium, Papyrus Bodmer 2 (P⁶⁶) og Papyrus Bodmer 14, 15 (P⁷⁵), som begge er fra 100-tallet evt., og de står heller ikke i Codex Sinaiticus eller Codex Vaticanus, som begge er fra 300-tallet. De dukker første gang opp i et gresk håndskrift fra 400-tallet (Codex Bezae), men så finner man dem ikke i andre greske håndskrifter før på 800-tallet. De fleste tidlige oversettelser til andre språk har dem ikke med. I én gruppe greske håndskrifter er denne passasjen plassert i slutten av Johannesevangeliet, og i en annen gruppe er den satt inn etter Lu 21:38. Det at passasjen er plassert på forskjellige steder i forskjellige håndskrifter, styrker den konklusjonen at disse versene er uekte. Så godt som alle forskere er enige om at disse versene ikke er en del av Johannes’ opprinnelige tekst.

I greske håndskrifter og i oversettelser til andre språk som har med disse versene, lyder de slik (med noen varianter):

⁵³ Så gikk de hver til sitt hjem.

8 Men Jesus gikk til Oljeberget. ² Ved daggry innfant han seg imidlertid igjen i templet, og alt folket begynte å komme til ham, og han satte seg ned og begynte å undervise dem. ³ Nå kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i utroskap, og etter at de hadde stilt henne i deres midte, ⁴ sa de til ham: «Lærer, denne kvinnen er blitt grepet på fersk gjerning mens hun begikk utroskap. ⁵ I Loven har Moses foreskrevet at vi skal steine den slags kvinner. Hva sier så du?» ⁶ Dette sa de naturligvis for å sette ham på prøve, for å ha noe å anklage ham for. Men Jesus bøyde seg ned og begynte å skrive med fingeren på jorden. ⁷ Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: «La den av dere som er syndfri, være den første til å kaste en stein på henne.» ⁸ Og han bøyde seg ned igjen og fortsatte å skrive på jorden. ⁹ Men de som hadde hørt dette, begynte å gå ut, én etter én, de eldste først, og han ble latt alene tilbake med kvinnen som hadde vært i deres midte. ¹⁰ Jesus rettet seg opp og sa til henne: «Kvinne, hvor er de? Var det ingen som fordømte deg?» ¹¹ Hun sa: «Ingen, herre.» Jesus sa: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og praktiser ikke synd mer fra nå av.»