1:26

kastet lodd: Guds tjenere i førkristen tid kastet lodd i mange forskjellige situasjoner for å kunne treffe en avgjørelse som var i samsvar med Jehovas vilje. (3Mo 16:8; 4Mo 33:54; 1Kr 25:8; Ord 16:33; 18:18; se Ordforklaringer: «Lodd; loddkasting».) I De kristne greske skrifter er det bare her det blir nevnt at Jesu disipler brukte lodd. Det ble kastet lodd for å avgjøre hvilken av de to foreslåtte kandidatene som skulle erstatte Judas Iskariot. Disiplene forsto at de trengte Jehovas veiledning. Hver av de tolv apostlene var blitt utnevnt direkte av Jesus først etter at han hadde tilbrakt en hel natt i bønn til sin Far. (Lu 6:12, 13) Det er derfor verdt å merke seg at før «loddet falt på Mattias», hadde disiplene tenkt over flere skriftsteder og bedt konkret om at Jehova måtte ‘vise dem’ hvem han hadde valgt. (Apg 1:20, 23, 24) Men etter pinsedagen i år 33 står det ingenting i Bibelen om at disiplene kastet lodd for å velge ut tilsynsmenn og deres assistenter eller for å avgjøre viktige saker. Etter at den hellige ånd hadde begynt å virke på den kristne menighet, var det ikke behov for denne metoden. (Apg 6:2–6; 13:2; 20:28; 2Ti 3:16, 17) Menn ble valgt ut som tilsynsmenn, ikke fordi et lodd falt på dem, men fordi de viste at den hellige ånd var virksom i livet deres. (1Ti 3:1–13; Tit 1:5–9) Andre kulturer gjorde også bruk av loddkasting. (Est 3:7; Joe 3:3; Ob 11) For eksempel kastet de romerske soldatene lodd om Jesu klær, slik det var blitt forutsagt i Sl 22:18. Motivet deres var nok ikke å oppfylle en bibelsk profeti, men å oppnå personlige fordeler. – Joh 19:24; se studienote til Mt 27:35.

regnet som apostel sammen med de elleve: Det vil si betraktet som apostel på lik linje med de elleve andre. Da pinsedagen kom, fantes det derfor tolv apostler som kunne utgjøre grunnvollen for det åndelige Israel. Mattias må ha vært en av «de tolv» som senere hjalp til med å løse det problemet som berørte de gresktalende disiplene. – Apg 6:1, 2.