2:7

ble jeg satt til å være forkynner: De kristne greske skrifter viser tydelig at Paulus tok dette oppdraget alvorlig. Her og i 2Ti 1:11 bruker han tre betegnelser («forkynner», «apostel» og «lærer») som framhever hver sin side ved oppdraget hans. Han var en «forkynner», det vil si en som kunngjorde Guds budskap, slik også Jesus og døperen Johannes var. (Mt 4:17; Lu 3:18; se studienote til Mt 3:1.) Noah var på lignende måte «en rettferdighetens forkynner». – 2Pe 2:5.

apostel: Jesus Kristus utvalgte Paulus til å være «apostel», det vil si «en som er sendt ut». (Apg 9:15; Ro 1:5) Paulus sier også om seg selv at han ​«ved Guds vilje er kalt til å være en apostel for Kristus Jesus», og at han er «en apostel for nasjonene». – 1Kt 1:1; Ro 11:13 og studienote; se studienote til Ro 1:1.

jeg forteller sannheten, jeg lyver ikke: Paulus kan ha følt behov for å understreke sannheten i det han sa, fordi visse motstandere påsto at han var en falsk apostel. Noen kristne var tydeligvis påvirket av denne påstanden. (2Kt 11:4, 5; Ga 1:6, 7, 11, 12) Enkelte av dem som prøvde å svekke tilliten til Paulus, kan ha vært blant de falske lærerne i Efesos som Timoteus måtte sette på plass. (1Ti 1:3, 4) Paulus brukte en formulering som lignet på eder som var vanlige i romersk juridisk prosedyre. Han forsikret på den måten Timoteus og andre kristne i Efesos om at han, Paulus, var en sann apostel. Lignende formuleringer finnes i Ro 9:1 og Ga 1:20.

lærer for nasjonene: Som lærer resonnerte Paulus med dem som hørte på ham, og overbeviste dem om at de burde tro på Kristus. (Apg 17:2; 28:23; se studienote til Mt 28:20.) Han var en «lærer for nasjonene» ved å undervise mange ikke-jøder. Dette uttrykket framhever det verdensomfattende omfanget av det kristne forkynnelses- og undervisningsarbeidet som begynte i det første århundre.