5:2

Han kan vise medfølelse med dem som er uvitende og begår feil: Under Moseloven måtte en øversteprest bære fram ofre for sine egne synder. (He 5:3) Når han gjorde det, ble han minnet om at han var ufullkommen og hadde menneskelige svakheter. Siden han var klar over sin egen syndige tilstand, ville han sannsynligvis «vise medfølelse med [eller: «være mild (rimelig) mot»]» det folket som han bar fram ofre på vegne av. Synderne bekjente syndene sine, og i noen tilfeller måtte de gi erstatning til dem de hadde gjort urett mot. (2Mo 22:1; 3Mo 6:4, 5; 4Mo 5:7) Om slike syndere blir det sagt at de «er uvitende og begår feil [eller: «og farer vill»]». Det betyr at de ikke har syndet fordi de trosser Guds lover, men fordi de har menneskelige svakheter. – Se også 3Mo 5:17–19; 4Mo 15:27, 28.

har selv svakheter som han må kjempe med: Eller: «har selv svakheter som han er underlagt». Det greske verbet som her er gjengitt med «må kjempe med», betyr bokstavelig «er omgitt av». (Se også He 12:1, der det samme greske ordet er gjengitt med «har … omkring».) Det er også brukt i Apg 28:20, der Paulus sier: «Jeg er bundet med denne lenken.» Den greske teksten i det verset kan også gjengis: «Jeg har denne lenken omkring meg.» En ufullkommen menneskelig øversteprest var syndig, så han hadde «svakheter som han [måtte] kjempe med» hele tiden. Han var på en måte omgitt av svakhetene sine – de var som en klesdrakt han hadde på seg. (Se også Sak 3:3, 4.) Det var derfor han måtte «bære fram ofre for sine egne synder». (He 5:3; 3Mo 9:7; 16:6, 11) Ingen av disse øversteprestene kunne måle seg med Jesus Kristus, den himmelske Øversteprest, som er uten synd. – He 7:26–28.