6:17

arvingene til løftet: Paulus oppmuntrer de kristne hebreerne ved å minne dem om deres tilknytning til Abraham. Gud lovte den trofaste Abraham at han skulle bli far til et avkom som skulle være til velsignelse for «alle jordens nasjoner». (1Mo 22:17, 18) Som biologiske etterkommere av Abraham var jødene de første som kunne arve disse løftene. De fleste jødene forkastet Messias, så de mistet denne arven. De kristne hebreerne ble derimot ‘arvinger til løftet’, men ikke gjennom sin fysiske avstamning. De ble arvinger ved å godta Kristus – den primære delen av Abrahams avkom – og bli Kristi salvede disipler. (Se studienote til Ga 3:29.) Med tiden ville alle trofaste kristne, også de med et jordisk håp, nyte godt av de løftene Gud ga Abraham.

hans hensikt var uforanderlig: Det greske ordet som er gjengitt med «uforanderlig» i dette og det neste verset, er et av flere juridiske uttrykk som Paulus bruker i denne sammenhengen. (Se studienote til He 6:16.) Det ordet som her er gjengitt med «hensikt», kan romme tanken om en persons avgjørelse, beslutning, intensjon eller vilje. – Se studienote til Apg 20:27; se også studienote til Ef 3:11, et vers der et synonymt gresk ord er gjengitt med «hensikt».

Han garanterte for løftet med en ed: Da Gud ga sitt løfte til Abraham, «sverget han ved seg selv». (He 6:13 og studienote) Jehova var ikke forpliktet til å sverge på at hans løfte var sant, men han valgte å gjøre det for å gi mennesker full tillit til det han hadde lovt. Det kunne ikke finnes noen større eller mer betryggende garanti enn dette. Det greske verbet som er gjengitt med «han garanterte for løftet», kan også overbringe tanken om at «han trådte til» med en ed for å bekrefte sitt løfte. Et oppslagsverk sier at i denne sammenhengen understreker ordet «gyldigheten av Guds løfter. Gud er [den som garanterer] … det han selv har forpliktet seg til å gjøre». – Se Ordforklaringer: «Ed».