6:18

Disse to tingene er uforanderlige: «Disse to tingene» er Guds løfte og hans ed. Gjennom dem bekrefter Gud at hans hensikt er uforanderlig, nemlig at «alle jordens nasjoner» skal bli velsignet ved hjelp av Abrahams avkom. Jehovas ord vil med sikkerhet bli oppfylt. – 1Mo 22:16–18; He 6:17; se studienote til He 6:13.

Gud kan ikke lyve: Denne uttalelsen ligner på det som står i 4Mo 23:19 og 1Sa 15:29. – Se også studienote til Tit 1:2.

søkt tilflukt hos ham: Disse ordene er en gjengivelse av et enkelt gresk verb som overbringer tanken om å flykte, rømme unna eller søke tilflukt. (Apg 14:6) Paulus’ lesere ville ha kjent til dette greske verbet, for det blir brukt i Septuaginta om det å flykte til tilfluktsbyene. (5Mo 4:42; 19:5; Jos 20:9) Det at Paulus brukte dette ordet, kan ha minnet de kristne hebreerne om at de hadde kommet seg vekk fra den jødiske ordningen, som Gud hadde forkastet og snart skulle utslette. (Mt 21:43; 23:37, 38) De hadde flyktet til det tryggeste stedet – et nært forhold til sin pålitelige Gud og Far, Jehova. (Sl 118:8; 143:9) Et oppslagsverk sier at tanken her er: «vi som har flyktet til Gud for å være trygge».

har derfor en sterk oppmuntring: Det greske ordet som er gjengitt med «oppmuntring», kan sikte til noe som motiverer en person til å gå til handling og får ham til å føle seg trygg. (Se også studienote til Ro 12:8.) Gjennom sitt ord og sin ed ga Gud sitt folk sterke beviser for at hans hensikt om å velsigne menneskene er uforanderlig. Denne forsikringen er «ikke en vanlig oppmuntring», som en bibelkommentator uttrykker det. Nei, den er, som Paulus forklarer, en «sterk oppmuntring» til de kristne om å «holde fast ved» håpet sitt.