Fotnote
«ble utvalgt». Den hebr. verbformen er infinitiv absolutus, som ofte tilsvarer et verbalsubstantiv (som er tidsnøytralt og ikke angir person); svarer her til avledningen «utvelging».
«ble utvalgt». Den hebr. verbformen er infinitiv absolutus, som ofte tilsvarer et verbalsubstantiv (som er tidsnøytralt og ikke angir person); svarer her til avledningen «utvelging».