Fotnote

«Alle begynner de på den samme trange veien, og da de er fullt ut vigslet til Gud, er de født av Ånden gjennom sannhetens ord. De er derfor alle ’nye skapninger’ — åndelige — for deres gamle natur (den menneskelige) er dømt til sikker ødeleggelse av deres egen frie vilje og ved deres egen pakt. .... Bare et mindretall av alle dem som i god tro foretar vigslingen, løper med tålmodighet til enden — alt i alt bare en ’liten hjord’. Mange begynner å tape motet, og de trenger å bli drevet videre av tuktens ris av ham som er blitt vår borgsmann (Hebr. 7: 22) for å garantere at vi oppfyller vår pakt, selv om våre egne anstrengelser ikke ville være nok; hvis ikke, blir enden døden for slike. I kjærlighet blir det derfor sendt spesielle prøvelser over de vigslede, når det er nødvendig, for å trekke deres hengivenhet vekk fra jordiske ting og igjen dra hjertet i nær sympati og fellesskap med Gud, som en oppfyllelse av dets pakt om offer. Det er bare noen få som med tålmodighet løper på offerveien, og som fryder seg over den forrett å få vinne så stor en pris for en så forholdsvis liten kostnad.»