Fotnote

c Kirkehistorikeren Joseph Bingham skriver om de første århundrene: «Kirketukten bestod i makt til å frata folk alle dåpens fordeler og privilegier ved å utelukke dem fra kirkens samfunn og fellesskap, . . . og alle skydde dem og unngikk å føre vanlige samtaler med dem, dels for å fastslå kirkens fordømmelse av og tiltak mot dem, dels for å gjøre dem skamfulle og dels for å beskytte seg selv mot å bli besmittet.» «. . . ingen skulle ta imot utstøtte i sitt hjem eller spise ved samme bord som dem; de skulle ikke konversere fortrolig med dem så lenge de levde, og ikke holde begravelse for dem når de døde, . . . Disse retningslinjene ble utarbeidet på grunnlag av apostlenes regler, som forbød de kristne å gi noen som helst moralsk støtte til beryktede overtredere.» — The Antiquities of the Christian Church, sidene 880, 891.