Sjel

Den tradisjonelle gjengivelsen av det hebraiske ordet nẹfesj og det greske ordet psykhẹ. Når man undersøker hvordan disse ordene brukes i Bibelen, ser man at de som oftest brukes om (1) mennesker, (2) dyr eller (3) det liv et menneske eller et dyr har. (1Mo 1:20; 2:7; 4Mo 31:28; 1Pe 3:20; også fotnotene) I motsetning til hvordan ordet «sjel» brukes i mange religiøse sammenhenger, viser Bibelen at når ordene nẹfesj og psykhẹ brukes om jordiske skapninger, sikter de til noe som er materielt, håndgripelig, synlig og dødelig. I denne oversettelsen blir disse ordene som regel gjengitt i samsvar med hva de betyr i hver sammenheng. De gjengis med slike ord og uttrykk som «liv», «skapning», «person», «ens innerste» eller ganske enkelt med et personlig pronomen (for eksempel «jeg» i stedet for «min sjel»). Mange steder angir en fotnote eller en studienote den alternative gjengivelsen «sjel». Når ordet «sjel» blir brukt, enten i bibelteksten, i fotnoter eller i studienoter, skal det oppfattes i tråd med forklaringen ovenfor. Når det sies at man skal gjøre noe av hele sin sjel, betyr det at man skal gjøre det med hele seg, helhjertet, helt og fullt. (5Mo 6:5; Mt 22:37) I noen sammenhenger kan nẹfesj og psykhẹ sikte til en levende skapnings lengsler, ønsker eller appetitt. Disse ordene kan også sikte til en død person eller et lik. – 4Mo 6:6; Ord 23:2; Jes 56:11; Hag 2:13.