Sabbat

Fra et hebraisk ord som betyr «å hvile; å opphøre». Det er den sjuende dagen i den jødiske uken (fra solnedgang fredag til solnedgang lørdag). Også noen andre høytidsdager i løpet av året ble kalt sabbat, og det samme ble hvert 7. og 50. år. På sabbatsdagen skulle det ikke gjøres noe annet arbeid enn den tjenesten prestene utførte i helligdommen. I sabbatsårene skulle jorden ligge brakk, og ingen hebreere skulle presse sine landsmenn til å betale gjeld. Moselovens restriksjoner angående sabbaten var rimelige, men religiøse ledere la stadig til nye restriksjoner, slik at det på Jesu tid var vanskelig for folk å overholde dem. – 2Mo 20:8; 3Mo 25:4; Lu 13:14–16; Kol 2:16.