ʼSkremmende underfulltʼ

EGGCELLE + SÆDCELLE = BEFRUKTET EGG SOM DELER SEG OG DELER SEG . . .

OG DELER SEG . . .

Tre uker. Embryoet er bare to og en halv millimeter langt, men har allerede et primitivt nervesystem med to hjernelapper. Et U-formet hjerte pumper blodet gjennom et enkelt blodkarsystem. Blodet lages av plommesekken.

OG DELER SEG . . .

Ni uker. Fosteret, som ikke lenger kalles embryo, er nå omkring fem centimeter langt. Leveren har overtatt produksjonen av røde blodlegemer, men fra nå av begynner brusken å bli til ben, som vil overta produksjonen av blod. Alle livsviktige organer er utviklet, og nyrene funksjonerer. Større muskler er nå blitt dannet, og fosteret har også fått øyne, ører, nese og munn. Det har dessuten armer og ben og også fingrer og tær.

OG DELER SEG . . .

Fire måneder. Fosteret er nå mellom 20 og 25 centimeter langt. Da det var omkring tre måneder gammelt, begynte det å bevege seg, og bevegelsene blir nå kraftigere. Det bøyer seg og vrir seg og slår til og med saltomortale — det er praktisk talt vektløst der det flyter i den væskefylte amnionhulen. Moren kan til og med våkne om natten på grunn av dets kraftige bevegelser. Det suger på tommelen og utvikler på den måten muskler det skal bruke senere, når det skal ta til seg næring fra morens bryst. Både ytre og indre kjønnsorganer er blitt dannet. Kjertelsystemet er i funksjon, og tarmenes peristaltiske bevegelse er i gang. Tre hoveddeler av hjernen — hjernestammen, lillehjernen og storhjernen — er tydelig atskilt. Fingrene og tærne bøyer seg når fosteret merker en kilende følelse i håndflaten eller under foten.

OG DELER SEG . . .

Seks måneder. Mange organer er praktisk talt fullstendig utviklet. Neseborene er åpne, og hår og øyenbryn vokser. Fosteret kan bli skremt av kraftige lyder og kan sannsynligvis høre morens hjerteslag. Det begynner å danne seg furer i barken i storhjernen, som stadig vokser. Neglene på fingrene kommer til syne, og det gjør også de hudlinjene på innsiden av fingrene som i sin tid vil kunne danne fingeravtrykk, og barnet vil nå merkelig nok kunne gripe om noe med et fastere grep enn det vil kunne ved fødselen. Selv om det veier under et halvt kilo, kan det overleve utenfor moren hvis det får spesiell behandling. En kjenner til et tilfelle av for tidlig fødsel da et fem måneder gammelt foster overlevde, og etter hvert som en får enda bedre medisinsk utstyr og større innsikt, regner en med å kunne gjøre stadig større fremskritt når det gjelder å redde barna ved slike for tidlige fødsler.

OG DELER SEG . . .

Førti uker. Barnet er klart til å forlate livmoren. Moren er også klar til fødselen. De elastiske veggene i livmoren er blitt strukket fullt ut, og nå begynner de rytmiske sammentrekningene som kalles veer. Livmoren er den største og kraftigste muskelen i menneskekroppen, og når den trekker seg sammen, blir det som er i den, utsatt for et trykk på oppimot 15 kilo. Barnet blir skjøvet ut, passerer fødselskanalen og forlater så moren. Navlestrengen blir klipt over og overbundet, og barnet puster, og mens mesteparten av blodet før barnet var født, ble ledet forbi lungene, foregår det nå en forandring til normalt blodomløp, slik at blodet går gjennom lungene, hvor det kan kvitte seg med karbondioksyd og bli forsynt med livsoppholdende oksygen. Barnet er et selvstendig individ!

MEN DETS CELLER FORTSETTER Å DELE SEG . . . TO ÅR

Å DELE SEG . . . TI ÅR

Å DELE SEG . . . ET VAKKERT, VOKSENT MENNESKE

INNTIL omkring 60 billioner celler utgjør det ’skremmende underfullt’ dannede voksne menneske . . .

HVIS IKKE en eller annen kraft griper inn og setter en stopper for celledelingen. I dag er en slik kraft i virksomhet. Den kan omtales som et dødbringende inngrep som finner sted mange millioner ganger hvert eneste år. Bibelen sier at barn «ligner planter, de vokser seg høye i ungdommens år». De er en pryd for familien. Men hvert år er det nå millioner av kvinner som forlanger at en lege skal gripe inn og fjerne den lille ’planten’ som har begynt å vokse i deres morsliv. — Sal. 144: 12.