Hva er «verdens ende»?

BIBELEN har mye å si om at «verden forgår». Mange steder inneholder den spesielle opplysninger om den tiden den kaller «avslutningen på tingenes ordning» eller «verdens ende». Men hva betyr «verdens ende»? Betyr det at vårt hjem, jorden, kommer til å bli ødelagt? — 1. Johannes 2: 17; Matteus 24: 3; se NW.

Gud behøver ikke å ødelegge jorden for å fjerne de skremmende tilstander som er så utbredt på den. Det er ikke jorden som forårsaker de problemene menneskene har i dag. Det er mennesker som er ansvarlige, særlig mennesker som har liten eller ingen respekt for Skaperen, Jehova Gud, og hans lover. Det er de som gjør livet på jorden til et mareritt for så mange. Men Gud behøver ikke å ødelegge jorden for å fjerne slike mennesker.

Overtrederne blir fjernet

Hvis du oppdaget at huset ditt var hjemsøkt av mus, hvordan ville du da kvitte deg med dem? Ville du brenne ned huset? Nei. Du ville nok heller bruke andre metoder, for eksempel sette opp feller; eller kanskje du ville skaffe deg katt. Du ville i hvert fall ikke ødelegge huset.

Det er blitt sagt at en rev kan kvitte seg med lopper på en måte som ikke skader den selv. Den senker seg ned i vannet og lar bare den ytterste delen av snuten stikke opp av vannet for at den skal få puste, mens den holder et eller annet i munnen på samme nivå som vannflaten. Loppene kravler oppover fra revens kropp for å slippe å drukne og invaderer til slutt det som reven holder i munnen. Den lure reven slipper taket i det, og det flyter av sted med sin loppelast. Reven er blitt fri for loppene uten å bli skadet.

Når parasitter skal fjernes, behøver altså ikke den som har dem, å bli ødelagt.

I lignelsen om verdens ende sa Jesus at en bonde hadde sådd hvete i åkeren sin, men at det kom en fiende om natten og sådde ugress der. Bonden brente ikke hele åkeren bare for å bli kvitt ugresset. Da tjenerne hans ville luke vekk det ugresset som hadde begynt å vokse, sa han isteden: «Nei, . . . da kommer dere til å rykke opp hveten sammen med ugresset. La dem begge vokse der sammen til høsten kommer. Og når det er tid for innhøsting, skal jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset og bind det i bunter for å brenne det, og så skal dere samle hveten i låven min.»

Jesus kom så med denne konklusjonen: «Likesom ugresset blir sanket sammen og brent på ilden, slik skal det gå ved verdens ende: Menneskesønnen skal sende sine engler ut, og de skal sanke sammen . . . alle som gjør urett. Så skal de kaste dem i ildovnen.» — Matteus 13: 24—26, 29, 30, 40—42.

Jesus sammenlignet også «verdens ende» med det som skjedde da den verdensomfattende vannflommen kom på Noahs tid. (Matteus 24: 37—39) Den gangen var det ikke selve jorden som ble ødelagt. Det var de ugudelige menneskene. På grunn av den sjokkerende oppførselen til dem som levde da, sa Gud: «Jeg vil utrydde fra jorden menneskene som jeg har skapt.» (1. Mosebok 6: 7) Og apostelen Peter sa at det var «de ugudeliges verden» som ble ødelagt på Noahs tid. Det var ikke selve jordkloden. — 2. Peter 2: 5.

Hvorfor er det da så mange som forbinder uttrykket «verdens ende» med jordens ødeleggelse? Én grunn er at det er en alminnelig læresetning i mange av dagens religioner.

Forvirrende religiøse læresetninger

Det som har skapt forvirring, er at religiøse talsmenn forklarer uttrykket «verdens ende» ved å si at det betyr at jorden og alt levende på den blir tilintetgjort. Arthur S. Maxwell er en som forsvarer denne teorien. I sin bok Time Running Out sier han at atomkraften gjør dette mulig for første gang i menneskenes historie. Han sier: «Hvordan kan himlene forsvinne? Hvordan kan elementene oppløses i ild og hele jorden legges øde? Først nå i atomalderen er den fulle betydningen av dette dramatiske budskapet blitt krystallklar.»

Henry M. Morris beskriver i Bibliotheca Sacra en lignende katastrofe: «Grunnmaterialene i jordens struktur vil ikke bli tilintetgjort, men gjennomgå veldige oppløsningsprosesser, sannsynligvis til og med atomar oppløsning.» Han tilføyer: «De vannmassene som er igjen på jorden, vil enten bli spaltet eller øyeblikkelig fordampe. . . . Når så den tidligere jordens atomer begynner å falle sammen igjen etter katastrofen, vil Gud igjen vise samme skapermakt som i urtiden og ’skape’ de nye himler og den nye jord.»

I en romersk-katolsk publikasjon, Dictionnaire de Théologie Catholique, står det under overskriften «Verdens ende»: «Den katolske kirke tror og lærer at den nåværende verden [det materielle univers], som Gud har dannet, ikke vil vare evig. . . . Dette er bibelsk og den katolske teologis tradisjon og er bekreftet av den moderne vitenskap.» Det katolske verket Dictionary of Biblical Theology forherliger først skaperverket som «Guds godhet» og som «et ekte kunstverk», men senere beskriver det hvordan de bokstavelige, fysiske elementer vil oppleve «en total forandring ved plutselig å vende tilbake til kaos».

Mange andre store religioner og evangeliske grupper framholder lignende oppfatninger. Men er de riktige?

Hvilken verden skal bli ødelagt?

Det var Jesu disipler som stilte ham et direkte spørsmål om verdens ende. Det er nedskrevet i Matteus 24: 3, hvor det står: «Si oss: . . . Hva er tegnet på ditt komme og verdens ende?»

Andre bibeloversettelser hjelper oss til å forstå at det greske ordet for «verden» (aión) i dette skriftstedet ikke sikter til den bokstavelige jorden eller til det materielle univers. Flere bibeloversettelser oversetter uttrykket med «tidsalderens ende» eller «den siste tid». New World Translation of the Holy Scriptures gjengir verset slik: «Hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?»

Så istedenfor å forutsi en kjernefysisk katastrofe eller en lignende oppløsning av det materielle univers, deriblant jorden, lærer Bibelen at det er den onde tingenes ordning på jorden som plutselig vil få en ende. Dette innbefatter alle de former for korrupsjon, falskhet og hykleri som eksisterer i dag, enten det er av politisk, kommersiell eller religiøs art. All fornedring og umoral, all ondskap og alle de gudløse menneskene som lever på jorden på den tiden, vil bli fjernet med makt.

To klare uttalelser som står i Bibelen, og som ikke trenger noen fortolkning, bør fjerne enhver frykt for at jorden skal bli ødelagt når «verden» får sin ende. Den første står i Forkynneren 1: 4 (EN): «Slekt går, og slekt kommer, men jorden står evinnelig.» Den andre står i Jesaja 45: 18 (EN): «For så sier Herren, som skapte himmelen, han som er Gud, han som dannet jorden og gjorde den, han som grunnfestet den, han som ikke skapte den til å være øde, men dannet den til bolig for folk: Jeg er Herren, og det er ingen annen.»

Den verden som Bibelen så tydelig sier vil bli ødelagt, er altså den menneskeverdenen som ikke gjør Guds vilje. «De ugudelige skal ryddes ut og svikerne rives bort fra landet.» (Ordspråkene 2: 22) «Herren har sak med folkene, alle som lever, stevner han for retten. De gudløse overgir han til sverdet . . . Den dagen skal folk som Herren har drept, ligge der fra den ene ende av jorden til den andre.» — Jeremia 25: 31, 33.

Men hvem kommer til å overleve? Hva må de gjøre for å overleve? Hvordan kan vi vite når «verdens ende» er nær?

[Bilde på side 6]

Ifølge mange religioner skal jorden bli ødelagt. Men Bibelen lærer ikke det

[Bilde på side 7]

Bibelen lærer at ødeleggelsen blir selektiv, at det bare er de ugudelige som blir tilintetgjort