Du er dyrebar i Guds øyne!
«Med evig kjærlighet har jeg elsket deg, derfor lar jeg min miskunn [kjærlige godhet, NW] mot deg vare.» — JEREMIA 31: 3.
1. Hvordan var Jesu holdning til vanlige mennesker på hans tid annerledes enn fariseernes holdning?
JESU øyne lyste av omtanke for andre. Folk kunne se at denne mannen ikke var som deres religiøse ledere. Han brydde seg om dem. Han følte medlidenhet med disse menneskene fordi de «var flådd og kastet omkring som sauer uten hyrde». (Matteus 9: 36) Deres religiøse ledere skulle egentlig være kjærlige hyrder som representerte en kjærlig og barmhjertig Gud. I stedet så de ned på vanlige mennesker og betraktet dem som noe pakk — og som noe som var forbannet.a (Johannes 7: 47—49; jevnfør Esekiel 34: 4.) En slik forkvaklet og ubibelsk holdning var naturligvis fjernt fra Jehovas egen holdning til sitt folk. Han hadde sagt til sin nasjon, Israel: «Med evig kjærlighet har jeg elsket deg.» — Jeremia 31: 3.
2. Hvordan forsøkte Jobs tre venner å overbevise ham om at han ikke var noe verd i Guds øyne?
2 Fariseerne var nok likevel ikke de første som forsøkte å få Jehovas elskede sauer til å tro at de ikke var noe verd. Tenk på det som skjedde med Job. I Jehovas øyne var han rettferdig og hederlig, men de tre «trøsterne» insinuerte at Job var en umoralsk og ond frafallen som kom til å dø uten å sette spor etter seg. De hevdet at det ikke ville bety noe for Gud om det fantes noen rettferdighet hos Job, og at Gud ikke engang stoler på sine egne engler, men betrakter selv himmelen som uren. — Job 1: 8; 4: 18; 15: 15, 16; 18: 17—19; 22: 3.
3. Hvilke metoder benytter Satan i vår tid for å forsøke å få folk til å tro at de ikke er elsket og ikke er noe verd?
3 I vår tid benytter Satan seg fremdeles av «listige anslag» for å få folk til å tro at de ikke er elsket og ikke er noe verd. (Efeserne 6: 11) Det er nok så at han ofte forsøker å forlede folk ved å appellere til deres forfengelighet og stolthet. (2. Korinter 11: 3) Men han nyter også å knuse sårbare menneskers selvrespekt. Dette er særlig tilfellet nå i de siste, kritiske dager. Mange vokser nå opp i familier hvor det ikke finnes noen «naturlig hengivenhet», og mange har hver dag å gjøre med voldsomme, egoistiske og egensindige mennesker. (2. Timoteus 3: 1—5) Mishandling, rasisme, hat og overgrep i årevis kan ha overbevist slike mennesker om at de ikke er noe verd, og at ingen er glad i dem. En mann skrev: «Jeg er ikke glad i noen, og ingen er glad i meg. Jeg finner det svært vanskelig å tro at Gud bryr seg om meg i det hele tatt.»
4, 5. a) Hvorfor er den tanken at en ikke er noe verd, i strid med Bibelen? b) Hvilken farlig følge kan det blant annet få hvis vi tror at ingen av våre anstrengelser er noe verd?
4 Den tanken at en ikke er noe verd, strider mot den sentrale sannhet i Guds Ord, læren om gjenløsningen. (Johannes 3: 16) Når Gud ville betale en så høy pris — sin egen Sønns dyrebare liv — for å kjøpe muligheten til evig liv for oss, da må han avgjort elske oss, og da må vi avgjort være noe verd i hans øyne.
5 Dessuten ville det være svært nedslående å føle at vi mishager Gud, og at ingen av våre anstrengelser er verd noe som helst. (Jevnfør Ordspråkene 24: 10.) En slik negativ innstilling kan til og med få enkelte av oss til å oppfatte det som en fordømmelse når noen gir oss velment veiledning for om mulig å stimulere oss til å forbedre vår tjeneste for Gud. Vi tar det som en bekreftelse på vår egen indre overbevisning om at uansett hva vi gjør, så er det ikke nok.
6. Hva er det beste botemiddel mot å ha ekstremt negative tanker om seg selv?
6 Hvis du finner slike negative følelser hos deg selv, så fortvil ikke. Mange av oss er urimelig harde mot oss selv fra tid til annen. Og husk også at hensikten med Guds Ord er å «bringe ting i rette skikk» og «rive ned sterkt befestede ting». (2. Timoteus 3: 16; 2. Korinter 10: 4) Apostelen Johannes skrev: «På dette skal vi vite at vi er av sannheten, og vi skal gi våre hjerter forvissning innfor ham med hensyn til hva våre hjerter enn måtte fordømme oss for, for Gud er større enn våre hjerter og vet alt.» (1. Johannes 3: 19, 20) Bibelen lærer oss på forskjellige måter at vi er dyrebare for Jehova. La oss se på tre av dem.
Du er verdifull i Jehovas øyne
7. Hvordan lærte Jesus alle kristne om hvilken verdi de har i Guds øyne?
7 For det første lærer Bibelen direkte at hver enkelt av oss har verdi i Guds øyne. Jesus sa: «Selges ikke fem spurver for to mynter av liten verdi? Likevel blir ikke én av dem glemt innfor Gud. Men selv hårene på deres hode er telt alle sammen. Frykt ikke; dere er mer verd enn mange spurver.» (Lukas 12: 6, 7) På den tiden var spurver de billigste av de fuglene som ble solgt som mat, men likevel ble ingen av dem oversett av sin Skaper. Dermed er grunnlaget lagt for en overveldende kontrast: Når det gjelder menneskene — som er langt, langt mer verd — så kjenner Gud alle detaljer. Det er som om hårene på hodet vårt skulle være telt ett for ett.
8. Hvorfor er det realistisk å tro at Jehova kan telle hårene på hodet vårt?
8 Hårene telt? Hvis du synes at denne siden ved Jesu illustrasjon virker urealistisk, kan du jo tenke over dette: Gud husker sine trofaste tjenere så fullstendig at han er i stand til å gi dem en oppstandelse — å gjenskape dem i alle detaljer, medregnet deres sammensatte genetiske kode og alle de minner og erfaringer de har skaffet seg gjennom alle år. Det å telle hårene våre (som det finnes gjennomsnittlig 100 000 av pr. hode) ville være en enkel sak i sammenligning! — Lukas 20: 37, 38.
Hva ser Jehova i oss?
9. a) Nevn noen av de egenskapene Jehova setter pris på. b) Hvorfor tror du at slike egenskaper er dyrebare for ham?
9 For det andre lærer Bibelen oss hva Jehova verdsetter hos oss. For å si det enkelt gleder han seg over våre positive egenskaper og de anstrengelser vi gjør oss. Kong David sa til sin sønn Salomo: «[Jehova] ransaker hvert hjerte og kjenner hver tanke som stiger opp i det.» (1. Krønikebok 28: 9) Når Jehova Gud ransaker milliarder av menneskehjerter i denne voldspregede, hatefulle verden, må han virkelig glede seg når han kommer over et hjerte som elsker fred, sannhet og rettferdighet. (Jevnfør Johannes 1: 47; 1. Peter 3: 4.) Hva skjer når Gud finner et hjerte som er fylt av kjærlighet til ham, som søker å lære om ham og dele sin kunnskap med andre? I Malaki 3: 16 forteller Jehova oss at han hører på dem som taler med andre om ham, og at han til og med har en «minnebok» om alle «dem som frykter [Jehova] og ærer hans navn». Slike egenskaper er dyrebare for ham!
10, 11. a) Hvordan kan noen ha en tendens til å se bort fra beviser for at Jehova setter pris på deres gode egenskaper? b) Hvordan viser eksemplet med Abia at Jehova verdsetter alle grader av gode egenskaper?
10 Et selvfordømmende hjerte kan imidlertid avvise slike vitnesbyrd om den verdi vi har i Guds øyne. Det kan gjenta om og om igjen: «Men det er så mange andre som er mer eksemplariske enn meg når det gjelder disse egenskapene. Hvor skuffet Jehova må være når han sammenligner meg med dem!» Men Jehova sammenligner ikke, og han er heller ikke urimelig streng. (Galaterne 6: 4) Han leser hjertene med stor skarpsindighet og verdsetter gode egenskaper i alle grader.
11 Da Jehova for eksempel erklærte at hele kong Jeroboams frafalne kongehus skulle utryddes, feies bort som «avfall», bestemte han at en eneste av kongens sønner, Abia, skulle få en anstendig begravelse. Hvorfor? «Han er den eneste av Jeroboams ætt som [Jehova], Israels Gud, har funnet noe godt hos.» (1. Kongebok 14: 10, 13) Betydde dette at Abia var en trofast tilbeder av Jehova? Ikke nødvendigvis, siden han døde i likhet med resten av sin onde familie. (5. Mosebok 24: 16) Ikke desto mindre verdsatte Jehova det «noe» han fant av «godt» i Abias hjerte, og handlet i samsvar med det. I et verk med kommentarer til hele Bibelen heter det: «Hvor det finnes bare noe godt i den henseende, vil det bli oppdaget: Gud, som søker det, ser det om det er aldri så lite, og har behag i det.» (Matthew Henry’s Commentary on the Whole Bible) Og glem ikke at hvis Gud finner noe godt hos deg, om aldri så lite, så kan han få det til å øke så lenge du bestreber deg på å tjene ham trofast.
12, 13. a) Hvordan framgår det av Salme 139: 3 at Jehova verdsetter våre anstrengelser? b) I hvilken forstand kan det sies at Jehova sikter våre handlinger?
12 Jehova verdsetter våre anstrengelser på en lignende måte. I Salme 139: 1—3 kan vi lese: «[Jehova], du ransaker meg og kjenner meg. Om jeg sitter eller står, så vet du det, langt bortefra merker du mine tanker. Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier.» Jehova vet altså om alle våre handlinger. Men det er ikke nok med at han vet om dem. Den hebraiske formuleringen som er gjengitt med «du kjenner alle mine veier», kan også bety «du verdsetter (skatter) alle mine veier» eller «du setter pris på alle mine veier». (Jevnfør Matteus 6: 19, 20.) Men hvordan kan Jehova sette pris på våre veier når vi er så ufullkomne og syndige?
13 Da David skrev om Jehova: «Om jeg går eller ligger, ser du det», benyttet han interessant nok, ifølge visse bibelkommentatorer, et hebraisk ord som bokstavelig talt betydde å «sikte». Et oppslagsverk sier: «Det vil si . . . å sikte ut alle agnene og la alt kornet være igjen — å spare alt som er av verdi. Her betyr det altså at Gud så å si siktet ham . . . Han spredte alt som var som agner, eller alt som var uten verdi, og merket seg hva som var virkelig og vesentlig.» Et selvfordømmende hjerte sikter våre handlinger på den motsatte måten og kritiserer oss ubarmhjertig for tidligere feil og avfeier våre gode gjerninger som ubetydelige. Men Jehova tilgir våre synder hvis vi oppriktig angrer og anstrenger oss for å unngå å gjenta våre feil. (Salme 103: 10—14; Apostlenes gjerninger 3: 19) Han sikter ut og husker våre gode gjerninger. Ja, han husker dem for bestandig, så lenge vi fortsetter å være trofaste mot ham. Han ville betrakte det som urettferdig å glemme dem, og han er aldri urettferdig. — Hebreerne 6: 10.
14. Hva er det som viser at Jehova verdsetter vår virksomhet i den kristne tjeneste?
14 Hva slags gode gjerninger er det Gud verdsetter? Han verdsetter faktisk alt vi gjør for å etterligne hans Sønn, Jesus Kristus. (1. Peter 2: 21) En meget viktig gjerning er derfor å utbre det gode budskap om Guds rike. I Romerne 10: 15 står det: «Hvor vakre deres føtter er som forkynner et godt budskap om gode ting!» Vi tenker vel vanligvis ikke på våre helt ordinære føtter som «vakre», men det ordet Paulus benyttet her, er det samme som det som blir benyttet i den greske oversettelsen Septuaginta om Rebekka, Rakel og Josef — som alle ble omtalt som vakre. (1. Mosebok 26: 7; 29: 17; 39: 6) Det at vi går omkring i tjenesten for vår Gud, Jehova, er derfor meget vakkert og dyrebart i hans øyne. — Matteus 24: 14; 28: 19, 20.
15, 16. Hvorfor verdsetter Jehova vår utholdenhet, og hvordan blir dette understreket i kong Davids ord i Salme 56: 9?
15 En annen egenskap hos oss som Gud verdsetter, er vår utholdenhet. (Matteus 24: 13) Husk at Satan ønsker at du skal vende Jehova ryggen. Hver dag du fortsetter å være lojal mot Jehova, er en ny dag da du har bidratt til et svar på Satans forhånelser. (Ordspråkene 27: 11, EN) Noen ganger er det ikke så lett å være utholdende. Helseproblemer, økonomiske vanskeligheter, følelsesmessige påkjenninger og andre hindringer kan gjøre hver dag som går, til en prøvelse. Men utholdenhet under slike prøvelser verdsettes desto høyere av Jehova. Derfor sa kong David at Jehova samlet hans tårer i en «flaske», billedlig talt, og han spurte tillitsfullt: «Står det ikke i din bok?» (Salme 56: 9) Ja, Jehova verdsetter og husker alle de tårer og lidelser vi utholder når vi bevarer vår lojalitet overfor ham. De er også dyrebare i hans øyne.
16 Det er tydelig at Jehova finner mye å sette pris på hos hver enkelt av oss når det gjelder våre gode egenskaper og de anstrengelser vi gjør oss. Uansett hvordan Satans verden har behandlet oss, ser Jehova på oss som nasjonenes kostelige «skatter». — Haggai 2: 7.
Hva Jehova har gjort for å bevise sin kjærlighet
17. Hvorfor bør Kristi gjenløsningsoffer overbevise oss om at Jehova og Jesus elsker oss som enkeltpersoner?
17 For det tredje gjør Jehova mye for å bevise sin kjærlighet til oss. Kristi gjenløsningsoffer er avgjort det mest effektive argument mot den sataniske løgnen at vi ikke er elsket og ikke er noe verd. Vi må aldri glemme at den smertefulle død Jesus led på torturpælen, og den enda større smerte Jehova utholdt ved å være vitne til sin elskede Sønns død, beviste deres kjærlighet til oss. Og denne kjærligheten gjelder hver enkelt av oss personlig. Slik så apostelen Paulus på det, for han skrev: «Guds Sønn . . . elsket meg og overgav seg selv for meg.» — Galaterne 2: 20.
18. Hvordan drar Jehova oss til Kristus?
18 Jehova har bevist sin kjærlighet til oss ved å hjelpe hver enkelt av oss til å nyte godt av Kristi offer. I Johannes 6: 44 sier Jesus: «Ingen kan komme til meg uten at Faderen, som har sendt meg, drar ham.» Jehova selv drar oss til hans Sønn og til håpet om evig liv gjennom forkynnelsesarbeidet, som retter seg mot hver enkelt av oss, og ved sin hellige ånd, som han benytter til å hjelpe oss til å fatte og følge åndelige sannheter trass i våre begrensninger og ufullkommenheter. Jehova kan derfor si det samme om oss som han sa om Israel: «Med evig kjærlighet har jeg elsket deg, derfor lar jeg min miskunn [kjærlige godhet, NW] mot deg vare.» — Jeremia 31: 3.
19. Hvorfor bør bønnens privilegium overbevise oss om at Jehova elsker hver enkelt av oss?
19 Det er likevel kanskje gjennom det privilegium å kunne be til Jehova at vi erfarer hans kjærlighet på den mest fortrolige måten. Han oppfordrer hver enkelt av oss til å «be uopphørlig» til ham. (1. Tessaloniker 5: 17) Og han hører! Han blir faktisk tiltalt med ordene: «Du som hører bønner.» (Salme 65: 3) Han har ikke overlatt denne oppgaven til noen annen person, ikke engang til sin egen Sønn. Tenk på det! Universets Skaper oppfordrer oss til å komme til ham i bønn og tale med frimodighet. Dine påkallelser kan til og med anspore Jehova til å gjøre noe han ellers ikke ville ha gjort. — Hebreerne 4: 16; Jakob 5: 16; se Jesaja 38: 1—16.
20. Hvorfor er Guds kjærlighet til oss ingen unnskyldning for oss til å føle oss spesielt betydningsfulle?
20 Ingen likevektig kristen vil benytte et slikt bevis for Guds kjærlighet og aktelse som en unnskyldning for å se på seg selv som mer betydningsfull enn han faktisk er. Paulus skrev: «Ved den ufortjente godhet som er gitt meg, sier jeg til enhver som er blant dere, at han ikke skal tenke høyere om seg selv enn det er nødvendig å tenke, men tenke slik at han har et sunt sinn, hver enkelt slik som Gud har tildelt ham et mål av tro.» (Romerne 12: 3) La oss derfor når vi soler oss i varmen fra vår himmelske Fars kjærlighet, samtidig være sunne i sinnet og huske at Guds kjærlige godhet er ufortjent. — Jevnfør Lukas 17: 10.
21. Hvilken satanisk løgn må vi konsekvent avvise, og hvilken guddommelig sannhet må vi alltid huske?
21 La oss alle gjøre alt som står i vår makt, for å motstå alle de tanker som Satan framkaster i denne døende gamle verden. Det innbefatter å avvise den tanken at vi ikke er elsket og ikke er noe verd. Hvis livet i denne tingenes ordning har lært deg å betrakte deg selv som en hindring som ikke engang Guds store kjærlighet kan overvinne, eller å betrakte dine gode gjerninger som så ubetydelige at ikke engang hans altskuende øyne kan legge merke til dem, eller dine synder som så overveldende at ikke engang hans dyrebare Sønns død kan sone dem, da har du lært en løgn. Avvis slike løgner med all den avsky de fortjener. La oss alltid huske de inspirerte ordene apostelen Paulus uttalte i Romerne 8: 38, 39: «Jeg er overbevist om at verken død eller liv eller engler eller regjeringer eller ting som nå er, eller ting som skal komme, eller makter eller høyde eller dybde eller noe annet som er skapt, vil kunne skille oss fra Guds kjærlighet, som er i Kristus Jesus, vår Herre.»
[Fotnote]
a De avviste faktisk de fattige ved å kalle dem «ʽam-ha·ʼaʹrets», et nedsettende uttrykk som betyr «folk av jorden eller landet». Ifølge en autoritet lærte fariseerne at man verken skulle betro dem verdisaker eller stole på deres vitneutsagn eller ha dem som gjester eller være gjester hos dem. Man skulle heller ikke kjøpe av dem. De religiøse lederne sa at det å la sin datter gifte seg med en av disse menneskene, ville være som å overlate henne bundet og hjelpeløs til et dyr.
Hva mener du?
◻ Hvorfor prøver Satan å få oss til å tro at vi ikke er noe verd, og at ingen er glad i oss?
◻ Hvordan lærte Jesus at Jehova verdsetter hver enkelt av oss?
◻ Hvordan vet vi at Jehova setter pris på våre gode egenskaper?
◻ Hvordan kan vi være sikker på at Jehova verdsetter våre anstrengelser?
◻ Hvordan har Jehova vist sin kjærlighet til oss som enkeltpersoner?
[Bilde på side 13]
Jehova merker seg og husker alle dem som tenker på hans navn