Kidnapping — en global virksomhet

I LØPET av det siste tiåret har verden opplevd en bølge av kidnappinger og gisseldramaer. Ifølge en rapport var det i perioden 1968—1982 nesten 1000 personer i 73 land som ble tatt som gisler. På slutten av 1990-tallet var det imidlertid hvert år anslagsvis mellom 20 000 og 30 000 personer som ble tatt som gisler.

I Russland, på Filippinene og mange andre steder i verden er kidnapping i ferd med å bli en vanlig forbrytelse, og det virker som om kidnappere er klar til å gripe tak i alt som rører seg. I ett tilfelle ble en baby som var knapt ett døgn gammel, kidnappet. I Guatemala ble en 84 år gammel kvinne som satt i rullestol, bortført og holdt fanget i to måneder. I Rio de Janeiro i Brasil blir mennesker bortført på gaten av gategjenger, som i noen tilfeller krever et beløp som tilsvarer under 800 kroner, i løsepenger.

Det ser ut til at heller ikke dyr kan være trygge. For noen år siden ble en elefant i Thailand som veide seks tonn, og som ble brukt som lastedyr, bortført av kriminelle, som frekt krevde nærmere 12 000 kroner i løsepenger for den. Det sies at forbryterbander i Mexico oppfordrer sine unge medlemmer til å øve seg ved å bortføre kjæledyr og husdyr før de prøver å bortføre mennesker.

Tidligere utgjorde kidnapping primært en trussel mot de rike, men tidene har forandret seg. I en melding fra nyhetsbyrået Reuters heter det: «Kidnapping er blitt en daglig foreteelse i Guatemala, hvor folk minnes de gode, gamle dager da venstreradikale opprørere bare var ute etter en håndfull velstående forretningsmenn. Nå blir både rik og fattig, ung og gammel, betraktet som fritt vilt av bander som driver med kidnapping.»

Kidnappingssaker som er særlig oppsiktsvekkende, får vanligvis stor oppmerksomhet i mediene. De fleste slike saker får imidlertid ingen publisitet. Det er da også slik at myndighetene i forskjellige land av en rekke årsaker «har liten interesse av å kringkaste et aktuelt kidnappingsproblem». Noen av disse årsakene blir drøftet i den neste artikkelen.

Kidnapping — terror som handelsvare

«KIDNAPPING kan ikke sammenlignes med vinningsforbrytelser. Kidnapping er et utspekulert, grusomt og hensynsløst overgrep mot den mest grunnleggende enhet i menneskesamfunnet, familien,» sier Mark Bles i sin bok The Kidnap Business. Når noen blir bortført, blir de pårørende utsatt for sterke følelsesmessige påkjenninger. Minutt for minutt, time etter time slites de mellom håp og desperasjon og må kjempe med følelser av skyld, hat og hjelpeløshet. Marerittet varer kanskje i flere dager, uker eller måneder, ja i noen tilfeller i flere år.

I sin hensynsløse jakt på penger slår kidnapperne mynt på familiens følelser. En bande tvang sitt gissel til å skrive følgende i et åpent brev til pressen: «Jeg ber pressen om å offentliggjøre dette overalt, så det blir klart at hvis jeg ikke kommer tilbake, ligger skylden ikke bare hos dem som har tatt meg til fange, men også hos min familie, som viser at de foretrekker penger framfor meg.» Som pressmiddel for å få utbetalt løsepenger har italienske kidnappere brukt avkuttede kroppsdeler fra gislene, som de har sendt til de pårørende eller til fjernsynsstasjoner. En meksikansk kidnapper lot sine gisler torturere mens han forhandlet med deres familier pr. telefon.

På den annen side finnes det kidnappere som har forsøkt å skaffe seg godvilje hos gislene sine. På Filippinene var det for eksempel en forretningsmann som ble bortført og ble plassert på et luksushotell i Manila, hvor de som holdt ham fanget, gav ham alkoholholdige drikker og lot ham ha omgang med prostituerte inntil løsepengene var blitt utbetalt. De fleste gisler blir imidlertid holdt innesperret uten at det blir tatt særlig hensyn til deres fysiske eller hygieniske behov. Mange blir brutalt mishandlet. Uansett hvordan gislet blir behandlet, gruer han alltid for hva som kommer til å skje med ham.

Å mestre de følelsesmessige påkjenningene

Selv etter at gislene er blitt satt fri, kan de ha følelsesmessige arr i lang tid framover. En svensk sykepleier som ble bortført i Somalia, sa: «Én ting er viktigere enn alt annet: Man må snakke med venner og slektninger og søke profesjonell hjelp hvis man trenger det.»

Psykoterapeuter har utviklet et attføringsopplegg som blant annet går ut på at gislene har flere samtaletimer med fagfolk for å snakke om det de har gjennomgått, før de blir gjenforent med familien og gjenopptar et normalt liv. «Når det raskt blir gitt samtaleterapi, reduseres risikoen for varige skader,» sier Rigmor Gillberg, en ekspert på kriseterapi som arbeider for Røde Kors.

Andre følger

Kidnapping berører ikke bare gislene og deres familier. Frykten for å bli utsatt for kidnapping kan sette en stopper for turisme, ha en negativ innvirkning på investeringer og skape utrygghet i samfunnet. I løpet av bare noen få måneder i 1997 trakk seks internasjonale selskaper seg ut av Filippinene på grunn av den trusselen som kidnapping utgjør. En kvinne som arbeider for en gruppe på Filippinene som heter Borgere mot kriminalitet, sier: «Livet vårt er et mareritt.»

En artikkel i avisen The Arizona Republic forteller: «Blant forretningsfolk i Mexico rår det en nesten hysterisk frykt for å bli bortført, og det med god grunn.» Det brasilianske bladet Veja melder at kidnappere og ranere har erstattet uhyrer i brasilianske barns mareritt. På skolene på Taiwan får barna undervisning i hvordan de kan unngå å bli kidnappet, og hvordan de skal reagere hvis de blir det. I De forente stater er det blitt installert overvåkingskameraer i barnehager for å forhindre kidnapping.

Stort oppsving for sikkerhetskonsulenter

Økningen i antall kidnappinger og de kompliserte problemene de skaper, har ført til at det er blitt dannet mange private sikkerhetsselskaper. I Rio de Janeiro finnes det mer enn 500 slike selskaper, som har en samlet årsinntekt på nesten 14 milliarder kroner.

Et økende antall internasjonale sikkerhetsselskaper informerer folk om hvordan kidnapping kan forhindres, offentliggjør meldinger om farlige strøk og forhandler om løsepenger. De yter rådgivning til familier og firmaer, gir dem innsikt i kidnappernes strategier og hjelper dem til å mestre følelsesmessige påkjenninger. Noen selskaper forsøker til og med å fange kidnappere og få løsepengene tilbake etter at gislet er blitt frigitt. Disse tjenestene er imidlertid ikke gratis.

Trass i slike tiltak skjer det stadig flere kidnappinger i mange land. Richard Johnson, en av lederne i forsikringsselskapet Seitlin & Company, sier i en kommentar angående situasjonen i Latin-Amerika: «Alle regner med at antall kidnappinger kommer til å øke.»

Årsaker til økningen

Eksperter peker på en lang rekke årsaker til den senere tids økning. Én årsak er den desperate økonomiske situasjon som rår noen steder. En bistandsarbeider i Naltsjik i Russland sa: «Den sikreste måten å skaffe seg penger på er ved hjelp av den beryktede kidnappingsvirksomheten.» I visse tidligere sovjetrepublikker sies det at de lokale krigsherrenes private hærstyrker finansieres ved hjelp av kidnapping.

Flere mennesker enn noen gang tidligere drar på forretningsreise eller turistreise, og dermed oppstår det nye markeder for kidnappere på jakt etter bytte. På fem år er antallet av bortførte utlendinger blitt fordoblet. Mellom 1991 og 1997 ble turister i minst 26 land bortført.

Hvor kommer alle kidnapperne fra? Noen militære konflikter er i ferd med å ta slutt, og dermed står tidligere soldater uten arbeid og uten penger. De er i besittelse av alle de ferdighetene som kreves for å kunne begynne i denne lukrative bransjen.

Samtidig har hardere tiltak mot bankran og mot narkotikaomsetning fått kriminelle til å begynne med kidnapping som binæring. Mike Ackerman, som er ekspert på kidnappingssaker, forklarer: «Når vi overalt i samfunnet gjør det vanskeligere å begå vinningsforbrytelser, så framtvinger dette voldsforbrytelser.» Og når pressen melder om store løsesummer, kan dette virke fristende på potensielle kidnappere.

Motivene varierer

De fleste kidnappere vil ha penger og ikke noe annet. Løsesummen varierer fra bare noen få tiere til rekorden på 462 millioner kroner, som ble forlangt for en eiendomsgigant i Hongkong, som aldri ble frigitt selv om beløpet ble utbetalt.

Det finnes imidlertid også de som har gått til kidnapping for å få publisitet, mat, medisin, radioer og biler foruten nye skoler, veier og sykehus. En forretningsmann som ble bortført i Asia, ble satt fri etter at kidnapperne hadde fått basketballuniformer og basketballer. Visse grupper driver også med kidnapping for å skremme og true utenlandske investorer og turister i den hensikt å hindre at det drives rovdrift på landområder og naturressurser.

Det mangler således ikke på verken motiver, midler, potensielle kidnappere eller ofre. Er løsningene like mange? Hva går noen av dem ut på, og er de virkelig effektive? Før vi besvarer disse spørsmålene, skal vi se nærmere på noen dypere, underliggende årsaker til at kidnappingsvirksomheten øker.

[Ramme på side 5]

Hvis du blir bortført

Eksperter på emnet har følgende råd å gi til den som måtte bli bortført:

• Vær samarbeidsvillig; sett deg ikke til motverge. Gisler som opptrer aggressivt, blir oftere utsatt for brutal behandling, og de løper en større risiko for å bli drept eller straffet spesielt på andre måter.

• Få ikke panikk. Husk at de fleste gisler overlever.

• Finn en måte å holde regnskap med tiden på.

• Forsøk å opprettholde en form for daglig rutine.

• Sørg for å røre litt på deg, også selv om du kanskje har begrenset bevegelsesfrihet.

• Vær observant; forsøk å huske detaljer, lyder og lukter. Merk deg forskjellige trekk hos kidnapperne.

• Hvis det er mulig, så prat litt med kidnapperne og forsøk å opprettholde kommunikasjonen. Hvis de ser deg som et individ, er det mindre sannsynlig at de skader eller dreper deg.

• Gjør dem oppmerksom på dine behov på en høflig måte.

• Forsøk aldri selv å forhandle om løsepenger.

• Hvis du befinner deg i sentrum for et redningsforsøk, så kast deg ned på bakken og forhold deg passiv mens du avventer sakens videre utvikling.

[Ramme på side 6]

Kidnappingsforsikring — et kontroversielt emne

Forsikringsbransjen har ekspandert som følge av økningen av kidnappingssaker. Forsikringsorganisasjonen Lloyd’s of London har i løpet av 1990-årene hatt en årlig vekst på 50 prosent på området kidnappingsforsikring. Flere og flere forsikringsselskaper tilbyr denne typen forsikring. Forsikringen dekker honoraret til en person som skal forhandle med kidnapperne, løsepengene og i noen tilfeller utgifter til profesjonell hjelp for å få løsepengene tilbake. Kidnappingsforsikring er imidlertid et meget kontroversielt emne.

Motstanderne av kidnappingsforsikring hevder at en slik forsikring er med på å kommersialisere forbrytelsen, og at det er amoralsk å tjene penger på kidnapping. De mener også at en person som er forsikret, kanskje vil være mindre årvåken med hensyn til sin egen sikkerhet, og at forsikringen tjener til å innfri kidnappernes forventning om økonomisk utbytte, noe som oppmuntrer til slik kriminell virksomhet. Noen frykter til og med at muligheten til å forsikre seg mot kidnapping vil oppmuntre folk til å arrangere sin egen kidnapping for å få utbetalt forsikringssummen. I Colombia, Italia og Tyskland er kidnappingsforsikring forbudt ved lov.

Tilhengerne av kidnappingsforsikring peker på at ved denne som ved alle andre typer forsikring er det mange som dekker det tap som noen få lider. De mener at forsikringen gir et visst mål av sikkerhet, ettersom den gir familier og firmaer økonomisk mulighet til å skaffe seg profesjonell hjelp til å mestre følelsesmessige påkjenninger, forhandle seg fram til en lavere løsesum og kanskje også fange kidnapperne.

[Ramme på side 7]

Stockholm-syndromet

I 1974 ble Patty Hearst, datter av aviskongen Randolph A. Hearst, bortført. Denne saken tok en overraskende vending da hun sluttet seg til den bevegelsen som hadde bortført henne, og deltok i et væpnet ran. I et annet tilfelle tilgav en spansk fotballspiller dem som hadde bortført ham, og ønsket dem alt godt.

På 1970-tallet fikk dette fenomenet navnet Stockholm-syndromet, etter et gisseldrama i en bank i Stockholm i 1973 hvor noen av gislene utviklet et spesielt vennskap med dem som holdt dem fanget. Slike relasjoner har tjent som en beskyttelse for gislet. Boken Criminal Behavior forklarer: «Jo bedre kjent offeret og den som har tatt ham til fange, blir med hverandre, jo mer tilbøyelige er de til å like hverandre. Dette fenomenet tilsier at det etter en tid er mindre sannsynlig at forbryteren skader gislet.»

Et engelsk gissel i Tsjetsjenia som ble voldtatt, sa: «Da vokteren lærte oss å kjenne som mennesker, tror jeg han innså at det var galt å voldta meg. Voldtektene opphørte, og han bad om unnskyldning.»

[Bilde på side 4]

Ved kidnapping blir de pårørende utsatt for noen av de sterkeste følelsesmessige påkjenningene en kan forestille seg

[Bilde på side 5]

Ofrene trenger trøst

[Bilde på side 7]

De fleste gisler blir holdt innesperret uten at det blir tatt særlig hensyn til deres fysiske eller hygieniske behov

Kidnapping — de underliggende årsakene

KIDNAPPING er blitt en farsott i vår tid. Men det samme kan sies om forbrytelser som tyveri, voldtekt og barnemishandling og om mord på enkeltpersoner og på hele folkeslag. Hvorfor er livet blitt så farlig at folk ofte er redd for å våge seg utenfor hjemmet sitt om kvelden?

De underliggende årsakene til denne epidemien av forbrytelser, deriblant kidnapping, er å finne i dypt rotfestede svakheter i menneskesamfunnet. Visste du at Bibelen for nesten 2000 år siden forutsa den farlige tiden vi lever i nå? Tenk over det som ble forutsagt i 2. Timoteus 3: 2—5:

«Menneskene skal være egenkjærlige, pengekjære, selvgode, hovmodige, spottere, ulydige mot foreldre, utakknemlige, illojale, uten naturlig hengivenhet, uforsonlige, baktalere, uten selvkontroll, voldsomme, uten kjærlighet til det gode, forrædere, egensindige, oppblåst av stolthet, slike som elsker nytelser mer enn de elsker Gud, idet de har en ytre form for gudhengivenhet, men viser seg falske når det gjelder dens kraft.»

Du er sikkert enig i at disse ordene, som ble nedskrevet for lenge siden, er en treffende beskrivelse av dagens situasjon. I vår tid er en rekke opprørende svakheter i menneskesamfunnet blitt synlig for alle. Umiddelbart før den ovennevnte beskrivelsen av menneskehetens ynkelige tilstand sier Bibelen interessant nok: «I de siste dager skal det være kritiske tider her, som vil være vanskelige å mestre.» (2. Timoteus 3: 1) La oss se nærmere på bare tre av de områdene hvor samfunnet kommer til kort, noe som har bidratt til epidemien av kidnappinger.

Problemer med håndhevelse av lov og orden

«Fordi dommen over en ond gjerning ikke hurtig er blitt fullbyrdet, derfor er menneskesønnenes hjerte blitt fullstendig innstilt på å gjøre det som er ondt.» — Forkynneren 8: 11.

Mange steder har politiet ikke tilstrekkelige ressurser å sette inn mot epidemien av forbrytelser. I mange land er kidnapping derfor en forbrytelse som lønner seg. I 1996 ble bare to prosent av alle colombianske kidnappere strafferettslig forfulgt. I Mexico ble det i 1997 utbetalt over 1,5 milliarder kroner i løsepenger. Og på Filippinene har noen kidnappere godtatt at løsepengene betales med sjekk.

I noen tilfeller gjør korrupsjon blant lovens håndhevere det ekstra vanskelig å bekjempe kriminaliteten effektivt. I Mexico, Colombia og tidligere sovjetrepublikker er ledere for elitestyrker som settes inn ved kidnappingssaker, selv blitt beskyldt for å drive med kidnapping. Den filippinske nasjonalforsamlingens president, Blas Ople, har uttalt til bladet Asiaweek at ifølge offisiell statistikk er aktive og pensjonerte politifolk og militærpersoner innblandet i 52 prosent av kidnappingssakene der i landet. En beryktet meksikansk kidnapper ble angivelig skjermet av «en mur av beskyttelse fra offisielt hold, en mur der bindemidlet bestod i bestikkelser av politifolk og aktorer på kommunalt, statlig og føderalt plan».

Fattigdom og sosial urettferdighet

«Jeg — jeg vendte tilbake for at jeg skulle kunne betrakte alle de undertrykkende handlinger som blir begått under solen, og se, de undertryktes tårer — men de hadde ikke noen som trøstet dem; og på deres undertrykkeres side fantes det makt.» — Forkynneren 4: 1.

Ofte er det mennesker som lever under svært vanskelige økonomiske og sosiale forhold, som driver med kidnapping. I en verden hvor kløften mellom rike og fattige stadig blir større, og hvor mulighetene til å tjene penger på ærlig vis ofte er få, vil det derfor fortsatt være fristende å drive med kidnapping. Så lenge det finnes undertrykkelse, vil kidnapping og gisseltaking være en måte å ta hevn på og et middel til å henlede oppmerksomheten på en situasjon som betraktes som uutholdelig.

Griskhet og mangel på kjærlighet

«Kjærligheten til penger er en rot til alle slags skadelige ting.» (1. Timoteus 6: 10) «På grunn av den tiltagende lovløshet skal kjærligheten kjølne hos de fleste.» — Matteus 24: 12.

Opp gjennom historien har kjærligheten til penger fått folk til å begå avskyelige handlinger. Kidnapping er kanskje den forbrytelsen hvor menneskelig lidelse, sorg og fortvilelse i størst grad blir utnyttet kommersielt. I mange tilfeller er det griskhet — kjærligheten til penger — som driver folk til å mishandle og torturere en fremmed og utsette familien hans for grusomme påkjenninger i ukevis, månedsvis og noen ganger årevis.

Det er tydelig at noe er fryktelig galt med et samfunn hvor penger settes i høysetet, og hvor respekten for medmennesker er lav. Det er hevet over tvil at denne situasjonen skaper grobunn for alle slags kriminelle handlinger, deriblant kidnapping.

Betyr dette at vi lever i den tid som Bibelen kaller «de siste dager»? Hva vil dette i så fall bety for jorden og for oss? Finnes det en løsning på de fryktelige problemene menneskeheten er hjemsøkt av, deriblant kidnapping?

[Ramme på side 8]

Ikke noe nytt fenomen

Ifølge Moseloven, som ble gitt så langt tilbake som på 1500-tallet f.v.t., var det dødsstraff for å bortføre noen. (5. Mosebok 24: 7) I det første århundre e.v.t. ble Julius Cæsar tatt til fange av noen som krevde løsepenger, og senere, på 1100-tallet, skjedde det samme med den engelske konge Rikard I Løvehjerte. Den høyeste løsesummen som noen gang er blitt utbetalt, er de 24 tonn gull og sølv som inkaene i 1533 gav den spanske erobreren Francisco Pizarro for å få frigitt sin leder, Atahualpa, som var blitt tatt til fange. Ikke desto mindre lot conquistadorene ham henrette ved kvelning.

[Bilde på side 9]

Antall kidnappinger øker trass i politiets innsats

Kidnapping — finnes det en løsning?

«BORTFØRELSENE er blitt en plage for hele nasjonen, og hele samfunnet må bekjempe dette ondet,» utbrøt statsministeren i Tsjetsjenia da han lovte å gjøre slutt på kidnappingsvirksomheten i denne russiske republikken.

Gjøre slutt på kidnappingsvirksomheten? Det er et prisverdig mål. Spørsmålet er bare: Hvordan?

Tiltak som blir truffet

I Colombia er 2000 sikkerhetsagenter og 24 statsadvokater blant dem som arbeider i en offentlig etat som er blitt opprettet utelukkende med det formål å bekjempe kidnapping. I Rio de Janeiro i Brasil har omkring 100 000 mennesker deltatt i en protestmarsj mot kidnappingsvirksomheten, som denne byen er beryktet for. I Brasil og Colombia har halvmilitære grupper gått til motaksjoner mot kidnappere ved å bortføre deres pårørende. Og på Filippinene har noen av innbyggerne tatt loven i egne hender og lynsjet kidnappere.

I Guatemala har myndighetene innført dødsstraff for kidnapping, og presidenten har mobilisert hæren for å stanse epidemien av kidnappinger. Også i Italia har myndighetene truffet strenge tiltak for å hindre kidnapping. Der er det blitt forbudt å utbetale løsepenger, og myndighetene har beslaglagt penger og eiendom for å hindre slektninger i å betale. Italienske myndigheter hevder at disse tiltakene har bidratt til at kidnappingsvirksomheten har avtatt. Kritikerne mener imidlertid at tiltakene bare har bidratt til at familier forsøker å løse problemet i hemmelighet, og at det er derfor det offisielle tallet på kidnappingssaker har gått ned. Private sikkerhetsselskaper anslår at antallet av kidnappinger i Italia i virkeligheten er blitt fordoblet siden 1980-årene.

Mange ideer — få løsninger

Ofte ser gislenes familier bare én løsning — å betale for å få frigitt sine kjære så hurtig som mulig. Men eksperter advarer om at hvis løsesummen er for høy og blir utbetalt for raskt, kan det føre til at kidnapperne betrakter familien som et lett bytte og slår til mot den en annen gang. Eller det kan være at de ber om flere løsepenger før de frigir gislet.

Noen familier har betalt en høy løsesum for så å oppdage at gislet allerede var død. Eksperter sier derfor at en aldri bør utbetale løsepenger eller inngå forhandlinger før en har fått bevis for at gislet er i live. Et slikt bevis kan for eksempel bestå i svaret på et spørsmål som bare gislet kan besvare. I noen tilfeller ber familien om å få et fotografi av gislet der han holder en avis av ny dato.

Hva med redningsaksjoner? De er ofte forbundet med stor fare. «I Latin-Amerika blir 79 prosent av alle gisler drept under redningsforsøk,» sier Brian Jenkins, en ekspert på kidnappingssaker. I noen tilfeller er redningsaksjonen imidlertid vellykket.

Ikke overraskende går mange tiltak ut på å hindre kidnapping. Det er ikke bare på regjeringsnivå man er opptatt av dette. Aviser opplyser folk om hvordan de kan unngå å bli bortført, hvordan de kan kaste seg ut av en bil som er i fart, og hvordan de kan drive psykologisk utmatting av kidnappere. Sentre for forskjellige former for kampsport tilbyr kurser der en lærer å forsvare seg mot kidnappere. For rundt 115 000 kroner stykket får en kjøpt ørsmå elektroniske alarmsystemer som kan plasseres i barns tenner, og som hjelper politiet til å finne barna hvis de blir kidnappet. For dem som har råd til det, framstiller bilprodusentene «kapringssikre» biler med tåregassbeholdere, skyteluker, skuddsikre vinduer, eksplosjonssikre dekk og oljespredere.

Velstående mennesker ser kanskje livvakter som en løsning. Når det gjelder forholdene i Mexico, sier imidlertid sikkerhetseksperten Francisco Gomez Lerma: ’Livvakter er ikke til noen nytte, for de tiltrekker seg oppmerksomhet og kan stå i ledtog med kidnappere.’

Kidnappingsproblemet er så komplisert og så dypt rotfestet at det ser ut til at ingen av de tiltakene mennesker har iverksatt, er tilstrekkelige til å utrydde det. Betyr så dette at det ikke finnes noen virkelig løsning?

Det finnes en løsning

Dette bladet har gang på gang pekt på den eneste virkelige løsningen på alle de problemene menneskeheten står overfor. Det er den løsningen som Guds Sønn, Jesus Kristus, pekte på da han lærte sine etterfølgere å be: «La ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så også på jorden.» — Matteus 6: 10.

Det er tydelig at vi trenger en rettferdig verdensregjering som kan bringe orden i forholdene for de mange forskjellige menneskene som bor på jorden — nettopp Guds rike, som Jesus snakket om. Ettersom mennesker ikke har vært i stand til å opprette en verdensregjering, gjør vi klokt i å se hen til vår Skaper, Jehova Gud. Hans Ord, Bibelen, forteller nemlig at han har besluttet å gjøre akkurat det. — Salme 83: 18.

Profeten Daniel skrev ned det som Jehova Gud åpenbarte for ham om sin hensikt: «I de kongenes dager skal himmelens Gud opprette et rike som aldri skal bli ødelagt. . . . Det skal knuse og gjøre ende på alle disse rikene, og selv skal det bestå til uavgrensede tider.» (Daniel 2: 44) Bibelen forteller hvordan Guds regjering vil treffe tiltak for å gjøre ende på all kriminalitet, deriblant kidnapping.

God opplæring nødvendig

Du er sikkert enig i at hvis kidnappingsproblemet skal kunne bli løst, må folk få et sett sunne verdinormer. Tenk for eksempel på hvordan samfunnet ville være hvis alle fulgte denne bibelske veiledningen: «La deres levemåte være fri for kjærlighet til penger, idet dere er tilfreds med de nåværende ting.» (Hebreerne 13: 5) «Dere skal ikke skylde noen noe som helst, bortsett fra det å elske hverandre.» — Romerne 13: 8.

Du kan få et lite inntrykk av hvordan livet kunne være hvis alle fulgte denne veiledningen, ved å gjøre deg kjent med det undervisningsprogrammet som Jehovas vitner leder i over 230 land verden over. Dette programmet har øvd god påvirkning på mange som tidligere har vært griske eller vært farlige forbrytere. En tidligere kidnapper sier: «Med tiden forstod jeg at hvis jeg skulle behage Gud, måtte jeg legge av min gamle personlighet og ta på en ny — en som var preget av ydmykhet og lignet på Kristi Jesu personlighet.»

Selv med et godt undervisningsprogram vil en imidlertid ikke kunne omvende alle forbrytere, kanskje ikke engang flertallet. Hva vil skje med dem som nekter å forandre seg?

Overtredere vil bli fjernet

De som med overlegg begår overtredelser, vil ikke få være undersåtter under Guds rike. Bibelen sier: «Vet dere ikke at urettferdige ikke skal arve Guds rike? Bli ikke villedet. Verken utuktige . . . eller griske . . . eller utpressere skal arve Guds rike.» (1. Korinter 6: 9, 10) «Det er de rettskafne som skal bo på jorden . . . Men de onde skal bli avskåret fra jorden.» — Ordspråkene 2: 21, 22.

Ifølge Guds lov i gammel tid skulle en som bortførte noen, og som ikke angret, lide døden. (5. Mosebok 24: 7) Griske personer, deriblant kidnappere, vil ikke få noen plass i Guds rike. Dagens kriminelle slipper kanskje godt fra det når de overtrer menneskers lover, men de vil ikke ustraffet kunne overtre Jehova Guds lov. Alle overtredere vil måtte forandre sin livsstil hvis de skal få leve under Gud rikes rettferdige styre.

Hvis forhold som skaper grobunn for kriminalitet, får fortsette å eksistere, vil kriminaliteten tydeligvis også gjøre det. Guds rike kommer imidlertid ikke til å tillate dette, for Bibelen lover: «Riket . . . skal knuse og gjøre ende på alle disse rikene», innbefattet alle mennesker som følger en urett handlemåte. Denne bibelske profetien sier videre at Guds rike skal bestå til uavgrensede tider. (Daniel 2: 44) Forestill deg de forandringene dette vil medføre!

En ny, rettferdig verden

Tenk over en annen bibelsk profeti. Den gir følgende vakre beskrivelse av framtiden: «De skal visselig bygge hus og bo i dem; og de skal visselig plante vingårder og spise deres frukt. De kommer ikke til å bygge og en annen til å bo; de kommer ikke til å plante og en annen til å spise. For som treets dager skal mitt folks dager være; og sine henders verk kommer mine utvalgte til å bruke fullt ut.» — Jesaja 65: 21, 22.

Guds rike skal forvandle hele jorden. Alle som lever, vil fullt ut kunne glede seg over livet og vil få utvikle sine evner og anlegg gjennom tilfredsstillende arbeidsoppgaver og sunne fritidsaktiviteter. Verden over kommer forholdene til å være slik at ingen noen gang så mye som tenker på å ta sin neste til fange. Følelsen av trygghet vil være total. (Mika 4: 4) Ja, Guds rike vil sørge for at kidnappingsvirksomheten, som i vår tid utgjør en global trussel, da vil være redusert til et kapittel i historien som ingen så mye som tenker på lenger. — Jesaja 65: 17.