Kapittel 14

Kongen regjerer!

1. 2. a) Hvilken betydning hadde året 1914? b) Hvordan pekte bladet Vakttårnet fram til 1914 mange år i forveien?

ÅRET 1914 utgjorde et stort vendepunkt for nasjonene og menneskeheten. Men året var i virkeligheten langt mer betydningsfullt enn de fleste historikere er klar over. Det var et år da viktige begivenheter fant sted i forbindelse med Guds rikes «komme». Mange år i forveien hadde mennesker som omhyggelig studerte Bibelen, begynt å se fram til dette året med spent forventning. På hvilket grunnlag gjorde de det?

² Trettifire år før 1914 gjorde den engelske utgaven av Vakttårneta oppmerksom på at 1914 var et merkeår ifølge Bibelens profetier. En artikkel i nummeret for juni 1880 henledet oppmerksomheten på at «hedningenes tider (Lukas 21: 24)» nærmet seg sin ende. Han som skrev artikkelen, forstod riktignok ikke fullt ut betydningen av de begivenheter som skulle finne sted. Han viste imidlertid ut fra Bibelens kronologi at en periode på «sju tider» eller 2520 år skulle utløpe i 1914. Dette var en tidsperiode da de gudløse nasjoner hadde hatt herredømme over jorden, en periode som begynte da Jerusalem ble ødelagt første gang. Han skrev: «Den lange perioden på 2520 år og . . . [Guds folks] bitre erfaring under herredømmet til dyrene (de jordiske regjeringer, Dan. 7) blir i Dan. 4 tydelig fremstilt ved Nebukadnesars ’sju tider’ og hans bitre erfaring blant dyrene.» Hva er så de «sju tider»?

TYDNINGEN AV EN DRØM

3. Hvilken grunnleggende sannhet finner vi i Daniel 4: 25?

³ Kapittel 4 i Daniels bok i Bibelen beskriver en bemerkelsesverdig profetisk drøm. Den viste at «Den Høyeste rår over kongedømmet blant menneskene og gir det til hvem [den, EN] han vil». (Daniel 4: 25) Det var Nebukadnesar, kongen i Babylon, som hadde denne drømmen, og han fortalte den til profeten Daniel for at han skulle tyde den for ham.

4—6. a) Hvilken drøm hadde Nebukadnesar? b) Hvordan tydet Daniel den? c) Hvordan fikk den sin oppfyllelse? d) Hva erkjente Nebukadnesar da han ble gjeninnsatt på tronen?

⁴ Nebukadnesar så i sitt syn et stort tre som var synlig til jordens ende. Det gav alle føde og ly. Men en «hellig vokter» fra himmelen befalte at treet skulle hogges ned, og at bare rotstubben skulle stå igjen bundet med lenker av jern og kobber, de to sterkeste metallene på den tiden. Mens treet var i denne lenkede tilstand, skulle det gå «sju tider».

⁵ Daniel tydet dette profetiske synet. Han forklarte at det prektige treet var et bilde på Nebukadnesar. Nebukadnesar skulle bli ’hogd ned’ eller fornedret. I «sju tider» skulle han være som dyrene på marken. Men akkurat som «treet» ikke ble fullstendig ødelagt, skulle kongen bli gjeninnsatt på tronen etter «sju tider». — Daniel 4: 19—27.

⁶ Det var nøyaktig dette som hendte med Nebukadnesar. Han ble fornedret. Han ble som et dyr som ble jaget bort fra menneskene, og spiste gress. Disse «sju tider» var tydeligvis sju år, og i disse årene hadde Nebukadnesar sin «bitre erfaring blant dyrene». Håret hans vokste og ble langt som ørnefjær, og neglene ble som fugleklør. Men til slutt fikk han forstanden tilbake og ble gjeninnsatt i sitt kongedømme. Da priste og æret han «himmelens konge» som den som egentlig har herredømmet, og sa: «Hans rike varer fra slekt til slekt.» — Daniel 4: 28—37.

7—9. a) I hvilken profeti omtalte Jesus avslutningen på «hedningenes tider»? b) Hvilke spørsmål er derfor av største interesse for oss?

⁷ Men hva har alt dette å gjøre med året 1914 e. Kr.?

HEDNINGENES TIDER

⁸ Da Jesus Kristus beskrev ’tegnet på avslutningen på tingenes ordning’, sa han:

«Jerusalem skal bli trådt under fot av andre folk inntil folkeslagenes tid er forbi.” (Lukas 21: 24)

De ’folkeslagene’ som Jesus nevner her, var de ikke-jødiske folkeslag, ’hedningefolkene’. Det nye testamente på moderne norsk og Lyder Bruns oversettelse bruker her uttrykket «hedningefolkenes tider», mens den engelske autoriserte oversettelsen (King James Version) bruker uttrykket «hedningenes tider». Mange har spurt: ’Hva er hedningenes tider? Hvilken tidsperiode var det Jesus tenkte på? Når begynte den, og når skulle den ende?’

⁹ Vi har allerede sett at Jesu store profeti om «tegnet» har avgjørende betydning for oss som lever nå. Vi trenger derfor også å få vite svarene på disse spørsmålene.

HVA REPRESENTERER «JERUSALEM»?

10—12. a) Hva var de begivenheter som inntraff i tiden 29—70 e. Kr., et forbilde på, ifølge A. T. Robertson? b) Hvilken mer omfattende betydning kan «Jerusalem» ha i Lukas 21: 24? c) Hvordan understøtter et kjent oppslagsverk dette synspunkt? d) Hva står «Jerusalem» for?

¹⁰ Professor A. T. Robertsonb sier i en kommentar til Jesu profeti at Jesus brukte «dessuten ødeleggelsen av templet og av Jerusalem, som fant sted innenfor den daværende generasjon, nemlig i år 70 e. Kr., som et symbol på sitt annet komme og på verdens ende eller tidsalderens fullendelse». Vi kan derfor spørre: Hvilken større eller mer omfattende betydning kan Jesus ha tillagt «Jerusalem» i Lukas 21: 24?

¹¹ Jesus betraktet Jerusalem som Israels hovedstad, hvor kongene i Davids slektslinje, som ble salvet av Jehova, satt «på [Jehovas] trone» og hersket som konger for Jehova Gud. Templet i Jerusalem var dessuten sentret for den sanne tilbedelse over hele jorden. (1. Krønikebok 28: 5; 29: 23; 2. Krønikebok 9: 8) M’Clintock og Strongs Cyclopædia sier: «Jerusalem var blitt gjort til den offisielle bolig for hele Israels konge; og Templet, som ofte ble kalt ’Jehovas hus’, utgjorde samtidig boligen til kongenes Konge, den teokratiske stats overhode . . . Jerusalem hadde riktignok ingen politisk betydning: byen var ikke hovedstaden i et mektig imperium som dirigerte andre staters anliggender, men den hadde en opphøyd plass i de strålende framtidsutsikter som ble forutsagt av David da han kunngjorde sin tro på at en Messias skulle komme [Salme 2: 6; 110: 2].» — Bind IV, side 838.

¹² Det forhold at kongene i Davids slektslinje satt på «[Jehovas] kongetrone», understreket den sannhet at riket i virkeligheten var Guds. Israels rike med Jerusalem som senter var et forbilledlig Guds rike. «Jerusalem» representerte således Guds rike.

13, 14. Når og hvordan begynte Jerusalem å bli «trådt under fot»?

¹³ Husk nå hva Jesus sa: «Jerusalem skal bli trådt under fot av andre folk inntil folkeslagenes tid [tider, LB] er forbi.» (Lukas 21: 24) Når begynte så Jerusalem å bli «trådt under fot»? Det er innlysende at det var lenge før Jesus ble født i Betlehem, for det var da lenge siden noen jordisk konge i Davids slektslinje hadde regjert i Jerusalem. Davids kongelige dynasti fikk sin ende da kong Sidkia ble avsatt av babylonerne under Nebukadnesar.

¹⁴ Bibelens nøyaktige historie forteller hva som skjedde på grunn av folkets og kong Sidkias ondskap: «[Jehovas] harme mot hans folk ble så stor at det ikke fantes boteråd mer. Da lot [Jehova] kaldeerkongen [Babylons konge] dra i hærferd mot folket i Juda. Han lot deres unge menn bli drept med sverd . . . Alle gav [Gud] i [Nebukadnesars] vold. Alle karene i Guds hus, både store og små, skattene i [Jehovas] hus og skattene til kongen og hans stormenn — alt førte han til Babylon. Så brente de opp Guds hus og rev ned Jerusalems mur.» (2. Krønikebok 36: 11, 12, 16—20) Da begynte Jerusalem å bli «trådt under fot».

«TRÅDT UNDER FOT» — HVOR LENGE?

15—17. a) Hvem mistet «retten» til Davids rike, og hvordan? b) Hvem skulle til slutt få den retten, og for hvor lang tid? c) Hvilket viktig spørsmål oppstår nå? d) Hvorfor ville det være på sin plass at Daniel besvarte dette spørsmålet?

¹⁵ Profeten Esekiel forutsa at Sidkia, den siste kongen i Davids slektslinje som hersket fra det jordiske Jerusalem, skulle bli avsatt. Han skrev:

«Så sier Herren [Jehova]: Bort med turbanen, av med kronen! Det skal ikke lenger være som det var. . . . Jeg legger alt i ruiner, bare ruiner. Det er ute med landet inntil han kommer, han som har retten til det. Ham vil jeg overgi det til.» — Esekiel 21: 26, 27.

¹⁶ Kong Sidkia mistet «retten» til Davids rike, men den lovte Messias skulle gjenvinne denne «retten» og herske i Guds rike «til evig tid». (Lukas 1: 32, 33) Men hvor lang tid skulle det gå før det messianske rike — som var blitt forbilledlig fremstilt ved Israels jordiske rike med Jerusalem som hovedstad — begynte å herske?

¹⁷ Jehova Gud visste det, og i sitt Ord kunne han angi hvor lang denne perioden skulle være, akkurat som han hadde forutsagt mange andre framtidige hendelser. I sin tale om «verdens ende» eller «avslutningen på tingenes ordning» (NW) henviste Jesus flere ganger til Daniels profeti, hvor Gud hadde kommet med nøyaktige forutsigelser av forhold som skulle utvikle seg i himmelen og på jorden. (Jevnfør Matteus 24: 3, 15, 21, 30 med Daniel 9: 27; 11: 31; 12: 1; 7: 13.) Og viste ikke profetien om de «sytti uker» i Daniel 9: 24—27 (EN) nøyaktig når Messias skulle komme første gang? Ville det ikke passe bra at den samme profeten viste når Messias skulle komme annen gang? Det er i Daniel, kapittel 4, vi finner disse profetiske opplysningene, som angår oss direkte.

EN STØRRE OPPFYLLELSE

18. a) Hva kan være årsaken til at den verdslige historie ikke nevner Nebukadnesars sinnssykdom? b) Hvorfor bør vi gi akt på det Guds Ord her sier?

¹⁸ Vi har allerede sett på den første, forbilledlige oppfyllelsen av Daniels profeti om de «sju tider». Vi har sett at den fikk sin anvendelse på de sju bokstavelige år da Nebukadnesar var sinnssyk. Det bør ikke overraske oss at den verdslige historie ikke inneholder noen detaljert beretning om at det var sju år da Nebukadnesar ikke satt på tronen. Gamle historiske beretninger fra Egypt, Assyria og Babylon er beryktet for å utelate alt som kan tenkes å være pinlig for herskeren. Det er en av grunnene til at de ikke er like pålitelige som Guds inspirerte Ord. Det er Guds Ord som forsikrer oss om at drømmesynet gikk i oppfyllelse. Språket i profetien antyder også at det skulle få en langt mer vidtrekkende oppfyllelse, og det har det fått. På hvilken måte?

19. Hvorfor er det logisk å tro at dette synet vil hjelpe oss til å fastslå lengden av hedningenes tider?

¹⁹ Vi bør merke oss at han som hadde drømmen, var kongen i Babylon, nettopp den verdensherskeren som ble brukt til å omstyrte Guds forbilledlige rike på jorden, og som således grunnla hedningefolkenes verdensherredømme. Synet ble dessuten tydeligvis gitt ikke så mange årene etter at denne store forandringen fant sted — da det ikke lenger eksisterte et forbilledlig rike som Jehova utøvde sitt overherredømme gjennom. Daniel, kapittel 4, understreker også gjentatte ganger det tema ’at Den Høyeste rår over kongedømmet blant menneskene og gir det til hvem [den, EN] han vil’. (Daniel 4: 17, 25, 34, 35) Vi har derfor god grunn til å undersøke dette synet for å få opplysninger om hvor lenge hedningefolkene skulle ha herredømme på jorden.

20. Hvilket spørsmål stiller vi, og hvor kan vi finne svaret?

²⁰ Hvor lang tid skulle det så gå fra det tidspunkt da Guds forbilledlige rike med dets konge i Davids slektslinje ble omstyrtet, og til Gud igjen utøvde sitt overherredømme gjennom et rike som hadde tilknytning til Davids kongelige slektslinje, et rike med Messias som den regjerende konge? Daniel, kapittel 4, gir oss grunnlag for å fastslå lengden av «hedningefolkenes tider», den tid da de hedenske nasjoner skulle trå «Jerusalem» eller Guds rike under fot. — Lukas 21: 24, LB.

21. Hva viser Daniel 4: 15—17 og Job 14: 7 med hensyn til forholdene etter at Sidkia var blitt avsatt?

²¹ Denne ’nedtråkkingen’ begynte i det året da Nebukadnesar fjernet kong Sidkia fra tronen i Jerusalem. Fra da av var Jehovas utøvelse av sitt overherredømme, representert ved de judeiske kongers slektslinje, ’hogd ned’. Det ble lagt bånd på utøvelsen av hans overherredømme, noe som ble symbolisert ved at rotstubben i Nebukadnesars drøm ble bundet med lenker. Dyrlignende hedenske makter hadde herredømme over hele jorden. Men det var håp for «treet». Det kunne «vokse opp igjen». Og da ville alle som lever, «få sanne at Den Høyeste rår over kongedømmet blant menneskene». — Daniel 4: 15—17; Job 14: 7; jevnfør Jesaja 11: 1, 2; 53: 2.

22. Når og på hvilken måte vil Rikets «tre» igjen bli stort og frodig?

²² I dette gjenopprettede rike hersker den Høyeste ved sin Messias. Han begynte ikke å gjøre det ved Messias’ første fremtreden som et fullkomment menneske på jorden, da jødene foraktet ham og forkastet ham som konge. Men lenkene rundt rotstubben blir fjernet, og Rikets «tre» blir igjen stort og frodig når «den ringeste av alle mennesker» kommer i sin herlighet som himmelsk Konge for mennesker av alle nasjoner. Da utløper hedningenes tider, og «herredømmet over verden er tilfalt vår Herre og hans Salvede». — Åpenbaringen 11: 15; Daniel 4: 17, 25.

DE «SJU TIDER»

23. Hvorfor må hedningenes tider strekke seg helt fram til vår tid?

²³ Det er innlysende at de «sju tider» må være mye lengre enn sju bokstavelige år for å kunne svare til hedningenes tider. Husk at Jesus talte om enden på hedningenes tider i forbindelse med «avslutningen på tingenes ordning». (Lukas 21: 7, 24; Matteus 24: 3, NW) Hedningenes tider må derfor strekke seg helt fram til vår tid. Nøyaktig hvor lang er så denne perioden?

24. Hvordan kan vi fastslå lengden av de «sju tider»?

²⁴ Hvis vi slår opp i kapittel 12 i Åpenbaringen, ser vi at versene 6 og 14 viser at en periode på 1260 dager svarer til «én tid og to tider og en halv tid», altså tre og en halv tid. «Én tid» vil svare til 360 dager eller 12 månemåneder, hver på 30 dager. «Sju tider» er derfor 2520 dager. Ettersom Bibelen i profetisk sammenheng regner «ett år for hver dag», utgjør disse dagene i virkeligheten en periode på 2520 kalenderår. (4. Mosebok 14: 34; Esekiel 4: 6) De «sju tider», hedningenes tider, er følgelig på 2520 år.

25. Hvordan hjelper de «sytti år» i Jeremia 25: 11 oss til å fastslå når hedningenes tider begynte?

²⁵ Guds Ord hjelper oss til å fastslå hvilket tidspunkt hedningenes tider skal regnes fra. Som vi allerede har sett, lot Jehova babylonerne seire over hans folk, ødelegge Jerusalem og templet, fjerne Sidkia fra «[Jehovas] kongetrone» og bortføre jødene til Babylon. (1. Krønikebok 28: 5) Begivenheter som inntraff «i den sjuende måneden», fikk de få jødene som var igjen i landet, til å flykte til Egypt. Da ble Juda liggende helt øde. (2. Kongebok 25: 1—26; Jeremia 39: 1—10; 41: 1 til 43: 7) Jehovas profet Jeremia hadde forutsagt at landet skulle ligge øde i 70 år. (Jeremia 25: 8—11) Deretter skulle Jehova ’kreve kongen i Babylonia til regnskap for hans misgjerning’ og ’føre sitt folk tilbake til dette sted’, deres hjemland. — Jeremia 25: 12; 29: 10.

26. a) Hva var Daniel øyenvitne til, og hva forstod han? b) Hvordan kan vi vite hvilken måned og hvilket år profetien om gjenopprettelsen gikk i oppfyllelse? c) Hvilken måned og hvilket år var det?

²⁶ Daniel levde i landflyktighet i Babylon i mange år. Den natten da Babylon falt for medoperserne, var han øyenvitne til oppfyllelsen av sin egen profeti og også andre profetier som var rettet mot byen. (Daniel 5: 17, 25 til 6: 1; Jesaja 45: 1, 2) Historikerne har regnet ut at Babylon falt i begynnelsen av oktober i år 539 f. Kr. Kort tid etter dette gransket Daniel Jeremias profeti og skjønte at det snart var slutt på de 70 årene da folket skulle være i fangenskap og Jerusalem skulle ligge i ruiner. (Daniel 9: 2) Og det var riktig! I perseren Kyros’ første år, som ifølge de fleste historikere begynte om våren i 538 f. Kr., utstedte Kyros et dekret som lot jødene dra tilbake til sitt hjemland og befolke det og gjenoppbygge Jehovas tempel der. (2. Krønikebok 36: 20—23; Esra 1: 1—5) Den inspirerte historiske beretning forteller at jødene reagerte villig på Kyros’ dekret, så da «den sjuende måneden kom», hadde israelittene «slått seg ned i sine byer». (Esra 3: 1) Ifølge vår kalender ville det være i oktober 537 f. Kr. Dette tidspunktet markerer derfor slutten på de forutsagte 70 år da landet skulle ligge øde.

27. a) Når må således de «sytti år» ha begynt, og med hvilken begivenhet? b) Hvor lange var de «sju tider», og når må de derfor ha utløpt? c) Hvilken annen stor profeti begynte å få sin oppfyllelse da? d) Hvilke opplysninger har Vakttårnet framholdt i over 100 år?

²⁷ Denne historiske opplysning er viktig for oss når vi skal fastslå når hedningenes tider begynte. Ettersom de 70 år da Juda og Jerusalem lå øde, endte i 537 f. Kr., må de ha begynt i 607 f. Kr. Det var det året da Sidkia sluttet å sitte på «[Jehovas] kongetrone» i Jerusalem. Det markerer derfor også tidspunktet for begynnelsen på hedningenes tider. Når vi regner «sju tider» på 2520 år fra oktober 607 f. Kr., kommer vi til begynnelsen av oktober 1914 e. Kr. Som vi allerede har sett, var det da Jesu store profeti om «avslutningen på tingenes ordning» begynte å gå i oppfyllelse. Det er pålitelige opplysninger i Guds Ord som ligger til grunn for denne slutningen, som bladet Vakttårnet har framholdt i over 100 år.

28, 29. a) Hva er det ved verdslige opptegnelser som bør gjøre oss takknemlige for de opplysninger som er bevart i Guds Ord? b) Hvorfor har vi vektige grunner for å holde fast ved oktober 1914 framfor andre tidspunkter som det tidspunkt da hedningenes tider utløp?

²⁸ Vi kan virkelig være takknemlige for at Jehova i sitt inspirerte Ord har bevart nødvendige og nøyaktige opplysninger om jødene, babylonerne og medoperserne i det sjette århundre før Kristus. Hvis han ikke hadde gjort det, ville det ha vært vanskelig å tidfeste nøyaktig begivenheter som inntraff på den tiden, ettersom verdslige opptegnelser fra denne perioden er høyst ufullstendige.

²⁹ Noen, som baserer sine beregninger hovedsakelig på verdslige opptegnelser, mener imidlertid at Jerusalem ble ødelagt i 587/586 f. Kr., og at jødene ble underlagt babylonsk herredømme i Nebukadnesars tiltredelsesår, som de fastsetter til 605 f. Kr.c De mener således at det var i 605 f. Kr. at Jeremia 25: 11 begynte å gå i oppfyllelse: «Hele landet skal bli en ødemark; og de skal tjene blant hedningene i 70 år.» (Bagsters Greek Septuagint) Hvis det var tilfelle og hedningenes tider ble regnet fra det året, ville de profetiske «sju tider» utløpe i 1916, midt under den første verdenskrig. Men vi tror som nevnt at vi har mye vektigere grunner for å godta de opplysninger som blir gitt i Guds inspirerte Ord, og de viser at hedningenes tider begynte i oktober 607 f. Kr. og utløp i oktober 1914 e. Kr.

30. Hvilke begivenheter viser at vi har levd i de «siste dager» siden 1914?

³⁰ Vi kan være glad for at Gud for lang tid siden lot nedskrive profetier i sitt Ord som så tydelig viser at Jesus skulle komme som Messias i 29 e. Kr. og være ’nærværende’ som en herlig, himmelsk Konge fra og med året 1914 e. Kr. Nå i «avslutningen på tingenes ordning» ser vi overalt omkring oss de forholdene som Jesus sa vi skulle være på utkikk etter. Verdenskriger, hungersnød, pest, jordskjelv, lovløshet, en ukjærlig holdning, hat og forfølgelse av dem som holder fast ved Bibelens prinsipper — alt dette til sammen viser at vi lever i de «siste dager». — 2. Timoteus 3: 1; Matteus 24: 3—12; Markus 13: 7—13.

NÅR KOMMER TUSENÅRSRIKET?

31. a) Hvilken veiledning gir Jesus med tanke på vår tid, og hvorfor? b) Hvilket spørsmål kan vi stille, og hva svarer Jehova?

³¹ Hvor lenge kommer disse fryktelige forholdene til å fortsette? Ettersom Kristus Jesus nå er innsatt på tronen som krigerkonge, har vi god grunn til å tro at det ikke vil gå lang tid før han fullbyrder dommen over Guds fiender. Vi vinner imidlertid ikke noe på å spekulere på når det kan bli, for «den dag eller time kjenner ingen». Vi bør ikke desto mindre gi akt på Jesu råd: «Så våk da!» (Markus 13: 32; Matteus 24: 42) Når vi ser at forholdene i verden blir stadig verre, og at folk i sin alminnelighet er lite mottagelige for det gode budskap om Riket, kan vi bli fristet til å stille det samme spørsmålet som Guds profet stilte angående forkynnelsen: «Hvor lenge, [Jehova]?» Til det svarer Jehova:

«Til byene er øde, og ingen bor i dem, til husene er folketomme, og landet ligger som en ødemark.» (Jesaja 6: 10—12)

Jehova vil til sin fastsatte tid fullbyrde dommen, først over kristenheten og så over alle andre deler av Satans verden. Deretter følger Kristi tusenårige fredsstyre. — Åpenbaringen 20: 1—3, 6.

«DENNE GENERASJON» — HVILKEN?

32. Hvilket spørsmål oppstår på bakgrunn av det som står i Matteus 24: 34?

³² I sin store profeti om «tegnet» kommer Jesus med denne forsikringen: «Sannelig sier jeg dere at denne generasjon skal slett ikke forgå før alle disse ting skjer.» (Matteus 24: 34, NW) Ettersom han ikke sier noe bestemt om hvor lang en generasjon er, er det naturlig å spørre: Hvordan skal vi forstå uttrykket «denne generasjon»?

33. a) Hvem utgjorde den «generasjon» som levde på Jesu tid? b) Hva kan derfor sies om den «generasjon» som opplevde 1914—1918?

³³ Noen av de disiplene som hørte Jesu ord, og andre av Jesu samtidige overlevde den endelige «nød» eller «trengsel» (EN) som kom over den jødiske tingenes ordning. De utgjorde den «generasjon» som levde på Jesu tid. Når dette blir skrevet, lever det bare i USA fremdeles over ti millioner mennesker som var gamle nok til å iaktta «begynnelsen på fødselsveene» i 1914—1918. Noen av dem kan fremdeles ha en god del år foran seg. Men Jesus forsikrer oss om at han vil komme som «Menneskesønnen» og fullbyrde dommen over Satans tingenes ordning før «denne generasjon» forgår. (Matteus 24: 8, 21, 37—39) Vi må derfor holde oss våkne og være på vakt mens vi venter på at Riket skal «komme». — Lukas 21: 31—36.

[Fotnoter]

[Ramme på side 135]

DE «SJU TIDER»

7 «tider» = 7 x 360 = 2520 år

(antall dager i en bibelsk «tid» eller et bibelsk år ligger mellom antall dager i et måneår, 354, og antall dager i et solår, 365 1/4)

Fra 607 f. Kr. til 1 f. Kr. = 606 år

Fra 1 f. Kr. til 1 e. Kr. = 1 år

Fra 1 e. Kr. til 1914 e. Kr. = 1913 år

Fra 607 f. Kr. til 1914 e. Kr. = 2520 år

[Ramme på side 14]

1914-GENERASJONEN

I en bok med tittelen «The Generation of 1914» sier Robert Wohl at «generasjoner ikke lar seg matematisk definere ved noe som uttrykkes ved antall år, men at de knytter seg til store historiske kriser, noe som den første verdenskrig er det enestående eksempel på». — The Economist, 15. mars 1980