Jehovas vitner
Definisjon: Det verdensomfattende kristne samfunn av mennesker som aktivt vitner om Jehova Gud og hans hensikter med menneskene. De baserer sin tro utelukkende på Bibelen.
Hva er det Jehovas vitner tror som skiller dem ut fra andre religioner?
1) Bibelen: Jehovas vitner tror at hele Bibelen er Guds inspirerte Ord, og i stedet for å følge en trosbekjennelse som er basert på menneskelige tradisjoner, holder de seg til Bibelen som normen for alt det de tror.
2) Gud: De tilber Jehova som den eneste sanne Gud og snakker med andre om ham og om hans kjærlige hensikter med menneskene. Enhver som offentlig vitner om Jehova, blir som oftest satt i forbindelse med denne ene gruppen — «Jehovas vitner».
3) Jesus Kristus: De tror ikke at Jesus Kristus er en del av en treenighet, men at han, som Bibelen sier, er Guds Sønn, den første som Gud skapte; at han hadde en førmenneskelig tilværelse, og at hans liv ble overført fra himmelen til en jomfrus, Marias, morsliv; at han ofret sitt fullkomne menneskeliv for å gjøre det mulig for dem som viser tro, å oppnå frelse og evig liv; at han siden 1914 har hersket som konge med gudgitt myndighet over hele jorden.
4) Guds rike: De tror at Guds rike er menneskenes eneste håp; at det er en virkelig regjering; at det om kort tid skal ødelegge den onde tingenes ordning, alle jordiske regjeringer innbefattet, og frembringe en ny ordning, hvor det skal være rettferdige forhold.
5) Himmelsk liv: De tror at 144 000 åndssalvede kristne skal herske som konger sammen med Kristus i hans himmelske rike. De tror ikke at alle «gode» mennesker oppnår himmelsk liv som belønning.
6) Jorden: De tror at Guds opprinnelige hensikt med jorden skal bli gjennomført; at hele jorden skal bli befolket av mennesker som tilber Jehova, og at de vil kunne glede seg over evig liv i fullkommenhet; at de døde skal bli oppreist og få mulighet til å få del i disse velsignelsene.
7) Døden: De tror at de døde ikke vet noe som helst; at de verken pines eller opplever glede i en åndeverden; at de ikke eksisterer, bortsett fra i Guds minne, og at deres håp om framtidig liv derfor er knyttet til en oppstandelse fra de døde.
8) De siste dager: De tror at vi siden 1914 har levd i de siste dager for denne onde tingenes ordning; at de som elsker rett og rettferdighet, vil få overleve og komme inn på en renset jord.
9) Atskilt fra verden: De bestreber seg oppriktig på ikke å være av verden, for Jesus sa at hans etterfølgere ikke skulle være av verden. De viser ekte kristen nestekjærlighet, men de deltar ikke i noe lands politikk eller kriger. De skaffer sin familie de nødvendige ting til livets opphold, men skyr verdens trakting etter materielle goder og berømmelse og dens overdrevne sans for nytelser.
10) Følger Bibelens veiledning: De tror at det er viktig å følge Guds Ords veiledning i det daglige liv nå — i hjemmet, på skolen, i arbeidslivet, i menigheten. Uansett hvordan folk har levd før, kan de bli Jehovas vitner hvis de slutter å følge skikker som Guds Ord fordømmer, og følger dets gode veiledning. Men hvis noen deretter gjør det til en vane å begå ekteskapsbrudd, drive hor, begå homoseksuelle handlinger, misbruke narkotika, drikke seg fulle, lyve eller stjele, blir de utstøtt av organisasjonen.
(Den ovenstående listen nevner noen av de mest kjente trekkene ved det Jehovas vitner tror, men dette er på ingen måte alle de punktene hvor de skiller seg ut fra andre grupper. Ved hjelp av stikkordregistret i denne boken kan du finne det bibelske grunnlag for disse oppfatningene.)
Er Jehovas vitner en amerikansk religion?
De forkynner om Guds rike, ikke om det politiske, økonomiske eller sosiale system i noen nasjon i denne gamle verden.
Det er riktig at Jehovas vitner fikk sin start i nyere tid i De forente stater. Den beliggenheten som deres hovedsete har der, har gjort det mulig å trykke og sende bibelsk litteratur til de fleste steder i verden. Men Jehovas vitner foretrekker ikke ett land framfor et annet. Det finnes Jehovas vitner i nesten hvert eneste land på jorden, og de har kontorer mange steder i verden som fører tilsyn med arbeidet deres i disse områdene.
Tenk over dette: Jesus var jøde og ble født i Palestina, men kristendommen er ikke en palestinsk religion, er den vel? Hvor Jesus ble født som menneske, er ikke den viktigste faktoren. Det Jesus forkynte, skrev seg fra hans Far, Jehova Gud, som handler med mennesker av alle folkeslag og ikke gjør forskjell på noen. — Joh. 14: 10; Apg. 10: 34, 35.
Hvordan blir Jehovas vitners arbeid finansiert?
Ved hjelp av frivillige bidrag, på samme måte som de første kristne finansierte sitt arbeid. (2. Kor. 8: 12; 9: 7) Det blir aldri opptatt kollekt på møtene deres; de arrangerer aldri pengeinnsamlinger blant offentligheten. De bidragene de får fra interesserte personer, blir brukt for å fremme det bibelske undervisningsarbeidet som Jehovas vitner utfører over hele verden.
Jehovas vitner får ikke betaling for å gå fra hus til hus eller for å tilby bibelsk litteratur på gaten. Det er kjærlighet til Gud og til deres medmennesker som driver dem til å snakke om de kjærlige foranstaltninger Gud har truffet til gagn for menneskene.
Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania (Selskapet Vakttårnet), et lovformelig, religiøst selskap som Jehovas vitner bruker, ble registrert i 1884 i samsvar med staten Pennsylvanias lov om selskaper med almennyttige formål. Ifølge loven kan det derfor ikke være og er heller ikke et kommersielt foretagende, og ingen får noe økonomisk utbytte ved hjelp av dette selskapet. I Selskapets vedtekter heter det: «Det [Selskapet] tar ikke sikte på at dets medlemmer, styremedlemmer eller funksjonærer skal oppnå økonomisk vinning, verken leilighetsvis eller på annen måte.»
Er Jehovas vitner en sekt?
Noen definerer en sekt som en religiøs gruppe som har brutt ut av et etablert religionssamfunn. Andre anvender ordet om en gruppe som følger en bestemt menneskelig leder eller lærer. Ordet har vanligvis en nedsettende klang. Jehovas vitner er ikke noen utløper av noe kirkesamfunn, men omfatter mennesker fra alle samfunnslag og med bakgrunn i mange religionssamfunn. De ser ikke hen til noe menneske som sin leder, men til Jesus Kristus.
Noen uortodokse sekter legger vekt på å følge foreskrevne ritualer i sin gudsdyrkelse. Mange av dem følger et nålevende menneske som sin leder, og tilhengerne bor ofte sammen i grupper, atskilt fra resten av samfunnet. Normen for de kristne bør imidlertid være Guds Ord, og Jehovas vitner holder seg strengt til Bibelen. Deres tilbedelse er en levemåte, ikke rituelle handlinger. De følger ikke noe menneske og isolerer seg ikke fra resten av samfunnet. De lever og virker midt iblant andre.
Hvor gammel er Jehovas vitners religion?
Ifølge Bibelen kan rekken av vitner for Jehova føres helt tilbake til den trofaste Abel. I Hebreerne 11: 4 til 12: 1 står det: «I tro bar Abel fram for Gud et bedre offer enn Kain . . . I tro bygde den gudfryktige Noah en ark, da han var blitt varslet om det som ennå ikke var synlig . . . I tro var Abraham lydig da han ble kalt, så han drog ut til et land som han skulle få til odel og eie . . . I tro nektet Moses, da han ble stor, å være en sønn av faraos datter. Han ville heller lide vondt sammen med Guds folk enn leve en kort tid i syndig nytelse . . . Da vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge bort alt som tynger, og synden som så lett henger seg på oss, og holde ut i det løp som er lagt opp for oss.»
Bibelen sier om Jesus Kristus: «Dette sier han som er Amen, det trofaste og sannferdige vitne, opphavet til Guds skaperverk [Guds skapnings begynnelse, NV].» Hvem var han et vitne for? Han sa selv at han åpenbarte sin Fars navn. Han var det fremste vitne for Jehova. — Åp. 3: 14; Joh. 17: 6.
Det er interessant å merke seg at noen av jødene spurte om Jesus Kristus representerte en «ny lære». (Mark. 1: 27) Senere mente noen grekere at apostelen Paulus kom med en «ny lære». (Apg. 17: 19, 20) Den var ny for dem som nå fikk høre om den, men hovedsaken var at det var sannheten, at det han forkynte, var i full overensstemmelse med Guds Ord.
Jehovas vitners historie i nyere tid begynte med at det ble dannet en bibelstudiegruppe i Allegheny i Pennsylvania i USA i begynnelsen av 1870-årene. Til å begynne med ble de bare kalt bibelstudentene, men i 1931 antok de det bibelske navnet Jehovas vitner. (Jes. 43: 10—12) Deres tro og handlinger representerer ikke noe nytt, men er en gjenopprettelse av det første århundres kristendom.
Mener Jehovas vitner at deres religion er den eneste rette?
Bibelen støtter ikke det moderne synspunkt at Gud godkjenner mange måter å tilbe ham på. Efeserne 4: 5 sier at det er «én Herre, én tro». Jesus sa: «Trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den. Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje.» — Matt. 7: 13, 14, 21; se også 1. Korinter 1: 10.
Bibelen omtaler gjentatte ganger hele den sanne kristne lære som «sannheten», og kristendommen blir omtalt som «sannhetens vei». (1. Tim. 3: 15; 2. Joh. 1; 2. Pet. 2: 2) Fordi Jehovas vitner baserer hele sin tro, alle sine normer for oppførsel og alle sine organisasjonsmessige fremgangsmåter på Bibelen, har deres tro på at Bibelen er Guds Ord, overbevist dem om at de har sannheten. Deres holdning er derfor ikke egosentrisk eller innbilsk, men er et uttrykk for at de har tillit til at Bibelen er den norm som en religion må vurderes etter. De lar ikke alt dreie seg om dem selv, men er ivrige etter å dele sin tro med andre.
Følger ikke andre religioner også Bibelen?
Mange bruker den til en viss grad. Men lærer de virkelig det den sier, og lever de etter det? Tenk over følgende: 1) De har fjernet den sanne Guds navn tusenvis av ganger i de fleste av sine bibeloversettelser. 2) Læren om en treenighet, deres gudsbegrep, har de hentet fra hedenske kilder og utformet flere hundre år etter at nedskrivningen av Bibelen var fullført. 3) Deres tro på menneskesjelens udødelighet som grunnlaget for fortsatt liv er ikke hentet fra Bibelen; den har sine røtter i det gamle Babylon. 4) Temaet for Jesu forkynnelse var Guds rike, og han sendte disiplene ut for at de personlig skulle snakke med andre om det; men kirkesamfunnene i vår tid snakker sjelden om Guds rike, og deres medlemmer forkynner ikke «evangeliet om riket». (Matt. 24: 14) 5) Jesus sa at hans sanne etterfølgere lett skulle kunne kjennes på sin selvoppofrende kjærlighet til hverandre. Kan vi si dette om kristenhetens religionssamfunn når nasjonene går i krig? 6) Bibelen sier at Kristi disipler ikke skulle være av verden, og at den som vil være verdens venn, blir Guds fiende; men kristenhetens kirkesamfunn og deres medlemmer er sterkt engasjert i nasjonenes politikk. (Jak. 4: 4) Kan vi i betraktning av dette si at de følger Bibelen?
Hvordan kommer Jehovas vitner fram til sin forståelse av Bibelen?
En viktig faktor er at Jehovas vitner virkelig tror at Bibelen er Guds Ord, og at det som står i den, er ment som veiledning for oss. (2. Tim. 3: 16, 17; Rom. 15: 4; 1. Kor. 10: 11) De benytter seg derfor ikke av filosofiske argumenter for å omgå dens klare uttalelser eller for å rettferdiggjøre livsstilen til mennesker som ignorerer dens moralnormer.
Når det gjelder det som er skrevet i et symbolsk språk i Bibelen, lar de Bibelen selv komme med forklaringen i stedet for å komme med sine egne teorier om hva det betyr. (1. Kor. 2: 13) Som oftest angir Bibelen selv andre steder hva symbolske ord og uttrykk skal bety. (Se for eksempel Åpenbaringen 21: 1; les så Jesaja 57: 20 for å se hva «havet» står for. Hvem er «Lammet» i Åpenbaringen 14: 1? Se Johannes 1: 29 og 1. Peter 1: 19.)
Når det gjelder oppfyllelsen av profetiene, anvender de det Jesus sa om å være oppmerksom på begivenheter som tilsvarer det som er forutsagt. (Luk. 21: 29—31; jevnfør 2. Peter 1: 16—19.) De henleder samvittighetsfullt oppmerksomheten på disse begivenhetene og på hva de ifølge Bibelen betyr.
Jesus sa at han skulle ha «en tro og klok tjener» (hans salvede etterfølgere som gruppe betraktet) på jorden, og at han gjennom denne tjener skulle skaffe til veie åndelig føde til dem som utgjør troens husfolk. (Matt. 24: 45—47) Jehovas vitner anerkjenner denne ordningen. I likhet med de kristne i det første århundre ser de hen til denne «tjener»-klassens styrende råd for å finne svaret på vanskelige spørsmål. De som utgjør det styrende råd, baserer ikke sine svar på menneskelig visdom, men støtter seg til Guds Ord og sin kunnskap om hvordan Gud har handlet med sine tjenere. De får dessuten hjelp av den hellige ånd, som de ber inntrengende om. — Apg. 15: 1—29; 16: 4, 5.
Hvorfor har Jehovas vitner fra tid til annen forandret på det de tror på?
Bibelen viser at Jehova gir sine tjenere en fremadskridende forståelse av hans hensikter. (Ordsp. 4: 18; Joh. 16: 12) Profetene, som ble inspirert av Gud til å nedskrive deler av Bibelen, forstod ikke betydningen av alt det de skrev. (Dan. 12: 8, 9; 1. Pet. 1: 10—12) Jesu Kristi apostler var klar over at det var mye de ikke forstod på den tiden. (Apg. 1: 6, 7, NV, NTM; 1. Kor. 13: 9—12) Bibelen viser at kunnskapen om sannheten skulle øke i «endetiden». (Dan. 12: 4) Når en får større kunnskap om noe, blir det ofte nødvendig å korrigere sin tankegang på visse punkter. Jehovas vitner foretar ydmykt slike korrigeringer.
Hvorfor forkynner Jehovas vitner fra hus til hus?
Jesus forutsa at dette arbeidet skulle bli utført i vår tid: «Evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» Han sa også til sine etterfølgere: «Gå . . . og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene.» — Matt. 24: 14; 28: 19, NV.
Da Jesus sendte ut de første disiplene, sendte han dem til folks hjem. (Matt. 10: 7, 11—13) Apostelen Paulus sa om sin tjeneste: «Ingen ting av det som kunne gagne dere, har jeg holdt tilbake, men jeg har forkynt og lært dere dette både offentlig og i hjemmene [fra hus til hus, NV].» — Apg. 20: 20, 21; se også Apostlenes gjerninger 5: 42.
Det budskapet som vitnene forkynner, gjelder folks liv; de passer derfor nøye på at de ikke går forbi noen. (Sef. 2: 2, 3) Det er kjærlighet som driver dem — først og fremst kjærlighet til Gud, og dernest kjærlighet til deres medmennesker.
På en konferanse for religiøse ledere i Spania ble det uttalt: «Kanskje [kirkene] i altfor høy grad forsømmer nettopp det som vitnene er mer opptatt med enn noe annet — å foreta besøk i hjemmene, en del av oldkirkens apostoliske metodelære. Ikke så rent sjelden begrenser kirkene seg til å bygge helligdommer, til å ringe med klokkene for å kalle på folk og til å forkynne i sine forsamlingshus. [Vitnene] følger imidlertid den apostoliske fremgangsmåte som består i å gå fra hus til hus og i å benytte enhver anledning til å forkynne.» — El Catolicismo, Bogotá, Colombia, 14. sep. 1975, s. 14.
Hvorfor går Jehovas vitner gjentatte ganger til folk som har en annen tro?
Jehovas vitner tvinger ikke sitt budskap på andre. Men de vet at folk flytter, og at folks personlige forhold forandrer seg. En som har det for travelt til å snakke med dem i dag, har kanskje god tid en annen gang. Én i familien er kanskje ikke interessert, mens andre kan være det. Og folk forandrer seg; alvorlige problemer i folks liv kan føre til at de blir mer klar over sitt åndelige behov. — Se også Jesaja 6: 8, 11, 12.
Hvorfor snakker noen nedsettende om Jehovas vitner, og hvorfor blir Jehovas vitner forfulgt?
Jesus sa: «Hvis verden hater dere, skal dere vite at den har hatet meg først. Hadde dere vært av verden, hadde verden elsket sitt eget. Men dere er ikke av verden; jeg har jo utvalgt dere fra verden. Derfor hater verden dere.» (Joh. 15: 18, 19; se også 1. Peter 4: 3, 4.) Bibelen viser at hele verden er underlagt Satans herredømme; han er den som i første rekke står bak forfølgelsen. — 1. Joh. 5: 19, LB; Åp. 12: 17.
Jesus sa også til disiplene: «Dere skal hates av alle for mitt navns skyld.» (Mark. 13: 13) Ordet «navn» står her for den stilling Jesus har som den messianske konge. Jehovas vitner blir forfulgt fordi de setter hans befalinger høyere enn jordiske herskeres befalinger.
Noen sier . . .
Hvorfor gjør dere ikke heller noe for å bedre forholdene i verden (eller her på stedet)?
Du kan svare: Jeg forstår at du er opptatt av forholdene i samfunnet. Det er jeg også. Tør jeg spørre om hvilke problemer du mener bør være blant dem som først blir viet oppmerksomhet? Så kan du kanskje si: Hvorfor mener du at nettopp dette er så viktig? . . . Det er klart at det kan være til stor hjelp at det blir gjort noe øyeblikkelig. Men jeg er sikker på at du er enig i at en langsiktig forbedring ville være å foretrekke. Det er det vi Jehovas vitner mener. (Forklar hva vi gjør for å hjelpe folk til å følge Bibelens prinsipper i sitt liv, slik at problemene kan angripes ved roten, på det personlige plan; forklar også hva Guds rike skal gjøre, og hvorfor det kommer til å løse problemet for bestandig til gagn for hele menneskeheten.)
Eller du kan si: (Etter at du har berørt noen av punktene i det foregående svaret . . . ) Noen prøver å bedre forholdene ved å komme med pengebidrag; andre gjør det ved å melde seg frivillig til tjeneste. Jehovas vitner gjør begge deler. Jeg vil gjerne få forklare hvordan. Så kan du kanskje si: 1) For å være et av Jehovas vitner må en samvittighetsfullt betale skatt. På den måten får myndighetene penger til å yte nødvendige tjenester. 2) Vi går lenger enn det. Vi besøker folk i deres hjem og tilbyr oss å studere Bibelen med dem helt gratis. Når de blir kjent med hva Bibelen sier, lærer de å følge Bibelens prinsipper og dermed å takle problemene sine.
En annen mulighet: Jeg er glad for at du nevnte det. Mange har aldri undersøkt hva Jehovas vitner egentlig gjør for å bedre forholdene. Du er sikkert enig i at det finnes mer enn én måte å hjelpe på. Så kan du kanskje si: 1) Noen gjør dette ved å opprette institusjoner — sykehus, aldershjem, rehabiliteringssentrer for narkomane, osv. Andre går direkte til folk i deres hjem og tilbyr seg å hjelpe dem der. Det er det Jehovas vitner gjør. 2) Vi har funnet at det er noe som kan forandre folks syn på livet, og det er å få vite hva Bibelen sier er meningen med livet, og hva framtiden vil bringe.
Nok et forslag: Jeg setter pris på at du stilte det spørsmålet. Vi vil gjerne at forholdene skal bli bedre, ikke sant? Tør jeg spørre hva du synes om det Jesus Kristus gjorde? Synes du at det han gjorde for å hjelpe folk, var praktisk? . . . Vi prøver å følge hans eksempel.
De kristne skulle være vitner for Jesus, ikke for Jehova
Du kan svare: Det er et interessant punkt du nevner der. Og du har helt rett i at vi er forpliktet til å være vitner for Jesus. Det er derfor vi i våre publikasjoner legger så stor vekt på den rolle Jesus spiller i forbindelse med Guds hensikter. (Du kan vise et eksempel fra en bok eller et av bladene.) Men her er noe som du kanskje ikke har tenkt over. (Åp. 1: 5) . . . Hvem var Jesus «det troverdige vitne» for? (Joh. 5: 43; 17: 6) . . . Vi bør følge Jesu eksempel, ikke sant? . . . Hvorfor er det så viktig å kjenne både Jesus og hans Far? — Joh. 17: 3.