Spiritisme

Definisjon: Den tro at menneskene har en ånd som lever videre når det fysiske legeme dør, og at denne ånd kan kommunisere med de levende, vanligvis gjennom en person som tjener som medium. Noen er av den oppfatning at alle gjenstander og alle naturfenomener har iboende ånder. Trolldom er bruken av den makt som en erkjenner kommer fra onde ånder. Alle former for spiritisme blir på det kraftigste fordømt i Bibelen.

Er det virkelig mulig for et menneske å kommunisere med «ånden» til en som er død?

Fork. 9: 5, 6, 10: «De levende vet at de skal dø, men de døde vet slett ingen ting. . . . Deres kjærlighet, hat og misunnelse er det slutt med for lenge siden. Aldri i evighet skal de få del i alt det som skjer under solen. Alt du kan gjøre med din hånd, skal du gjøre etter beste evne. For i dødsriket, som du går til, er det verken arbeid eller plan, verken kunnskap eller visdom.»

Esek. 18: 4, 20, GN: «Den sjel som synder, den skal dø.» (Sjelen er altså ikke noe som lever videre etter legemets død, og som de gjenlevende kan kommunisere med.)

Sal. 146: 4, EN: «Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.» (Når det står at ånden ’farer ut’ av legemet, er det bare en annen uttrykksmåte for at livskraften ikke lenger er aktiv. Når et menneske dør, fortsetter ikke dets ånd å eksistere som et immaterielt vesen som kan tenke og gjennomføre planer, uavhengig av kroppen. Ånden er ikke noe som de gjenlevende kan kommunisere med etter at vedkommende er død. Jevnfør 1978-overs.)

Se også sidene 94—96, under overskriften «Døden».

Viser ikke Bibelen at kong Saul hadde forbindelse med profeten Samuel etter Samuels død?

Vi finner denne beretningen i 1. Samuelsbok 28: 3—20. Versene 13 og 14 viser at Saul ikke så Samuel, men at den beskrivelsen som det spiritistiske mediet gav av det hun så, fikk ham til å trekke den slutning at hun så Samuel. Saul hadde et desperat ønske om å tro at dette var Samuel, og lot seg derfor føre bak lyset. Vers 3 sier at Samuel var både død og gravlagt. De skriftstedene som ble sitert under den forrige underoverskriften, viser helt klart at det ikke kunne være noen del av Samuel som var i live på et annet plan og kunne kommunisere med Saul. Den stemmen som gav seg ut for å tilhøre Samuel, tilhørte en bedrager.

Hvem er det de som prøver å snakke med de døde, i virkeligheten kommer i kontakt med?

Sannheten om de dødes tilstand er klart uttrykt i Bibelen. Men hvem var det som prøvde å føre det første menneskepar bak lyset med hensyn til døden? Satan motsa Guds ord om at ulydighet ville føre til døden. (1. Mos. 3: 4; Åp. 12: 9) Med tiden viste det seg naturligvis at menneskene døde, slik Gud hadde sagt de kom til å gjøre. Hvem er det derfor rimelig å tro står bak den tanke at menneskene i virkeligheten ikke dør, men at en ånd som er en del av mennesket, lever videre etter at kroppen er død? Vi har grunn til å sette et slikt bedrag i forbindelse med Satan Djevelen, som Jesus omtalte som «løgnens far». (Joh. 8: 44; se også 2. Tessaloniker 2: 9, 10.) Troen på at de døde lever videre på et annet plan, og at vi kan kommunisere med dem, har ikke vært til gagn for menneskene. Åpenbaringen 18: 23 sier tvert imot at ’folkene er blitt bedratt’ med Babylon den stores «trolldom» eller «utøvelse av spiritisme» (NV). Å prøve å snakke med de døde er i virkeligheten et spiritistisk bedrag som kan sette folk i forbindelse med demonene (engler som ble selviske og gjorde opprør mot Gud), og det fører ofte til at folk hører uønskede stemmer og blir plaget av disse onde åndene.

Er det galt å søke å oppnå helbredelse eller beskyttelse ved hjelp av spiritistiske midler?

Gal. 5: 19—21: «Det er klart hva det er som kommer fra vår onde natur: hor, umoral, utskeielser, avgudsdyrkelse og trolldom [utøvelse av spiritisme, NV] . . . Som jeg har sagt før: De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike.» (Hvis en vender seg til spiritisme for å få hjelp, betyr det at en tror på Satans løgner om døden; en søker råd hos mennesker som prøver å få kraft fra Satan og hans demoner. Dermed gjør en felles sak med dem som er Jehova Guds svorne fiender. En som fortsetter med dette, vil ikke få virkelig hjelp, men vil erfare at hans handlemåte blir til varig skade for ham.)

Luk. 9: 24: «Den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld [fordi han er en Jesu Kristi etterfølger], han skal berge det.» (Hvis noen med overlegg bryter de klart uttrykte budene i Guds Ord for å prøve å beskytte eller bevare sitt nåværende liv, vil de gå glipp av mulighetene til å oppnå evig liv. Hvor uforstandig ville ikke det være!)

2. Kor. 11: 14, 15: «Satan skaper seg om til en lysets engel. Da er det ikke merkelig at hans tjenere skaper seg om til tjenere for rettferdigheten.» (Vi bør derfor ikke la oss villede hvis noe av det som blir utrettet ved spiritistiske midler, ser ut til å være gagnlig for en tid.)

Se også sidene 159—163, under «Helbredelse».

Er det klokt å ty til spiritisme for å få vite hva framtiden vil bringe, eller for å forvisse seg om at en vil lykkes i noe en går i gang med?

Jes. 8: 19, EN: «Og når de sier til eder: Søk til dødningemanerne [de spiritistiske mediene, NV] og sannsigerne, som hvisker og mumler, da skal I svare: Skal ikke et folk søke til sin Gud? Skal en søke til de døde for de levende?»

3. Mos. 19: 31: «Dere skal ikke vende dere til gjenferd [åndemediene, NV] og spådomsånder og spørre dem til råds, så dere blir urene ved dem. Jeg er [Jehova] deres Gud.»

2. Kong. 21: 6: «[Kong Manasse] drev med tegntydning og spådomskunster og skaffet seg åndemanere og spåmenn. Han gjorde mye som var ondt i [Jehovas] øyne, og vakte hans harme.» (Å praktisere slike former for spiritisme var ensbetydende med å vende seg til Satan og demonene for å få hjelp. Det er ikke rart at det var «ondt i [Jehovas] øyne», og Jehova straffet Manasse strengt for dette. Men da han angret og vendte seg bort fra det onde han hadde gjort, ble han velsignet av Jehova.)

Kan det være noe farlig å delta i spill som har med spådomskunster å gjøre, eller å prøve å tyde det som ser ut til å være et varsel?

5. Mos. 18: 10—12: «Hos deg må det ikke finnes noen som . . . tar varsler, ingen tegntyder, spåmann eller trollmann. Ingen må drive med besvergelser, spørre gjenferd og spådomsånder til råds eller søke råd hos de døde. For alle som gjør slikt, har [Jehova] avsky for.» (Varsel- eller tegntyding går ut på å oppdage skjult viten eller å forutsi begivenheter, ikke som følge av forskning, men ved å ta varsler eller ved hjelp av overnaturlige makter. Jehova forbød sine tjenere å befatte seg med den slags. Hvorfor? Alle som gjør det, utsetter seg for å komme i forbindelse med eller bli besatt av urene ånder, demoner. Det ville derfor være et uttrykk for grov troløshet mot Jehova.)

Apg. 16: 16—18: «En gang . . . møtte vi en slavinne som var besatt av en spådomsånd. Hennes herrer tjente gode penger på at hun spådde.» (Det er innlysende at ingen som elsker rett og rettferdighet, vil rådføre seg med en slik informasjonskilde, verken i fullt alvor eller i forbindelse med et spill. Det fremgår av beretningen at Paulus ble lei av skrikingen til slavinnen og befalte ånden å fare ut av henne.)

Kan onde ånder ikle seg menneskeskikkelse?

I Noahs dager ikledde ulydige engler seg menneskeskikkelse. De giftet seg og fikk barn med kvinner på jorden. (1. Mos. 6: 1—4) Men da vannflommen kom, ble disse englene tvunget tilbake til åndeverdenen. Judas 6 sier om dem: «De engler som ikke tok vare på sitt høye verv, men forlot sin egen bolig, dem holder han bundet i mørke med evige lenker til dommen på den store dag.» Jehova ikke bare fornedret dem ved å frata dem deres tidligere himmelske privilegier og la dem være omgitt av et tykt mørke hva hans hensikter angår, men det at de er ’bundet med lenker’, antyder at han har pålagt dem visse restriksjoner. Hva slags restriksjoner? Han har tydeligvis fratatt dem muligheten til å ikle seg fysiske legemer, så de ikke lenger kan ha seksuell omgang med kvinner på jorden, slik de hadde før vannflommen. Bibelen forteller at trofaste engler i egenskap av Guds sendebud materialiserte seg i forbindelse med at de utførte sine oppgaver, helt fram til det første århundre evt. Men de englene som hadde misbrukt sine gaver, ble fratatt denne evnen etter vannflommen.

Det er imidlertid interessant å merke seg at demonene tydeligvis kan få mennesker til å se syner, og at det de får se, fortoner seg som noe virkelig. Da Djevelen fristet Jesus, må han ha benyttet seg av slike midler for å kunne vise Jesus «alle verdens riker og deres herlighet». — Matt. 4: 8.

Hvordan kan et menneske rive seg løs fra spiritistisk påvirkning?

Ordsp. 18: 10: «[Jehovas] navn er et festningstårn, den rettferdige løper dit og blir berget.» (Dette betyr ikke at Guds personlige navn er et slags trylleord som vi kan benytte for å holde det onde borte. Jehovas «navn» står for Jehova selv. Vi blir beskyttet når vi lærer ham å kjenne og stoler helt og fullt på ham, når vi underordner oss under hans myndighet og adlyder hans bud. Når vi gjør det, gir han oss den beskyttelse han har lovt i sitt Ord, når vi roper på ham for å få hjelp og bruker hans personlige navn.)

Matt. 6: 9—13: «Slik skal dere da be: . . . Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det [den, LB] onde.» Du må også være «utholdende i bønnen». (Rom. 12: 12) (Gud hører slike bønner som blir bedt av dem som virkelig ønsker å lære sannheten å kjenne og å tilbe ham på den måten han godkjenner.)

1. Kor. 10: 21: «Dere kan ikke være med ved Herrens bord og ved de onde ånders bord.» (De som ønsker at Jehova skal betrakte dem som sine venner og beskytte dem, må ta fullstendig avstand fra spiritistiske møter. I samsvar med det eksemplet som er omtalt i Apostlenes gjerninger 19: 19, er det også viktig å ødelegge eller kvitte seg med alle de eiendeler en måtte ha som har med spiritisme å gjøre.)

Jak. 4: 7: «Bøy dere da for Gud! Men stå djevelen imot, så skal han flykte fra dere.» (For å kunne gjøre dette må du iherdig lære Guds vilje å kjenne og anvende den i ditt liv. Kjærligheten til Gud vil gi deg styrke til å overvinne menneskefrykt. Framelsk en slik kjærlighet og avslå bestemt å delta i noe som helst som har med spiritisme å gjøre, og å følge regler som er blitt fastsatt av en spiritist.)

Ta på deg «Guds fulle rustning», som er beskrevet i Efeserne 6: 10—18, og pass på at du holder hver eneste del av denne rustningen i god stand.