Kapittel 16
Hvorfor har Gud tillatt lidelser?
1. Hva sier mange årsaken er til at de tviler på at det finnes en Skaper?
EN VANLIG grunn til at folk tviler på at det finnes en Skaper, er lidelsene i verden. All den blodsutgytelse, alle de grusomheter og all den ondskap som har forekommet i århundrenes løp, har ført til store lidelser for millioner av uskyldige mennesker. Mange spør derfor: ’Hvis det finnes en Gud, hvorfor tillater han da alt dette?’ I betraktning av at Bibelens beretning, som vi har sett, er den beretning som best stemmer med kjensgjerningene når det gjelder skapelsen, kan vi spørre om Bibelen også kan hjelpe oss til å forstå hvorfor en mektig Skaper har tillatt så store lidelser i så lang tid?
2. Hva sier Bibelen om de to første menneskene og deres hjem?
2 De første kapitlene i 1. Mosebok danner bakgrunnen for svaret på dette spørsmålet. De forteller om hvordan det ble skapt en verden uten lidelser. Den første mann og den første kvinne ble satt i et paradis, et vakkert, hagelignende hjem, som ble kalt Eden, og de fikk et gledebringende arbeid, et arbeid som også bød på utfordringer. Det ble sagt til dem at de skulle «dyrke og passe hagen». De skulle også føre tilsyn med «fiskene i havet og fuglene under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorden». — 1. Mosebok 1: 28; 2: 15.
3. Hvilke framtidsmuligheter ble holdt fram for Adam og Eva?
3 Ettersom de to første menneskene ble skapt med en fullkommen kropp og et fullkomment sinn, var det ikke noe mangelfullt ved dem på noen måte. Det var derfor ikke noen grunn til at de noen gang skulle bli syke, eldes eller dø. De hadde i stedet utsikter til å få leve for evig på en paradisisk jord. — 5. Mosebok 32: 4.
4. Hva var Guds hensikt med menneskene og med jorden?
4 Det ble også sagt til de to første menneskene at de skulle være ’fruktbare og bli mange og fylle jorden’. Etter hvert som de fikk barn og den menneskelige familie vokste, skulle paradisets grenser utvides, slik at det til slutt omfattet hele jorden. Alle mennesker skulle på den måten leve som en forent familie i fullkommen helse på en paradisisk jord.
Nødvendigheten av å anerkjenne Guds styre
5. Hvorfor ble det krevd at menneskene skulle anerkjenne Guds styre?
5 Men for at disse harmoniske forhold skulle kunne bevares, måtte de to første menneskene anerkjenne Skaperens rett til å herske over dem. De måtte med andre ord anerkjenne hans overherredømme. Hvorfor? Først og fremst fordi det bare var rett og riktig. Det sier seg selv at den som har frembrakt noe, har rett til å ha en viss myndighet over det han har frembrakt. Dette prinsippet har i århundrer vært stadfestet ved lover som har med eiendomsrett å gjøre. Menneskene måtte dessuten anerkjenne sin Skapers ledelse på grunn av følgende viktige kjensgjerning: De var ikke skapt med evnen til å styre seg selv på en vellykket måte uavhengig av sin Skaper, like lite som de kunne bli i live hvis de ikke spiste, drakk og pustet. Historien har vist at Bibelen har rett når den sier: «Mennesket [kan] ikke selv . . . rå for sin vei, og . . . vandringsmannen [kan] ikke selv . . . styre sine skritt.» (Jeremia 10: 23) Så lenge menneskene fulgte de retningslinjer deres Skaper hadde gitt dem, ville de fortsette å leve, lykkes med det de foretok seg, og være lykkelige.
6, 7. a) Hva slags frihet gav Gud menneskene, og hvorfor? b) Hvilket dårlig valg traff de to første menneskene?
6 Da menneskene ble skapt, var det dessuten meningen at de skulle være skapninger med en fri vilje. De ble ikke skapt for å reagere som roboter, og de var ikke nødt til å gjøre visse ting i første rekke på grunn av instinkt, slik som dyrene eller insektene er. Men denne frihet skulle være relativ, ikke absolutt. Den skulle brukes på en ansvarlig måte, innenfor de grenser som Guds lover trakk opp, lover som var laget med tanke på alles beste. Legg merke til hvordan Bibelen holder fram dette prinsippet: «Dere er frie; bruk bare ikke friheten som påskudd til å gjøre det onde; bruk den som Guds tjenere!» (1. Peter 2: 16) Hvis det ikke fantes noen lover som viste hvordan menneskene bør oppføre seg overfor hverandre, ville det være anarki, og det ville få dårlige følger for alle.
7 Mens relativ frihet er noe ønskverdig, er derfor altfor stor frihet ikke av det gode. Hvis du lar et barn få for stor frihet, kan det føre til at det begynner å leke midt på en sterkt trafikkert gate, eller til at det legger hånden på en varm ovn. Fullstendig frihet til å treffe avgjørelser uten å ta Skaperens veiledning i betraktning kan skape alle slags problemer. Det var det som var tilfellet med de to første menneskene. De valgte å misbruke den gave som frihet er. De begikk den feil å forsøke å oppnå uavhengighet av sin Skaper og derved bli «som Gud». De mente at de selv kunne avgjøre hva som var rett, og hva som var galt. — 1. Mosebok 3: 5.
8. Hva skjedde da Adam og Eva vendte seg bort fra Guds styre?
8 Det som skjedde med de første menneskene når de vendte seg bort fra Skaperens veiledning, kan sammenlignes med det som skjer når du trekker ut støpslet til en elektrisk vifte. Så lenge viften står i forbindelse med en kraftkilde, går den. Men når forbindelsen blir brutt, saktner den farten, og til slutt stopper den helt opp. Det illustrerer det som skjedde da Adam og Eva vendte seg bort fra sin Skaper, «livets kilde». (Salme 36: 10) Ettersom de med vilje valgte å gjøre seg uavhengige av sin Skaper, lot han dem fullt ut få merke hva deres valg innebar, ved å overlate dem til seg selv. Som et bibelsk prinsipp sier: «Går dere bort fra [Gud], vil han vende seg bort fra dere.» (2. Krønikebok 15: 2) Når menneskene ikke lenger fikk Skaperens opprettholdende kraft, begynte deres sinn og kropp å bli nedbrutt. Med tiden ble de gamle og døde. — 1. Mosebok 3: 19; 5: 5.
9. Hvordan er hele menneskeheten blitt berørt av det dårlige valg de to første menneskene traff?
9 Da Adam og Eva valgte å gjøre seg uavhengige av sin Skaper, mistet de sin fullkommenhet. Dette skjedde før de fikk barn. Resultatet ble at når de senere fikk barn, gjenspeilte barna den ufullkommenhet som nå kjennetegnet foreldrene. De to første menneskene ble derfor som en defekt form. Alt som de frembrakte, var også defekt. Vi er følgelig alle født ufullkomne, og på grunn av arv er vi underlagt aldringsprosessen, sykdom og død. Denne ufullkommenheten og det at menneskene vendte seg bort fra Skaperen og hans lover, åpnet den menneskelige dårskaps sluser. Som følge av det har menneskenes historie vært preget av lidelser, sorg, sykdom og død. — Salme 51: 7; Romerne 5: 12.
10. a) Hvilket opprør fant sted i åndeverdenen? b) Hvordan kunne noe slikt skje?
10 Betyr dette at menneskene alene har ansvaret for at det onde oppstod? Nei, det er flere faktorer inne i bildet. Menneskene var ikke de eneste fornuftutstyrte skapninger som ble dannet. Gud hadde allerede frembrakt utallige åndeskapninger i himmelen. (Job 38: 4, 7) Ettersom de også var skapninger med en fri vilje, måtte de bestemme seg for om de ville godta sin Skapers ledelse. En av disse åndeskapningene valgte å dvele ved et ønske om å oppnå uavhengighet. Han fikk slike ambisjoner at han begynte å dra Guds myndighet i tvil. Han sa til Adams hustru, Eva, at de kunne bryte Guds lov, og forsikret henne samtidig: «Dere kommer slett ikke til å dø!» (1. Mosebok 3: 4; Jakob 1: 13—15) Ved det han sa, antydet han at de ikke trengte sin Skaper for å kunne fortsette å leve og oppnå lykke. Ja, det han sa, var egentlig at de ville få det bedre og bli som Gud ved å bryte loven. Han satte derved spørsmålstegn ved gyldigheten av Guds lover og fikk menneskene til å tvile på at Guds måte å styre på var rett. Ja, han drog i virkeligheten selve Skaperens rett til å herske i tvil. På grunn av denne feilaktige fremstillingen kom han til å bli kalt Satan, som betyr «motstander», og Djevelen, som betyr «bakvasker». I de forløpne 6000 årene har denne Satans holdning påvirket menneskene og fremmet en holdning som går ut på å ’herske eller ødelegge’. — Lukas 4: 2—8; 1. Johannes 5: 19, LB; Åpenbaringen 12: 9.
11. Hvorfor tilintetgjorde ikke Gud opprørerne straks?
11 Men hvorfor tilintetgjorde ikke Gud straks disse lovbryterne, både menneskene og denne åndeskapningen? Svaret på det spørsmålet har forbindelse med at det var blitt reist alvorlige stridsspørsmål som berørte alle fornuftutstyrte skapninger. Ett av disse stridsspørsmålene reiste igjen andre spørsmål, slike som: Ville uavhengighet av Guds overherredømme kunne bringe varige goder? Ville det være bra for menneskene å følge Guds veiledning, eller ville deres egen veiledning være den beste? Ville menneskene kunne styre denne verden på en god måte uavhengig av sin Skaper? Kort sagt: Trengte menneskene egentlig Guds ledelse? Disse spørsmålene krevde svar som bare kunne skaffes til veie i løpet av en tidsperiode.
Hvorfor har det fått gå så lang tid?
12. Hvilken anklage kunne ha blitt rettet mot Gud hvis han hadde grepet inn på et tidlig tidspunkt?
12 Men hvorfor har Gud latt det få gå så lang tid før disse spørsmålene er blitt avgjort? Det har jo gått omkring 6000 år nå. Kunne ikke disse spørsmålene ha vært avgjort på en tilfredsstillende måte for lenge siden? Nei. Hvis Gud hadde grepet inn for lenge siden, kunne det ha blitt hevdet at menneskene ikke hadde fått tilstrekkelig tid på seg til å danne en god regjering og til å utvikle den teknologi som må til for at fred og velstand skal bli alle til del. Ja, Gud visste at det ville kreve tid å besvare disse spørsmålene, og i sin visdom avsatte han derfor den nødvendige tid til det.
13, 14. Hva blir følgene når menneskene forsøker å handle uavhengig av Gud?
13 I århundrenes løp har alle slags styreformer, alle slags samfunnsformer og alle slags økonomiske systemer vært prøvd. Menneskene har dessuten hatt tid nok til å gjøre mange teknologiske landevinninger. De har blant annet lært å utnytte atomkraften, og de har vært i stand til å dra til månen. Hvilke resultater har dette brakt? Har alt dette resultert i en verden som er en velsignelse for hele den menneskelige familie?
14 På ingen måte! Ikke noe av det menneskene har forsøkt, har brakt alle sann fred og lykke. Etter at alt dette er blitt prøvd, er i stedet forholdene mer ustabile enn noensinne. Det ene landet etter det andre blir hjemsøkt av kriminalitet, krig, skilsmisser, fattigdom og hunger. Ja, selve menneskehetens eksistens er truet. Kjernefysiske raketter med en fryktinngytende ødeleggende kraft vil kunne tilintetgjøre mesteparten av menneskeheten, om ikke hele. Trass i alle de forsøk som er blitt gjort i løpet av tusener av år, trass i den århundrelange erfaring som menneskene har kunnet bygge på, og trass i alle de teknologiske fremskritt som er blitt gjort, er de fortsatt ute av stand til å løse sine mest grunnleggende problemer.
15. Hva har skjedd med jorden som følge av menneskenes opprør?
15 Selve jorden er blitt berørt av dette. Visse områder er blitt til ørkener på grunn av at de beskyttende skogene er blitt hogd ned, noe som igjen skyldes menneskenes griskhet og forsømmelighet. Kjemikalier og andre avfallsprodukter har forurenset jordsmonnet, havet og luften. Den beskrivelse Bibelen for 2000 år siden gav av livet på jorden, passer enda bedre i dag: «Hele skapningen tilsammen sukker og er tilsammen i smerte inntil nå.» — Romerne 8: 22, EN.
Hva er det som er blitt bevist?
16, 17. Hva er blitt bevist ved at det har fått gå så lang tid?
16 Hva har begivenhetene i hele denne tiden på en utvetydig måte bevist? At et menneskelig styre uavhengig av menneskets Skaper er utilfredsstillende. Det er tydelig blitt vist at det ikke er mulig for menneskene å frembringe de rette forhold på jorden uten Skaperens hjelp. Historien har gang på gang bekreftet at det Bibelen sier om menneskenes forsøk på å styre, er riktig: «Det ene menneske hersket over det andre og voldte ham ulykke.» — Forkynneren 8: 9, EN.
17 Hvilke ulykkelige tilstander har ikke menneskenes forsøk brakt, sammenlignet med den orden og presisjon som vi finner i universet, som er styrt av Skaperens lover! Det er tydelig at menneskene også trenger å bli styrt av Gud for å kunne ta seg av sine anliggender, for det at de har ignorert Guds herredømme, har fått skjebnesvangre følger. Det er én gang for alle blitt bevist at vi trenger Guds veiledning, like sikkert som vi trenger luft, vann og mat. — Matteus 4: 4.
18. Hvordan har det at Gud har avsatt en bestemt tid til å avgjøre spørsmålene, skapt en presedens?
18 Ved at Gud har latt det gå tilstrekkelig lang tid til at disse stridsspørsmålene i forbindelse med menneskenes styre har kunnet bli avgjort, har han også skapt en evig presedens. Den kan sammenlignes med en viktig høyesterettsavgjørelse. Én gang for alle er dette blitt avgjort: Et menneskelig styre uavhengig av Gud kan ikke bringe ønskverdige forhold på jorden. Hvis derfor en skapning med en fri vilje i framtiden skulle sette spørsmålstegn ved Guds måte å gjøre tingene på, vil det derfor ikke være nødvendig å la det gå ytterligere tusener av år for å la ham forsøke å bevise sin påstand. Alt som trenger å bli bevist, er allerede blitt bevist i løpet av den periode på omkring 6000 år som Gud har avsatt til det. Aldri noen gang i løpet av de evigheters evigheter som ligger foran oss, vil derfor noen opprører igjen få lov til å ødelegge freden og gleden ved livet på jorden eller få hindre utøvelsen av Guds overherredømme noe annet sted i universet. Som Bibelen ettertrykkelig sier: «Nøden kommer ikke én gang til.» — Nahum 1: 9.
Guds løsning
19. Hvordan vil Gud løse det problem som det onde har skapt?
19 Bibelen gir således en rimelig forklaring på at det finnes lidelser i en verden som er skapt av Gud. Den viser også klart og tydelig at Gud om kort tid skal bruke sin allmakt og fjerne dem som forårsaker lidelsene. Ordspråkene 2: 21, 22 sier: «De rettsindige skal bo i landet [på jorden, NW], de hederlige skal få være der. Men de ugudelige skal ryddes ut og svikerne rives bort fra landet [jorden, NW].» Ja, Gud skal «ødelegge dem som ødelegger jorden». (Åpenbaringen 11: 18) Dette vil til slutt også innbefatte at Satan Djevelen blir fjernet. (Romerne 16: 20) Gud vil ikke tillate at de onde får ødelegge jorden, hans vakre skaperverk, stort lenger. Enhver som ikke følger hans lover, vil bli fjernet. Bare de som gjør Guds vilje, vil få fortsette å leve. (1. Johannes 2: 15—17) Du ville ikke anlegge en blomsterhage på et jordstykke som var overgrodd med ugress, uten først å fjerne ugresset. Du ville heller ikke sette kyllinger og rever i samme bur. Når Gud gjenoppretter paradiset til gagn for rettferdige mennesker, vil han på lignende måte ikke la vandaler få bo der.
20. Hvordan vil de lidelser mennesker i tidligere tider har vært utsatt for, bli glemt?
20 Selv om alle lidelsene i århundrenes løp har vært svært smertefulle for dem som har vært gjenstand for dem, har de tjent en god hensikt. Det kan sammenlignes med at du lar ditt barn gjennomgå en smertefull operasjon for at det skal bli helbredet for en alvorlig sykdom. De varige goder det vil føre til, oppveier alle de midlertidige smertene. Det Gud har i beredskap for jorden og menneskene på den, vil dessuten føre til at det som hører fortiden til, vil bli glemt: «Ingen skal minnes det som var, ingen skal tenke på det mer.» (Jesaja 65: 17) Uansett hvilke lidelser menneskene har vært utsatt for, vil de derfor til slutt bli glemt når Gud hersker over hele jorden. De gleder menneskene da vil oppleve, vil fortrenge alle vonde minner, for Gud «’skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte.’ Han som sitter på tronen, sa . . .: ’Se, jeg gjør alle ting nye’». — Åpenbaringen 21: 4, 5.
21. Hvilken mulighet vil også de døde få?
21 Jesus Kristus omtalte denne kommende, nye ordning som «gjenskapelsen». (Matteus 19: 28, NW) De som i fortiden har måttet lide og dø, vil da få vite at Gud bryr seg om dem, for da vil det også finne sted en bokstavelig gjenskapelse av dem som er døde og ligger i graven. Jesus sa: «Alle de som er i gravene» skal oppstå til liv på jorden. (Johannes 5: 28, 29) På denne måten vil de døde også få anledning til å underordne seg under Guds rettferdige styre og få det privilegium å leve for evig «i Paradis», som Jesus kalte det. — Lukas 23: 43, NW.
22. Hvilke forhold vil bli gjenopprettet blant dyrene?
22 Selv mellom dyrene vil det bli fred. Bibelen sier: «Ulven og lammet skal beite sammen, løven skal ete halm som oksen», mens «en smågutt gjeter dem». Dyrene skal ’ikke gjøre noe ondt’, verken mot hverandre eller mot menneskene, og ’ikke ødelegge noe’ i Guds nye ordning. — Jesaja 11: 6—9; 65: 25.
23. Hvilken tilstand vil hele Guds skapning komme i?
23 På enhver måte skal således «skapningen selv også . . . bli frigjort fra slaveriet under fordervelsen og få Guds barns herlige frihet», som Romerne 8: 21 (NW) uttrykker det. Med tiden vil jorden bli et paradis som er bebodd av fullkomne mennesker, mennesker som aldri rammes av sykdom, sorg og død. Lidelser vil være noe som for alltid hører fortiden til. Alle deler av Guds jordiske skaperverk vil bli brakt i full harmoni med hans hensikt, slik at den stygge skamplett som har skjemmet universet i årtusener, vil bli fjernet.
24. Hvilket spørsmål kan en stille seg med hensyn til Bibelen?
24 Det er på denne måten Bibelen forklarer hvorfor Gud har tillatt lidelsene, og hva han vil gjøre for å løse problemet. Men noen spør kanskje likevel: ’Hvordan kan jeg vite at jeg virkelig kan stole på det Bibelen sier?’
[Uthevet tekst på side 188]
Mange spør: ’Hvis det finnes en Gud, hvorfor tillater han da alt dette?’
[Uthevet tekst på side 190]
Menneskene ble ikke skapt slik at de kunne styre seg selv på en vellykket måte uavhengig av sin Skaper
[Uthevet tekst på side 190]
Deres frihet skulle være relativ, ikke absolutt
[Uthevet tekst på side 192]
Å dvele ved det som er galt, kan få en til å gjøre det gale
[Uthevet tekst på side 193]
Det ville kreve tid å avgjøre de stridsspørsmålene som var blitt reist, én gang for alle
[Uthevet tekst på side 194]
«Hele skapningen tilsammen sukker og er tilsammen i smerte inntil nå»
[Uthevet tekst på side 196]
Skaperen vil ikke tillate at de onde får ødelegge hans vakre jord, stort lenger
[Uthevet tekst på side 198]
På enhver måte skal «skapningen selv også . . . bli frigjort fra slaveriet under fordervelsen»
[Bilde på side 189]
De første menneskene hadde mulighet til å få leve for evig på en paradisisk jord
[Bilder på side 191]
Akkurat som en vifte saktner farten og til slutt stopper når forbindelsen med kraftkilden blir brutt, ble Adam og Eva gamle og døde etter at de hadde vendt seg bort fra livets Kilde
[Bilde på side 194]
Etter alle de århundrer som har gått, er forholdene i verden mer truende enn noensinne
[Bilde på side 195]
Ved å la det gå tilstrekkelig lang tid til at spørsmålene kunne bli avgjort, har Gud skapt en presedens som kan sammenlignes med en viktig høyesterettsavgjørelse
[Bilde på side 197]
Uansett hvilke lidelser menneskene tidligere har vært utsatt for, vil minnet om dem bli glemt på grunn av de gleder de vil oppleve i Guds nye ordning