Vielser som er ærbare i Guds og menneskers øyne

«Det [var] en bryllupsfest i Kana . . . Jesus og hans disipler var også innbudt til bryllupsfesten.» — JOHANNES 2: 1, 2.

 1. Hva kan vi merke oss ved beretningen om Jesus i Kana?

JESUS, moren hans og noen av disiplene opplevde den glede som er forbundet med et ærbart bryllup blant Guds folk. De var sammen under et bryllup i Kana, der Jesus til og med utførte det første miraklet som Bibelen forteller at han gjorde, og dermed bidrog han til å gjøre anledningen helt spesiell og enda mer glederik. (Johannes 2: 1—11) Du har kanskje hatt anledning til å være til stede når to kristne som ønsker å tjene Jehova som ektepar, har giftet seg. Eller kanskje du ser fram til selv å ha et bryllup eller til å hjelpe en venn med å få i stand et vellykket bryllup. Hva kan bidra til en vellykket bryllupsdag?

 2. Hva forteller Bibelen om ekteskapsinngåelser?

² De kristne har erfart at veiledningen i Guds inspirerte Ord er svært nyttig når en mann og en kvinne skal gifte seg. (2. Timoteus 3: 16, 17) Bibelen beskriver sant nok ikke detaljerte framgangsmåter i forbindelse med en kristen ekteskapsinngåelse. Det er forståelig, for skikk og bruk og også de juridiske kravene varierer fra sted til sted og fra den ene tidsperioden til den andre. I det gamle Israel hadde man for eksempel ingen formell vielsesseremoni. På bryllupsdagen førte brudgommen rett og slett bruden til sitt eget hjem eller til sin fars hjem. (1. Mosebok 24: 67; Jesaja 61: 10; Matteus 1: 24) Denne offentlige handlingen utgjorde selve vielsen. Det var ingen formell seremoni, slik det i dag er vanlig å ha mange steder.

 3. Hvilken begivenhet i Kana var Jesus med på å gjøre vellykket?

³ Israelittene anerkjente denne handlingen som det som utgjorde vielsen. Etterpå var de kanskje med på en fest for å feire begivenheten, slik som den bryllupsfesten som er nevnt i Johannes 2: 1. I mange bibeloversettelser står det i dette verset at det var «et bryllup i Kana». Det ordet som er brukt på originalspråket, kan også gjengis med «bryllupsfest».a (Matteus 22: 2—10; 25: 10; Lukas 14: 8) Beretningen viser tydelig at Jesus var til stede ved en fest i forbindelse med et jødisk bryllup, og også at han bidrog til å gjøre festen vellykket. Men et viktig punkt er at det som utgjorde en vielse på den tiden, er forskjellig fra det som er vanlig nå.

 4. Hvordan velger noen kristne å gifte seg, og hvorfor?

⁴ I mange land i dag må kristne som ønsker å gifte seg, oppfylle visse juridiske krav. Når de gjør det, kan de gifte seg på en hvilken som helst måte som gjør at det blir et lovformelig ekteskap. Det kan være ved en liten, enkel seremoni som blir utført av en embetsmann eller en kristen eldste som er autorisert av myndighetene til å vie. Noen velger å gifte seg i all enkelhet ved å be bare noen få familiemedlemmer eller kristne venner om å være til stede som juridiske vitner eller rett og slett for å glede seg sammen med dem ved denne viktige anledningen. (Jeremia 33: 11; Johannes 3: 29) Når det gjelder feiringen etterpå, er det noen kristne som velger ikke å ha en stor fest, som ville ha krevd mye planlegging og store utgifter. Kanskje de isteden bare inviterer noen få nære venner til et måltid. Uansett hva vi personlig foretrekker, bør vi være innforstått med at andre modne kristne kan ha et annet syn enn oss på dette. — Romerne 14: 3, 4.

 5. Hvorfor ønsker mange kristne at det skal holdes en bibelsk tale når de gifter seg?

⁵ De fleste kristne velger å ha en tale som er basert på Bibelen, når de gifter seg.b De er klar over at det er Jehova som har innstiftet ekteskapet, og at han i sitt Ord gir fornuftig veiledning om hvordan ekteskapet kan bli vellykket og bringe glede. (1. Mosebok 2: 22—24; Markus 10: 6—9; Efeserne 5: 22—33) Og de fleste par ønsker å dele den gledelige begivenheten med sine kristne venner og slektninger. Men det er altså store forskjeller når det gjelder juridiske krav, framgangsmåter og etablerte lokale skikker. Hvordan skal vi se på det? Denne artikkelen tar opp situasjoner fra forskjellige deler av verden. Noe av det vi skal drøfte, er kanskje helt annerledes enn det som du er vant til, eller som er vanlig der du bor. Du kan likevel merke deg noen generelle prinsipper som har betydning for Guds tjenere.

Et ærbart ekteskap oppfyller juridiske krav

6, 7. Hvorfor bør vi være interessert i de juridiske sidene ved det å gifte seg, og hvordan viser vi at vi er det?

⁶ Selv om det er Jehova som har innstiftet ekteskapet, har de jordiske myndigheter en viss kontroll over handlingene til dem som gifter seg. Dette er rett og rimelig. Jesus sa: «Betal tilbake til keiseren de ting som keiserens er, men til Gud de ting som Guds er.» (Markus 12: 17) Paulus gav lignende veiledning: «Hver sjel skal underordne seg under de høyere myndigheter, for det er ingen myndighet uten av Gud; de bestående myndigheter er satt i sine relative stillinger av Gud.» — Romerne 13: 1; Titus 3: 1.

⁷ I de fleste land avgjør «keiseren», eller de verdslige myndigheter, hvem som har lov til å gifte seg. Når to kristne som bibelsk sett er fri til å gifte seg, velger å gjøre det, vil de derfor samvittighetsfullt følge landets lover. Dette kan innebære det å skaffe seg tillatelse, det å få en som har vigselrett, til å foreta vielsen og kanskje det å registrere vielsen etterpå. Da keiser Augustus krevde en ’registrering’, rettet Maria og Josef seg etter det og reiste til Betlehem «for å bli registrert». — Lukas 2: 1—5.

 8. Hvor bindende er en ekteskapsinngåelse, og hvordan lar Jehovas vitner sitt syn på dette komme til uttrykk?

⁸ Når to kristne blir viet på en måte som er i samsvar med juridiske krav, er ekteskapet bindende i Guds øyne. Jehovas vitner gjentar derfor ikke vielsen ved å ha flere juridiske seremonier, og de fornyer heller ikke ekteskapsløftet, for eksempel når de har 25 eller 50 års bryllupsdag. (Matteus 5: 37) (Noen kirkesamfunn ser bort fra lovformelige borgerlige vielser og mener at et ekteskap ikke er gyldig hvis ikke en prest eller en annen religiøs leder utfører et bestemt ritual eller erklærer paret for å være ektemann og hustru.) I mange land gir myndighetene representanter for Jehovas vitner rett til å vie. Der det er slik, vil vigselmannen sannsynligvis ønske å foreta vielsen i tilknytning til at det blir holdt en vielsestale i Rikets sal. Dette er det lokale forsamlingshuset for den sanne tilbedelse og et godt egnet sted for en tale om ekteskapet, som Jehova Gud har innstiftet.

 9. a) Hva kan et kristent par velge å gjøre hvis de har en borgerlig vielse? b) Hvordan kan de eldste bli berørt av brudeparets planer?

⁹ I andre land krever loven at et par blir viet på et offentlig kontor, for eksempel på rådhuset, hos en borgerlig vigselmann. Kristne velger ofte å følge opp dette juridiske skrittet med en bibelsk tale i Rikets sal den samme dagen eller dagen etter. (De vil ikke la det gå mange dager mellom den borgerlige seremonien og den bibelske talen, for i Guds og menneskers øyne — også den kristne menighets øyne — er de gift.) Hvis to som skal ha en borgerlig vielse, ønsker å ha en tale i en bestemt Rikets sal, bør de på forhånd be om tillatelse til det av de eldste som utgjør tjenesteutvalget. Disse eldste vil forsikre seg om at paret har et godt omdømme, og også om at tidspunktet for talen ikke kolliderer med de vanlige møtene og annet fastlagt program i Rikets sal. (1. Korinter 14: 33, 40) De vil også ta stilling til eventuelle ønsker som paret har om ommøblering og pynting i Rikets sal, og de vil avgjøre om det skal bli gitt en opplysning om arrangementet.

10. Hvordan vil det påvirke talen i Rikets sal hvis det er nødvendig med en borgerlig vielse?

¹⁰ Den eldste som holder bryllupstalen, går inn for at drøftelsen skal være varm, åndelig oppbyggende og verdig. Hvis paret allerede har hatt en borgerlig vielse, vil han gjøre det klart at de to allerede er blitt gift ifølge «keiserens» lov. Hvis det ikke ble avlagt ekteskapsløfte under den borgerlige vielsen, ønsker paret kanskje å gjøre det under talen.c Hvis de nygifte har avlagt løfte under den borgerlige vielsen, men også ønsker å gjøre det framfor Jehova og menigheten, vil de bruke fortidsform og på den måten tydelig vise at de allerede er blitt «forent i samme åk». — Matteus 19: 6; 22: 21.

11. Hvordan blir ekteskap inngått enkelte steder, og hvordan påvirker det den bibelske talen?

¹¹ Enkelte steder kan det være slik at loven ikke krever at paret har noen vielsesseremoni, ikke engang framfor en representant for myndighetene. Ekteskapet inngås ved at de to leverer et underskrevet dokument som registrerer ekteskapet, til en offentlig tjenestemann. Deretter blir det utstedt en vielsesattest. Ved dette blir paret betraktet som ektemann og hustru, og den datoen som står på attesten, er bryllupsdagen deres. Et par som blir gift på denne måten, kan som nevnt ønske at det rett etterpå blir holdt en bibelsk tale i Rikets sal. Den åndelig modne broren som blir valgt til å holde talen, vil informere alle som er til stede, om at paret er blitt gift ved den registreringen som nettopp har funnet sted. Et eventuelt ekteskapsløfte som avlegges i forbindelse med den bibelske talen, håndteres i tråd med det som er nevnt i avsnitt 10 og fotnoten. De som er til stede i Rikets sal, vil glede seg sammen med paret og ha nytte av veiledningen fra Guds Ord. — Høysangen 3: 11.

«Tradisjonelle giftermål» og borgerlige vielser

12. Hva menes med «tradisjonelt giftermål», og hva er tilrådelig etter at et ekteskap er inngått på den måten?

¹² I noen land er det vanlig å inngå ekteskap på den måten som blir kalt «tradisjonelt giftermål» (eller «stammeekteskap»). Med dette siktes det ikke til at to bare bor sammen, eller til samboerskap eller «papirløse ekteskap» som kanskje har en viss status noen steder, men som ikke er et lovformelig ekteskap i full forstand.d Vi snakker om ekteskap som blir inngått etter det som er offisielt anerkjente skikker hos en folkegruppe eller i et område. Dette innbefatter kanskje full betaling og mottagelse av en brudepris, som fører til at paret blir lovformelig og bibelsk gift. Myndighetene betrakter et slikt tradisjonelt giftermål som gyldig, lovformelig og bindende. Etter at ekteskapet er inngått på slikt tradisjonelt vis, er det som regel mulig å få registrert det, og når paret gjør det, får de kanskje en offisiell attest. En slik registrering kan gi juridisk beskyttelse for ekteparet eller for hustruen hvis hun skulle bli enke, og for framtidige barn. Menigheten vil oppfordre dem som gifter seg på den tradisjonelle måten, til å registrere ekteskapet så snart som mulig. Interessant nok ser det ut til at man under Moseloven førte inngåtte ekteskap og barnefødsler inn i offentlige registre. — Matteus 1: 1—16.

13. Hva er passende i forbindelse med en bryllupstale i Rikets sal etter et tradisjonelt giftermål?

¹³ Et par som blir juridisk forent ved et slikt tradisjonelt giftermål, blir ektemann og hustru når dette ekteskapet inngås. Også kristne som blir lovformelig gift på denne måten, ønsker kanskje at det skal bli holdt en bibelsk tale i Rikets sal, og at de skal avlegge ekteskapsløfte der. Hvis det blir gjort, vil taleren gjøre det klart at paret allerede er blitt gift i samsvar med «keiserens» lov. Det vil bare være én slik tale. Det er bare én ekteskapsinngåelse, i dette tilfellet det juridisk gyldige tradisjonelle giftermålet, og én bibelsk tale. Det at det går så kort tid som mulig mellom ekteskapsinngåelsen og talen — dette bør helst finne sted samme dag — bidrar til å ære det kristne ekteskap overfor samfunnet.

14. Hva kan et kristent par gjøre hvis det er mulig å gifte seg både på tradisjonell måte og på borgerlig måte?

¹⁴ I noen av de landene der tradisjonelt giftermål er juridisk anerkjent, finnes det også ordninger for borgerlig vielse. En borgerlig vielse foretas vanligvis av en representant for myndighetene, og den kan innbefatte både det å avlegge ekteskapsløfte og det å undertegne en protokoll. Noen kristne par foretrekker en borgerlig vielse framfor et tradisjonelt giftermål. Juridisk sett er det ikke nødvendig med begge deler, for begge framgangsmåtene er rettsgyldige. Det som er nevnt i avsnittene 9 og 10 om bryllupstale og ekteskapsløfte i Rikets sal, gjelder også her. Det viktigste er at paret gifter seg på en måte som er ærbar i både Guds og menneskers øyne. — Lukas 20: 25; 1. Peter 2: 13, 14.

Vis hverandre ære i ekteskapet

15, 16. Hvordan kan de som gifter seg, vise at de legger vekt på at ekteskapet skal være preget av ære og verdighet?

¹⁵ Da det oppstod et problem i ekteskapet til en persisk konge, gav Memukan, en framstående rådgiver, et råd som ville kunne ha en god virkning — at alle hustruene skulle vise sin ektemann ære. (Ester 1: 20) I et kristent ekteskap trenger ikke hustruene å bli pålagt dette av en jordisk konge, for de ønsker å gi sin ektemann ære. Og kristne ektemenn viser på sin side sin kone ære og roser henne. (Ordspråkene 31: 11, 30; 1. Peter 3: 7) Det å knytte ære og verdighet til ekteskapet er ikke noe man bør utsette til man har vært gift i mange år. Det bør være tydelig helt fra begynnelsen, ja fra og med bryllupsdagen.

¹⁶ Det er ikke bare mannen og kvinnen — ektemannen og hustruen — som bør vise en slik ære og verdighet på bryllupsdagen. Hvis en kristen eldste holder en bibelsk bryllupstale i Rikets sal, bør den også være preget av verdighet. Talen rettes til paret. Fordi den skal være med på å hedre dem, vil ikke taleren la den preges av morsomheter og verdslige visdomsord. Han bør ikke ta med altfor personlige bemerkninger som kunne gjøre paret og tilhørerne pinlig berørt. Han vil isteden gå inn for å være varm og oppbyggende og framheve Ham som innstiftet ekteskapet, og den enestående veiledningen Han gir. Ja, det at han holder en verdig bryllupstale, vil bidra til en bryllupsdag som er til ære for Jehova Gud.

17. Hvorfor må man ta hensyn til de juridiske sidene ved kristne vielser?

¹⁷ I denne artikkelen har du nok merket deg mange juridiske detaljer rundt det å inngå ekteskap. Visse aspekter ved dette er kanskje ikke aktuelle der du bor. Men vi bør alle være bevisst på hvor viktig det er at bryllupsarrangementer blant Jehovas vitner gjenspeiler respekt for landets lover, keiserens krav. (Lukas 20: 25) Paulus formaner oss: «Gi alle det som tilkommer dem — skatt til den som gjør krav på skatt, avgift til den som gjør krav på avgift, . . . ære til den som gjør krav på ære.» (Romerne 13: 7) Ja, det er passende at de kristne helt fra bryllupsdagen av viser respekt for de jordiske myndigheter, som Gud for tiden tillater å eksistere.

18. Hvilket valgfritt trekk ved giftermål bør vi se nærmere på, og hvor kan vi finne opplysninger om dette?

¹⁸ Mange kristne vielser blir etterfulgt av en sosial sammenkomst — en bryllupsfest, et måltid eller en mottagelse. Husk at Jesus valgte å være til stede ved en slik fest. Hvis det skal være et slikt selskap, hvordan kan veiledningen i Bibelen da hjelpe oss til å passe på at det bringer ære til Gud, til de nygifte og til den kristne menighet? Det blir drøftet i den neste artikkelen.e

La din tro komme til uttrykk i den måten du lever på

«Troen, hvis den ikke har gjerninger, [er] død i seg selv.» — JAKOB 2: 17.

 1. Hvorfor la de første kristne vekt på både tro og gjerninger?

GENERELT sett lot de første kristne sin tro komme til uttrykk i den måten de levde på. Disippelen Jakob formante alle kristne: «Bli ordets gjørere og ikke bare dets hørere.» Han sa også: «Liksom kroppen er død uten ånd, så er også troen død uten gjerninger.» (Jakob 1: 22; 2: 26) Omkring 35 år etter at han hadde skrevet dette, var det mange kristne som fortsatt lot sin tro komme til uttrykk ved gode gjerninger. Men det var dessverre også noen som ikke gjorde det. Jesus roste menigheten i Smyrna, men til mange i menigheten i Sardes sa han: «Jeg vet om dine gjerninger, og jeg vet at du har navn av at du lever, men du er død.» — Åpenbaringen 2: 8—11; 3: 1.

 2. Hva bør kristne spørre seg selv om angående sin tro?

² Jesus oppfordret derfor de kristne i Sardes — og dermed også alle som senere leser ordene hans — til å bekrefte sin første kjærlighet til den kristne sannhet og til å være åndelig våkne. (Åpenbaringen 3: 2, 3) Hver enkelt av oss kan spørre seg selv: Hvordan er det med mine gjerninger? Viser mine handlinger tydelig at jeg gjør mitt beste for å la min tro komme til uttrykk i alt jeg gjør, også på områder i livet som ikke er direkte knyttet til forkynnelsen og menighetsmøtene? (Lukas 16: 10) Vi kunne ha drøftet mange av livets sider, men la oss nå se på én: sosialt samvær, blant annet slike sammenkomster som ofte følger etter kristne vielser.

Mindre selskaper

 3. Hva er Bibelens syn på det å ha sosialt samvær?

³ De fleste av oss setter pris på å bli invitert til å komme sammen med andre kristne. Jehova er ’den lykkelige Gud’, som ønsker at hans tjenere skal være lykkelige. (1. Timoteus 1: 11) Han sørget for at Salomo skrev ned dette i Bibelen: «Selv priste jeg gleden, for menneskene har ikke noe bedre under solen enn å spise og drikke og glede seg, og at dette skulle følge dem i deres harde arbeid i deres levedager.» (Forkynneren 3: 1, 4, 13; 8: 15) Slik glede opplever man kanskje når man spiser et måltid sammen med familien eller er i et mindre selskap sammen med sanne tilbedere. — Job 1: 4, 5, 18; Lukas 10: 38—42; 14: 12—14.

 4. Hva bør en som arrangerer en sosial sammenkomst, være interessert i?

⁴ Hvis du arrangerer en slik sosial sammenkomst og er ansvarlig for den, bør du tenke over det du har planlagt, selv om du bare har invitert noen få trosfeller til et måltid og en hyggelig prat. (Romerne 12: 13) Du ønsker at alt skal «skje sømmelig og med orden», ledet av «visdommen ovenfra». (1. Korinter 14: 40; Jakob 3: 17) Apostelen Paulus skrev: «Enten dere spiser eller drikker eller gjør noe annet, gjør alt til Guds ære. Unngå å bli årsak til snubling.» (1. Korinter 10: 31, 32) Hvilke sider ved dette er det nødvendig å vie spesiell oppmerksomhet? Ved at du tenker over det på forhånd, kan du bidra til at det som du og gjestene dine gjør, er i samsvar med det dere tror på. — Romerne 12: 2.

Hva slags selskap skal det være?

 5. Hvorfor bør verten nøye tenke igjennom om han vil servere alkoholholdig drikke og spille musikk?

⁵ Som vert må man ofte ta stilling til om det skal serveres alkoholholdig drikke. Det er ikke nødvendig med alkohol for at et selskap skal være hyggelig. Husk at Jesus sørget for et måltid til en stor gruppe mennesker som kom til ham — han mangedoblet noen brød og fisker. Det sies ikke noe i beretningen om at han mirakuløst skaffet til veie vin, enda vi vet at han ville ha vært i stand til det. (Matteus 14: 14—21) Hvis du bestemmer deg for å servere alkohol i et selskap, så vær måteholden med hensyn til hvor mye, og sørg for at det finnes gode alkoholfrie alternativer til dem som heller vil ha det. (1. Timoteus 3: 2, 3, 8; 5: 23; 1. Peter 4: 3) Du må aldri få noen til å føle seg presset til å drikke noe som kan bite «som en slange». (Ordspråkene 23: 29—32) Hva med musikk eller sang? Hvis det skal spilles musikk i selskapet, vil du sikkert være nøye når du velger ut sanger, og vurdere både rytme og tekst. (Kolosserne 3: 8; Jakob 1: 21) Mange kristne har erfart at det bidrar til en god atmosfære å spille Rikets melodier eller å synge slike sanger sammen. (Efeserne 5: 19, 20) Det er selvsagt også nødvendig stadig å passe på lydnivået, slik at musikken ikke gjør det vanskelig å føre en samtale eller forstyrrer noen av naboene. — Matteus 7: 12.

 6. Hvordan kan en vert vise at han har en levende tro, når det gjelder samtaler og andre ting?

⁶ Når de kristne er sammen sosialt, kan de snakke om forskjellige emner, ha noe høytlesning eller fortelle interessante opplevelser. Hvis samtalen skulle komme inn på feil spor, kan verten på en taktfull måte lede den i riktig retning. Han bør også passe på at ikke én person dominerer samtalen. Hvis han merker at det er i ferd med å skje, kan han på en høflig måte ta ordet og inkludere andre i samtalen, kanskje ved å prøve å få de unge til å si noe eller introdusere et tema som vil få flere til å uttale seg. Både unge og eldre vil glede seg over denne siden av samværet. Hvis du som vert leder det hele på en forstandig og taktfull måte, blir din ’rimelighet kjent for alle’ som er til stede. (Filipperne 4: 5) De vil merke at du har en levende tro, en tro som virker inn på alle sider av livet ditt.

Brylluper

 7. Hvorfor fortjener planleggingen av brylluper vår oppmerksomhet?

⁷ Spesielt lykkelige anledninger er når to kristne gifter seg. Guds tjenere i gammel tid, blant andre Jesus og hans disipler, var gjerne med på glederike bryllupsfester. (1. Mosebok 29: 21, 22; Johannes 2: 1, 2) Men for at de sosiale aktivitetene som er knyttet til brylluper, skal gjenspeile god dømmekraft og kristen likevekt, har det i nyere tid vist seg at det er helt nødvendig å planlegge nøye. Brylluper er et normalt aspekt ved livet og gir en kristen anledning til å la sin tro komme til uttrykk.

8, 9. Hvilke skikker i mange brylluper minner helt klart om ordene i 1. Johannes 2: 16, 17?

⁸ Mange som ikke kjenner til gudgitte prinsipper, eller som ikke bryr seg om dem, mener at det er helt normalt og helt akseptabelt at man går til ytterligheter i brylluper. En nygift kvinne som ble sitert i et europeisk blad, sa om sitt «kongelige» bryllup: ’Vi ble kjørt i en firspent paradevogn etterfulgt av tolv hestedrosjer og en vogn med et band som spilte musikk. Vi hadde deretter en utsøkt meny og fantastisk musikk — det var strålende! Jeg var dronning for en dag, akkurat som jeg hadde ønsket.’

⁹ Skikk og bruk kan riktignok variere fra sted til sted, men denne uttalelsen minner helt klart om det apostelen Johannes skrev: «Alt i verden — kjødets begjær og øynenes begjær og den iøynefallende framvisning av de midler en har å leve av — er ikke av Faderen, men er av verden.» Kan du se for deg at et modent kristent par skulle ønske å ha et overdådig, «kongelig» eventyrbryllup? Deres bryllupsplaner bør isteden vitne om at de er klar over at «den som gjør Guds vilje, blir for evig». — 1. Johannes 2: 16, 17.

10. a) Hvorfor krever et nøkternt bryllup planlegging? b) Hvordan bør avgjørelser om hvem som skal inviteres, bli tatt?

¹⁰ Kristne par ønsker å være både nøkterne og rimelige, og Bibelen kan være til hjelp. De er klar over at selv om bryllupsdagen er viktig, så er den bare starten på ekteskapet for to kristne som har evig liv framfor seg. De er ikke forpliktet til å ha et stort bryllup. Men hvis de velger å ha et selskap, vil de ønske å beregne omkostningene og tenke over hva slags selskap det skal være. (Lukas 14: 28) I deres liv sammen som kristne er ektemannen ifølge Bibelen overhode. (1. Korinter 11: 3; Efeserne 5: 22, 23) Det er derfor brudgommen som først og fremst er ansvarlig for bryllupet. Han vil selvfølgelig ta hensyn til sin tilkommende kone og drøfte med henne slike spørsmål som hvor mange gjester de kan invitere til bryllupsfesten. Det er kanskje ikke mulig eller praktisk gjennomførbart for dem å invitere alle sine venner og slektninger, så det er kanskje nødvendig å ta noen avgjørelser av moderat karakter. Paret bør kunne stole på at hvis det er noen trosfeller de ikke kan invitere, så vil disse vise forståelse og ikke bli fornærmet. — Forkynneren 7: 9.

«Festens leder»

11. Hvilken rolle kan «festens leder» ha i et bryllup?

¹¹ Hvis et par velger å ha et selskap for å feire at de har giftet seg, hvordan kan de da forsikre seg om at hele begivenheten kommer til å preges av verdighet? I flere år har Jehovas vitner forstått at det er fornuftig å etterligne et trekk som er nevnt i forbindelse med den festen i Kana der Jesus var gjest. Der var det en som ble kalt «festens leder», helt sikkert en ansvarlig trosfelle. (Johannes 2: 9, 10) I tråd med dette vil det være fornuftig av en brudgom å velge en åndelig moden kristen bror til å ha denne viktige oppgaven. Når festens leder har fått greie på detaljer om hva brudgommen ønsker og liker, kan han sørge for at dette blir respektert både før og under selskapet.

12. Hva bør brudgommen tenke på når det gjelder servering av alkohol?

¹² I tråd med det som ble nevnt i avsnitt 5, velger noen par å ikke servere alkoholholdig drikke i bryllupsfesten for å forhindre at noen skulle drikke for mye og ødelegge gleden ved anledningen. (Romerne 13: 13; 1. Korinter 5: 11) Hvis de velger å servere alkohol, bør brudgommen se til at det gjøres med måtehold, og at det ikke er ubegrenset tilgang. Det ble servert vin i det bryllupet i Kana som Jesus var i, og Jesus skaffet til veie vin av god kvalitet. Det er interessant at festens leder kommenterte: «Enhver annen mann setter først fram den gode vinen, og når folk er blitt beruset, den ringere. Du har spart den gode vinen til nå.» (Johannes 2: 10) Jesus oppmuntret garantert ikke til fyll, for det så han på som helt uakseptabelt. (Lukas 12: 45, 46) Da festens leder uttrykte overraskelse over kvaliteten på vinen, viste han at han hadde sett tilfeller der enkelte bryllupsgjester var blitt beruset. (Apostlenes gjerninger 2: 15; 1. Tessaloniker 5: 7) Både brudgommen og den pålitelige kristne som han ber være festens leder, bør derfor ha kontroll over at alle som er til stede, følger den klare formaningen: «Drikk dere ikke fulle på vin, noe som fører til utsvevelser.» — Efeserne 5: 18; Ordspråkene 20: 1; Hosea 4: 11.

13. Hva bør et par tenke over hvis de bestemmer seg for å ha musikk i bryllupet, og hvorfor?

¹³ Hvis det skal være musikk, bør man som i andre selskaper passe på lydnivået. Det bør ikke være så høyt at det er vanskelig å føre en samtale. En kristen eldste kommenterte: «Etter hvert som kvelden skrider fram og samtalene blir mer livlige og dansingen setter i gang, hender det at volumet på musikken øker. Det som til å begynne med er lav bakgrunnsmusikk, kan bli høy musikk som hindrer en i å føre samtaler. I et bryllup har man mulighet til å glede seg over hyggelig fellesskap. Det ville være synd hvis høy musikk skulle ødelegge denne muligheten.» Her må brudgommen og festens leder også handle ansvarlig og ikke overlate det til musikerne — enten de er leid inn eller ikke — å bestemme hva slags musikk som skal spilles, og hvor høyt det skal være. Paulus skrev: «Hva dere enn gjør i ord eller i gjerning, gjør alt i Herren Jesu navn.» (Kolosserne 3: 17) Når gjestene går hjem etter bryllupet, vil de da sitte igjen med at musikken bar preg av at de nygifte gjorde alt i Jesu navn? Det bør være tilfellet.

14. Hvordan bør kristne kunne se tilbake på et bryllup?

¹⁴ Ja, et godt organisert bryllup er noe man kan se tilbake på med glede. Adam og Edyta, som har vært gift i 30 år, sa om et bryllup de var i: «Man kunne virkelig føle at det var en kristen atmosfære. Det ble sunget sanger til lovprisning av Jehova, men det var også en del annen god underholdning. Dansingen og musikken var ikke det dominerende. Det var hyggelig og oppbyggende, og alt foregikk i harmoni med Bibelens prinsipper.» Ja, det er helt tydelig at bruden og brudgommen kan gjøre mye for å la sin tro komme til uttrykk i handling.

Bryllupsgaver

15. Hvilken bibelsk veiledning kan anvendes i forbindelse med gaver til brudeparet?

¹⁵ I mange land er det vanlig at venner og familie gir en gave til dem som gifter seg. Hvis du velger å gjøre det, hva kan du da ha i tankene? Husk apostelen Johannes’ bemerkning om «den iøynefallende framvisning av de midler en har å leve av». Han satte en slik framvisning i forbindelse med den ’verden som forsvinner’, ikke med kristne som lar sin tro komme til uttrykk i handling. (1. Johannes 2: 16, 17) Med denne inspirerte uttalelsen i tankene kan man spørre: Bør de nygifte la alle få vite hvem som har gitt de forskjellige gavene? De kristne fra Makedonia og Akaia gav bidrag til brødrene i Jerusalem, men det er ikke noe som tyder på at givernes navn ble offentliggjort. (Romerne 15: 26) Mange kristne som gir en gave til brudeparet, vil foretrekke å være anonyme og ikke tiltrekke seg unødig oppmerksomhet. Repeter i den forbindelse Jesu veiledning i Matteus 6: 1—4.

16. Hvordan kan nygifte unngå å såre andres følelser med hensyn til bryllupsgaver?

¹⁶ Hvis man gjør kjent hvem som har gitt de forskjellige gavene, kan det føre til at man «egger hverandre til konkurranse» med hensyn til hvilken gave som er den beste og dyreste. Forstandige kristne vil derfor la være å gjøre kjent navnet på giverne. Hvis man lar alle og enhver få vite hvem som har gitt noe, kan de som kanskje ikke hadde råd til å gi en gave, føle seg brydd. (Galaterne 5: 26; 6: 10) Det er selvsagt ikke galt at bruden og brudgommen vet hvem som har gitt en bestemt gave. Det får de kanskje rede på ved et passende kort som følger med gaven, men som andre ikke får kjennskap til. Når vi kjøper, gir eller får bryllupsgaver, har vi alle mulighet til å vise at vår tro virker inn på våre handlinger selv i en slik privatsak.a

17. Hvilket mål bør kristne ha med hensyn til tro og gjerninger?

¹⁷ Ja, for oss innbefatter det å la troen komme til uttrykk mer enn at vi lever moralsk riktig, går på kristne møter og deltar i forkynnelsen. Måtte vi alle ha en levende tro som virker inn på alt vi gjør. Vi kan vise at vi har tro, ’ved fullførte gjerninger’, blant annet på de av livets områder som vi nå har drøftet. — Åpenbaringen 3: 2.

18. Hvordan kan ordene i Johannes 13: 17 komme til anvendelse i forbindelse med kristne selskaper, for eksempel brylluper?

¹⁸ Etter at Jesus hadde foregått med et godt eksempel for sine trofaste apostler ved ydmykt å vaske føttene deres, sa han: «Når dere vet disse ting — lykkelige er dere hvis dere gjør dem.» (Johannes 13: 4—17) Det er kanskje ikke nødvendig eller vanlig i dag der vi bor, å vaske føttene til en annen, for eksempel en som er gjest hos oss. Men som vi har sett i denne artikkelen, er det andre områder i livet der vi kan la vår tro komme til uttrykk ved å vise omtanke og ta hensyn, blant annet ved handlinger knyttet til kristne brylluper og annet sosialt samvær. Slik er det enten vi gifter oss, eller vi er gjester i et bryllup sammen med kristne som ønsker å la troen komme til uttrykk i den måten de lever på.

[Fotnote]

Hva svarer du?

Hvordan kan du la din tro komme til uttrykk

• når du organiserer sosialt samvær?

• når du organiserer et bryllup?

• når du gir eller får bryllupsgaver?

[Bilde på side 24]

Vi bør la oss lede av «visdommen ovenfra» også når vi inviterer bare noen få

Gjør bryllupsdagen mer glederik og verdig

«BRYLLUPSDAGEN vår var en av de viktigste og mest glederike dagene i mitt liv,» sier Gordon, som har vært gift i nesten 60 år. Hva er det som gjør bryllupsdagen så viktig for sanne kristne? Det er en dag da man gir et hellig løfte til noen man er inderlig glad i — sin ektefelle og Jehova Gud. (Matteus 22: 37; Efeserne 5: 22—29) Ja, to som går med planer om å gifte seg, ønsker at bryllupsdagen skal bli fin, men de ønsker også å ære Ham som innstiftet ekteskapet. — 1. Mosebok 2: 18—24; Matteus 19: 5, 6.

Hvordan kan en brudgom styrke den verdighet som denne glederike begivenheten bør være preget av? Hva kan en brud gjøre for å vise respekt for sin ektemann og for Jehova? Hvordan kan de som er til stede, bidra til å gjøre dagen mer glederik? Ved å tenke over noen bibelske prinsipper kan vi få hjelp til å besvare disse spørsmålene, og ved å anvende prinsippene vil vi kunne redusere mulige problemer som ellers kunne forringe dagen.

Hvem har ansvaret?

I mange land kan en representant for Jehovas vitner utføre rettsgyldige vielser. Også de stedene der vielsen må utføres av en representant for myndighetene, kan paret ønske at det blir holdt en tale som er basert på Bibelen. I en slik tale blir brudgommen vanligvis oppfordret til å tenke over den rollen som Gud har gitt ham som familiens overhode. (1. Korinter 11: 3) Som familiens overhode har brudgommen hovedansvaret for det som skjer i bryllupet. Arrangementene rundt selve vielsen og et eventuelt selskap etterpå planlegges selvsagt som regel lang tid i forveien. Hvorfor kan dette by på utfordringer?

Én grunn er at familiemedlemmer på den ene eller på den andre siden kanskje prøver å øve sterk innflytelse på bryllupsplanene. Rodolfo, som har utført mange vielser, sier: «Noen ganger er brudgommen under enormt press fra familiemedlemmer, særlig hvis de skal være med på å betale for bryllupet. De har kanskje sterke meninger om hva som skal foregå under vielsen og i selskapet. Dette kan undergrave den rollen som brudgommen har ifølge Bibelen, og som betyr at det er han som står ansvarlig for begivenheten.»

Max, som har utført vielser i over 35 år, sier: «Jeg har lagt merke til en tendens til at bruden tar styringen med å avgjøre hva som skal foregå i vielsen og bryllupsfesten, og at brudgommen får mindre å si.» David, som også har viet mange, sier: «Brudgommene er kanskje ikke vant til å ta ledelsen, og de er vanligvis ikke tilstrekkelig engasjert i bryllupsforberedelsene.» Hvordan kan brudgommen påta seg sitt ansvar på en god måte?

Kommunikasjon fører til større glede

For at brudgommen skal lykkes med å påta seg sitt ansvar under bryllupsforberedelsene, må han kommunisere godt. Bibelen sier direkte: «Planer blir gjort til intet der hvor det ikke er fortrolig samtale.» (Ordspråkene 15: 22) Men mye frustrasjon kan unngås hvis brudgommen på forhånd drøfter bryllupsforberedelsene med bruden og familiemedlemmer og andre som kan komme med fornuftige, bibelske råd.

Det er helt nødvendig at to som er forlovet, først snakker med hverandre om planene og forskjellige muligheter. Hvorfor? Legg merke til hva Ivan og hans kone, Delwyn, sier. De har vært lykkelig gift i mange år, men har forskjellig kulturell bakgrunn. Ivan sier om den gangen de la bryllupsplaner: «Jeg hadde bestemte oppfatninger om hvordan jeg ville at bryllupet mitt skulle være. Jeg ville blant annet ha en fest med alle vennene mine til stede, jeg ville ha en bryllupskake, og jeg ville at min brud skulle ha hvit brudekjole. Delwyn, derimot, ville ha et lite, enkelt bryllup og ingen bryllupskake. Hun vurderte til og med å ha på seg noe annet enn brudekjole.»

Hvordan klarte disse to å finne en løsning på sine meningsforskjeller? Ved hjelp av vennlig, åpenhjertig kommunikasjon. (Ordspråkene 12: 18) Ivan sier videre: «Vi studerte bibelske artikler som handlet om brylluper, blant annet de som stod i Vakttårnet for 1. september 1984.a Dette stoffet hjalp oss til å ha et åndelig syn på anledningen. Ettersom vi har forskjellig bakgrunn, måtte vi begge inngå kompromiss på flere områder som er et spørsmål om personlig valg. Vi møttes et sted på midten.»

Aret og Penny gjorde noe lignende. Aret sier om bryllupsdagen deres: «Penny og jeg drøftet de forskjellige ønskene som vi hadde for bryllupet, og i all vennskapelighet klarte vi å bli enige. Vi bad om at Jehova måtte velsigne dagen. Jeg spurte også foreldrene våre og noen andre modne ektepar i menigheten om råd. Forslagene deres var veldig nyttige. Som følge av dette ble bryllupet vårt veldig fint.»

Bevar verdigheten når det gjelder klesdrakt og utseendet ellers

Det er forståelig at både bruden og brudgommen ønsker å være pent kledd på bryllupsdagen. (Salme 45: 8—15) De bruker kanskje tid, krefter og penger på passende klær. Hvilke prinsipper i Bibelen kan hjelpe dem til å velge noe som er både verdig og pent?

Tenk over det bruden har på seg. Smak og behag varierer riktignok fra person til person og fra land til land, men Bibelens formaning gjelder overalt. «Kvinnene skal pynte seg med velordnede klær, med beskjedenhet og et sunt sinn.» Dette er aktuelt for kristne kvinner til alle tider, og det gjelder selvsagt også den dagen man gifter seg. Faktum er at et glederikt bryllup ikke krever «meget kostbar klesdrakt». (1. Timoteus 2: 9; 1. Peter 3: 3, 4) Det er virkelig fint når denne veiledningen blir fulgt.

David, som er nevnt tidligere, sier: «De fleste par prøver å følge bibelske prinsipper, og de fortjener ros. Men det har vært tilfeller der kjolene til bruden og til de venninnene som hun har valgt til å være brudepiker, har vært uanstendige — svært utringet eller gjennomsiktige.» En erfaren kristen eldste forteller at når han har et møte med bruden og brudgommen på forhånd, prøver han å hjelpe dem til å bevare et åndelig perspektiv. Hvordan? Ved å spørre dem om det de har tenkt å ha på seg, er et antrekk som ville være anstendig nok til å ha på seg på et kristent møte. Det er sant at det nok vil være en annen stil på det man har på seg på bryllupsdagen, enn på et vanlig møteantrekk, og at antrekket kan bære preg av lokal skikk og bruk. Likevel bør graden av sømmelighet være i samsvar med opphøyde kristne normer. Noen i verden ser nok på Bibelens moralnormer som restriktive, men de sanne kristne er fornøyd med å stå imot verdens forsøk på å presse dem inn i sin egen form. — Romerne 12: 2; 1. Peter 4: 4.

Penny sier: «Istedenfor å se på klærne eller festen som det aller viktigste, fokuserte Aret og jeg på vielsen, den åndelige siden av begivenheten. Det var den viktigste delen av dagen. Det jeg husker spesielt, er ikke hva jeg hadde på meg, eller hva jeg spiste, men hvem jeg var sammen med den dagen, og den lykken jeg følte fordi jeg giftet meg med den mannen jeg elsker.» Et kristent par gjør vel i å ha slike ting i tankene når de planlegger bryllupet sitt.

Rikets sal — et verdig sted

Mange kristne par ønsker å ha vielsen i Rikets sal hvis det finnes en på stedet. Hvorfor foretrekker de det? Et par forteller hvordan de tenkte: «Vi er klar over at ekteskapet er en hellig ordning som Jehova står bak. Det at vi ble viet i Rikets sal, vårt sted for tilbedelse, innprentet i oss helt fra begynnelsen at Jehova må være en part i vårt ekteskap. En annen fordel ved å ha vielsen i Rikets sal istedenfor et annet sted var at vi på den måten kunne vise våre ikke-troende slektninger som var til stede, hvor viktig tilbedelsen av Jehova er for oss.»

Hvis de ansvarlige eldste i menigheten gir tillatelse til at vielsen kan holdes i Rikets sal, bør paret la dem få vite på forhånd hvordan de gjerne vil at salen skal se ut den dagen. Bruden og brudgommen kan vise respekt for dem som er til stede i vielsen, ved å være fast bestemt på å komme til det tidspunktet som er fastsatt for vielsen. Og de vil så avgjort forsikre seg om at alt foregår på en verdig måte.b (1. Korinter 14: 40) De vil dermed unngå den overdrevne framvisningen som mange verdslige brylluper er preget av. — 1. Johannes 2: 15, 16.

De som er til stede i en vielse eller et bryllup, kan også vise at de har Jehovas syn på ekteskapet. De vil for eksempel ikke vente at det som skjer den dagen, skal overgå andre kristne brylluper, som om det var en slags konkurranse om hvem som hadde det flotteste bryllupet. Modne kristne forstår også at det er viktigere og mer utbytterikt å være til stede i Rikets sal og høre den bibelske talen enn å være i en eventuell bryllupsfest etterpå. Hvis tiden eller omstendighetene gjør at en kristen bare kan få med seg én av delene, er det så avgjort å foretrekke å være til stede i Rikets sal. En eldste som heter William, sier: «Hvis gjestene er borte fra Rikets sal uten noen spesiell grunn, men senere er i bryllupsfesten, så er det et tegn på mangel på forståelse av det hellige ved anledningen. Selv om vi ikke er invitert i selve bryllupet, kan vi vise vår støtte til bruden og brudgommen ved å overvære vielsen i Rikets sal. På den måten avlegger vi også et fint vitnesbyrd for ikke-troende slektninger som er der.»

Glede som varer lenger enn til bryllupsdagen

Handelsstanden har gjort feiringen av brylluper til en stor industri. Ifølge en nylig rapport koster et bryllup i USA gjennomsnittlig rundt 140 000 kroner, og det tilsvarer en halv årsinntekt for en vanlig amerikansk husholdning. Påvirket av kommersiell propaganda er det mange nygifte — eller deres familier — som på grunn av denne ene dagen pådrar seg en tyngende gjeld som de kanskje sliter med i flere år. Er dette en fornuftig måte å starte ekteskapet på? De som ikke kjenner til eller ikke bryr seg om Bibelens prinsipper, velger kanskje slik overdådighet, men det er helt forskjellig fra hvordan det er blant de sanne kristne.

Ved å ha en nøktern størrelse på bryllupet og begrense det til det man har råd til, og heller legge vekt på den åndelige siden av begivenheten, er det mange kristne par som har kunnet bruke sin tid og sine midler i tråd med sin innvielse til Gud. (Matteus 6: 33) Lloyd og Alexandra er et eksempel man kan merke seg. De har fortsatt i heltidstjenesten i 17 år etter at de giftet seg. Lloyd sier: «Noen så kanskje på bryllupet vårt som litt enkelt, men Alexandra og jeg var veldig fornøyd. Vi ville ikke at bryllupsdagen vår skulle bli en økonomisk byrde, men at den skulle være en anledning til å prise Jehova for den ordningen han har innstiftet for å bringe stor lykke til to mennesker.»

Alexandra legger til: «Jeg var pioner før vi giftet oss, og jeg hadde ikke lyst til å gi avkall på det privilegiet bare for å ha et flott bryllup. Bryllupsdagen vår var noe helt spesielt. Men den var bare den første dagen i resten av vårt liv sammen. Vi fulgte veiledningen om ikke å konsentrere oss altfor mye om det å bli gift og har vendt oss til Jehova for å få veiledning når det gjelder det å være gift. Dette har ført til at vi virkelig er blitt velsignet av Jehova.»c

Den dagen man gifter seg, er virkelig helt spesiell. Holdningene og handlingene den dagen kan utgjøre et mønster for livet som gift i årene som kommer. Dere som planlegger å gifte dere, bør derfor sette deres lit til Jehovas veiledning. (Ordspråkene 3: 5, 6) La det være det åndelige innholdet ved bryllupsdagen som dere er mest opptatt av. Støtt hverandre i deres gudgitte roller. På den måten kan dere legge et solid og godt grunnlag for ekteskapet, og med Jehovas velsignelse vil dere erfare glede som varer mye lenger enn til bryllupsdagen. — Ordspråkene 18: 22.