Håp — har det noen betydning?

DANIEL var bare ti år gammel, men hadde kjempet mot kreften i et år. Både legene og guttens nærmeste hadde gitt opp håpet. Men Daniel selv klamret seg til håpet. Han trodde at han skulle leve og bli forsker, slik at han en dag kunne finne en måte å helbrede kreft på. Han var spesielt optimistisk fordi han skulle få besøk av en lege som var spesialist på akkurat den krefttypen som han hadde. Men da besøket skulle finne sted, måtte spesialisten avlyse det på grunn av dårlig vær. Daniels håp brast. For første gang mistet han fullstendig motet. Han døde noen dager senere.

Beretningen om Daniel ble fortalt av en helsearbeider som undersøkte hvordan håp og mangel på håp virker på helsen. Du har kanskje hørt lignende historier. Et eldre menneske som ligger for døden, kan lenge ha sett fram til en bestemt begivenhet — enten det nå er en minnedag eller et besøk av en som han eller hun er glad i. Når begivenheten er over, inntrer døden raskt. Hva er det som skjer i slike tilfeller? Kan håp egentlig ha en så sterk kraft som noen tror?

Stadig flere medisinske forskere hevder at optimisme, håp og andre positive følelser har stor innvirkning på en persons liv og helse. Men dette hersker det stor uenighet om. Noen forskere avfeier alle slike påstander som uvitenskapelig overtro. De foretrekker å tro at fysiske plager bare har fysiske årsaker.

At enkelte er skeptiske til hvilken virkning håp har, er naturligvis ikke noe nytt. Da den greske filosofen Aristoteles for flere tusen år siden ble spurt om han kunne definere håp, svarte han: «Håpet er en våken drøm.» Og i nyere tid skal den amerikanske statsmannen Benjamin Franklin ha sagt syrlig: «Den som tror at håpet skal holde ham i live, dør sulten.»

Hva er så sannheten om håp? Er håp alltid ren og skjær ønsketenkning eller tomme drømmer som folk søker trøst i? Eller har vi god grunn til å betrakte håp som noe mer — som noe vi alle trenger for å bevare helsen og gleden, som noe som har et solid grunnlag, og som virkelig er til gagn for oss?

Hvorfor trenger vi håp?

HVA om Daniel, den kreftsyke gutten som ble omtalt i den forrige artikkelen, hadde bevart håpet? Ville han ha overvunnet kreften? Ville han ha vært i live i dag? Ikke engang de mest overbeviste talsmenn for den tanke at håp bidrar til å helbrede, ville påstå det. Og i dette ligger det et viktig poeng. Betydningen av håp bør ikke overdrives. Håp er ikke et slags vidundermiddel eller noen patentløsning.

Dr. Nathan Cherney advarte i et intervju med Columbia kringkastingsselskap (CBS News) om farene ved å legge for stor vekt på den kraft håpet har, når man har med svært syke pasienter å gjøre. Han sa: «Vi har sett eksempler på ektemenn som har kritisert konene sine for ikke å ha meditert nok eller tenkt positivt nok.» Dr. Cherney sa videre: «Denne tenkemåten har skapt en falsk forestilling om at man må ha kontroll. Når det ikke går så bra med folk, kan noen tro at det er fordi de ikke har klart å kontrollere svulsten godt nok, og det er ikke rettferdig.»

De som har en uhelbredelig sykdom, kjemper faktisk en utmattende og intens kamp. Å legge stein til byrden for dem ved også å gi dem skyldfølelse er det siste deres nærmeste ønsker. Bør vi da trekke den slutning at håp er uten verdi?

Absolutt ikke. Den samme legen spesialiserer seg på palliativ medisin — det vil si behandlingsmetoder som tar sikte på å lindre pasientens smerter og andre symptomer så godt som mulig så lenge kampen varer, og ikke nødvendigvis på å bekjempe sykdommen direkte eller å forlenge pasientens liv. Slike leger har sterk tro på verdien av behandlingsmetoder som fører til at pasientene, også de som er svært syke, blir gladere til sinns. Det er mye som tyder på at håp kan gjøre det — og mye mer.

Verdien av håp

«Håp er en virkningsfull terapi,» mener dr. W. Gifford-Jones, som skriver medisinske artikler. Han har tatt for seg forskjellige undersøkelser som er gjort for å finne ut hvor verdifullt det er å gi dødssyke pasienter følelsesmessig støtte. Denne typen støtte hjelper trolig folk til å bevare en mer forhåpningsfull og positiv innstilling. En undersøkelse fra 1989 viste riktignok at pasienter som fikk følelsesmessig støtte, levde lenger, men nyere forskning har vært mindre overbevisende i så henseende. Det er imidlertid blitt slått fast at de pasientene som får følelsesmessig støtte, i mindre grad blir rammet av depresjon, og at de har mindre smerter enn pasienter som ikke får slik støtte.

I en annen undersøkelse ble det fokusert på hvordan optimisme og pessimisme virker på hjerte- og karsykdommer. En gruppe på rundt 1300 menn ble nøye vurdert for å avgjøre om de hadde et optimistisk eller et pessimistisk syn på livet. Ti år senere ble de fulgt opp, og det viste seg at over tolv prosent av dem var blitt rammet av en eller annen hjerte- og karsykdom. Blant disse var det nesten dobbelt så mange pessimister som optimister. Laura Kubzansky, som er amanuensis ved Harvard School of Public Health og underviser i helsespørsmål og sosial atferd, sier: «Det meste av det som ligger til grunn for den oppfatning at ’positiv tenkning’ er bra for helsen, har vært udokumentert. Denne undersøkelsen gir oss de første konkrete medisinske beviser for at denne oppfatningen stemmer når det gjelder hjertesykdommer.»

Noen undersøkelser har vist at de som tror at de har utmerket helse, kommer seg mye raskere etter en operasjon enn de som tror at de har dårlig helse. Til og med høy alder er blitt satt i forbindelse med optimisme. I én undersøkelse prøvde man å finne ut i hvilken grad eldre mennesker blir påvirket av positive og negative synspunkter på det å bli gammel. Etter at de hadde hørt uttalelser om at det å bli gammel er forbundet med økt visdom og erfaring, begynte de å gå på en måte som vitnet om fornyet styrke og energi. Ja, de gikk like bra som de ville ha gjort etter tolv uker med styrketrening!

Hvorfor kan håp, optimisme og en positiv innstilling ha en gagnlig virkning på helsen? Vitenskapsmenn og leger forstår kanskje ikke menneskets sinn og kropp godt nok ennå til å kunne gi endelige svar på det. Men spesialister på området kan foreta «kvalifisert gjetning». En professor i nevrologi sier for eksempel: «Det føles godt å være glad og forhåpningsfull. Det er en behagelig tilstand som skaper svært lite stress, og kroppen trives under slike forhold. Det er også noe som folk kan gjøre for seg selv for å prøve å holde seg friske.»

Denne oppfatningen betraktes kanskje som banebrytende av noen leger, psykologer og vitenskapsmenn, men for dem som studerer Bibelen, er ikke dette noe nytt. For nesten 3000 år siden skrev den vise kong Salomo under inspirasjon: «Et hjerte som gleder seg, er god medisin, men en nedslått ånd uttørker benene.» (Ordspråkene 17: 22) Legg merke til det likevektige synet som blir gjenspeilt her. Det sies ikke noe om at et hjerte som gleder seg, vil helbrede enhver plage, men ganske enkelt at det «er god medisin».

Ja, hvilken lege ville ha unnlatt å foreskrive håp hvis håp var en medisin? Håp gir dessuten fordeler som langt overgår god helse.

Optimisme, pessimisme og ditt liv

Forskere har kommet til at optimistiske menneskers positive innstilling gir dem mange fordeler. Det ser ut til at de gjør det bedre på skolen, på jobben og til og med innen idrett. Det ble for eksempel foretatt en undersøkelse blant noen kvinnelige friidrettsutøvere. Trenerne deres gav en grundig vurdering av de idrettslige prestasjonsevnene deres. Samtidig ble kvinnene selv vurdert, og man fulgte nøye med på graden av håp blant dem. Resultatene viste at graden av håp var en langt mer nøyaktig indikasjon på deres prestasjoner enn all statistikken til trenerne. Hva er det som gjør at håp har så stor virkning?

Forskerne har lært mye av å studere pessimisme — det motsatte av optimisme. I 1960-årene ble det gjort eksperimenter som gav uventede funn når det gjelder dyrs oppførsel. Resultatene av eksperimentene fikk forskerne til å begynne å bruke uttrykket «tillært hjelpeløshet». De fant ut at mennesker også kan bli rammet av en form av dette syndromet. Forskerne utsatte forsøkspersonene i én gruppe for en ubehagelig lyd og fortalte dem at de kunne få slutt på lyden ved å trykke på noen knapper i en bestemt rekkefølge. Og det klarte de.

En annen gruppe forsøkspersoner fikk vite akkurat det samme — men når de trykte på knappene, skjedde det ingenting. Naturlig nok var det mange i denne gruppen som etter hvert følte seg hjelpeløse. I de neste forsøkene nølte de med å foreta seg noe som helst. De var overbevist om at ikke noe av det de gjorde, nyttet. Men optimistene i denne gruppen nektet å gi etter for en slik hjelpeløs holdning.

Dr.philos. Martin Seligman, som var med på å forberede noen av disse første eksperimentene, bestemte seg for å vie seg til studiet av optimisme og pessimisme. Han forsket på tenkemåten til mennesker som hadde lett for å betrakte seg selv som hjelpeløse. Han kom til at de som har en slik pessimistisk tankegang, blir hemmet, ja til og med passive, på mange områder i livet. Seligman sammenfatter den pessimistiske tankegangen og dens virkninger på denne måten: «Tjuefem års studium har overbevist meg om at hvis vi har for vane å tro — slik pessimisten har — at vi selv er skyld i at vi blir rammet av uhell, og at det er noe som vil fortsette å følge oss og undergrave alt vi gjør, vil vi bli rammet av flere uhell enn om vi ikke tror noe av dette.»

Slike slutninger oppfattes kanskje også som banebrytende av noen i dag, men de er ikke ukjente for dem som studerer Bibelen. Legg merke til hva dette ordspråket sier: «Har du vist deg motløs på trengselens dag? Din kraft vil være begrenset.» (Ordspråkene 24: 10) Ja, Bibelen viser klart at motløshet, med de negative tankene det medfører, vil svekke ens handlekraft. Hva kan en så gjøre for å bekjempe pessimisme, bli mer optimistisk og få mer håp i tilværelsen?

[Bilde på sidene 4 og 5]

Håp kan være svært gagnlig

Du kan bekjempe pessimisme

HVORDAN ser du på det å bli utsatt for motgang? Mange eksperter mener nå at ditt svar på det spørsmålet forteller mye om hvorvidt du er optimistisk eller pessimistisk. Vi blir alle utsatt for en rekke påkjenninger i livet, og noen av oss blir det i større grad enn andre. Men hvorfor er det slik at noen tydeligvis kommer til hektene igjen etter påkjenningene, rede til å ta fatt på nytt, mens andre gir opp etter relativt små vanskeligheter?

La oss ta et eksempel. Tenk deg at du ser deg om etter en jobb. Du møter opp til et jobbintervju, men du får ikke jobben. Hva føler du etterpå? Det kan være at du tar det svært personlig og betrakter det som et vedvarende problem. Kanskje du sier til deg selv: «Ingen vil ansette en som meg. Jeg får aldri jobb.» Eller enda verre, kanskje du lar dette ene nederlaget påvirke ditt syn på alle andre sider ved livet, slik at du tenker: «Jeg er totalt mislykket. Ingen har bruk for meg.» Slike tanker er typiske for en pessimist.

Bekjemp pessimisme

Hvordan kan du bekjempe slike pessimistiske tanker? Det er viktig at du først innser at dette er negative tanker. Så må du bekjempe dem ved å prøve å finne fornuftige, alternative forklaringer på hvorfor du ikke fikk jobben. Var det virkelig fordi arbeidsgiveren ikke ville ansette deg? Eller kan det være at han var ute etter en person med andre kvalifikasjoner?

Hvis du konsentrerer deg om konkrete fakta, vil det vise seg om de pessimistiske tankene skyldes at du overreagerer. Er det at du blir avvist i én situasjon, ensbetydende med at du er totalt mislykket? Er det virkelig ikke andre situasjoner i livet — for eksempel i forbindelse med åndelige aktiviteter eller forholdet til familie og venner — som du mestrer bra? Lær deg å avvise dystre tanker om hvordan det kommer til å gå med deg i framtiden. Kan du egentlig vite at du aldri kommer til å få en jobb? Men det er mer du kan gjøre for å bekjempe negativ tenkning.

Positiv, målbevisst tenkning

I de senere år har forskere kommet fram til en interessant, om enn snever, definisjon av håp. De sier at håp innebærer troen på at en vil nå sine mål. Som den neste artikkelen viser, omfatter håp mye mer, men forskernes definisjon kan likevel være nyttig på mange måter. Å fokusere på denne siden ved vårt eget håp kan hjelpe oss til å utvikle en mer positiv, målbevisst tenkning.

For at vi skal kunne tro at vi kan nå våre framtidige mål, må vi skaffe oss en viss erfaring når det gjelder å sette oss mål og nå dem. Hvis du ikke synes at du har fått det til, kan det lønne seg å tenke alvorlig over de målene du setter deg. Har du egentlig satt deg noen mål? Det er lett å bli opphengt i livets kjas og mas uten å tenke på hva vi egentlig ønsker å få ut av livet, hva som betyr mest for oss. Dette praktiske prinsippet om å fokusere på det som er viktigst, finner vi godt uttrykt i noe som har stått i Bibelen i omkring 2000 år: «[Forviss] dere om de viktigere ting.» — Filipperne 1: 10.

Når vi har funnet ut hva som er viktigst, er det lettere å sette seg forskjellige hovedmål, for eksempel i åndelig henseende, i familien og i arbeidslivet. Men det er viktig at vi unngår å sette oss for mange mål til å begynne med, og at vi setter oss mål som vi vet at vi med letthet kan nå. Hvis vi setter oss mål som er altfor vanskelige å nå, kan det ta motet fra oss og få oss til å gi opp. Det er derfor ofte best å dele større, langsiktige mål opp i mindre, kortsiktige mål.

«Man kan hva man vil.» Slik lyder et gammelt ordtak, og det ser ut til å være en viss sannhet i det. Når vi først har satt oss viktige mål, må vi ha et ønske om og være besluttet på å nå dem. Vi kan styrke vår besluttsomhet både ved å tenke over verdien av våre mål og hvilken belønning vi vil få når vi når dem. Det vil naturligvis oppstå hindringer, men vi må se på dem som utfordringer og ikke tenke at de er uoverstigelige og gjør det umulig for oss å nå målene.

Men vi må også tenke på hvordan vi rent praktisk kan nå våre mål. Forfatteren C.R. Snyder, som har foretatt en omfattende undersøkelse av verdien av håp, foreslår at en tenker ut flere måter å nå et bestemt mål på. Når en ikke når fram på én måte, kan en bruke en annen eller en tredje måte, og så videre.

Snyder anbefaler også at en lærer når en skal bytte ut ett mål med et annet. Hvis det blir helt umulig for en å nå et bestemt mål, vil det å gremme seg over dette bare gjøre en nedslått. Hvis en på den annen side erstatter det med et mer realistisk mål, får en noe annet å håpe på.

Bibelen inneholder et eksempel som belyser akkurat dette. Kong David hadde som mål å bygge et tempel for sin Gud, Jehova. Men Gud sa til David at det var hans sønn Salomo som skulle få det privilegiet. Istedenfor å surmule eller å forsøke å stå på sitt til tross for denne skuffende utviklingen satte David seg andre mål. Han brukte kreftene sine på å skaffe kapital og byggematerialer som hans sønn ville trenge for å fullføre prosjektet. — 1. Kongebok 8: 17—19; 1. Krønikebok 29: 3—7.

Selv om vi personlig klarer å bringe mer håp inn i tilværelsen ved å bekjempe pessimisme og begynne å tenke positivt og målbevisst, kan det fortsatt være noe vi mangler når det gjelder håp. Hvordan det? Jo, årsakene til mye av den håpløshet vi møter i denne verden, ligger utenfor vår kontroll. Hvordan kan vi i betraktning av menneskenes overveldende problemer — fattigdom, krig, urettferdighet, stadig overhengende trusler om sykdom og død — bevare et optimistisk syn på framtiden?

[Bilde på side 7]

Hvis du ikke får en jobb som du har ønsket deg, tenker du da at du aldri vil få noen jobb?

[Bilde på side 8]

Kong David forandret på mål han hadde satt seg

Hvor kan du finne virkelig håp?

KLOKKEN din har stoppet, og det virker som den har gått i stykker. Når du skal få den reparert, prøver du å finne en dyktig urmaker. Du oppsøker flere, og alle kommer med en troverdig forklaring på hva som er galt, men det de sier, er motstridende. Men sett at du får rede på at det var en av naboene dine som for mange år siden hadde konstruert akkurat den klokken? Og sett at du fikk vite at han var villig til å reparere klokken gratis? Det er ikke vanskelig å gjette hvem du ville overlate klokken til, er det vel?

Vi kan bruke det du opplever i forbindelse med denne klokken, som en illustrasjon. Hvor vil du søke hjelp hvis du oppdager at du er i ferd med å miste håpet — slik mange gjør nå i disse vanskelige tider? Det er mange som mener at de vil kunne hjelpe deg, men de utallige forslagene de kommer med, kan være både forvirrende og motstridende. Så hvorfor ikke vende deg til Ham som fra først av skapte menneskene med evnen til å ha håp? Bibelen sier at han «ikke er langt borte fra en eneste av oss», og at han er mer enn villig til å hjelpe oss. — Apostlenes gjerninger 17: 27; 1. Peter 5: 7.

En mer omfattende definisjon av håp

Bibelens definisjon av håp er mer omfattende enn den definisjonen som dagens leger, forskere og psykologer vanligvis bruker. På Bibelens grunnspråk inneholder de ordene som blir gjengitt med «håp», tanken om å vente på med spent forventning og å forvente noe godt. Håp består egentlig av to deler: Et ønske om noe godt og grunnlaget for å tro at det vil komme noe godt. Det håpet som Bibelen holder fram, er ikke ønsketenkning. Det er basert på sikre vitnesbyrd.

Håp tilsvarer i den forbindelse tro, som må være basert på tydelige bevis — ikke på godtroenhet. (Hebreerne 11: 1) Bibelen skiller ikke desto mindre mellom tro og håp. — 1. Korinter 13: 13.

La oss illustrere det: Når du ber en god venn om en tjeneste, håper du at han vil hjelpe deg. Ditt håp er ikke grunnløst, for du har tro på vennen din — du kjenner ham godt, og du har sett at han har vært hjelpsom og gavmild tidligere. Selv om tro og håp henger nøye sammen, ja er avhengige av hverandre, er tro forskjellig fra håp. Hvordan kan du sette ditt håp til Gud?

Grunnlaget for håp

Jehova Gud er kilden til et virkelig håp. I bibelsk tid ble Jehova omtalt som «Israels håp». (Jeremia 14: 8) Ethvert pålitelig håp som hans folk hadde, kom fra ham — han var deres håp. Et slikt håp var ikke ønsketenkning. Gud gav dem et solid grunnlag for håp. Ved den måten han handlet med dem på opp gjennom århundrene, viste han gang på gang at han oppfylte de løftene han hadde gitt dem. Deres leder Josva sa til Israel: «Dere vet jo . . . at ikke ett ord av alle de gode ord Jehova deres Gud har talt til dere, har slått feil.» — Josva 23: 14.

Slik er det fortsatt, flere tusen år senere. Bibelen forteller ikke bare om utallige løfter som Gud har gitt, men den nøyaktige historiske beretningen viser også hvordan de er blitt oppfylt. Hans profetiske løfter er svært pålitelige. Ja, da de ble gitt, ble de noen ganger skrevet på en slik måte at det hørtes ut som de allerede var blitt oppfylt.

Det er grunnen til at vi kan omtale Bibelen som håpets bok. Etter hvert som du studerer de beretningene som viser hvordan Gud har handlet med menneskene, vil ditt grunnlag for å sette ditt håp til ham bare bli sterkere. Apostelen Paulus skrev: «Alt det som før ble skrevet, ble skrevet til vår opplæring, for at vi ved vår utholdenhet og ved trøsten fra Skriftene skulle ha håp.» — Romerne 15: 4.

Hvilket håp gir Gud oss?

Når har vi størst behov for håp? Er det ikke når vi står overfor døden? For mange er det akkurat da — når døden rammer en man er glad i, for eksempel — at mange føler størst håpløshet. For hva er mer håpløst enn døden? Alle blir ubønnhørlig innhentet av den. Vi kan unngå den en viss tid, men er ute av stand til å reversere den. Bibelen omtaler med rette døden som «den siste fiende». — 1. Korinter 15: 26.

Hvordan kan vi så fatte håp når vi står overfor døden? Det verset i Bibelen som omtaler døden som den siste fiende, sier også at denne fienden vil bli «gjort til intet». Jehova Gud er sterkere enn døden. Det har han vist mange ganger. Hvordan? Ved å oppreise døde. Bibelen omtaler ni forskjellige tilfeller da Gud brukte sin makt til å bringe døde mennesker tilbake til livet.

Ved en spesiell anledning gav Jehova sin Sønn, Jesus, makt til å oppreise sin kjære venn Lasarus, som hadde vært død i fire dager. Jesus gjorde ikke dette i all hemmelighet, men rett for øynene på en hel folkemengde. — Johannes 11: 38—48, 53; 12: 9, 10.

Du lurer kanskje på hvorfor noen ble oppreist fra de døde. Ble de ikke til slutt gamle og måtte dø igjen? Jo. Det er imidlertid slike pålitelige beretninger om en oppstandelse som gjør at vi kan ha mer enn et ønske om at de av våre nærmeste som er døde, skal bli oppreist til liv igjen; vi har grunn til å tro at de skal bli det. Med andre ord: Vi har et virkelig håp.

Jesus sa: «Jeg er oppstandelsen og livet.» (Johannes 11: 25) Han er den som Jehova skal gi makt til å oppreise døde i global målestokk. Jesus sa: «Den time kommer da alle de som er i minnegravene, skal høre hans [Kristi] røst og komme ut.» (Johannes 5: 28, 29) Ja, alle de som sover i graven, har håp om å bli oppreist til liv på en paradisisk jord.

Profeten Jesaja tegner et rørende bilde av oppstandelsen: «Dine døde skal leve, deres legemer skal stå opp igjen. De som sover i jorden, skal våkne og rope av glede; for din dugg er dugg av strålende lys, og jorden skal la dem som lenge har vært døde, bli født igjen.» — Jesaja 26: 19, The New English Bible.

Er ikke dette et oppmuntrende løfte? I likhet med et barn som ligger trygt i mors liv, hviler de døde trygt i graven og blir bevart i Den Allmektige Guds ubegrensede minne. (Lukas 20: 37, 38) Snart skal de bli brakt tilbake til livet i en lykkelig verden, hvor de blir tatt imot på en måte som minner om den måten en kjærlig, ventende familie tar imot et nyfødt barn på! Det finnes altså håp selv når vi står overfor døden.

Hva håp kan gjøre for deg

Paulus lærer oss mye om verdien av håp. Han omtalte håp som en viktig del av en åndelig rustning — hjelmen. (1. Tessaloniker 5: 8) Hva mente han med det? I bibelsk tid bar en soldat i krig metallhjelm, ofte over en lue av filt eller lær. Hjelmen tok av for de verste støtene, slik at de ikke gjorde alvorlig skade. Hva var det Paulus ville ha fram? Akkurat som en hjelm beskytter hodet, beskytter et håp sinnet, vår tenkeevne. Hvis du har et sikkert håp som er i samsvar med Guds hensikter, blir du ikke grepet av panikk eller av fortvilelse når du møter vanskeligheter, og din sinnsro blir ikke forstyrret. Hvem kan vel klare seg uten en slik hjelm?

Paulus brukte en annen treffende illustrasjon for å vise hvordan håpet er knyttet til Guds vilje. Han skrev: «Dette håpet har vi som et anker for sjelen, et som er både sikkert og fast.» (Hebreerne 6: 19) Ettersom Paulus hadde overlevd mer enn ett skipbrudd, visste han godt hvor verdifullt et anker kan være. Når sjømenn kom ut for storm, kastet de anker. Hvis de fikk godt ankerfeste, kunne skipet ri stormen av på en relativt trygg måte uten å bli blåst mot land og bli knust mot klippene.

Når vårt håp på Guds løfter er «sikkert og fast», kan det på lignende måte hjelpe oss til å ri stormen av i denne vanskelige tiden. Jehova lover at det snart skal komme en tid da menneskene ikke lenger skal bli hjemsøkt av kriger, forbrytelser og sorg — ikke engang døden skal være mer. (Se rammen på side 10.) Hvis vi holder fast ved dette håpet, vil vi kunne «styre utenom» og unngå å bli rammet av en åndelig katastrofe. Det vil også gi oss den motivasjon vi trenger for å leve i samsvar med Guds normer og ikke bli påvirket av den umoralske ånd som er så utbredt i verden i dag.

Det håpet som Jehova tilbyr, angår også deg personlig. Han vil at du skal oppleve livet slik det var meningen at det skulle være. Han ønsker at «alle slags mennesker skal bli frelst». Hvordan? Hver enkelt må i første rekke «komme til nøyaktig kunnskap om sannheten». (1. Timoteus 2: 4) Utgiverne av dette bladet oppfordrer deg til å ta til deg slik livgivende kunnskap om Guds Ords sannhet. Det håpet som Gud på den måten gir deg, er langt bedre enn ethvert håp i denne verden.

Når du har et slikt håp, trenger du aldri å føle deg hjelpeløs, for Gud kan gi deg den styrke du trenger for å nå mål som er i harmoni med hans vilje. (2. Korinter 4: 7; Filipperne 4: 13) Er det ikke den slags håp du trenger? Hvis du søker etter et virkelig håp, så fortvil ikke. Håpet er nær. Du kan finne det!

[Ramme/bilde på side 10]

Hvorfor vi kan ha håp

Disse bibelske tankene kan styrke ditt håp:

◼ Gud gir løfte om en god framtid.

Hans Ord sier at jorden skal bli et verdensomfattende paradis som vil være bebodd av en lykkelig, forent menneskeslekt. — Salme 37: 11, 29; Jesaja 25: 8; Åpenbaringen 21: 3, 4.

◼ Gud kan ikke lyve.

Han avskyr alle former for løgn. Jehova Gud er hellig og ren i absolutt forstand, så det er umulig for ham å lyve. — Ordspråkene 6: 16—19; Jesaja 6: 2, 3; Titus 1: 2; Hebreerne 6: 18.

◼ Gud har ubegrenset makt.

Det er bare Jehova som er allmektig. Det er ikke noe i universet som kan hindre ham i å oppfylle sine løfter. — 2. Mosebok 15: 11; Jesaja 40: 25, 26.

◼ Gud vil at du skal leve evig.

— Johannes 3: 16; 1. Timoteus 2: 3, 4.

◼ Gud ser det positive hos oss.

Han velger å fokusere på våre gode egenskaper og de anstrengelser vi gjør oss, ikke på våre feil og mangler. (Salme 103: 12—14; 130: 3; Hebreerne 6: 10) Han håper at vi vil gjøre det som er rett, og det gleder ham når vi gjør det. — Ordspråkene 27: 11.

◼ Gud har lovt å hjelpe deg til å nå mål som er i samsvar med hans vilje.

Hans tjenere behøver aldri å føle seg hjelpeløse. Gud gir villig av sin hellige ånd, den sterkeste kraft som finnes, for å hjelpe oss. — Filipperne 4: 13.

◼ Det er aldri forgjeves å sette sitt håp til Gud.

Han vil aldri svikte deg, for han er fullstendig pålitelig og troverdig. — Salme 25: 3.

[Bilde på side 12]

Akkurat som en hjelm beskytter hodet, vil et håp beskytte sinnet

[Bilde på side 12]

Et solid forankret håp kan i likhet med et anker skape stabilitet

[Rettigheter]

Gjengitt med tillatelse av René Seindal/Su concessione del Museo Archeologico Regionale A. Salinas di Palermo