Kapittel 7
Jorden beredes til bolig for menneskene
1. Hva har Jehova gitt menneskene som bolig, og hvordan bør vi betrakte denne bolig? (Hebreerne 3: 4)
SETT at noen laget tegninger til et pent hus, bygde det i vakre omgivelser og så ga det til deg som en gave. Ville du ikke da takke ham for det? Naturligvis ville du det! Da bør du også være takknemlig mot vår planets store Arkitekt og Byggmester, for Bibelen forteller oss at Jehova er «himmelens og jordens skaper», og at han har gitt jorden til «menneskenes barn». (Salme 115: 15, 16) For en enestående gave! Og når vi tenker på hvordan Jehova Gud beredte jorden til bolig for menneskene, blir vi virkelig fylt av forundring over den visdom og makt han som den store Arkitekt og Byggmester har lagt for dagen.
«I BEGYNNELSEN»
2. Hva vitner Guds skaperverk om? (Salme 8: 4, 5)
2 De aller første ordene i Bibelen lyder: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.» (1 Mosebok 1: 1) Det er uten tvil milliarder av år siden Jehova utførte denne storslagne skaperakt, og til tross for enkelte vitenskapsmenns motstridende teorier om universets opprinnelse bærer den vakre himmelen og vår skjønne jord vitnesbyrd om Guds store skapermakt.
3. Hvordan la Gud visdom for dagen ved å frambringe rikelig med vann på jorden? (Salme 104: 1, 5, 6)
3 For en enestående visdom og forutseenhet Jehova la for dagen da han frambrakte de stoffer som finnes i universet! La oss for eksempel se på vannet, som forekommer i rikelige mengder her på jorden. I motsetning til andre væsker har det den egenskap at det blir lettere etter hvert som dets temperatur nærmer seg frysepunktet, slik at kaldere vann stiger og danner et beskyttende lag av is på overflaten av innsjøer og sjøbukter. Hvis is hadde vært tyngre enn vann, ville jorden for lenge siden ha vært forvandlet til en «dypfryser» hvor intet liv kunne eksistere. I dag tjener vannet som et løsningsmiddel, som et middel til å vanne jorden og som en kilde til elektrisk energi. Ja, to tredjedeler av kroppen vår består til og med av vann. Vi ville ikke kunne leve uten vann. Den vise Skaper forutså alt dette da han dekket jorden med «havdypet». — 1 Mosebok 1: 2, UGT.
4. Hvordan er jordens plass i forhold til solen og månen et vitnesbyrd om Guds visdom? (Job 26: 7, 14)
4 I denne forbindelse er det også interessant å merke seg jordens stilling i forhold til himmellegemene. Gud skråstilte jordens akse, slik at den danner en vinkel på 231/2 grad i forhold til sin bane, og det er dette som gjør at hver halvkule under jordens årlige omløp om solen i tur og orden opplever vår, sommer, høst og vinter. Jordens avstand fra solen er akkurat den rette. Hvis jorden hadde vært mye nærmere solen, ville det ha vært altfor varmt til at det kunne ha eksistert liv på den. Hvis den hadde vært mye lenger borte, ville den ha vært dekket av evig is. Månen ble plassert slik at dens tiltrekning forårsaker en svak senkning og hevning av havflaten, tidevannet, som vasker jordens strender. Når vi tenker over alt dette, bør vi ønske å ’love Jehova for hans veldige gjerninger’. — Salme 150: 1, 2.
SKAPELSESDAGENE
5, 6. Hvordan kan vi finne ut hvor lange skapelsesdagene var? (Hebreerne 4: 3—5)
5 I uminnelige tider hadde jorden vært innhyllet i mørke og vært uten liv. Men «Guds Ånd svevde over vannene». (1 Mosebok 1: 1, 2) Hva ville det føre til?
6 Vi kommer nå til de sju skapelsesdagene. Hvor lange var disse «dagene»? Mye lengre enn 24 timer! Bibelen forteller at «én dag er i Herrens øyne som tusen år». (2 Peter 3: 8) Men hver enkelt av disse skapelsesdagene var enda lengre. Hvordan vet vi det? Første Mosebok 2: 2 sier at etter seks skapelsesdager «hvilte [Gud] på den sjuende dag fra all den gjerning som han hadde gjort». Bibelen viser at Jehovas ’hviledag’ ikke er slutt ennå. Apostelen Paulus skriver nemlig til de kristne at de ved å legge tro og lydighet for dagen bør ’gjøre seg umak for å komme inn til den hvile’. (Hebreerne 4: 9—11) Bibelens tidsregning viser at det nå er nesten 6000 år siden Gud begynte å ’hvile’ fra sin skapergjerning på jorden. Like foran oss ligger Kristi tusenårige styre, og ved slutten av det vil Guds hensikt, som går ut på at jorden skal være oppfylt med lykkelige mennesker, være gjennomført. Guds ’hviledag’ vil da ende. Dette viser at denne ’hviledag’ vil være 7000 år lang. (1 Mosebok 1: 28; Åpenbaringen 20: 4) Det er rimelig å anta at hver av de seks foregående skapelsesdagene, da Jehova tok de forskjellige skritt med tanke på å berede jorden til bolig for menneskene, utgjorde like lange tidsperioder. Når vi nå ser på hvordan han gjorde dette, bør vi føle oss tilskyndt til å si med salmisten: «Hvor store dine gjerninger er, [Jehova]! Såre dype er dine tanker.» — Salme 92: 6.
«DET BLI LYS!»
7. I hvilken forstand ’ble det lys’? (Esaias 45: 7)
7 For titusener av år siden sa Jehova: «Det bli lys!» Det var begynnelsen til den første skapelsesdag. Da denne lange «dagen» var til ende, hadde Gud fjernet alt som hindret lyset fra solen i å nå ned til det «store dyp», det vil si til overflaten av vannet som omga jorden. Det var ikke lenger et tykt mørke som gjorde det umulig å skille mellom dag og natt på jorden. Dagslyset ville i sin tid gjøre det mulig for menneskene å arbeide og glede seg over jordens skjønnhet om dagen, mens de ville kunne sove og hente ny styrke om natten. — 1 Mosebok 1: 3—5.
«DET BLI EN HVELVING»
8. Hvilken forutseenhet la Jehova for dagen da han skapte «hvelvingen»?
8 På den annen skapelsesdag skilte Gud vannene, slik at noe av vannet ble værende på jordoverflaten og noe av det kom til å danne et stort vannsvøp høyt over jorden. Han kalte hvelvingen mellom vannene «himmel». Den omfattet vår atmosfære. Her sørget Gud for at det ble det riktige forhold mellom gassene, hovedsakelig nitrogen og oksygen, med tanke på de planter og de åndende skapninger som han senere ville frambringe. Han sørget for at atmosfæren ble nøyaktig slik at det ville bli behagelig å leve her, samtidig som den tjente som en beskyttelse mot meteorer og skadelig stråling. Gud er i sannhet en vis og kjærlig Skaper! — 1 Mosebok 1: 6—8.
TØRT LAND, HAV OG PLANTELIV BLIR TIL
9. Hva hadde Gud i tankene da han skapte det tørre land og havet? (Esaias 45: 18)
9 Guds ånd eller virksomme kraft fortsatte å sveve over jordoverflaten. Nå, på den tredje skapelsesdag, lot Gud det tørre land komme til syne ved å heve det opp over ’vannet som var under hvelvingen’. Det var uten tvil store rystelser da landmassene ble presset opp og havet samlet seg i de bassenger som ble dannet. Her kommer igjen Guds visdom og kjærlighet tydelig til uttrykk. Da mennesker og dyr senere var blitt skapt, kunne de holde til på det tørre land. I havet ville det vrimle av fisk og sjødyr, og de store havflatene ville ha en modererende innvirkning på klimaet, slik at det ikke ble altfor varmt eller altfor kaldt på jorden. — 1 Mosebok 1: 9, 10.
10. a) Hva kom for første gang til syne på den «tredje dag»? b) Hvordan ville dette være til gagn for menneskene? (1 Mosebok 1: 29, 30; Salme 104: 14)
10 Men det var mer som skulle skje på den «tredje dag». Nå kom liv for første gang til syne! Den bibelske beretning sier:
«Og Gud sa: Jorden bære fram gress, urter som sår seg, frukttrær som bærer frukt med deres frø i, på jorden, hvert etter sitt slag.» (1. Mosebok 1: 11)
Gud frambrakte således de vidunderlige plantene, som formerer seg i samsvar med en «konstruksjonstegning» som finnes i hver enkelt celle i dem. Noen «slag» var svære trær, som ga skygge og bandt jordsmonnet. Andre «slag» var mindre trær, busker og planter, som bar frukt, nøtter og bær. Slike frukter foruten grønnsaker ville være velsmakende fødemidler. Gud frambrakte også en vidunderlig mangfoldighet av blomster for å forskjønne jorden. Hvert planteslag kunne bare formere seg etter sitt eget «slag», men det kunne frambringe en enestående variasjon hva farger og former angår, slik som tilfellet for eksempel er med de herlige rosesortene. — 1 Mosebok 1: 12, 13.
11. Hva gjorde Gud for at jorden skulle kunne frambringe føde? (Jeremias 10: 12)
11 Gud forsynte de grønne plantedelene med et stoff som kalles «klorofyll». Ved hjelp av dette kompliserte stoffet får sollyset karbondioksyd fra luften og vann fra jorden til å inngå en kjemisk reaksjon og danne sukkerarter, slik at det blir produsert hele 150 milliarder tonn sukker hvert år, samtidig som det blir dannet oksygen, som fornyer luften. Plantene nyttiggjør seg disse sukkerartene og omdanner dem til forskjellige fødevarer, som vi spiser. Den energi som opprettholder alle de forskjellige livsformer på jorden, skriver seg således fra denne mirakuløse prosessen, hvor sollyset, luften og vannet spiller en avgjørende rolle. Men hvordan denne prosessen egentlig foregår, er fortsatt en hemmelighet for menneskene. Hvor sanne er ikke ordene: «Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt»! — Salme 104: 24.
LYSENE KOMMER TIL SYNE PÅ HIMMELHVELVINGEN
12. a) Hvorfor er det ikke noen uoverensstemmelse mellom 1 Mosebok 1: 1 og 1 Mosebok 1: 16? b) Hva skjedde tydeligvis på den «fjerde dag»? (Salme 136: 1, 7—9)
12 På den «fjerde dag» «gjorde [Gud] de to store lys, det største til å råde om dagen og det mindre til å råde om natten, og stjernene». (1 Mosebok 1: 14—19) Men hadde ikke Gud skapt disse himmellegemene tidligere, «i begynnelsen»? Jo, det hadde han. Men legg merke til at det er en forskjell mellom verbet «skapte» (hebraisk: baraʼ) i 1 Mosebok 1: 1 og verbet «gjorde» (hebraisk: ʽasah) i 1 Mosebok 1: 16. Det som hendte på den «fjerde dag», var tydeligvis følgende: Konturene av solen, månen og stjernene ble for første gang synlige fra jordoverflaten, sannsynligvis på grunn av at atmosfæren ble renset. Nå tjente den strålende solen som et ’lys’ som skinte om dagen og ga varme. Men hva med månen? Vel, romforskere har sagt at over 50 prosent av månens overflate består av glasspartikler, som er utmerket egnet til å reflektere solstrålene. Hver gang vi betrakter et landskap i måneskinn, kan vi tenke på den visdom og kjærlighet Gud la for dagen da han frambrakte dette ’mindre lys’, som skulle skinne om natten.
13. a) Hva ville menneskene komme til å måle ved hjelp av disse lysene? (Predikeren 3: 1) b) Hvorfor blir ’aftenen’ nevnt før ’morgenen’? (Ordspråkene 4: 18)
13 Senere kunne menneskene ved hjelp av disse lysene måle tiden. Men tidsmålere som menneskene har konstruert, har alltid vært underlegne og innstilt etter de himmellegemer som Jehova Gud, som alltid passer tiden, satte i bevegelse i samsvar med en nøyaktig timeplan, til gagn for menneskene. På den fjerde skapelsesdag, akkurat som på de andre skapelsesdagene, begynte Guds gjerning om ’aftenen’, da de svake konturene av hans verk begynte å vise seg, og vedvarte til ’morgenen’, da hele hans herlige skaperverk tydelig kunne ses.
14. Hvorfor har vi grunn til å være takknemlige for alt dette, som Gud har frambrakt? (Åpenbaringen 4: 11)
14 Da Gud hadde fullbyrdet sin store gjerning på den tredje og på den fjerde «dag», så han at det han hadde gjort, var «godt». (1 Mosebok 1: 12, 18) Men to begivenhetsrike skapelsesdager og en ’hviledag’ gjensto. Den store Skaper skulle fortsette sitt kjærlige arbeid, som besto i å berede jorden til et hjem for menneskene, slik at de kunne oppnå en lykkelig framtid. Dette er noe vi bør være takknemlige for. Som kong David uttrykte det:
«[Jehova] min Gud, du har gjort dine undergjerninger og dine tanker mangfoldige imot oss; intet er å ligne med deg; vil jeg kunngjøre og utsi dem, da er de flere enn at de kan telles.» — Salme 40: 6.
[Bilde på side 63]
Skaperen dannet plantene slik at de ved hjelp av sollyset, luften og vannet kan frambringe føde