annet århundre, fikk det formelt ikke noen plass i kirkens teologi før i det fjerde århundre.»

De som doserer treenighetslæren, blir således tvunget til å innrømme at denne læren ikke finnes i Bibelen. Den ble utformet etter at Jesus hadde utført sin jordiske tjeneste, og var derfor ikke noen del av hans lære. Han forklarte sitt forhold til Faderen på en helt annen måte. I stedet for å hevde at han var likestilt med ham, sa han: «Faderen er større enn jeg.» — Joh. 14: 28.

Bibelens lære om Jesus er utvetydig. Bibelen sier at han hadde en tilværelse i himmelen før han kom til jorden, at han hadde herlighet hos sin Far «før verden var til». (Joh. 17: 5) Men den sier ikke at han i likhet med Gud er uten begynnelse. Den sier i stedet at han er «den førstefødte framfor enhver skapning» og «Guds skapnings begynnelse». — Kol. 1: 15; Åpb. 3: 14, LB.

Bibelskribentene skilte tydelig mellom Gud og Jesus. Apostelen Paulus la spesielt vekt på dette. Han skrev: «For oss [er det] bare én Gud, Faderen, av hvem alt er, og vi til ham, og én Herre, Jesus Kristus, ved hvem alt er, og vi ved ham.» (1 Kor. 8: 6) Hvem sa han at Gud er? Jo, FADEREN!

I betraktning av slike bibelske uttalelser er det ikke noe å undres over at New Catholic Encyclopedia sier at «diskusjonen omkring treenighetslæren, både innen den romersk-katolske kirke og andre kirker, presenterer et bilde som har noe utydelige konturer». Men denne drøftelsen om hvem Gud er, er bare begynnelsen. Mange andre forestillinger som folk vanligvis tror skriver seg fra Bibelen, finnes ikke i den i det hele tatt. Les neste artikkel. Noen av opplysningene i den vil kanskje overraske deg.

Det står ikke i Bibelen!

MANGE oppfatninger som folk vanligvis tror stammer fra Bibelen, finnes ikke i den i det hele tatt. Merk deg de punkter som blir drøftet i denne artikkelen. Har du trodd at de skriver seg fra Bibelen? Undersøk nå hva den egentlig sier. Det vil kanskje øke din interesse for denne boken, som har så stor betydning for oss som lever i dag.

«Gud skapte jorden på sju 24-timers dager»

En vanlig innvending mot Bibelens skapelsesberetning er basert på den oppfatning at den sier at Gud skapte jorden på sju 24-timers dager. Vi oppfordrer deg til å lese denne beretningen, som begynner på den første siden i bibelen din, i 1 Mosebok, kapittel 1, vers 1, og fortsetter til kapittel 2, vers 4.

Fant du at det noe sted i denne beretningen sies at de omtalte ’dager’ hver var på 24 timer? Ordet «dag» kan ikke bety en periode på 24 timer hver gang det forekommer i disse versene, for ved slutten av denne beretningen blir hele denne tidsperioden, som omfatter alle disse ’dagene’, i grunnteksten omtalt som «den dag da Jehova Gud gjorde jord og himmel». (1 Mos. 2: 4, NW) Det er innlysende at ordet «dag» her ikke betyr 24 timer, ettersom det omfatter hele skapelsesperioden.

Vi bør legge merke til at disse sju skapelsesdagene ikke omfatter den tid som gikk med til å skape universet, men bare den tid som gikk med til å berede jorden til et bosted for mennesker. Bibelen sier ikke noe om når solen, stjernene, planetene eller jorden ble skapt. I 1 Mosebok 1: 1 står det: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.» Men det sies ikke noe om når