på dem som skulle utgjøre «kvinnens» ætt og Abrahams ætt, ble gjort kjent. — Åpb. 7: 4; 14: 1.

Enhet trass i variasjon

20. Hvordan kan disse forandringene være en prøve for oss?

²⁰ Disse forandringene kan være en prøve for oss. Er vi villige til å ydmyke oss og bli formet for liv av Skaperen, Jehova Gud, eller ønsker vi å legge en egenrådig ånd for dagen og ta avstand fra ham og hans Ord? Det er ikke ensretting i Jehovas organisasjon, men det må være enhet, for mennesket ble ikke skapt til å leve alene. Hvis det skal kunne bli rettferdige forhold på jorden, må menneskene leve i fred i verden.

21. Hvorfor er det nødvendig med samarbeid og enhet i organisasjonen?

²¹ I ethvert samfunn er det nødvendig med samarbeid, orden og enhet. For at organisasjonen skal kunne utføre et bestemt arbeid og gjøre noe til gagn for alle som tilhører den, må alle dens medlemmer være villige til å bruke de evner og anlegg de har. Gud gjør ikke alle nøyaktig like. De er like bare når det gjelder deres hengivenhet overfor ham, deres kjærlighet, deres forståelse av hans Ord, prinsipper og sannheter og deres tjeneste for ham. Ikke alle har de samme evner. Gud sørger for variasjon. Allerede på et tidlig tidspunkt i menneskenes historie var det tydelig at Gud hadde nedlagt i det første menneskepar evnen til å gi sine etterkommere forskjellige egenskaper og anlegg, slik at de ville kunne utføre forskjellig slags arbeid. I en familie finner vi tre barn som hvert var spesielt dyktig på et bestemt område og foregangsmann for sitt yrke eller sin kunst. Den ene var ekspert på fedrift, den andre var en fremragende musiker, og den tredje var en dyktig verktøymaker. — 1 Mos. 4: 19—22.

22. Mot hva leder Jehova sitt folk?

²² Jehova skaffer sitt folk alle de nødvendige ting etter hvert som han leder dem mot liv i fullkommen lykke i en ny tingenes ordning. Da nybyggerne i Nord-Amerika dro vestover, kunne de etter hvert danne seg et uklart bilde av det som først hadde sett ut som skyer i horisonten, og senere kunne de se fjellenes skarpe konturer. Da de kom enda nærmere, kunne de se trær, steiner og andre detaljer i det vakre landskapet. En kan si at det forholder seg på lignende måte med Guds folk. De vet at det skal komme en ny ordning, en rettferdig tingenes ordning hvor det hverken skal være tårer, sorg eller død. (Åpb. 21: 3, 4) Etter hvert som de kommer nærmere, blir hovedtrekkene klarere. Det blir derfor nødvendig for dem å foreta visse tillempninger, men de er lykkelige over å kunne gjøre det, for de får derved større kunnskap om sin store Gud, Jehova, og bedre forståelse av hans hensikter. De blir i stadig større utstrekning formet i hans lignelse. I hans nye tingenes ordning skal de nå fram til fullkommenhet og få glede seg over livet i all evighet. De vil da bli i stand til å motta enda kraftigere sannheter om ham, deres kjærlige Hyrde og Leder, når han utøser velsignelser over dem gjennom sin Sønns, Jesu Kristi, rike. — Es. 9: 6, 7.

Treenighetslæren og Bibelen

Mange hevder at Gud består av tre personer, Faderen, Sønnen og den hellige ånd, og at Bibelen støtter en slik oppfatning. Det er derfor interessant å legge merke til hva professor dr. teol. Johan B. Hygen skriver i 1. hefte av Norsk Teologisk Tidsskrift for 1937: «At denne læren ikke finnes i Bibelen, er i dag erkjent av de fleste teologer. Den meget konservative Regin Prenter sier endog at det er forfeilet overhodet å lete etter den der.» Professor Hygen nevner også Martin Luther i denne forbindelse og sier: «Luther var til å begynne med ikke stort mer begeistret for den teologisk fikserte trinitetslære enn for tonaturslæren i kristologien.» Hvordan er så treenighetslæren blitt til? Professor Hygen svarer at «i den gamle kirke ble den først utformet etterhånden», og at den «ble utformet i et hellenistisk miljø».