Guds tålmodighet og din tilbedelse
Hvorfor tillater Gud at ondskapen fortsetter? Hva kan vi lære av den tålmodighet han legger for dagen?
«HVIS Gud er allmektig, hvorfor lar han da ondskapen fortsette uten å gripe inn?» Dette er blitt et alminnelig spørsmål som følge av den stadig økende ondskapen i vår tid. Det er imidlertid et spørsmål som du bør kjenne svaret på, for det har med din tilbedelse av Gud å gjøre.
Det var også i tidligere tider mange mennesker som ikke forsto hvorfor Gud har tillatt ondskapen å fortsette. «Fordi dommen over den onde gjerning ikke fullbyrdes straks,» skrev den vise kong Salomo, «derfor svulmer hjertet i menneskenes barn, så de drister seg til å gjøre det som ondt er.» Salomos far, David, la også merke til hvorfor onde mennesker ikke har respekt for Gud: «[Den ugudelige sier] i sitt hjerte: [Gud] hjemsøker ikke.» I tiden like før Juda land ble lagt øde, hadde hele folket der en slik innstilling, og de sa i sitt hjerte: «[Jehova] gjør hverken godt eller ondt.» Ja, de brukte det at Gud tillot ondskapen å eksistere, som et bevis for at han var svak, eller at han ikke brydde seg om hvordan det gikk med menneskene. De begynte å tro at hva som enn skjedde, så ville ikke Gud gripe inn. — Pred. 8: 11; Sl. 10: 13; Sef. 1: 12.
Men Gud var interessert, og han grep virkelig inn, stikk i strid med hva menneskene trodde han ville gjøre. Om lag 40 år etter at profeten Sefanias nedskrev de ovennevnte ordene, fullbyrdet Gud dommen over sitt uforbederlige folk ved å sende Babylons hærer mot det. Men hvorfor ventet Gud så lenge før han fullbyrdet dommen? Jo, fordi han er tålmodig.
Beviser for Guds tålmodighet
Tålmodighet er en egenskap som alle mennesker burde strebe etter å tilegne seg, spesielt de som har stor myndighet. Tålmodighet er et tegn på ekte kjærlighet, langmodighet og selvkontroll. Ifølge Webster’s Third New International Dictionary blir «tålmodighet» definert som «evnen til å tåle ondskap, motgang og lidelser uten å bli motløs». Å være tålmodig vil også si «å utholde smerter og prøvelser rolig og uten å klage; å vise at en har styrke til å holde ut trengsler og fysiske og mentale lidelser; å legge for dagen overbærenhet når en blir provosert eller utsatt for press». Et annet leksikon sier at det betyr «å være forventningsfull på en rolig måte, uten å bli misfornøyd på grunn av hindringer eller utsettelser . . . å være utholdende».
For en vidunderlig måte den Allmektige Gud viser denne egenskapen på! Hvordan må han ikke ha sørget da den skjermende kjerub i Edens hage fikk det første menneskepar til å vende seg bort fra ham! Likevel lot han opprøret utvikle seg, selv om han hadde makt til å slå det ned med en gang. Men hvilke fordeler er det ved at Gud har tillatt dette onde opprøret og all den ondskapen som har fulgt med det? Hvorfor er det blitt vist tålmodighet overfor slike opprørere?
Gud har vært tålmodig med et viktig og gagnlig mål for øyet. For det første vil han en gang for alle vise at han er en allmektig Gud som kan gjennomføre sine tilkjennegitte hensikter uansett den motstand han måtte få. (2 Mos. 9: 16) For det annet vil han gi Adam og Evas syndige avkom en anledning til å angre og dra nytte av hans foranstaltninger for frelse. I Noahs dager før flommen ga Gud et fremragende bevis for sin tålmodighet.
På den tiden så Gud at «menneskets ondskap var stor på jorden, og at alle dets hjertes tanker og påfunn bare var onde den hele dag». På grunn av all denne ondskapen var Gud «full av sorg i sitt hjerte», men han ble ikke utålmodig og ødela ikke hele menneskeheten på grunn av det. Nei, han tok skritt for å sørge for at alle som angret, fikk en mulighet til å bli frelst. Han ga Noah befaling om å bygge en stor ark og forkynne et budskap som skulle advare menneskene om den forestående ødeleggelsen. Over 2400 år senere sa apostelen Peter at «Guds langmodighet [tålmodighet, NW] ventet i Noahs dager, mens arken ble bygget». Var ikke denne tålmodigheten et utslag av barmhjertig omtanke fra Guds side? — 1 Mos. 6: 5, 6; 1 Pet. 3: 20; 2 Pet. 2: 5.
Gud fortsatte å legge tålmodighet for dagen etter vannflommen. «Han er miskunnelig, han tilgir misgjerning og forderver ikke; mange ganger lot han sin vrede vende om og lot ikke all sin harme bryte fram. Og han kom i hu at de var kjød.» Men Guds folk Israel satte ikke pris på hans tålmodighet, noe også salmisten forteller: «Hvor titt var de ikke gjenstridige mot ham i ørkenen, gjorde ham sorg på de øde steder! Og de fristet Gud på ny og krenket Israels Hellige.» Til tross for dette holdt Gud ut den sorgen som dette folket gjorde ham, men jo mer tålmodighet han la for dagen, jo verre ble folket. Ja, Gud er sannelig i sin fulle rett når han endelig fullbyrder dommen! — Sl. 78: 38—41.
Guds tålmodighet i vår tid
I vår tid er menneskenes ondskap større enn noensinne. De fleste mennesker spotter Bibelens rettferdige prinsipper og gjør narr av dens budskap om en ny verden. Men Gud venter tålmodig under disse sørgelige tilstandene, akkurat som han gjorde i Noahs dager. Det er imidlertid mange som misforstår denne tålmodigheten og tar den som et bevis for at Gud ikke vil kreve noen til regnskap. De etterligner i virkeligheten de utro jødene, som i tiden før Gud fyllbyrdet dommen over dem, sa: [Jehova] gjør hverken godt eller ondt.» Men de tok feil, og det vil det også vise seg at alle de som etterligner deres oppførsel i vår tid, gjør. Dette er noe av det apostelen Peter framhever i det tredje kapittel av sitt andre brev.
Etter at Peter har brukt det som skjedde i Noahs dager, som et bilde på hvordan Gud vil gripe inn mot all ondskap, forsikrer han oss om at den nåværende verden «oppholdes inntil den dag da de ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt». Når vil det finne sted? Apostelen advarer oss mot å bli utålmodige. De kristne må ha det rette syn på saken — Guds syn. «Men dette ene må I ikke være blinde for, I elskede, at én dag er i Herrens øyne som tusen år, og tusen år som én dag,» skrev Peter. Han la vekt på at selv om det var over 2400 år siden «den verden som da var, [gikk] under i vannflommen», så var det i Guds øyne bare to og en halv dag siden. Legg deretter til de 1899 årene som er gått siden ordene ble nedskrevet i år 64 etter Kristus. Da ser vi at i Guds øyne er det bare om lag to tredjedels uke siden vannflommen gikk over jorden! Er det da noen som vil beskylde Gud for å være sen? — 2 Pet. 3: 3—8.
Peter viser at ingen har rett til å gjøre det. «Herren [Jehova, NW] er ikke sen med løftet,» sier han, «således som noen akter det for senhet, men han har langmodighet [tålmodighet, NW] med eder.» Ja, Gud tillater ondskapen å fortsette fordi han er tålmodig med sitt folk, «da han ikke vil at noen skal fortapes, men at alle skal komme til omvendelse». Setter du pris på det? Hvordan virker hans tålmodighet på deg? Elsker du ham enda mer på grunn av hans omtanke for dem som ennå ikke har lært hans løfter å kjenne? Eller elsker du ham mindre fordi han ikke straks oppfyller sine løfter til beste for deg? — 2 Pet. 3: 9.
Følg Guds eksempel
En moden kristen legger den guddommelige egenskapen tålmodighet for dagen. Han ønsker av hele sitt hjerte at det skal bli slutt på ondskapen, og at Gud skal oppfylle sitt løfte om en ny verden, men selv om dette ikke skjer så fort som han kanskje ønsker, blir han ikke utålmodig og truer med å slutte å tjene Gud. Ville det ikke være barnslig å reagere på den måten? Et barn kan ikke fordra å måtte vente, og det blir ofte så sint på dem som får det til å vente på noe, at det gjør noe som er galt. Peter advarer oss mot å vise en slik oppførsel: «Derfor, elskede, da I venter dette, så legg vinn på å bli funnet uten flekk og lyte for ham i fred.» — 2 Pet. 3: 10—14.
Gud har en hensikt med sin tålmodighet, og det bør de kristne aldri glemme. Peter fortsetter å formane oss: «Akt vår Herres langmodighet [tålmodighet, NW] for frelse, således som og vår elskede bror Paulus har skrevet til eder etter den visdom som er ham gitt.» Mange år tidligere hadde Jehova sagt: «Jeg har ikke behag i den ugudeliges død, men i at den ugudelige vender om fra sin ferd og lever.» Gud har holdt Harmageddon-krigen og dens ødeleggelse tilbake fram til i dag. Han venter tålmodig fordi han vil at menneskene skal få anledning til å bli frelst, og de som drar nytte av det, kan kanskje komme opp i flere millioner! — 2 Pet. 3: 15; Esek. 33: 11.
Er du blant dem som drar nytte av Guds tålmodighet? Det er absolutt nødvendig at du gjør det, for det gjelder ditt liv! Bedra ikke deg selv ved å tro at Gud ikke vil kreve deg til regnskap eller at han ikke kan se dine handlinger. «Hans øyne ser, hans strålende øyne gransker menneskenes sønner. Jehova gransker den rettferdige så vel som den onde,» og «alle de ugudelige ødelegger han». I nesten to tusen år har de kristne ventet på at han skal fullbyrde dommen over de onde, og Bibelens profetier viser at han snart vil gjøre det. — Sl. 11: 4, 5, NW; 145: 20.
Derfor er det nå på høy tid at menneskene drar nytte av Guds tålmodighet ved at de angrende vender seg til hans Ord for å få veiledning. Men ikke nok med det, de må også følge hans eksempel med hensyn til å legge tålmodighet for dagen. Det er mange måter du kan gjøre det på. Kanskje barna dine ikke reagerer på dine irettesettelser og formaninger så fort som du ønsker det. Så husk at de er barn, og at dårskapen er bundet fast til deres hjerter. Vær tålmodig med dem på samme måte som Jehova er tålmodig med deg. Ektemenn og hustruer trenger også å være tålmodige med hverandre. Følg Guds eksempel! Husk hvordan Jehova var tålmodig med sitt hustrulignende folk, Israel, i mange år. Vær derfor tålmodige mens dere, som Peter sier, «venter på og har Jehovas dags nærvær i tankene». — 2 Pet. 3: 13, NW.