Kommer du til å oppleve Kristi «komme»?

VI HAR alle hørt det bli sagt mange ganger at Kristus skal komme igjen for å dømme jorden og ødelegge de onde og lønne de gode.

Det er imidlertid slik at når det snakkes om alvorlige hendelser, har vi mennesker lett for å tenke: ’Det kan ikke hende meg.’ Mange av dem som hevder at de tror på Kristi gjenkomst, er således enige i at hans komme må finne sted i en eller annens levetid, men de sier ikke desto mindre: ’Det kommer ikke til å skje i min tid.’

Disse menneskene overser den kjensgjerning at Jesus Kristus sa at det skulle være et tydelig tegn som kunne iakttas når den tiden nærmet seg. En måtte dessuten ha tro for å kunne se at den tiden da han skulle komme for å kreve jordboerne til regnskap, sto for døren. En måtte ha en rett hjertetilstand og være våken og aktpågivende med hensyn til Bibelens profetier og verdensbegivenhetene. Jesus gjorde dette klart for oss i og med det spørsmålet han stilte: «Når Menneskesønnen kommer, men han da vil finne troen på jorden?» — Luk. 18: 8.

Selv om mange vil betvile det, kan vi på bakgrunn av det Jesus sa om sin gjenkomst, med sikkerhet si at de fleste av dem som leser denne artikkelen, og millioner av andre mennesker, kommer til å være i live når denne begivenheten som skal ryste hele jorden, finner sted. Hvordan kan vi si det?

Fastsatt av Gud, men ukjent for oss mennesker

Noe som er sikkert, er at Gud har fastsatt det tidspunktet da Kristus skal komme for å fullbyrde dommen over menneskene på jorden. Mennesket, som er skapt i Guds bilde, har et naturlig ønske om å kunne tidfeste forskjellige begivenheter. Av den grunn gjorde Gud det mulig for menneskene å holde regning med år, måneder og dager. (1 Mos. 1: 14—16) I Bibelen finnes det en nøyaktig tidsregning helt fra menneskets skapelse av og framover. Et glimrende eksempel på tidsregning som Bibelen inneholder, er den om de «sju tider» med hedensk herredømme over menneskene som ville løpe uten guddommelig inngripen, og som varte fra 607 f. Kr. til 1914 e. Kr. Denne tidsregningen var dessuten av profetisk karakter. Den var kronologi som var nedtegnet på forhånd.a

Ingen bør imidlertid tro at han ganske enkelt ved hjelp av kronologi skal kunne regne ut når Kristus vil «komme» for å fullbyrde dommen. Kristus selv sa til sine apostler: «Men den dag og time kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, men bare Faderen.» — Matt. 24: 36, NTN.

Vi vet at Jesus Kristus var sammen med sin Far i himmelen da jorden ble skapt. (Joh. 1: 1—3; Kol. 1: 13—17) Han visste nøyaktig når både Adam og Eva ble skapt. (1 Mos. 1: 26, 27) Han visste nøyaktig når de 6000 år av menneskenes historie ville utløpe. Han visste nøyaktig når Guds sjuende skapelsesdag, hans store hviledag, begynte, og når den ville ende. (1 Mos. 2: 1—3) Men til tross for sin fullkomne kjennskap til kronologien kjente han da han var her på jorden, ikke dagen og timen for fullbyrdelsen av dommen over denne verden, som skulle inntreffe før hans tusenårige styre begynte. (Åpb. 20: 4—6) Hvordan skulle det da kunne være mulig for noe menneske i dag å regne dette ut?

«Som Noahs dager var»

Det var imidlertid ikke for ingenting at Jesus nevnte det som skjedde i Noahs dager. Han kom (i Matteus 24: 14—35) først med en profetisk forutsigelse angående mange verdensbegivenheter som skulle tjene som et varsel om at han snart ville gå til handling, og han rådet oss til å være våkne for det som skjedde, idet han sa: «Som Noahs dager var, således skal Menneskesønnens komme [nærvær, NW] være; for liksom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og ga til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken, og de visste ikke av før vannflommen kom og tok dem alle, således skal også Menneskesønnens komme [nærvær, NW] være.» — Matt. 24: 37—39.

Med uttrykket «Noahs dager» mente Jesus tydeligvis den tidsperioden da Noah var opptatt med å bygge arken. Arken var noe menneskene burde ha gitt akt på, men de fortsatte å ignorere denne advarselen som Gud hadde gitt dem.

I følge Jesu profeti utgjør samfunnsforholdene på jorden i vår tid foruten de andre tingene Jesus nevnte, en advarsel for alle mennesker som lever nå. Hvor nøyaktig denne profetien har gått i oppfyllelse, ser en enda tydeligere hvis en leser de parallelle beretningene i Markus, kapittel 13, og Lukas, kapittel 21, og dessuten apostelen Johannes’ syn som er beskrevet i kapittel 6 i Åpenbaringen.b

Hva viser så dette oss med hensyn til sannsynligheten for at mennesker som lever nå, kommer til å oppleve, ja, til å overleve «den dag og time»? Jo, dette: Noen mennesker, riktignok bare noen få, ga akt på Guds advarsel, så vannflommen komme og ble bevart gjennom den. Slik er det også i vår tid. Menneskene hører advarselen, og mange, selv om de er få sammenlignet med jordens befolkning, vil gi akt på advarselen og få overleve. (Åpb. 7: 9—17) Tidsperioden fra hedningenes tid endte i 1914 e. Kr., omtalte Jesus (i Matteus 24: 36—39, som er sitert ovenfor) som tiden for sitt «nærvær». I løpet av denne tiden ville han være usynlig nærværende og inspisere jorden. Han ville også lede det arbeidet som besto i å advare menneskene og samle inn dem som ikke tilhørte ’spotterne’, men som ga akt på advarselen og la tro for dagen. Deretter ville han «komme» med ødeleggende kraft mot Guds fiender. Denne advarselen kan nå virkelig høres tydelig i og med at dette gode budskap om Riket blir forkynt over hele jorden. — Matt. 24: 14, NW.

Med hensyn til det at Jesus skulle være ’nærværende’ en tid før han ’kommer’ mot denne tingenes ordning, kan vi tenke på hvor lang tid Noah brukte på å bygge arken. Han var 500 år gammel da han begynte å få sønner. (1 Mos. 5: 32) Disse tre sønnene ble alle sammen voksne og giftet seg, og Noah var da sannsynligvis omkring 550 år gammel. Det var på dette tidspunktet at Gud ga ham befaling om å bygge arken. (1 Mos. 6: 18) Vannflommen kom da Noah var 600 år gammel. (1 Mos. 7: 6) Dette vil si at lengden på den tidsperioden før vannflommen da menneskene kunne iaktta det som skjedde og gi akt på advarselen, var på litt over eller litt under 50 år. Menneskene var imidlertid altfor opptatt med dagliglivets sysler og viste ingen tro på det budskapet Noah overbrakte fra Gud.

Dagen ikke oppgitt på forhånd

En uke før vannmassene begynte å strømme ned, fikk Noah beskjed om å føre inn i arken de eksemplarer av de forskjellige dyrene som skulle bli bevart. (1 Mos. 7: 1—16) Dette er imidlertid ikke noe bevis for at vi i vår tid på forhånd vil få vite hvilken dag Kristus ’kommer’ for å ødelegge den nåværende tingenes ordning. Den gangen var det selvfølgelig nødvendig for Noah å vite når han skulle begynne å føre dyrene i sikkerhet. Hvis han førte dem inn for tidlig, kanskje på et tidspunkt da enden ifølge hans egne beregninger var nær forestående, ville det tære unødig hardt på det fôr som han hadde lagret i arken. Hvis vannflommen på den annen side hadde kommet plutselig og uten forhåndsvarsel, kunne ikke Noah ha fått brakt dyrene inn i arken i tide. Det var nødvendig for Gud å gi ham beskjed på forhånd. Det var ikke så lang tid i forveien han fikk beskjed, men det var tilstrekkelig til at Guds hensikt kunne bli gjennomført.

At ikke engang Jesu Kristi disipler, de sanne kristne her på jorden, kommer til å vite på forhånd det nøyaktige tidspunktet for Kristi «komme» som domsfullbyrder, forstår vi av det han sa i Matteus 24: 42—44. Legg merke til at disse ordene ikke var rettet til verden i sin alminnelighet. De var rettet direkte til Jesu disipler: «Våk derfor! for I vet ikke hva dag eders Herre kommer. Men det skal I vite at dersom husbonden visste i hvilken nattevakt tyven kom, da ville han våke, og ikke la noen bryte inn i sitt hus. Derfor vær også I rede! for Menneskesønnen kommer i den time I ikke tenker.»

Det at vi ikke kjenner dagen, utgjør en prøve

Hva er grunnen til at Gud ikke lar de kristne få vite det nøyaktige tidspunktet for Herren Jesu Kristi komme som Jehovas domsfullbyrder? Grunnen er at alle som hevder at de er Kristi disipler, må bevise hvorvidt de er ekte kristne hele tiden. De kan ikke bli likegyldige og la seg engasjere i verdslige interesser og gjøremål for så i siste øyeblikk å ta på seg en form for gudhengivenhet. Det ville selvfølgelig ikke være mulig for dem å føre Jesus Kristus bak lyset ved å følge en slik handlemåte. Men Gud ønsker at alle tydelig skal kunne se at det er et skarpt skille mellom dem som virkelig tjener Gud, og dem som ikke gjør det. (Mal. 3: 18) De viser ved de frukter de frambringer, hvilken hjertetilstand de har. — Matt. 7: 17—20.

På bakgrunn av alt dette og Jesu profetiske ord vet vi med sikkerhet at millioner av mennesker som lever nå, kommer til å oppleve den «dag» da Kristus kommer for å fullbyrde dommen over denne tingenes ordning, over både dens religiøse, politiske og kommersielle del. Men å overleve denne domsfullbyrdelsen er noe ganske annet. Jesus sa: «Da skal to være ute på marken; én blir tatt med, og én blir latt tilbake. To kvinner skal male på kvernen; én blir tatt med, og én blir latt tilbake.» (Matt. 24: 40, 41) Noen uker tidligere hadde Jesus kommet med en lignende uttalelse, noe som fikk disiplene til å spørre: «Hvor, Herre?» Han svarte: «Hvor åtselet er, der skal ørnene samles.» (Luk. 17: 37) De som «blir tatt med», er i åndelig forstand skarpsynte i likhet med ørner, og de samler seg om ham som de forstår er Messias, til det åndelige festmåltid som Jehova tilveiebringer innenfor sitt tilfluktssted. De vil komme sammen med Guds menigheter på jorden, som står under ledelse av hans sanne Messias. De som «blir latt tilbake», vil være slike som ikke holder seg åndelig våkne, og som av den grunn blir fullstendig oppslukt av en selvisk levemåte i likhet med menneskene på Noahs tid. Slike mennesker blir «latt tilbake» for å bli ødelagt sammen med denne verden eller tingenes ordning som de er en del av.

For å kunne overleve domsfullbyrdelsen som begynner på den «dag», kreves det virkelig tro. Det er bare ved å studere Bibelen at en kan få en slik tro. Vi må ’våke’ og passe nøye på at våre handlinger er i harmoni med Bibelens rette prinsipper, idet vi er klar over at den dagen da domsfullbyrdelsen skal begynne, helt sikkert kommer, ja, at den i virkeligheten er meget nær. (Hab. 2: 3) Hvis vi har «Jehovas dags nærvær i tankene», den dagen eller tidsperioden da Gud skal fullbyrde dommen over menneskene, kommer vi ikke til å bli likegyldige. Vi vil la Guds ånd få påvirke alle sider av vårt liv, slik at vi kan «bli funnet uten flekk og lyte for ham i fred». — 2 Pet. 3: 12—14, vers 12 fra NW.

[Fotnoter]