til jorden i form av regn, som blir oppsamlet i elver og sjøer og vanner planter og trær og gir oss det ferskvann vi trenger. Den gudfryktige mannen Elihu beskriver det slik i Jobs bok: «Han drar vanndråper opp til seg, og av tåken siler regnet ned; fra skyene strømmer det og drypper ned over mange mennesker.» (Job 36: 27, 28) Noen steder er nedbøren mer rikelig enn andre steder, men det er vannets stadige kretsløp som bidrar til å holde oss i live.

Andre virkninger og fordeler

Solen gir oss også farger, for farger blir frambrakt ved at en gjenstand reflekterer de forskjellige farger i sollysets spektrum. Og noe som vi ikke bør undervurdere, er den psykologiske virkning solen har. Er det ikke slik at mennesker som fryser eller er trette eller ensomme, føler seg bedre på en varm solskinnsdag?

Sammen med månen og stjernene hjelper solen oss også til å holde rede på tiden. (1 Mos. 1: 14, 15) Et døgn på 24 timer er bestemt av den tid det tar jorden å gjøre en omdreining om sin egen akse. Et år er den tid det tar jorden å bevege seg rundt solen. Og som følge av at det varierer hvor høyt solen står på himmelen, eller hvor lenge den er synlig, oppstår det forskjellige årstider.

Ja, solen har en overveldende innvirkning på vårt liv. Skaperen har tilveiebrakt denne store energikilde for å skaffe oss lys og varme og luft å puste i. Den skaffer til veie vann og får det til å spire og gro. Og vi bestemmer tiden og innretter vårt liv etter den.

Hvor stor betydning har ikke solen for jorden! Uten den ville jorden fare ut i verdensrommet. Uten den ville ikke månen være synlig, for den ville ikke kunne reflektere noe sollys. Det ville praktisk talt være helt mørkt på jorden. Det ville bli svært kaldt, og det ville ikke være noen mennesker i live på jorden som kunne savne de strålende solnedgangene.

Men han som har skapt solen, forsikrer oss om at denne stjernen som lyser om dagen, vil fortsette å skinne i all evighet og aldri slutte å forsyne jorden med varme og lys. — Sl. 89: 37; 104: 5; 1 Mos. 8: 22.

Vann fra Arktis?

● Når du er svært tørst og har lyst på et glass vann, vil du naturligvis ikke tenke på å dra til Arktis for å få tak i vann. Men sett at Arktis ble brakt ned til deg. Professor Tinco van Hylckama ved Texas Tech universitet forteller om et forslag som går ut på å transportere vann fra Arktis til tørstende byer.

I 1971 forklarte han i en artikkel at et middels stort isfjell fra Grønland ville kunne forsyne en by på 60 000 innbyggere med ferskvann et helt år, hvis et slikt isfjell ble tauet til en by hvor det var vannmangel. Han tilføyer imidlertid: «Grønlands isfjell har en uregelmessig form og har ofte for vane å svinge hit og dit, noe som gjør det risikabelt å taue dem.»

Han mener imidlertid at en stor slepebåt ville kunne taue et isfjell som er flatt øverst og har stor stabilitet, fra Antarktis til Australia. Det ville ta seks-sju måneder og koste omkring ti millioner kroner. Halvparten av isen ville smelte før den kom fram. Likevel ville det være nok ferskvann igjen til å forsyne fire millioner mennesker med vann et år, sier professoren. Selv om en tar i betraktning hva det koster å legge rørledninger, installere pumper og andre apparater, ville «slikt vann likevel bli mye billigere enn vann fra de mest effektive av de nåværende anlegg som produserer ferskvann av sjøvann».