svarer til deres tidligere ferd, og . . . ta på den nye personlighet som ble skapt i samsvar med Guds vilje i sann rettferdighet og troskap.» — Ef. 4: 22—24, NW.

En annen viktig gjerning blir omtalt i Romerne 10: 10: «For med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse.» Er det nødvendig for deg å gjøre dette? Det foregående vers i det samme kapittel sier: «For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppvakte ham fra de døde, da skal du bli frelst.» Å bekjenne eller vitne om Guds navn og hensikter er nødvendig for at andre kan få høre og få mulighet til å bli delaktig i Guds velsignelser. Hvor viktig denne uselviske gjerning er, viste Jesus da han sa: «Dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme.» (Matt. 24: 14) De som ønsker å gjøre det som er rett, vil være glad over å kunne delta i dette livreddende arbeid.

Hvor kan du så få opplæring og bli dyktiggjort til å gjøre dette? Du kan få det ved å komme sammen med dem som virkelig gjør Guds gjerning blant nasjonene. Ja, for å kunne behage Gud må vi «ta hensyn til hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger, og ikke unnlater å komme sammen, som noen har for skikk, men oppmuntrer hverandre, og det så meget mer som dere ser dagen nærme seg». (Heb. 10: 24, 25, NW) Gud ønsker at du skal komme sammen med hans folk, slik at du kan bygge opp din egen tro og bidra til å bygge opp de andres tro.

Hvis du som svar på spørsmålet «Hva gjør du for Gud?» kan si at du studerer hans Ord, bygger opp din tro, ikler deg en ny, kristen personlighet, kommer sammen med Guds folk og deltar i arbeidet med å vitne om hans rike før enden kommer, kan du være sikker på at du gjør det Gud ønsker at du skal gjøre. Du vil da være lik en trofast mann i gammel tid som overlevde ødeleggelsen av en verden. I 1 Mosebok 6: 22 står det om ham: «Og Noah gjorde så; han gjorde i ett og alt som Gud hadde befalt ham.» Det var grunnen til at han fikk overleve enden på den daværende verden. Han hørte på Gud og «gjorde så».

Vi lever nå i en tid da hver enkelt må treffe en avgjørelse. Du må avgjøre om du vil gjøre det Gud ønsker, eller ikke. Guds inspirerte Ord, Bibelen, oppfordrer deg til å treffe følgende valg før enden på denne tingenes ordning kommer: «Velg da livet, så skal du få leve, du og din ætt! Elsk [Jehova] din Gud, hør på hans røst og hold fast ved ham! For dette er ditt liv, og da skal du nå en høy alder.» — 5 Mos. 30: 19, 20.

Hvis du elsker livet, bør du derfor ikke bare tenke på hva Gud kan gjøre for deg, men du bør også tenke på hva du kan gjøre for Gud.

Sognebarna sovnet ikke

Et Jehovas vitne som nå bor i Missouri i USA, forteller denne opplevelsen som hun hadde en dag hun arbeidet i et indianerreservat i Sør-Dakota: «Jeg traff en mann som var lekmann i den katolske kirke. I dette reservatet er det en kirke i hver landsby, men ikke en prest for hver landsby. Prestene besøker derfor de forskjellige landsbyene i tur og orden. Når presten ikke kan være i kirken, leser lekmannen, som er indianer, en trykt preken som presten har sendt ham. Lekmannen tok imot Vakttårnet og Våkn opp! som jeg tilbød ham, og jeg spurte om jeg kunne få komme tilbake og høre hva han syntes om dem. Omkring to uker senere besøkte jeg ham igjen, og han var meget begeistret. Han sa: ’Presten kom ikke til kirken forrige søndag, og han sendte meg ikke noen preken. Jeg leste derfor Vakttårnet i den katolske kirken, og alle likte det. Vanligvis pleier alle å sovne i kirken, men da jeg leste Vakttårnet, var det ingen som sovnet.’ Før vi reiste fra denne landsbyen, besøkte vi menneskene der og leverte om lag 90 blad, og det var flere som abonnerte. Det at Vakttårnet var blitt lest i kirken, hadde vakt interessen hos mange.»