En verdensomfattende vannflom — hva betyr den for deg?
INNTIL midten av det 19. århundre trodde de fleste mennesker i kristenheten at en verdensomfattende vannflom en gang hadde gjort ende på nesten alt liv på jorden. Den best kjente beretningen om dette finnes i Bibelen, som sier at bare åtte mennesker og noen utvalgte dyr overlevde vannflommen i en «ark» eller en stor, flytende kiste.
I dag er det vanlig at folk betrakter beretningen om vannflommen som en myte. Mange bibeltolkere hevder at Bibelen bare beretter om en lokal oversvømmelse i gammel tid, kanskje i Mesopotamia-området.
Har det virkelig vært en vannflom som den Bibelen beskriver? Hvor omfattende var den? Hvilken betydning har denne begivenheten for folk som lever i dag?
Vannflommen ifølge Bibelen
Bibelens første bok, 1 Mosebok, inneholder beretningen om vannflommen. Av 1 Mosebok, kapittel 6, framgår det at forholdene på jorden var blitt så fordervet at Gud sa: «Jeg vil la en vannflom komme over jorden til å ødelegge alt kjød under himmelen som det er livsånde i; alt som er på jorden, skal omkomme.» (1 Mos. 6: 17) Gud sørget for at den menneskelige familie og dyreriket ble bevart, ved å gi Noah befaling om å bygge en ark eller avlang kiste, som skulle være 300 alen lang, 50 alen bred og 30 alen høy. — 1 Mos. 6: 14, 15.
Er du klar over hvor stor denne arken egentlig var? En mener at en alen var mellom 45 og 60 centimeter lang. Hvis vi regner med det minste tallet, vil arken ha vært 135 meter lang, 22,5 meter bred og 13,5 meter høy. Arken hadde tre stokkverk eller etasjer. Ifølge disse målene var arken på 41 000 kubikkmeter. Hvis en regner med at om lag 3000 kubikkmeter gikk bort til dekksplanker og dekksbjelker og andre ting inne i arken, ville det likevel være 38 000 kubikkmeter igjen som kunne utnyttes. Dette tilsvarer 1000 godsvogner på 38 kubikkmeter. Arken kunne således romme like mye som 20 godstog med 50 vogner! Ville det være nødvendig å bygge en så stor ark for å overleve en lokal flom? Kunne ikke Noah da bare ha flyttet til et område som ikke ble berørt av en slik flom? La oss se nærmere på hva Bibelen sier i 1 Mosebok 7: 11, 12, 17—24 om vannflommens utstrekning:
«Alle kilder i det store dyp [brast], og himmelens sluser åpnedes, og regnet strømmet ned på jorden i førti dager og førti netter. . . . og vannet vokste og løftet arken, og den ble hevet over jorden. Og vannet steg og økte storlig over jorden; og arken fløt bortover vannflaten. Og vannet steg høyere og høyere over jorden, så alle de høye fjell under hele himmelen ble skjult. Femten alen høyt steg vannet over fjellene, så de skjultes.
Da omkom alt kjød som rørte seg på jorden, både fuglene og feet og de ville dyr og alt det som yrte og vrimlet på jorden, og alle menneskene. Alt som hadde livsens åndedrag i sin nese, alt det som var på det tørre land, døde. Og han utryddet hvert liv som var på jorden, både mennesker og fe og kryp og fuglene under himmelen; de ble utryddet av jorden, og bare Noah ble igjen, og det som var med ham i arken. Og vannet holdt seg over jorden i hundre og femti dager.»
Passer denne beskrivelsen på en lokal vannflom? Boken The Genesis Flood sier:
«Det ville ikke ha vært mulig for vannet å dekke så mye som ett høyt fjell i Midtøsten uten at også Australia og Amerika var blitt oversvømt!» Den samme publikasjonen siterer deretter følgende uttalelse av den kjente hebraiker S. R. Driver: «Det er innlysende at under en vannflom som oversvømte Egypt og Babylonia, må vannet ha steget minst 600 meter (høyden av landskapet mellom dem) og således i virkeligheten ha vært en universell vannflom . . . en vannflom som på den annen side ikke gjorde dette, svarer ikke til de bibelske skribenters beskrivelse.»
De kristne greske skrifter, som innbefatter Jesu Kristi vitnesbyrd, bekrefter at vannflommen var verdensomfattende. (Matt. 24: 37—39; 1 Pet. 3: 20; 2 Pet. 2: 5; 3: 6) Finnes det noe på jorden som vitner om at det har vært en slik vannflom? Hva bør en se etter?
Virkningene av vann i bevegelse
De oversvømmelser vi har hatt i den senere tid, gir oss en idé om hvilke enorme krefter det ligger i vann i bevegelse. En publikasjon som er utgitt av De forente staters landbruksdepartement, sier om noen oversvømmelser i staten Utah: «[De] ødela hus . . . og avleiret masser i lag som var flere meter tykke, deriblant kampesteiner i alle størrelser. Noen veide 20 tonn. Noen store kampesteiner ble flyttet over 300 meter fra munningen av kløften og ned gjennom elveleiet som hadde en hellingsgrad på fire grader. Flere av disse veide mellom 75 og 100 tonn, og to som er nevnt tidligere, veide henholdsvis 150 og 210 tonn.»
Når det sies at «himmelens sluser åpnedes», var det ikke bare tale om et kraftig regnvær. (1 Mos. 7: 11) Det betydde at det strømmet ned milliarder liter vann, som var blitt holdt svevende i den øvre del av atmosfæren og hadde dannet et vannsvøp som omsluttet hele jorden. Det er dette vannsvøp som Bibelen kaller «vannet . . . over hvelvingen». (1 Mos. 1: 6, 7) Vekten av alt dette vannet som styrtet ned på jorden, ville naturligvis forårsake betydelige forandringer i jordskorpen. Forskyvninger og folding av jordskorpen ville frambringe kolossale tsunami-bølger som ville skylle innover landområdene. Ifølge en artikkel som sto i bladet Scientific American, kastet bølger under en storm i Cherbourg i Frankrike «steiner som veide over tre tonn, over en mur og flyttet sementblokker som veide 65 tonn, over 18 meter».
Finnes det et globalt vitnesbyrd?
Finner vi lignende virkninger av flomvann over hele jorden? A. M. Rehwinkel sier i sin bok The Flood:
«Store mengder granitt og harde metamorfe bergarter, som kan spores til Skandinavia, er spredt over slettene i Danmark og den nordlige delen av Tyskland. Noen av disse blokkene er kolossalt store og veier tusener av tonn. Det samme fenomen finner vi her i Amerika i statene New England og New York, i Pennsylvania, Ohio, Michigan, Wisconsin, Minnesota, Iowa, i den østlige og den vestlige delen av Canada og andre steder. . . . I mange tilfelle er de blitt flyttet lange strekninger, og undertiden finner en dem i en høyde som tydeligvis er mye høyere enn den de opprinnelig befant seg på.»
Noen har framsatt den teori at disse svære mengder med stein ble ført dit de er nå, på toppen av isbreer i en istid. «Disse kampesteinene finnes imidlertid også i varmere klimaer, langt fra steder hvor det finnes noe som helst tegn til at det har vært isbreer. For eksempel i den sørlige delen av California,» sier boken Target: Earth. Det kan dessuten ikke ha vært isbreer som førte mange av disse flyttblokkene til steder som ligger høyere, undertiden mange hundre meter høyere, enn de steder hvor de tilsynelatende opprinnelig lå. «Det knytter seg dessuten enda et problem til disse flyttblokkene som isbreteorien ikke gir noe tilfredsstillende svar på,» sier Rehwinkel:
«Og det er problemet i forbindelse med den blandingen av bergarter en finner på ett sted, bergarter som er blitt ført dit fra steder som ligger i motsatt retning. Dette fenomen er blitt iakttatt flere steder på jorden. Et av dem er Sachsen, hvor en finner bergarter som har sin opprinnelse i Skandinavia i nord, sammen med bergarter som er blitt flyttet dit fra sør. . . . Is i bevegelse kan ikke samle opp steinblokker fra motsatte retninger og avleire dem på ett sted.»
’Alt kjød omkom’
Ifølge 1 Mosebok «omkom alt kjød som rørte seg på jorden», og som befant seg utenfor arken under den verdensomfattende vannflommen. (1 Mos. 7: 21) Finnes det noe omfattende vitnesbyrd om at det har funnet sted en slik ødeleggelse av levende skapninger?
Det er interessant å merke seg at i De forente stater, England, Frankrike, den sørlige delen av Spania, Tyskland, Sovjetunionen og andre steder har en funnet store sprekker i jorden fylt med levninger av et stort antall dyr. Det har vært en blanding av knokler som stammer fra elefanter, neshorn, flodhester, reinsdyr, hester, svin, bjørner og mange andre. I en slik hule i nærheten av Palermo på Sicilia har en gravd fram over 20 tonn knokler i kommersiell hensikt. Disse sprekkene finner en ofte på nokså høye åser, som det er rimelig at dyrene ville flykte til etter hvert som flomvannet «steg og økte storlig over jorden». (1 Mos. 7: 18) Angående levningene av mange forskjellige dyr som en fant i én hule, sier boken Earth’s Most Challenging Mysteries:
«Hva var det som fikk kaniner til å løpe inn i den samme hulen som prærieulver løp inn i? Og hva var det som fikk en antilope til å løpe inn i den sammen med en jerv og en bjørn? Det er blitt funnet knokler av mastodonter og også av noen få krypdyr . . . En flom har avleiret grus og stein og dekket til alle knoklene og bevart dem.»
Et bemerkelsesverdig bevis for at dyr har omkommet på grunn av en mengde vann, er de levninger av mammuter som en har funnet over hele den nordlige delen av Sibir og i Alaska. Hundretusener (noen anslår at det har vært så mange som fem millioner) av disse dyrene ble plutselig begravd og dypfryst i slam. Det hender fra tid til annen at en finner slike dyr nesten fullstendig bevart med ufordøyde tropiske vekster i magen og mellom tennene. Med hensyn til hva slags katastrofe som kunne feie bort skapninger over et så utstrakt område, sier boken Earth’s Most Challenging Mysteries:
«Det er ett betydningsfullt faktum som nesten alltid er knyttet til hver eneste fossil dinosaurus og hver eneste fossil mammut, og det er at hvert fossil nesten uten unntagelse blir gravd ut at sedimentære bergarter, bergarter som er blitt dannet ved avleiring i vann. Hvert fossil blir enten gravd ut av leirskifer, som rett og slett er slam fra flomvann som er blitt herdet, eller gravd ut av sand fra flomvann som er blitt herdet til sandstein eller har frosset til permafrost.»
Boken Target: Earth sier om Yukon-distriktet i Nord-Amerika: «Det at det finnes knokler, trær, torv og annet materiale blandet sammen helt ned i nesten 30 meters dybde, viser at en katastrofal flom av uhyre dimensjoner må ha skylt over landet og malt opp dyrekropper med stein og trær og spredt det hele utover Yukon-dalen.»
Hvor ble det av flomvannet da ødeleggelsen var fullført? En senkning av havbassengene ville få vannet til å samle seg der, slik at tørt land igjen kom til syne. (Jevnfør Salme 104: 8, UGT.) I verdenshavene i dag finnes det mer enn nok vann til at det kan ha forårsaket en verdensomfattende vannflom, slik Bibelen sier; 71 prosent av jordens overflate er dekket av vann, og den gjennomsnittlige havdybde er på 4000 meter.
Menneskelige vitnesbyrd om en verdensomfattende flom
En verdensomfattende flom ville naturligvis gjøre et dypt inntrykk på dem som overlevde den. Det er derfor bare rimelig at de fortalte sine etterkommere om denne begivenheten. Ettersom det var Noah som bygde arken, og det er fra «Noahs sønners ætter» at «folkene [har] utbredt seg på jorden etter vannflommen», kan vi vente å finne beretninger om vannflommen i de forskjellige folkeslagenes overleveringer. (1 Mos. 10: 32) Finnes det et slikt vitnesbyrd om en verdensomfattende vannflom?
I sin bok Die Sintflut in Sage und Wissenschaft sier tyskeren dr. Johannes Riem: «Blant alle overleveringer finnes det ingen som er så alminnelig, så utbredt på jorden . . . som beretningen om vannflommen.» Over hele jorden, deriblant i det gamle Hellas, Roma, India, Australia og Amerika, har en funnet om lag 150 særskilte sagn om en vannflom. Selv om disse sagnene er forskjellige når det gjelder detaljer, stemmer de bemerkelsesverdig godt overens i de grunnleggende trekk. For eksempel: 1) Det var en moralsk årsak til vannflommen, nemlig menneskenes ondskap, 2) det fant sted en global ødeleggelse av menneskeslekten, og 3) én mann ble advart på forhånd og reddet seg selv og noen få andre i en ark eller båt. Historical and Critical Commentary of the Old Testament: Genesis sier:
«Overensstemmelsen mellom alle disse beretningene er en ubestridelig garanti for at overleveringen ikke er fri fantasi; en oppdiktet historie er individuell, ikke universell; denne overleveringen har derfor et historisk grunnlag; den er en følge av en begivenhet som virkelig har funnet sted i menneskehetens barndom.»
Hva betyr vannflommen for deg?
Det finnes uendelig mange beviser for at det virkelig har funnet sted en verdensomfattende vannflom. Hva betyr dette?
Det viser for det første at Skaperen, Jehova, er en rettferdig Gud som «ikke sparte den gamle verden» som hadde sunket så dypt i ondskap. (2 Pet. 2: 5; 1 Mos. 6: 5—7, 11—13) Det understreker at Gud trofast oppfyller det han har lovt, og at han har kjærlighet til menneskene, for han både sørget for å advare dem og gjorde det mulig for dem å overleve vannflommen. (1 Pet. 3: 20) Men dette er ikke alt.
«Som Noahs dager var,» sa Jesus Kristus, «således skal Menneskesønnens komme [nærvær, NW] være; for liksom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og ga til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken, og de visste ikke av før vannflommen kom og tok dem alle, således skal også Menneskesønnens komme [nærvær, NW] være.» — Matt. 24: 37—39.
Ifølge Bibelens kronologi og oppfyllelsen av en rekke profetier begynte Jesus Kristus, ’Menneskesønnen’, sitt usynlige «nærvær» som konge i Riket i 1914. Den nåværende generasjon står derfor overfor en verdensomfattende ’stor trengsel’, som skal tilintetgjøre hele den nåværende onde og moralsk fordervede tingenes ordning i en ødeleggelse som til og med vil overgå den verdensomfattende vannflommen på Noahs tid. (Matt. 24: 3—34) Kommer du til å være blant dem som utgjør den ’store skare’ som overlever denne trengselen? — Åpb. 7: 9, 14.
Det kommer an på om du gir akt på advarselen, slik Noah og hans familie gjorde. Vil du ta deg tid til å studere Bibelen og finne ut hva som er Guds vilje i dag? Hvis du gjør det, kan det bety at du får overleve den ’store trengsel’ og komme inn i en paradisisk, ny ordning. — Åpb. 21: 4, 5.