Første Mosebok gir tro, håp og mot

I oktober vil Jehovas vitner begynne å studere denne bibelske boken 1. Mosebok. I en tid framover vil de drøfte denne gripende beretningen på sin ukentlige teokratiske tjenesteskole. Som en hjelp til å forstå denne bibelske boken blir denne artikkelen nå offentliggjort, og vi håper at den vil bidra til å besvare de spørsmålene du måtte ha angående 1. Mosebok, som er en virkelig spennende og trosstyrkende del av de hellige skrifter.

JEHOVA har bare behag i dem som viser ubetinget tro på ham. De har virkelig grunn til å stole på ham, for han er «den Gud som gir håp», og hans storslåtte løfter slår aldri feil. Det er nok så at en kan komme ut for vanskeligheter og prøver mens en venter på at løftene skal bli oppfylt, men alle som «venter på [Jehova]», kan ha et ukuelig mot, for han verner alltid om dem som tjener ham trofast. — Romerne 15: 13, NW; Salme 31: 24, 25; Hebreerne 11: 6.

Alt dette blir tydelig vist i den bibelske boken 1. Mosebok. Den ble skrevet av Moses i ørkenen Sinai i 1513 f. Kr., og denne verdifulle delen av Guds Ord gir tro, håp og mot.

Et kort sammendrag av boken

Første Mosebok går milliarder av år tilbake i tiden, idet den begynner med ordene: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden» — himmelske og jordiske ting. Jorden forberedes som bolig for mennesker, og omsider står menneskene fram for Skaperen som fullkomne skapninger. Paradiset går tapt på grunn av synd, men Jehova setter fram et håp ved å forutsi at det skal komme en «ætt» som skal knuse slangens hode. I tro frembærer den rettferdige Abel et antagelig offer for Gud, men blir drept av sin bror som det første vitne for Jehova som lider martyrdøden. — 1. Mosebok 1: 1 til 4: 26.

Enok ’vandrer med Gud’, idet han handler i samsvar med Guds vilje. Men forholdene blir verre da ulydige engler, ’gudesønner’, tar seg koner blant menneskedøtrene og frembringer kjemper, nefilim. Med tro, håp og mot bygger Noah likevel arken, forkynner et advarselsbudskap om den forestående vannflommen og unnslipper til slutt denne ødeleggelsen sammen med sin familie. Verden før vannflommen er borte, og menneskene trer inn i en ny æra. Men senere forsøker de som bygger tårnet i Babel, å gjøre seg et navn. Jehova forpurrer imidlertid dette ved å forvirre deres tungemål og spre dem ut over hele jorden. — 1. Mosebok 5: 1 til 11: 9.

Abraham handler i tro på Guds ledelse, drar bort fra Ur i Kaldea og bor i telt i et land som Jehova lover å gi ham og hans etterkommere. Gud går til handling mot de onde innbyggerne i Sodoma og de nærliggende byene. Med tiden blir Isak født som en oppfyllelse av Guds løfte. Flere år senere blir Abraham imidlertid satt på en stor prøve da Jehova gir ham befaling om å ofre sin sønn som brennoffer. En engel stanser ham, og den gamle patriarken behøver ikke å utføre denne handlingen. Men nå er det ingen tvil om at han er en troens mann, og han blir forsikret om at alle folk på jorden skal bli velsignet i hans ætt. Abraham sørger da hans elskede hustru, Sara, dør, men han ser framover og stoler på håpet om en oppstandelse. — 1. Mosebok 11: 10 til 23: 20; Hebreerne 11: 8—19.

Gjennom sin tjener ordner Abraham det slik at Isak blir gift med Rebekka, en kvinne som har tro på Jehova. Med tiden føder hun tvillingene Esau og Jakob. Esau forakter førstefødselsretten og selger den til Jakob, som senere tar imot sin fars velsignelse. Jakob flykter til Mesopotamia, hvor han gifter seg med Lea og Rakel og vokter deres fars, Labans, buskap i omkring 20 år før han drar bort med sin familie. Senere kjemper Jakob med en engel, blir velsignet og får sitt navn forandret til Israel. Som en troens mann som har et sikkert håp, fortsetter Israel å bo som utlending i Kanaan, det lovte land. — 1. Mosebok 24: 1 til 37: 1.

På grunn av misunnelse selger Jakobs sønner sin bror Josef som slave. I Egypt holder Josef trofast og modig fast ved Guds høye moralnormer, noe som fører til at han blir kastet i fengsel. Men med tiden kommer han ut av fengslet for med Jehovas hjelp å tyde faraos drømmer, som forutsier at det skal komme sju år med overflod etterfulgt av sju år med hungersnød. Josef blir gjort til matvareforvalter i Egypt. Hans brødre kommer til Egypt for å kjøpe korn, men kjenner ham ikke igjen. Han setter dem først på prøve, men forteller til slutt hvem han er. Den trofaste Jakob blir gjenforent med sin lenge savnede sønn, og patriarkens familie bosetter seg i det fruktbare Gosen. På dødsleiet velsigner Jakob sine sønner og forutsier under inspirasjon at kongespiret og herskerstaven ikke skal vike fra Juda inntil «den rette kongen» kommer — en profeti som gir et sikkert håp om store velsignelser i de kommende århundrer. Jakobs legeme blir deretter ført til Kanaan for å bli gravlagt der, og da Josef dør, 110 år gammel, blir han balsamert for en dag å bli ført til det lovte land. — 1. Mosebok 37: 2 til 50: 26; 2. Mosebok 13: 19.

Første Mosebok er en gripende beretning om tro, håp og mot. Du vil ha stort utbytte av å lese den omhyggelig. Men når du gjør det, vil det kanskje oppstå en del spørsmål. Noen av disse spørsmålene vil du kanskje få besvart når vi nå ser litt nærmere på denne første boken i Bibelen.

Verden før vannflommen

• 1: 26 — Hvordan ble mennesket skapt i Guds bilde og som et avbilde av ham?

Menneskene vet ikke hvordan Gud ser ut. (5. Mosebok 4: 15—20) Men mennesket ble skapt i Jehovas bilde i den forstand at det ble skapt med Guds egenskaper rettferdighet, visdom, makt og kjærlighet. (5. Mosebok 32: 4; Job 12: 13; Jesaja 40: 26; 1. Johannes 4: 8) Ettersom Guds Sønn, Ordet, også har disse egenskapene, sa Jehova med rette til ham: «La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss!» — Johannes 1: 1—3, 14.

• 4: 17 — Hvor fikk Kain sin kone fra?

Adam «fikk sønner og døtre». (1. Mosebok 5: 4) Kain tok derfor en av sine søstre til kone. Senere var ekteskap mellom en kjødelig bror og søster ikke tillatt ifølge Guds lov til israelittene. — 3. Mosebok 18: 9.

• 6: 6 — I hvilken forstand «angret» Jehova at han hadde skapt menneskene?

Det hebraiske ordet som her er gjengitt med «angret», sikter til en forandring i innstilling eller hensikt. Jehova er fullkommen, og han gjorde derfor ikke en feil da han skapte menneskene. Men han forandret innstilling til den onde generasjon før vannflommen. Fra å være menneskenes Skaper ble han deres ødelegger, fordi deres ondskap mishaget ham. Det voldte Jehova sorg at menneskenes ondskap gjorde det nødvendig med en så omfattende tilintetgjørelse av liv, men han var forpliktet til å gå til handling for å opprettholde sine rettferdige normer. Det faktum at han bevarte noen mennesker i live, viser at hans anger bare omfattet dem som var blitt onde i ord og i gjerning. — 2. Peter 2: 5, 9.

Menneskene trer inn i en ny æra

• 8: 11 — Hvor fikk duen oljebladet fra hvis trærne ble ødelagt under vannflommen?

Det er ingen tvil om at vannflommen hadde en ugunstig innvirkning på mange trær. Oljetreet er imidlertid et hardført tre. Det er således mulig at et oljetre kan ha holdt seg levende under vann i noen måneder under vannflommen. Da flomvannet sank, kan et oljetre som hadde stått under vann, igjen ha blitt stående på tørt land, og nye blad kan ha sprunget ut. Duen kunne da lett ha fått tak i et friskt oljeblad. Det oljebladet som duen kom med til Noah, kan på den annen side også ha blitt tatt fra et nokså nytt skudd som hadde vokst opp etter at flomvannet hadde sunket.

• 9: 24, 25 — Hvorfor forbannet Noah Kanaan, når det var Kam som forbrøt seg?

Det er høyst sannsynlig at Kanaan på en eller annen måte oppførte seg usømmelig eller perverst overfor sin bestefar, Noah, og at Kam var vitne til det uten å gripe inn. Det ser ut til at Noahs sønn Kam i stedet gikk rundt og fortalte om Noahs tilstand, mens Sem og Jafet dekket til sin far. De ble derfor velsignet, mens den sannsynlige overtrederen, Kanaan, ble forbannet, og tilskueren, Kam, som brakte historien videre fikk lide gjennom den skam som ble ført over hans etterkommere. Bibelen redegjør ikke for alle detaljene, men det som er viktig, er at Jehova brukte Noah til å uttale profetien og sørget for at den ble oppfylt da de kanaaneerne som ikke ble utryddet av israelittene, ble satt til å utføre trellearbeid for Sems etterkommere. — Josva 9: 23; 1. Kongebok 9: 21.

• 10: 25 — Hvorfor sier noen oversettelser (NW; MMM) at jorden ble «delt» på Pelegs tid?

Peleg levde fra år 2269 til år 2030 f. Kr. Hans navn betyr «deling», og hvis han fikk det navnet ved fødselen, hadde det profetisk betydning og pekte hen på den bemerkelsesverdige deling som inntraff i hans levetid. Det var da «jorden [eller «jordens befolkning»] ble delt» (NW). Den bibelske beretningen viser at det var «i hans dager» at Jehova forårsaket en stor deling ved å forvirre tungemålet til dem som bygde Babel, og ’spredte dem ut over hele jorden’. — 1. Mosebok 11: 9; se også 10: 1, 6, 8—10; 11: 10—17.

Patriarker med en urokkelig tro

• 15: 13 — Hvordan ble Guds ord om de lidelser som Abrahams etterkommere skulle utsettes for i 400 år, oppfylt?

Denne perioden løper fra 1913 til 1513 f. Kr. Da Abrahams sønn Isak ble avvent i femårsalderen i 1913 f. Kr., drev hans halvbror, Ismael (som da var omkring 19 år), «gjøn med» ham. Den måten Sara reagerte på, og det at Jehova godkjente at hun insisterte på at Hagar og hennes sønn, Ismael, skulle sendes bort, viser tydelig hvor alvorlig denne spottingen av Abrahams arving var. (1. Mosebok 21: 8—14; Galaterne 4: 29) Den 400 år lange perioden med lidelser endte da israelittene ble utfridd av trelldommen i Egypt i år 1513 f. Kr.

• 19: 30—38 — Så Jehova gjennom fingrene med at Lot ble beruset og avlet sønner ved sine to døtre?

Jehova ser ikke gjennom fingrene verken med incest eller med drukkenskap. (3. Mosebok 18: 6, 7, 29; 1. Korinter 6: 9, 10) Abrahams nevø Lot gremmet seg dessuten over «alt det onde» Sodomas innbyggere gjorde, og var tydeligvis også bedrøvet over den urette handling han selv ble innblandet i, for Han som gransker hjertet, betraktet Lot som ’rettskaffen’. (2. Peter 2: 8) Det faktum at Lots døtre skjenket ham full, kan tyde på at de var klar over at han ikke ville samtykke i å ha kjønnslig omgang med dem mens han var edru. Men som utlendinger i landet mente døtrene hans at bare ved å gjøre som de gjorde, kunne de hindre Lots familie i å dø ut. Beretningen er ikke tatt med i Bibelen for å vekke erotiske tanker, men for å vise slektskapet mellom moabittene og ammonittene og Abrahams etterkommere, israelittene.

• 28: 12, 13 — Hva betydde Jakobs drøm om en «stige»?

Denne ’stigen’ (som kan ha sett ut som steintrinn som steg oppover) viste at det er kommunikasjon mellom jorden og himmelen. Den viste at englene utfører en tjeneste som sendebud mellom Jehova og mennesker som har hans godkjennelse. — Jevnfør Johannes 1: 51.

• 31: 19 — Hva var de husgudene som Rakel stjal fra Laban?

Dette var familiens husguder. Arkeologiske funn i Mesopotamia viser at det å være i besittelse av slike husguder spilte en rolle i forbindelse med hvem som ville få familiearven. Rakel hadde muligens dette i tankene og mente at hun med rette kunne ta husgudene på grunn av hennes fars, Labans, bedragerske handlemåte overfor hennes mann, Jakob. (1. Mosebok 31: 14—16) Men det er ikke noe som viser at Jakob noen gang forsøkte å gjøre bruk av disse husgudene for å få familiearven. Jakob må senest ha kvittet seg med dem da han gravde ned alle de fremmede gudene som hans husstand overlot ham. — 1. Mosebok 35: 1—4

• 44: 5 — Brukte Josef virkelig et beger til å spå med?

Josef bestemte seg for å sette sine brødre, som ikke kjente ham igjen, på prøve. Han gav derfor sin tjener beskjed om å fylle sekkene deres med mat og legge pengene fra hver av dem øverst i sekkene. Øverst i sekken til Benjamin skulle de også legge Josefs sølvbeger. Under alt dette fremstilte Josef seg som administrator i et hedensk land. Begeret og det som ble sagt om det var derfor tydeligvis noe som hørte med til påfunnet. Som en trofast tilbeder av Jehova brukte Josef ikke i virkeligheten begeret til å spå med like lite som Benjamin hadde stjålet det.

• 49: 10 — Er det forskjell på et kongespir eller et septer og en herskerstav?

Ja. Et septer er en kort stav som blir båret av en hersker som et symbol på kongelig myndighet. Herskerstaven er en lang stav som tjener som symbol på makten til å utøve herredømme. Det at Jakob nevner begge, sikter tydeligvis til at Juda stamme skulle ha betydelig myndighet og makt inntil «den rette kongen» kom. Denne etterkommeren av Juda er Jesus Kristus, den som Jehova har gitt himmelsk herredømme. Kristus har kongelig myndighet og er i besittelse av makt til å herske. — Salme 2: 8, 9; Jesaja 55: 4; Daniel 7: 13, 14.

Et grunnlag for tro, håp og mot

Det er tydelig at 1. Mosebok gir oss et grunnlag for tro, håp og mot. Denne boken gir oss tro på Jehova og får oss til å håpe på den lovte «ætt», som skal velsigne oss. (1. Mosebok 3: 15; 22: 18) Den hjelper oss også til å se framtiden modig i møte, slik de første vitner for Jehova gjorde.

Disse Guds tjenere så fram til «et bedre land . . . et himmelsk», og Jehova har gjort ’en by ferdig for dem’. (Hebreerne 11: 15, 16) De så fram til Guds rike. Måtte vi også sette vår lit til det, og måtte vi i likhet med disse vitner for Jehova ha sann tro og et sant håp og være modige.

[Bilder på side 11]

Jakob og Esau

Josef

Abraham og Isak

Kain og Abel

Noah