Den evige konges rettferdige lov er sannhet
«Rettferd og rett er din trones grunnvoll; nåde og sannhet går fram for ditt åsyn.» — Sl. 89: 15.
1. Hvorfor er begrepet «lov» meget omdiskutert i vår tid?
BEGREPET «lov» er meget omdiskutert i vår tid. Lovbrytere herjer i gatene og nærer liten frykt for at de vil bli straffet for sine forbrytelser. Aktverdige borgere viker tilbake og er redde for å hjelpe kvinner eller menn som blir overfalt. Offentlige forbindelseslinjer blir stanset, og millioner av borgere må lide, bare fordi et mindretall av misfornøyde, opprørske streikere og urostiftere trosser dem som skal håndheve loven. Ledende menn i verden blir snikmyrdet, og mange føler at ingen kan være trygg. I enkelte land har dette ført til strengere styreformer og unntakstilstand og til at menneskene har mistet høyt verdsatte rettigheter.
2, 3. Hvordan blir Guds lov angrepet, og hvilke spørsmål oppstår?
2 Det er ikke bare menneskelige regjeringers lover som blir brutt. Langt mer alvorlig er det at Guds, Skaperens, universelle lov blir dratt i tvil av mennesker som mener at det ikke finnes noen høyere lov. Skolene framholder for barna den fullstendig ubeviste evolusjonsteorien, og lærerne er redde for å stille seg skeptisk til den. Denne teorien benekter den sannhet at det finnes en universell lov, som ikke bare gjelder de materielle ting som kalles «naturen», men også moralske forhold. I stedet blir det hevdet at det er slumpetreffet — en blind kraft — som styrer verden.
3 Finnes det så ikke noe håndgripelig som vi kan stole på? Finnes det ikke noe stabilt lovgrunnlag som er blitt tilveiebrakt av en høyeste lovgiver eller en universell høyesterett, som vil dømme og håndheve loven på rette måte og sette en stopper for den utvikling i retning av anarki som gjør seg gjeldende? Jo, det gjør det. Denne artikkelen blir utgitt for lovlydige mennesker. I Predikeren 5: 7 leser vi: «Om du ser at den fattige undertrykkes, og at rett og rettferdighet tres under føtter i landet, så undre deg ikke over den ting! For den som er høytstående, har en høyere til å vokte på seg, og en høyeste vokter på dem begge.» Og i Romerne 8: 21 sies det: «Skapningen skal bli frigjort fra forgjengelighetens trelldom til Guds barns herlighets frihet.»
Guds lov vil bli håndhevet
4, 5. Er det like sikkert at Guds morallover vil bli håndhevet, som at hans naturlover blir det? Forklar.
4 Det finnes lover som blir håndhevet overfor alle, enten vi liker det eller ikke. Vi vet alle hvordan det går hvis en person hopper ut fra tiende etasje i en bygning. Den lov som da virker, kaller vi tyngdeloven. Denne loven kommer øyeblikkelig og automatisk til anvendelse. Skaper loven vanskeligheter for oss? Nei. Vi trenger den for å kunne være på jorden. Men når vi bryter loven, går det oss ille.
5 Det forholder seg på samme måte med morallovene, selv om det ikke alltid straffer seg øyeblikkelig å bryte dem. La oss illustrere dette: Bibelen sier at hver den som hater sin bror, er en manndraper. (1 Joh. 3: 15) Det er en kjensgjerning at hat til mennesker av andre trosoppfatninger, nasjonaliteter eller raser har ført til utallige mord, ja, til og med massenedslaktning i blodige kriger. En som begår ekteskapsbrudd, blir kanskje heller ikke straffet med en gang, men det gjør ikke hans situasjon noe bedre. Han vil høste den straff som loven tilsier — sykdom, deformerte barn, et oppløst hjem, sorg og hat, og det hender til og med at en slik person blir myrdet. Er det å holde en moralsk lov en byrde, en urimelig restriksjon, som fører til sorg, eller er det det å bryte loven som skaper vanskeligheter? Svaret understreker med all ønskelig tydelighet at Bibelens lov er SANNHET. Den gjør seg gjeldende i praksis.
6. Hvor bindende er Guds lover for menneskene?
6 Disse prinsippene er en del av den høyeste og usynlige Guds, Skaperens, lov. Alle ting er underlagt hans lover. Som Apostlenes gjerninger 17: 28 sier om Gud: «I ham er det vi lever og rører oss og er til, som også noen av eders skalder har sagt: For vi er også hans ætt.» Guds ord til Israel: «Mennesket [lever ikke] av brød alene, men mennesket lever av hvert ord som går ut av [Jehovas] munn» utgjør et prinsipp som berører alle mennesker. (5 Mos. 8: 3; Matt. 4: 4) Når Skaperen gir en befaling, blir den en ugjenkallelig lov for hele universet. I Esaias 55: 10, 11 sier han: «For liksom regnet og snøen faller ned fra himmelen og ikke vender tilbake dit, men vanner jorden og får den til å bære og gro og gir såmannen sæd og den etende brød, således skal mitt ord være, som går ut av min munn; det skal ikke vende tomt tilbake til meg, men det skal gjøre det jeg vil, og lykkelig utføre det som jeg sender det til.»
Guds Ord — en sikker veileder
7. Hvis vi følger Guds Ord, hvilken virkning vil det ha på oss når det gjelder å vise lydighet mot hans lov?
7 Jehova Gud, Skaperen, har sagt mange ting til menneskene, og vi finner hans uttalelser i hans Ord, Bibelen. Alt det som står i dette Ord, forteller oss noe om Jehovas personlighet. Når vi ’fornyer vårt sinn’ for å se tingene fra hans synspunkt — det riktige, realistiske synspunkt — kan vi bli mer lik ham, og det vil bli stadig lettere for oss å følge hans lov. (Rom. 12: 2) Det vil bli mer og mer naturlig for oss å leve i samsvar med den, slik det var for Jesus. Jesus var et fullkomment menneske og var fullstendig hengitt til Jehova, og det var unaturlig for ham til og med å tenke på å gjøre noe som ville være i strid med Guds lov. (Matt. 16: 21—23) Ved Jehovas hjelp gjennom Jesus Kristus kan vi gjøre framskritt nå, og under Guds rikes styre, hvor vi vil oppnå menneskelig fullkommenhet, vil vi ikke lenger måtte kjempe mot det syndige kjød, som nå driver oss i gal retning, slik det framgår av Romerne 7: 21—25: «Så finner jeg da den lov for meg, jeg som vil gjøre det gode, at det onde ligger meg for hånden; for jeg har lyst til Guds lov etter mitt innvortes menneske, men jeg ser en annen lov i mine lemmer, som strider mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, den som er i mine lemmer. Jeg elendige menneske! hvem skal fri meg fra dette dødens legeme? Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! — Så tjener da jeg Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød.»
8. Hvordan må ens religion være hvis en ønsker å ha virkelig framgang?
8 Jehova er lovs og sannhets Gud. Jesus sa: «Gud er ånd, og de som tilber ham, bør tilbe i ånd og sannhet.» (Joh. 4: 24) En religion må følge sannhetens vei hvis den skal kunne være en sikker veileder. Hvis en levemåte eller en tilbedelsesform ikke er i samsvar med det som er sant og riktig, vil derfor dens tilhengere komme galt av sted. Ordspråkene 16: 25 advarer: «Mang en vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.» Det er det en person virkelig tror, som avgjør hvordan han lever. Hvis en ønsker å ha framgang, må en følge sannheten.
Ulydighet skaper vanskeligheter
9, 10. Hvilken lov ga Gud mennesket i begynnelsen? Påla den Adam urimelige restriksjoner?
9 Bibelens beretning forteller at Adam, det første menneske, ble skapt fullkommen. Han bodde på et vakkert, fullkomment sted, hvor alle hans åndelige og materielle behov ble dekket, og hvor han hadde arbeid som han kunne beskjeftige seg med. (1 Mos. 2: 7—9, 15; 5 Mos. 32: 4) Det fantes en universell lov som holdt hele skapningen i likevekt. Adam fikk denne loven.
10 Var det noe skadelig ved den lov Gud ga Adam? Hadde ikke Gud rett til å gjøre Adam kjent med at hans menneskelige myndighet hadde visse begrensninger, i betraktning av at Adam skulle være Guds representant blant menneskene? Gud sa til Adam: «Treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø.» (1 Mos. 2: 17) Lukas 16: 10 sier: «Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er urettferdig i smått, er også urettferdig i stort.» Ble det lagt urimelige restriksjoner på Adam? Nei, slett ikke. Den lov som sa at han ikke måtte spise av et bestemt tre, var en prøve på hans lydighet overfor universets Skaper og rettmessige Leder og hans anerkjennelse av den store Lovgivers overherredømme.
11. Hva var det som førte til vanskeligheter for Adam og hans familie?
11 Hva var det så som skapte vanskeligheter for Adam og førte til lidelser for hans familie og hans etterkommere? Var det lydighet mot Guds lov? Nei, det var det at han bestemte seg for å gjøre tingene på den måten HAN ville. Det var da han ble ulydig, vanskelighetene begynte. Han ønsket å være absolutt uavhengig. Ikke engang Gud skulle fortelle ham hva han skulle gjøre. Han forlot SANNHETENS vei. — 1 Mos. 3: 17, 23, 24.
Opprør før vannflommen
12. a) Var menneskene før vannflommen ansvarlige for sin handlemåte? b) Hvorfor handlet de slik som de gjorde?
12 Kain og Abel, som ble født utenfor Edens hage, visste dette. De kunne se hagen, og de visste at de ikke kunne komme inn i den fordi kjerubene med «det luende sverd» sperret inngangen til den. De visste også hva som hadde skjedd. Vi kan lese om det i 1 Mosebok. Ikke bare Kain og Abel, men alle mennesker før vannflommen visste det, for de kunne se hagen og inngangen, som var sperret, i 1656 år, helt til vannflommen utslettet den. Menneskene var ikke avhengige av muntlige overleveringer for å få kjennskap til sannheten om sin opprinnelse og historie. De kunne selv se hva som hadde skjedd. De unnlot å følge den rette vei, ikke fordi de manglet anledning til å kjenne sannheten, men fordi de hadde en anarkistisk holdning overfor Gud. Da de sto overfor de historiske kjensgjerninger, ønsket de å gjøre det DE likte best. De gjorde det, og resultatet ble all slags synd og forderv. (1 Mos. 6: 5, 11—13; Rom. 1: 24—32) Den høyeste Lovgiver sov ikke, men gikk til handling ved brått å gjøre ende på dem.
13. Hva førte det til for Noah og hans familie at de adlød Guds lov?
13 Var det Guds morallover og handlinger som skapte vanskeligheter for disse menneskene før vannflommen? Hvem var det som måtte lide? Var det de som adlød Gud, eller var det anarkistene? Noah hadde ikke noen bedre anledning enn de andre til å få kjennskap til sannheten. Men han anerkjente Guds lov og var lydig mot den. På grunn av dette ble han og de sju andre medlemmene av hans familie frelst. Vi kan være glad for at han var lydig. — 1 Mos. 8: 1, 16—18; 1 Pet. 3: 20.
Menneskeheten får en ny start
14. Hvordan var situasjonen etter vannflommen, og hvordan gikk det til at det igjen oppsto vanskeligheter?
14 Etter vannflommen sørget Noah i egenskap av Guds kanal for meddelelse for at hans familie fikk en god start hva det å utøve den sanne tilbedelse angår. (1 Mos. 8: 20, 21) Noahs og hans families etterkommere visste at de som hadde ignorert sannheten, var blitt ødelagt. Men etter hvert som jordens befolkning økte, var det likevel noen som ønsket å gå sine egne veier og handle stikk i strid med de fastslåtte kjensgjerninger. Guds befaling til Noah gikk ut på at menneskene med tiden skulle dra ut som «pionerer» til uutforskede steder og slå seg ned der og befolke disse stedene. Som vi leser i 1 Mosebok 9: 1: «Og Gud velsignet Noah og hans sønner, og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og oppfyll jorden!» Det skulle ha vært en glede å gjøre dette, og det ville ha ført til at Guds rettferdige lov var blitt anerkjent over hele jorden. Men igjen var menneskene ulydige og opprørske. De ønsket ikke å forlate sine komfortable hjem bare for å gjøre det deres Lovgiver befalte. De prøvde å finne en unnskyldning for ikke å dra. (1 Mos. 9: 7, 19; 11: 4) Utveien kom i og med Nimrod, som gjorde opprør mot Jehova. Vi leser om ham: «Han viste seg å være en mektig jeger i opposisjon til Jehova. Derfor sies det: ’Akkurat som Nimrod, en mektig jeger i opposisjon til Jehova.’» — 1 Mos. 10: 9, NW.
15. 16. Hvorfor handlet de som fulgte Nimrod, slik de gjorde, og hva var det som gjorde dem ulykkelige?
15 Disse opprørerne før vannflommen hadde en selvrådighetens ånd. De trodde at de kunne oppnå absolutt uavhengighet, men i virkeligheten kom de i trelldom under Nimrod, en fordervet, selvisk politiker. Gud gjorde deres sammensvergelse til intet og tvang dem til å spre seg. Derved bevarte han dem som holdt fast ved den sanne tilbedelse, rene. I 1 Mosebok 11: 5—9 leser vi: «Da steg [Jehova] ned for å se byen og tårnet som menneskenes barn hadde begynt å bygge. Og [Jehova] sa: Se, de er ett folk, og ett tungemål har de alle; dette er det første de tar seg fore, og nå vil intet være umulig for dem, hva de så får i sinne å gjøre. La oss da stige ned der og forvirre deres tungemål, så den ene ikke forstår den andres tungemål! Så spredte [Jehova] dem derfra over hele jorden, og de holdt opp med å bygge på byen. Derfor kalte de den Babel; for der forvirret [Jehova] hele jordens tungemål, og derfra spredte [Jehova] dem ut over hele jorden.» Da disse menneskene ble spredt ut over jorden, tok de med seg sin opprørske holdning, ikke Guds lov.
16 Hva var det som gjorde disse menneskene ulykkelige? Hadde Guds lov skapt vanskeligheter for dem i de cirka 150 årene som hadde gått før de gjorde opprør? Og hva var det som skapte splittelse og hat og førte til at falsk tilbedelse og løgner om Gud ble spredt ut over jorden? Det var ikke Guds lov. Det var de ulydige, uavhengige menneskene, som forlot hans lov.
17. Nevn noen eksempler på høye moralnormer trofaste mennesker i Sems slektlinje fulgte.
17 Men det var ikke alle familier etter vannflommen som la en slik dårlig ånd for dagen. Sannheten ble holdt i hevd i Noahs sønn Sems slektlinje. Dette ga grunn til håp om at det i samsvar med Guds løfte ville komme en «ætt» som ville utfri menneskeheten, slik det var forutsagt i 1 Mosebok 3: 15, hvor Gud sa: «Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen og mellom din ætt og hennes ætt; den skal knuse ditt hode, men du skal knuse dens hæl.» Det er sant at disse menneskene ikke levde noe fullkomment liv, ettersom de var etterkommere av den syndige Adam, men de adlød Gud. De talte fremdeles menneskenes opprinnelige språk og holdt fast ved den sanne levemåte. De adlød Guds lov angående mord (1 Mos. 9: 6), og de erkjente at utukt (1 Mos. 34: 2, 31), ekteskapsbrudd (1 Mos. 38: 24), tyveri (1 Mos. 31: 30—32) og det å stjele mennesker (1 Mos. 42: 21, 22) ikke var i harmoni med Guds rettferdige normer. De satte andre menneskers rettigheter høyt og gikk ikke så langt i å gjennomtvinge sine egne rettigheter at det skapte vanskeligheter eller stridigheter. (1 Mos. 13: 5—11; 26: 15—31) Hvordan gikk det med de andre? Vi leser at de dyrket avguder og så opp til mennesker som helter, og at deres mektige nasjoner ble fordervet og forfalt. Gud viste kana’anittene langmodighet i mange hundre år, helt til de ble så onde, hadde fjernet seg slik fra Guds lov og var så befengt med sykdommer at de utgjorde en fare for alt liv omkring seg. Da utryddet Gud dem av landet. (1 Mos. 15: 16) Hvem var det som hadde gjort det riktige, og hvem var det som måtte lide? Hvem var det som befant seg i den gunstigste situasjonen? Hva var det som utgjorde en byrde for folk — det å adlyde Guds lov eller det å gjøre som de selv ville?
18. Hva gjorde lovpakten for israelittene?
18 Som et utslag av kjærlighet til sin venn Abraham organiserte Gud Abrahams etterkommere, israelittene, under lovpakten. Førte dette til vanskeligheter eller ulykke for dem? Den lov som ble gitt gjennom profeten Moses, bandt israelittene sammen til en enhet. Den beskyttet dem mot avgudsdyrkelse, menneskeofringer og umoralske skikker og vernet om deres helse. — 2 Mos. 19: 1 til 20: 17.
Hvorfor de jødiske ledere forkastet Kristus
19. Hva var grunnen til at Israels nasjon ble ødelagt år 70 e. Kr.?
19 Var det fordi israelittene hadde holdt Guds lov, at deres hovedstad, Jerusalem, ble ødelagt i år 70 e. Kr.? Nei! Det var fordi de knurret under loven og insisterte på å bryte den. Dette fikk dem til å forkaste den Ætt som deres forfedre i lang tid hadde ventet på. De forkastet Jesus Kristus og sa: «Vi har ingen annen konge enn keiseren.» (Joh. 19: 15) Men ønsket disse jødene virkelig å leve i fred under keiserens lov? Langt ifra! De var nasjonalistiske opprørere som håpet på å få kastet av seg det romerske åk, og denne holdning førte til slutt til at deres hellige by, Jerusalem, ble fullstendig ødelagt av romerne.
20. a) På hvilken måte var Kristus en skuffelse for de jødiske ledere? b) Hvilken holdning viste seg å være den mest gagnlige på den tiden?
20 Jesus Kristus hadde kommet til jødene, ikke som en seirende helt som oppfylte deres nasjonalistiske ønsker, men som en mild og saktmodig mann, som oppfordret dem til å være fredsommelige, adlyde loven og vente på at Gud skulle fjerne all urett. Ifølge Matteus 22: 21 sa han: «Gi da keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er!» Var det et utslag av svakhet og dumhet å følge en slik handlemåte? Hvem var det som tok feil? Hva viste kjensgjerningene? Da Jerusalem falt, ble 1 100 000 jøder drept, og 97 000 ble solgt som slaver. Slavemarkedet ble så overfylt at det til slutt ikke var noen kjøpere. (5 Mos. 28: 68) Var det Guds skyld at de kom i en slik situasjon? Hvordan var det med de menneskene i Judea som lyttet til Kristus og var lydige? Historien viser at de ga akt på Kristi advarsel og flyktet ut til fjellene i Gilead før år 70 e. Kr. De flyktet da de så at Jerusalems ødeleggelse var nær. (Luk. 21: 20, 21) De reddet livet og kunne fortsette sitt arbeid. Men hva skjedde med nasjonalistene og dem som gjorde opprør mot Guds lov?
21. Kan vi unnskylde jødene I det første århundre og si at de ikke hadde fått anledning til å lære sannheten? Begrunn svaret.
21 Det var ikke det at jødene i det første århundre etter Kristus ikke hadde anledning til å lære sannheten å kjenne. Det er riktignok sant at deres ledere hadde villedet dem, men i år 29 e. Kr. kom døperen Johannes med en kraftig oppfordring til dem og sa at de måtte vende om til Gud og følge hans lov. De som lyttet til Johannes, visste straks hvem Jesus Kristus var. Hvorfor det? Jo, fordi loven nevnte flere hundre ting som identifiserte ham som Kristus eller Messias. De måtte ikke tro blindt for å godta ham. Sammenlign for eksempel Mika 5: 1 med Matteus 2: 5, 6; Esaias 7: 14 med Matteus 1: 22, 23; 1 Mosebok 49: 10 og Jeremias 23: 5 med Apostlenes gjerninger 2: 30—36; Esaias 61: 1—3 med Lukas 4: 16—21.
22. Hvordan ville det ha gått med jødene hvis de hadde adlydt Guds lov?
22 Hvis jødene hadde vært lydige mot Guds lov, ville de ha blitt ledet fram til Kristus og ha kommet under hans ledelse som Guds innvigde folk, som var blitt utfridd av Egypt og døpt til Moses da de gikk gjennom Rødehavet i 1513 f. Kr. (1 Kor. 10: 1, 2; 5 Mos. 18: 18, 19) Jesus Kristus var den SANNHET som hele loven pekte fram til. Hvis jødene hadde lyttet til ham, ville de ikke ha blitt tilintetgjort. De som kom under hans ledelse, ble ikke ulykkelige.
Hvorfor Jehovas vitner er lykkelige
23. Hvilket syn har Jehovas vitner på lovlydighet, og er det noen grunn til å synes synd på dem fordi de har et slikt syn?
23 Jehovas vitner i vår tid er klar over at det er nødvendig å adlyde loven. Først og fremst adlyder de Guds lov. Det er den høyeste lov. Dernest adlyder de jordiske myndigheters lover, med mindre de er direkte i strid med Guds lov. Som vi leser i Romerne 13: 1: «Hver sjel være lydig mot de foresatte øvrigheter! for det er ikke øvrighet uten av Gud, men de som er, de er innsatt av Gud.» Apostlenes gjerninger 5: 29 forteller at de første kristne sa: «En skal lyde Gud mer enn mennesker.» For det tredje følger de det prinsipp at mannen skal være hode i familien, og de andre lover som gjelder familien. (1 Kor. 11: 3; 1 Pet. 3: 1—6) Skal en synes synd på dem på grunn av dette — fordi de ikke er med på opptøyer, demonstrasjoner, politiske sammensvergelser og revolusjoner? Ser de bedrøvet ut? Nei, alle som ser dem, er klar over at de er lykkelige.
24. Hva har det ført til for Jehovas vitner at de har vært lydige mot Guds lov?
24 Jehovas vitner blir ofte spurt: ’Hva er det som gjør dere så lykkelige? Dere går fra hus til hus med deres budskap, og mange mennesker er lite hyggelige mot dere. Dere går ut i deres gjerning når det regner, og når det er kaldt. Jeg kan ikke forstå det.’ Er Guds lov til dem som kristne en byrde? Gjør byrdefulle ting folk lykkelige? Grunnen til at de er lykkelige, er at Guds lov er SANNHET, og at den er til deres eget beste. Guds lov har aldri gjort noen som har adlydt den, ulykkelig.
25. Hva førte det til for Abraham at han var lydig mot Guds befaling?
25 Tenk for eksempel på Abraham, som fikk befaling av Gud om å frambære sin elskede sønn Isak som et offer. «Det må ha gjort ham svært ulykkelig,» sier du kanskje. Men Abraham visste at lydighet mot Guds lov aldri kan gi dårlige resultater. Han visste at Gud «lønner dem som søker ham». (Heb. 11: 6) Hva ble utfallet? Gud tilveiebrakte et annet offer, og fordi Abraham hadde bevist sin lydighet, ble han et av de lykkeligste mennesker på jorden og fikk del i noen av de største velsignelser mennesker har fått del i. — 1 Mos. 22: 1, 2, 9—18.
Sann frihet
26. Hvilken frihet nyter de som adlyder Guds lov, godt av?
26 Ettersom rettferd og rett er Guds trones grunnvoll, og ettersom nåde og sannhet går fram for hans åsyn, blir de som nå adlyder Guds lov, spart for utallige sorger. De kjenner sannheten, og sannheten har frigjort dem, slik Jesus sa i Johannes 8: 32: «I skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder.» De blir ikke bedratt av menneskers løfter. De ser kjensgjerningene i øynene. De frykter ikke for døden og føler ikke en slik sorg som den utøverne av falsk religion føler, når noen dør. Deres familier er forent og lykkelige. De tar ikke parti i verdens stridigheter og unngår derved mange vanskeligheter. Og hvorfor tar de ikke parti? Det er ikke fordi de ikke ønsker en bedre verden. De lider under vanskelighetene i verden som alle andre. Men de vet at Guds rike for alltid vil innføre ønskverdige forhold. De vet at de nåværende forhold er et tegn på at denne tingenes ordning nærmer seg sin ende. Bare det er i seg selv et godt budskap.
27. Hva bør de som lider urettferdig under menneskelagde styreformers lover, gjøre?
27 Alle er enige i at mange mennesker har måttet lide urettferdig under menneskelagde styreformer. Det er mange som med rette klager under menneskelige regjeringer. Det er imidlertid ingen som med rette kan si at de har lidt urett ved å adlyde Guds lov. I stedet for å prøve å opprette bedre styreformer bør mennesker som synes at det er mye urettferdighet i verden, gjøre som Jehovas vitner, nemlig vende seg til Guds lov. Da vil de i likhet med Jehovas vitner bli lykkelige allerede nå, selv om de lever under en urettferdig ordning. Bibelen sier: «Jehovas velsignelse — det er den som gjør rik, og han føyer ingen smerte til den.» — Ordspr. 10: 22, NW.
28. Hvordan går det med dem som søker frihet ved lovløshet?
28 De som søker frihet ved lovløshet, blir i virkeligheten mer og mer bundet, for alt går dem imot. De kommer under innflytelse av ledere som bringer dem i vanskeligheter. De får erfare fiendskap, hat, stridigheter, kamper og skuffelser. De blir innviklet i splittelser som skyldes rasespørsmål, politikk, nasjonalisme og religiøse motsetninger. Deres organisasjoner kan ikke holde sammen. Det er splittelse i deres rekker. De nærmer seg den situasjon som Bibelen sier de vil komme i, nemlig at hver mann vil løfte hånd mot sin neste. — Sak. 14: 13.
29. Hvorfor og i hvilken forstand har de som adlyder Guds lov, en frihet som andre forgjeves søker å oppnå?
29 De som følger Guds lov, har den største frihet, for denne loven har kommet i stand for å dekke menneskenes behov. Gud sørger for at det er til deres eget beste å være lydige. I Romerne 8: 28 står det: «Og vi vet at alle ting tjener dem til gode som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt.» Ærlige og oppriktige mennesker respekterer dem. Det er bare de som hater Gud, som hater dem. De opplever ikke den sorg som kommer over dem som bare søker å behage seg selv. De opplever virkelig enhet. Blant dem lever mennesker av alle raser og nasjonaliteter sammen i enhet, fordi de elsker hverandre. De kommer til Gud for å tjene ham og tenker ikke engang på slike ulikheter. Enheten kommer automatisk når de elsker Gud og adlyder hans lover.
Det du tror, gjør deg til det du er
30. Hva overser avisene når de skriver om Jehovas vitners gode moral?
30 I enkelte aviser har en kunnet lese uttalelser som denne om Jehovas vitner: ’Deres lære er kanskje ufornuftig, men de har funnet en levemåte som gjør dem til våre beste borgere. De er gode eksempler for oss.’ For en selvmotsigende uttalelse! Er det ikke det en person tror, som gjør ham til det han er? Idealisten, herskeren, revolusjonisten, asketen og beatniken — alle er det de er, ikke på grunn av sitt innerste vesen eller av fødsel, men på grunn av det de tror, det de mener, og de prinsipper de følger. Jehovas vitner er ikke i seg selv annerledes enn andre mennesker. Men de gjør ikke bare det de har lyst til. De følger en teokratisk lov, Guds lov. De er det de er, PÅ GRUNN AV DET DE TROR, og fordi det de tror på og lever etter, er Guds lov, SANNHETEN. I Salme 119: 142 sa salmisten til Gud: «Din rettferdighet er en evig rettferdighet, og din lov er sannhet.»
31. Hva bør alle som ønsker å tjene Jehova, være ivrige etter å gjøre, når de ser hvordan Jehova belønner lydighet?
31 Alle dere som ønsker å tjene Jehova, bør derfor være takknemlige for at han er deres Lovgiver, Dommer og Konge — den absolutt høyeste Hersker. Hold alle hans lover, for de er til deres eget beste. Guds lover går blant annet ut på at vi regelmessig må komme sammen med Guds folk, både i menigheten og på stevner. De går ut på at vi må stille oss helt og fullt til rådighet i tjenesten for Gud. Hvis du har mulighet til det, bør du ordne deg slik at du kan utføre «pionerarbeid», det vil si bruke hele din tid til å forkynne «offentlig og fra hus til hus», eller slik at du kan tjene på steder hvor behovet er større enn der hvor du bor. (Ap. gj. 20: 20, NW) Legg vekk alle unødvendige ting som tynger, og gå helt og fullt inn for den kristne tjeneste. Gjør ditt ytterste for å hjelpe andre. Som vi leser i Hebreerne 12: 1, 2: «Derfor, la og oss, da vi har så stor en sky av vitner omkring oss, avlegge alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og med tålmodighet løpe i den kamp som er oss foresatt idet vi ser på troens opphavsmann og fullender, Jesus, han som for den glede som ventet ham, led tålmodig korset [torturpelen, NW], uten å akte vanæren, og nå sitter på høyre side av Guds trone.» Sky den anarkistiske selvrådighetens ånd. Da vil du få oppleve at Gud håndhever sin lov overfor den opprørske verden og innfører sin evige, nye, rettferdige ordning. — Åpb. 21: 4, 5.
[Bilde på side 488]
Etter vannflommen ledet Nimrod de fleste av menneskene til å gjøre opprør mot Guds rettferdige lov