Spørsmål fra leserne

• I Åpenbaringen 12: 18 og 13: 1 sies det: «Og jeg sto på sanden ved havet. Og jeg så et dyr stige opp av havet.» Men New World-oversettelsen sier ikke at det er Johannes som står på strandbredden, men det heter der: «Og det sto stille på sanden ved havet. Og jeg så et villdyr stige opp av havet.» Hva er grunnen til det? — F. H., U.S.A.

New World-oversettelsen gjengir Åpenbaringen 12: 18, som i denne oversettelsen er slått sammen med første vers i kapitel 13, med «Og det sto stille på sanden ved havet», fordi, som det blir forklart i forordet til denne oversettelsen, den greske teksten som denne oversettelsen bygger på, nemlig Westcott og Hort, er noe så nær som den beste tekst av den greske grunntekst. Westcott og Hort har «det» eller «han», som peker tilbake på dragen, som kapitel 12 sier er kastet ut av himmelen, og ikke «jeg», som viser til apostelen Johannes. De eldste greske manuskripter har også «det» eller «han» foruten det enda eldre greske papyrus No. P—47 fra det tredje århundre e. Kr.

Andre moderne oversettelser viser også at det er dragen og ikke Johannes som det sies står på strandbredden. Den reviderte standard-oversettelsen og den katolske Confraternity-oversettelsen lyder: «Og han sto på sanden ved havet.» Knox’s katolske oversettelse lyder: «Og han sto der og ventet på strandbredden.»

• Tabellen over betydningsfulle historiske årstall bak i boken «Nye himler og en ny jord» viser at Abraham ble født i 2018 f. Kr. og henviser til 1 Mosebok 11: 26: «Da Tarah var sytti år gammel, fikk han sønnene Abram [Abraham], Nakor og Haran.» Men viser ikke dette at Tarah var sytti år gammel da Abraham ble født? Og siden Tarah var sytti år i 2078 f. Kr., blir da ikke dette Abrahams fødselsår? — M. B., U.S.A.

Mens Abraham fremdeles oppholdt seg i Ur sa Jehova til ham at han skulle dra til et land som Gud skulle vise ham. Han tok da av sted til dette landet, til Kana’an, sammen med sin far Tarah. Da de kom til Karan, bosatte de seg der for en tid, og der døde Tarah, 205 år gammel. Men på dette tidspunkt var Abraham ifølge den bibelske beretning syttifem år gammel. (1 Mos. 11: 32; 12: 4) Det vil si at Tarah var 130 og ikke sytti år gammel da Abraham ble født. Det er riktig at Tarah begynte å få sine sønner da han var sytti år, og det er også riktig at Abraham blir nevnt først av disse tre, men dette beviser ikke nødvendigvis at han var den førstefødte av dem. Å påstå at han var det, ville være det samme som å si at Bibelen er feil når den oppgir at Abraham var syttifem år gammel da hans far døde, 205 år gammel. Andre ble også på grunn av sin trofasthet nevnt først i ættetavlen, til tross for at de ikke var de førstefødte. Når Abrahams sønner oppregnes, blir Isak nevnt før den eldre sønnen Ismael: «Abrahams sønner var Isak og Ismael.» (1 Krøn. 1: 28) Sem blir også nevnt først av Noahs sønner, mens alt tyder på at Jafet var Noahs førstefødte. Av dette ser vi at rekkefølgen i ættetavlene ikke alltid er bestemt av alder, og andre skriftsteder viser at dette heller ikke var tilfelle med Tarahs sønner.

Fra bønnemøte til skytebane

● En tidligere prest anbefaler kirkemedlemmene at de lar sine bønner bli etterfulgt av skyteøvelser. I en artikkel om den tidligere prestens oppfatning, som var kommet til uttrykk i et brev, sto det blant annet i Houston-avisen Post for 5. august 1950: «Dr. E. C. Nance, som er rektor ved Tampa universitet, rådet ledere for foreninger som er interessert i fred, kirkeforeninger innbefattet, til å ’sette i gang en kampanje for å lære opp hver eneste mann og kvinne og hvert eneste barn i De forente stater i bruken av skytevåpen, sivilforsvar, geriljavirksomhet og så videre’. Den 50 år gamle dr. Nance, som er veteran fra to verdenskriger, og som tidligere har fungert som pastor ved flere kristne kirker, sa at hvis han skulle bestige en prekestol i dag, ville han be menigheten om ikke å være så altfor kaut i sine bønner. ’Jeg ville fortelle dem at religionen ikke er til for å hjelpe dem til å unnfly livets realiteter, i hvert fall ikke i vår tid, men for å hjelpe dem til å se dem i øynene. Jeg ville si at det er bedre å være en levende synder enn en død helgen. Etter å ha ledet et bønnemøte med menigheten, ville jeg ha invitert dem til å komme til skytebanen for å ta del i skyteøvelser. Jeg tror vi burde ha et totalt beredskap basert på jungelens lover — at vi burde lære alle drapets kunster og finesser.’» Hvor ulikt Kristus Jesus!