Spørsmål fra leserne
◼ Hvilken forbindelse er det mellom de sauekveene Jesus omtalte i Johannes, kapittel 10, og Abrahamspakten?
Den pakten Jehova Gud inngikk med Abraham, viser at Guds langsiktige hensikt går ut på at mennesker av alle nasjoner skal velsignes ved hjelp av Abrahams ætt. De sauekveene som Jesus snakket om i Johannes, kapittel 10, er enkelttrekk ved gjennomføringen av Guds hensikt slik den ble åpenbart i Abrahamspakten.
Gud uttalte seg nærmere om den pakten som først ble uttrykt i 1. Mosebok 12: 1—3, da han sa til Abraham: «Jeg [vil] velsigne deg rikt og gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havets strand. Dine etterkommere skal ta byene fra sine fiender, og i din ætt skal alle folk på jorden bli velsignet [velsigne seg, NW] fordi du lød mitt ord.» — 1. Mosebok 22: 17, 18.
Men hvordan skulle denne ættens slektslinje beskyttes og holdes ren, og hvordan skulle den lovte ætt bli identifisert når han kom? Jehova Gud gikk til handling og tilveiebrakte lovpakten med Moses som mellommann. Den opphevet ikke Abrahamspakten, men ble gitt som et tillegg. (Galaterne 3: 16—18) Lovens krav bidrog til å beskytte Israel mot åndelig, moralsk og fysisk besmittelse fra de omkringliggende nasjonene. På denne måten ble israelittene som sauer innenfor en solid sauekves beskyttende murer. Som det sies i Galaterne 3: 24 (NW), var loven dessuten en «oppdrager» som ledet dem til den messianske «ætt». Når han kom, skulle derfor israelittene være i stand til å erkjenne at de var syndere, og at de trengte ham.
Jesus Kristus ble den som i første rekke utgjorde Abrahamspaktens ætt. Likevel hadde Gud til hensikt å utvelge andre mennesker som skulle utgjøre en sekundær ætt. Apostelen Paulus skrev således at de som ’hører Kristus til, er Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet’. (Galaterne 3: 29) Hvordan skulle dette trekket ved Abrahamspakten bli gjennomført?
Kristus stod fram blant «de bortkomne sauene i Israels folk» og utvalgte trofaste etterfølgere blant sauene i Moselovens sauekve. (Matteus 10: 6) De jødene som anerkjente ham som Messias og som den hyrde de så sårt trengte, ledet han inn i en ny kve. Denne kveen hadde å gjøre med det åndelige Israel i den forutsagte ’nye pakt’ som Jesus selv var mellommann for. (Hebreerne 8: 7—13; Galaterne 6: 16) Senere ble omskårne samaritaner og uomskårne hedninger tatt inn i denne kveen, og de ble også en del av den sekundære Abrahams ætt. I Johannes 10: 11 sa Jesus: «Jeg er den gode hyrde.» Han var virkelig en god hyrde for jøder og hedninger som ble salvede kristne og ble samlet inn i den nye pakts sauekve.
Dette viser hvordan både Moselovens sauekve for det bokstavelige Israel og den nye pakts sauekve for det åndelige Israel virket i samsvar med Abrahamspakten.
Hva så med de «andre sauer», som ikke var av «denne kve» (NW), det åndelige Israels kve som utgjør Abrahams sekundære ætt? (Johannes 10: 16) De andre sauer kommer også innenfor Abrahamspaktens virkeområde, for Gud lovte jo Abraham at «i din ætt skal alle folk på jorden bli velsignet [velsigne seg, NW]». (1. Mosebok 22: 18) Vi kan si det slik at de andre sauer befinner seg i en atskilt kve (en kve nummer to) under den gode hyrde. De er så visst ikke i den samme kveen som de mennesker som er blitt arvinger ifølge løftet til Abraham. Men de samarbeider med den sekundære Abrahams ætt og blir én hjord under den ene hyrde som i første rekke utgjør Abrahams ætt. Disse andre sauene har utsikter til å oppnå evig liv i et gjenopprettet jordisk paradis. Ingen vil benekte at de på denne måten velsigner seg ved hjelp av Abrahams ætt.
De forskjellige sauekveene i Johannes, kapittel 10 — Moselovens sauekve for bokstavelige israelitter, kveen for åndelige israelitter i den nye pakt og den kve-lignende ordning for de andre sauer, som kommer fra «alle folk på jorden» — har følgelig alle forbindelse med oppfyllelsen av Guds store hensikt slik den ble tilkjennegitt i Abrahamspakten.