hadde Guds gunst. (1 Kor. 14: 22) Men skulle den fullvoksne kristne menighet også ha den gave å tale i tunger?

Nei, jeg fikk vite at gaven ble gitt midlertidig, i likhet med de profetiske gaver og den gave å være i besittelse av spesiell kunnskap. Bibelen sier: «Kjærligheten faller aldri bort; men hva enten det er profetiske gaver, da skal de få ende, eller det er tunger, da skal de opphøre, eller det er kunnskap, da skal den få ende.» Disse spesielle gavene fra Gud skulle være et av de trekk som kjennetegnet kristendommen i dens barndom, men akkurat som en voksen legger av de ting som hører barndommen til, viser Bibelen at disse spesielle gavene skulle få en ende når den kristne menighet hadde kommet forbi barndommen. — 1 Kor. 13: 8—11.

Jeg forsto derfor at den gave jeg hadde fått som pinsevenn, og som jeg hadde trodd var fra Gud, i virkeligheten skrev seg fra Satan og hans onde åndehær. Bibelen sier at «Satan selv skaper seg om til en lysets engel», og at han ville forføre mange med «all løgnens makt og tegn og under, og med all urettferdighetens forførelse». — 2 Kor. 11: 14; 2 Tess. 2: 9, 10.

Hvor glad er jeg ikke for at jeg har fått forståelse av disse spørsmålene! Noe som særlig har gitt meg fred og tilfredshet, er at jeg nå forstår at det er Guds hensikt at hans rettferdige rike skal styre over jorden til velsignelse for alle som vil tjene ham i ånd og sannhet. Bibelen lover at Gud om kort tid under dette rikes styre «skal være hos [menneskene] og være deres Gud; og han skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer». — Åpb. 21: 3, 4.

En annen slags forkynner

Det er nå 15 år siden jeg innvigde mitt liv til å tjene den sanne Gud, Jehova, og symboliserte dette ved å bli døpt i vann. Siden da har mitt fremste mål i livet vært å ha en andel i oppfyllelsen av en profeti som Guds Sønn, Jesus Kristus, kom med, nemlig: «Dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden [for denne tingenes ordning] komme.» — Matt. 24: 14.

Noe som har gitt meg spesielt stor glede, er at jeg har kunnet hjelpe mange i min hjemby, S. Cataldo, hvor jeg før tjente som pinsepredikant, til å lære sannheten om Guds rike og ha en andel i forkynnelsen av dette rike. Nå bor jeg sammen med min familie i Torino i Nord-Italia. Noe annet som har gitt meg stor glede, er at de tre eldste av mine sju sønner sammen med meg forkynner for folk her i distriktet at Guds rike er menneskenes eneste virkelige håp om fred og lykke.

Sammen med Guds tjenere overalt ellers på jorden ser vi derfor med spent forventning fram til at følgende bibelske profeti skal få sin fullstendige oppfyllelse: «I disse kongers dager vil himmelens Gud opprette et rike, som i all evighet ikke skal ødelegges, og dette rike skal ikke overlates til noe annet folk; det skal knuse og gjøre ende på alle hine riker, men selv skal det stå fast evinnelig.» (Dan. 2: 44) — Innsendt.

Var Abrahams frykt velbegrunnet?

✔ Da Abraham og hans hustru var på vei til Egypt på grunn av hungersnøden i Kana’an, sa han til henne: «Jeg vet jo at du er en vakker kvinne. Når nå egypterne får se deg, vil de si: Dette er hans hustru, og så slår de meg i hjel og lar deg leve. Kjære, si at du er min søster.» (1 Mos. 12: 11—13) Det finnes sikre beviser for at Abrahams frykt var velbegrunnet. En gammel papyrusrull forteller om en farao som ga bevæpnede menn befaling om å ta en tiltrekkende kvinne og drepe hennes mann. Abraham handlet derfor i harmoni med det han mente var det tryggeste, da han fikk sin hustru til å si at hun var hans søster. Hun var i virkeligheten hans halvsøster. — 1 Mos. 20: 12.