Er livet på jorden et springbrett til himmelen?

ER VÅR planet bare et sted der vi blir født for å leve noen få vanskelige år? Skal vi så forlate den for å leve et liv i evig salighet i himmelen hvis vi er gode — eller et liv på et brennende pinested hvis vi er onde? Og hva med jorden selv? Vil det komme en dag da den vil brenne opp eller bli en forkullet planet?

Mange religiøse ledere i kristenheten ville svare ja. Er du enig i slike synspunkter? Men hva sier Bibelen om jorden og den hensikt Gud hadde da han skapte menneskene på den? Salme 115: 16 svarer klart og tydelig: «Himmelen er [Jehovas] himmel, men jorden gav han til menneskene.»

Hvis vi skyver alle religiøse dogmer til side og undersøker Bibelens beretning, blir vi fortalt at Gud skapte det første menneskepar på jorden i sitt bilde og i sin lignelse. (1. Mosebok 1: 26—28) Det blir ikke engang antydet at Gud hadde til hensikt at de og deres barn med tiden skulle dø og komme til himmelen eller noe annet sted. Når de utførte sitt gudgitte oppdrag, å være «fruktbare og bli mange [og fylle] jorden», ville kloden gradvis bli oppfylt av deres etterkommere.

Gud sørget for at de to første menneskene fikk et sted å bo, nemlig Edens hage, slik at de hadde et fullkomment hjem. Beretningen sier: «Så tok [Jehova] Gud mannen og satte ham i Eden til å dyrke og passe hagen.» (1. Mosebok 2: 8, 15) Denne hagen skulle bli utvidet etter behov inntil hele jorden til slutt ble et paradis med ubegrenset tilgang på velsmakende og næringsrik mat og andre ressurser.

At jorden skulle være mer enn et midlertidig hjem eller et springbrett til himmelen eller et annet sted, fremgår tydelig av det Gud videre sa til Adam: «Og [Jehova] Gud gav mannen dette påbud: ’Du kan spise av alle trærne i hagen. Men treet som gir kunnskap om godt og ondt, må du ikke spise av; for den dagen du spiser av det, skal du dø.’» — 1. Mosebok 2: 16, 17.

Da Eva og senere Adam ble fristet av Djevelen, var de ulydige mot dette budet og fikk Guds rettferdige straff, døden. Men spør deg selv: ’Hva om de nå ikke hadde vært ulydige?’ Det er underforstått at de da ville ha fortsatt å leve — at de aldri ville ha dødd. Ja, Adam og Eva ville fortsatt ha vært i live i dag, og de ville ha hatt fullkommen helse og fullkommen lykke.

Hva med jordens framtid?

Albert Barnes oppsummerer hva folk i kristenheten vanligvis tror om jordens framtid, i sitt verk Notes on the New Testament. Under henvisning til 2. Peter 3: 10 skrev denne kommentatoren:

«Jorden og alle gjerninger som er gjort på jorden, skal brennes opp. Det vil si uansett om det er Guds eller menneskers gjerninger — skaperverket, både dyrelivet og plantelivet, og alle tårn, byer, palasser, åndsverk, malerier, skulpturer og bøker som mennesker har laget.»

I overensstemmelse med det som uttrykkes her, har det lenge vært alminnelig enighet i kristenheten om at det vil komme en dag da verken mennesker eller andre levende skapninger vil kunne bo på jorden. Slik mange kirkegjengere ser det, vil vår planet da ha tjent sin hensikt, for jorden er for dem et sted man prøves før man kommer til enten himmelen eller helvete.

Men i denne forbindelse gjør du vel i å overveie et spørsmål: Ble Guds hensikt med jorden og menneskene forandret da Adam og Eva syndet? Du vil oppdage at ingen kan peke på et eneste skriftsted i Bibelen som sier det. Mange hundre år etter at det første menneskepar syndet, ble profeten Jesaja tvert imot inspirert til å skrive:

«Så sier [Jehova], som skapte himmelen, han som er Gud, han som dannet jorden og gjorde den, han som grunnfestet den, han som ikke skapte den til å være øde, men dannet den til bolig for folk.» Jesaja siterte Jehovas uttalelse: «Mitt råd skal bli fullbyrdet, og alt det jeg vil, det gjør jeg.» (Jesaja 45: 18; 46: 10, EN) Salmisten skrev også om Ham: «Din trofasthet varer fra slekt til slekt; du har grunnlagt jorden, og den står fast.» — Salme 119: 90.

Du kan se at Bibelen således tydelig erklærer at Gud skapte jorden som noe fast og permanent i universet, og at han skapte den i den bestemte hensikt at den skulle bli bebodd av mennesker. Den hensikten er ikke endret. Gud vil sørge for at hans hensikt vil bli fullstendig gjennomført.

Men viser ikke Bibelen at noen mennesker skal komme til himmelen? Jo, Bibelen lærer faktisk at et begrenset antall kommer til himmelen av en spesiell grunn. Gud trenger ikke mennesker i himmelen; han behøver heller ikke å hente dem til himmelen for å gi dem evig lykke. Hvis det var tilfellet, hvorfor skapte han dem ikke da i himmelen med en gang, slik at all den lidelse og trengsel de har gjennomgått på jorden, kunne ha vært unngått?

Da Adam og Eva valgte å være ulydige mot Gud ved å bruke sin frie vilje som han hadde gitt dem som fornuftutstyrte skapninger, handlet Gud øyeblikkelig for å sikre gjennomføringen av sin hensikt med jorden og menneskene på den. Alle detaljene ble ikke åpenbart for menneskene før flere hundre år senere. Det Bibelen kaller en «hellig hemmelighet», ble da åpenbart, og det ble klart at Gud med en gang unnfanget sin store hensikt med hensyn til gjenløsningen av menneskene. Dette var «før verdens grunnvoll ble lagt», det vil si før Adam og Eva kunne få barn som hadde muligheten til å bli gjenløst, slik som deres trofaste sønn Abel. — Romerne 16: 25, NW; Efeserne 1: 4, EN.

En fikk bare et glimt av denne hensikten da det ble gitt løfte om at en «ætt» skulle bli født av en ’kvinne’, og at denne ’ætten’ skulle knuse ’slangens’ hode og løse de problemer opprøret førte med seg. (1. Mosebok 3: 14, 15) Akkurat som når en vakker blomst springer ut, ble tilleggsopplysningene om ’ætten’ åpenbart litt etter litt. Slik ble betydningen av den «hellige hemmelighet» åpenbar etter at Jesus kom. Ja, Gud gjorde det kjent at denne ’ætten’ skulle bestå av hans enbårne Sønn og 144 000 andre som skulle bli «frikjøpt fra jorden». De vil sammen med Kristus utgjøre Riket, den nye regjering over jorden. — Åpenbaringen 14: 3, 4; Galaterne 3: 16, 26—29.

Gud predestinerte eller forutbestemte ikke de enkeltpersoner som skulle tas fra jorden til himmelen for å utgjøre denne regjeringen, men han forutbestemte at en slik gruppe skulle bli til i samsvar med hans guddommelige vilje. Hvem som skulle bli utvalgt til å utgjøre den, var noe Gud ville bestemme senere, etter at hans Sønn hadde kommet til jorden og åpnet veien til liv i himmelen.

Etter at denne «hellige hemmelighet» var blitt fullstendig åpenbart, kunne apostelen Paulus, som en av dem som var utvalgt til å komme til himmelen, skrive om den til andre som hadde det samme håpet. Angående den ufortjente godhet Gud har vist på denne måten, sa Paulus:

«Denne lot han strømme over til oss i all visdom og god forstand ved at han gjorde oss kjent med sin viljes hellige hemmelighet. Den er i samsvar med hans gode hensikt, den beslutning han fattet hos seg selv om en administrasjon ved den ytterste grense for de fastsatte tider, nemlig å samle alt sammen igjen i Kristus, det som er i himlene, og det som er på jorden. Ja, i ham, som vi ble satt til arvinger i forening med, idet vi var forutbestemt til det [ikke som enkeltpersoner, men som en gruppe med et bestemt antall] i samsvar med den hensikt han har som gjennomfører alt i samsvar med det hans vilje tilråder.» — Efeserne 1: 8—11, NW; Åpenbaringen 14: 1—4.

Skal jorden brennes opp?

Men hva med Peters ord om at ’de himler og den jord som nå er, er spart til ilden’? (2. Peter 3: 7) Det er innlysende at Peter her ikke omtaler de bokstavelige himler og den bokstavelige jord, som Bibelen sier skal stå evinnelig. (Forkynneren 1: 4, EN) Gud har ingen grunn til å ødelegge de himler hvor han har sin bolig, og heller ikke de fysiske himmellegemene. Og selve jordkloden har ikke gitt ham noen grunn til å ødelegge den, trass i det menneskene har gjort når det gjelder å forurense og ødelegge dens overflate. Jehova forteller selv at da jorden ble skapt som noe enestående og vakkert, «jublet» hans himmelske sønner og «ropte av fryd». — Job 38: 4—7.

Hensikten med at Gud samler inn et bestemt antall som skal være i himmelen, er å sørge for at hans vilje kommer til å skje på jorden, ja, å oppfylle den bønnen som menneskene har bedt så lenge: «La din vilje skje på jorden som i himmelen.» (Matteus 6: 10) Dessuten sa Jesus i sin berømte bergpreken, idet han hentydet til Salme 37: 10, 11: «Salige er de tålsomme, for de skal arve jorden.» (Matteus 5: 5) Av disse ordene kan du tydelig se at Jesus ikke betraktet jorden som bare et springbrett. En begrenset ’liten hjord’ skal riktignok arve herredømmet over jorden for en bestemt tid, men Jesus gir også løfte om at milliarder av mennesker skal få en jordisk arv. (Lukas 12: 32; Åpenbaringen 7: 9, 10) Det vil ikke innebære bare en kort levetid i sorg, slik det er nå, men evig liv i lykke!

Når Peter omtaler «himler» som skal bli brent opp, taler han om symbolske «himler». Disse himlene er de regjeringer som hersker over folk. Folket utgjør «jorden». McClintock og Strongs Cyclopædia uttrykker det slik:

«I de tilfelle der scenen er et profetisk syn, betyr himmel . . . hele samlingen av herskende myndigheter, som i forholdet til undersåttene på jorden er en politisk himmel. Den befinner seg over og hersker over undersåttene, akkurat som den naturlige himmelen er over jorden og dominerer den.» — Bind IV, side 122.

Regjeringsmyndigheter som består av ufullkomne og ofte undertrykkende mennesker, har mislykkes totalt, og de vil bli oppløst på «Guds dag», som Peter påpekte. De vil bli erstattet av «en ny himmel», som består av Jesus Kristus og det begrensede antall som kommer til himmelen for å regjere med ham. Derfor skrev Peter: «Vi ser fram til det han har lovt: en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor.» — 2. Peter 3: 12, 13.

Bibelen omtaler dem som utgjør den ’nye himmel’, denne nye, himmelske regjering over jorden, og sier: «Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse. Over dem har den annen død ingen makt. De skal være Guds og Kristi prester og herske med ham i tusen år.» — Åpenbaringen 20: 6.

Hvem skal de herske over? Tydeligvis over undersåtter på jorden — ellers ville ikke dette verset ha noen mening. Det vil bli gjort ende på den gamle «jord», som ved ild, når onde mennesker og deres institusjoner blir utslettet og bare et ’nytt’ jordisk samfunn blir igjen. Når kriminalitet, overtredelser og opprør er noe som hører fortiden til, og hvert levende menneske arver fullkommen helse og ubegrenset lykke, vil dette sannelig bli et ’nytt’ menneskesamfunn, en «ny jord»!

Hvordan kan vi være forvisset om at disse Guds løfter vil bli oppfylt? Det er jo lenge siden de ble gitt, så hva har Gud gjort for å garantere at løftene til slutt vil bli virkelighet? Hvis du vil ha svar på disse spørsmålene, foreslår vi at du leser hovedartiklene i dette nummeret.

[Uthevet tekst på side 6]

Kristus skal herske som konge over millioner av menneskelige undersåtter som vil glede seg over et gjenopprettet jordisk paradis

[Bilde på side 5]

Hvor satte Gud Adam og Eva, og hvor hadde han til hensikt at de skulle leve?