De døde som vil få en oppstandelse

«Men om de dødes oppstandelse, har I da ikke lest hva som er sagt eder om den av Gud, som sier: Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud? Han er ikke de dødes Gud, men de levendes.» — Matt. 22: 31, 32.

 1. Hvorfor vil mange kanskje bli overrasket over å bli oppreist fra de døde når oppstandelsen finner sted?

MANGE menn og kvinner som levde i en fjern fortid, så fram til en oppstandelse av de døde. Utallige andre hadde ikke kjennskap til noe slikt som en oppstandelse og hadde ikke et slikt håp. Deres religion hadde lært dem noe annet. Vil de til sin overraskelse komme til å stå opp fra de døde når den allmektige Gud gjør bruk av sin makt under sitt Rikes herredømme over jorden?

 2, 3. a) Hvilken gammel bok har myndighet til å besvare dette spørsmålet, og hvordan framgår dette av dens første og dens siste kapitler? b) Hva sies det i dens siste uttalelse om oppstandelsen?

² Det finnes bare en gammel, religiøs bok som har myndighet til å besvare dette spørsmålet. Det er den eneste boken som lærer at det vil finne sted en oppstandelse av de døde under Guds rike, hvor hans elskede Sønn skal herske som konge til velsignelse for hele menneskeheten. Denne enestående, religiøse boken er Bibelen, og den er selv i vår tid, 1900 år etter at den ble fullført, den betydeligste av alle bøker på jorden, både religiøse og ikke-religiøse. Bibelen henviser i de første 50 kapitler til en oppstandelse av de døde. I de siste 22 kapitler taler den om. 1) oppstandelsen av Guds trofaste Sønn, Jesus Kristus, 2) oppstandelsen av hans trofaste disipler eller den såkalte «første oppstandelse» og 3) oppstandelsen av menneskeheten i sin alminnelighet. (Se Åpenbaringen 1: 17, 18, 5; 2: 10; 20: 4—6, 12—14.) I denne siste uttalelsen om oppstandelsen sier han som nedskrev den siste delen av Bibelen:

³ «Og jeg så en stor hvit trone, og ham som satt på den; og for hans åsyn vek jorden og himmelen bort, og det ble ikke funnet sted for dem. Og jeg så de døde, små og store, stå for Gud, og bøker ble åpnet; og en annen bok ble åpnet, som er livsens bok; og de døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. Og havet ga tilbake de døde som var i det, og døden og dødsriket [gresk: hades] ga tilbake de døde som var i dem; og de ble dømt, enhver etter sine gjerninger. Og døden og dødsriket [hades] ble kastet i ildsjøen. Dette er den annen død: ildsjøen.» — Åpb. 20: 11—15.

 4. Hvilke mennesker så Johannes bli oppreist, og hvilken kjensgjerning angående hvem som er den høyeste, må de da erkjenne?

⁴ Legg merke til at skribenten, den kristne apostelen Johannes, i det ovenfor siterte vers 12 ikke sier at de som blir oppreist, er gode eller onde. Han sier ikke: ’Jeg så de døde, gode og onde,’ men han sier: «Jeg så de døde, små og store.» Med andre ord, folk fra alle samfunnslag. Enten de er små eller store, kommer de alle fram for å bli dømt av den høyeste og allmektige Gud, han som er alle skapningers Dommer. Da skal de få vite, hvis de ikke før har visst det, hva som menes med ordene i Salme 83: 19 som er rettet til den høyeste Dommer, Gud: «Og la dem kjenne at du alene har navnet [JEHOVA], den Høyeste over all jorden!» De døde kan således ikke unngå å bli dømt av den høyeste Gud hvis navn er Jehova.

 5. Hvorfor brukte Johannes som var jøde, ikke ordet sheol da han skrev Åpenbaringen 20: 11—14?

⁵ Døden er den tilstand å være død. Men fra hvilket sted skal de døde som blir profetisk omtalt i Åpenbaringen 20: 11—14, komme fram? Vers 13 sier: «Og havet ga tilbake de døde som var i det, og døden og dødsriket [hades] ga tilbake de døde som var i dem.» Vi vet alle hva havet er, og at det er blitt en våt grav for mange. Men hva er hades? De fleste mennesker har ikke fått den rette forklaringen på dette, det vil si den bibelske forklaringen. Apostelen Johannes var en hebreer eller jøde av fødsel, selv om han var en kristen. Han skrev Åpenbaringen 20: 11—14 på det fellesgreske språk som var det internasjonale språk på hans tid, og han brukte det greske ordet hades. Men hvis Johannes hadde skrevet på hebraisk, ville han ha brukt det hebraiske ordet sheol. Ja, ni moderne hebraiske oversettelser av Johannes’ Åpenbaring bruker ordet sheol, og den syriske oversettelsen som ble lest i Midt-Østen, bruker det beslektede ordet shiul.

 6. Hvordan blir ordene sheol og hades brukt i hele Bibelen, og hva kan vi få vite når vi finner ut hvem som er der?

⁶ Ordene hades og sheol betyr altså det samme i hele Bibelen, som består av de inspirerte hebraiske skrifter og de inspirerte greske skrifter. Hades og sheol er derfor den døde menneskehets felles grav i jordens støv. Den engelske autoriserte bibeloversettelsen, King James Version, gjengir det hebraiske ordet sheol 31 ganger med «graven». Ved å finne ut hva Bibelen sier om hvem som er i sheol og hades, kan vi få vite hvem som skal bli oppreist derfra, foruten dem som skal bli oppreist fra havet.

De som er i sheol (hades)

 7. 8, a) I hvilken forbindelse ble ifølge beretningen ordet sheol brukt i Midt-Østen i det 18. århundre f. Kr.? b) I hvilken forbindelse ble ordet sheol brukt i Egypt ikke lenge etter?

⁷ Over 1700 år før vår tidsregning brukte folk i Midt-Østen ordet sheol om den felles grav for de mennesker som døde på land, men ikke for dem som døde på havet. I år 1750 f. Kr. da Josef ble bortført og solgt til Egypt, sa hans brødre som var ansvarlig for ham, at han var blitt drept. Hans far, Jakob, (eller Israel) nektet å la seg trøste av sine andre barn og sa: «Med sorg må jeg fare ned til min sønn i dødsriket [hebraisk: sheol].» (1 Mos. 37: 35) Tjue år senere ønsket Jakobs eldste sønner å ta hans yngste sønn, Benjamin, med ned til Egypt for at han skulle hjelpe dem med å få tak i mat derfra under hungersnøden. Til å begynne med nektet Jakob dette og sa: «Min sønn skal ikke dra ned med eder; for hans bror er død, og han er alene tilbake, og dersom det møter ham noen ulykke på den vei som I drar, så kommer I til å sende mine grå hår med sorg ned i dødsriket [sheol].» (1 Mos. 42: 38) Senere gjentok Jakobs fjerde sønn, Juda, de samme ordene da det så ut til at Benjamin var i fare fordi han ble holdt tilbake som slave i Egypt. (1 Mos. 44: 29) Juda sa også:

⁸ «[Det blir] hans død med det samme han ser at gutten ikke er med, og vi må sende din tjener vår fars grå hår med sorg ned i dødsriket [sheol].» — 1 Mos. 44: 31. (Den greske bibeloversettelsen, Septuaginta [LXX], gjengir sheol med hades.)

 9. Hvem sa Jakob på sitt dødsleie at han måtte få hvile hos?

⁹ På dette kritiske tidspunktet viste det seg at Jakobs elskede sønn Josef levde i Egypt som landets matvareforvalter. Det fant derfor sted en lykkelig gjenforening av alle Jakobs sønner. Den gamle Jakob ble hentet ned til Egypt hvor han tilbrakte resten av sine 147 leveår. Kort før sin død sa Jakob til sin sønn Josef, Egypts statsminister: «La meg få hvile hos mine fedre, før meg bort fra Egypt og legg meg i deres grav!» (1 Mos. 47: 30) Josef svor at han ville gjøre dette.

10. a) Hvem sa den døende Jakob til sine 12 sønner at han skulle samles til? b) Hvor og til hvem fór Jakob da han døde og ble begravd?

¹⁰ På sitt dødsleie velsignet Jakob alle sine 12 sønner og sa til dem: «Jeg samles nå til mitt folk; begrav meg hos mine fedre i hulen på hetitten Efrons mark, i hulen på Makpela-marken, østenfor Mamre i Kana’ans land, den mark som Abraham kjøpte av hetitten Efron til eiendoms-gravsted. Der begravde de Abraham og Sara, hans hustru, der begravde de Isak og Rebekka, hans hustru, og der begravde jeg Lea.» (1 Mos. 49: 29—31, 33) Jakobs siste ønske ble oppfylt, og Abrahams, Isaks og Jakobs jordiske levninger kom således til å hvile i samme gravsted, i Makpela-hulen som lå på et sted som senere kom til å tilhøre Juda område. (1 Mos. 50: 12—14) Jakob for således til slutt ned i sheol, ikke til sin sønn Josef, men til sine forfedre.

11. a) Hvor var Abraham da Jesus Kristus var på jorden? b) På hvilket grunnlag vet vi at det som Jesus sier i Lukas 16: 22—26, hvor han også nevner Abraham, er en lignelse?

¹¹ Ut fra Bibelen blir det således fastslått at Abraham, Isak og Jakob er i sheol. Flere hundre år senere var Abraham fortsatt der da en av hans etterkommere, Jesus Kristus, var på jorden og fortalte om en «rik mann» og en «fattig mann ved navn Lasarus». Ettersom vi vet hva Bibelen lærer om sheol eller hades, forstår vi at Jesu beretning om den ’rike mann’ og den ’fattige mann’ må ha vært en lignelse eller illustrasjon. Han benyttet seg av et billedlig språk og brukte til og med Abraham som et bilde. Legg merke til de ord Jesus benyttet da han fortalte denne beretningen som er gjengitt i Lukas 16: 22—26, og bli selv overbevist om at dette er tilfelle:

12. Hva sa Jesus i denne lignelsen om Abraham og hades?

¹² «Men det skjedde at den fattige døde, og at han ble båret bort av engler i Abrahams skjød; men også den rike døde og ble begravd. Og da han slo sine øyne opp i dødsriket [hades, gresk; sheol, hebraisk; shiul, syrisk], der han var i pine, da ser han Abraham langt borte og Lasarus i hans skjød. Da ropte han: Fader Abraham! forbarm deg over meg og send Lasarus, for at han kan dyppe det ytterste av sin finger i vann og svale min tunge! for jeg pines storlig i denne lue. Men Abraham sa: Sønn! kom i hu at du fikk ditt gode i din levetid, og Lasarus likeså det onde! men nå trøstes han her, og du pines. Og dessuten er et stort svelg festet mellom oss og eder, for at de som vil gå herfra og over til eder, ikke skal kunne det, og for at heller ikke de på den andre side skal fare derfra og over til oss.»

13. Hvilke spørsmål bør en stille seg selv for å få fastslått hvorvidt Jesu ord skal forstås bokstavelig?

¹³ Still nå deg selv følgende spørsmål: Mente Jesus virkelig at englene bar den døde Lasarus som var full av sår, til Makpela-hulen ved byen Hebron, og at de la ham i Abrahams skjød til fortrengsel for Abrahams døde hustru, Sara? Både Abraham, Isak og Jakob befinner seg i hades eller sheol. Mente Jesus virkelig at det fantes en brennende ild i hades eller sheol, der han sa den ’rike mann’ lå død og begravd? Og piner denne brennende ild noen av dem som befinner seg i hades eller sheol, og ikke andre? Kan de som er i hades eller sheol, se hverandre og tale med hverandre over et «stort svelg»? Er det vann nede i hades eller sheol som en person kan dyppe fingeren i?

14. a) Sier noen i dag at den ’rike mann’ og «Lasarus» ligger begravd i Abrahams, Isaks og Jakobs tradisjonelle gravsted? b) Hva sier Bibelen ikke om det bokstavelige hades eller sheol i forbindelse med Jesu lignelse?

¹⁴ Mange religiøse bibellesere sier at det Jesus her fortalte, ikke var en lignelse, men at han beskrev tingene slik de virkelig var. På denne måten latterliggjør de Jesus. De får det til å se ut som om han talte i strid med resten av Bibelen med hensyn til hva den sier om hades eller sheol. Hvis du reiser til Midt-Østen og besøker Abrahams, Isaks og Jakobs tradisjonelle gravsted i Hebron, som det i dag er reist en muhammedansk moské over, vil en da fortelle deg at her ligger den fattige Lasarus eller den ’rike mann’ begravd? Nei! Dessuten sier Bibelen ikke at hades eller sheol er et sted som for noen av de døde er et paradis, mens det for andre er et sted hvor de blir pint med ild, men den sier at det i alle henseender er et stille sted hvor det ikke finnes noen virksomhet, at de døde ikke engang priser Gud, og at det hverken finnes gjerning eller klokskap eller kunnskap eller visdom i hades eller sheol. — Es. 38: 18; Pred. 9: 5, 10; Sl. 6: 5.

15. Hvordan benyttet Jesus Abraham i lignelsen, og hvorfor var dette passende?

¹⁵ Oppriktige bibellesere oppfatter imidlertid med forstandens øyne at Jesus i Lukas 16: 19—31 fortalte en lignelse. Slike lesere forstår at Jesus benyttet Abraham som et bilde på sin himmelske Far, Jehova Gud, som ga sin jordiske venn Abraham det løfte at han gjennom hans ætt eller avkom skulle velsigne alle jordens slekter. Akkurat som Abraham på Guds påbud framstilte sin sønn Isak som et menneskelig offer, slik ofret Jehova Gud virkelig sin Sønn, Jesus Kristus, den lovte Abrahams ætt til velsignelse for alle jordens folk. — 1 Mos. 22: 1—18; Joh. 3: 16.

16. Hvem var den rike mann og Lasarus derfor et bilde på, og hva er denne forklaringen basert på?

¹⁶ Følgelig var den ’rike mann’ og den ’fattige mann ved navn Lasarus’ ikke virkelige personer, men de var et bilde på to klasser mennesker. Den ene klassen døde fra den begunstigede stilling den hadde hos den større Abraham, Jehova Gud, og ble deretter i religiøs henseende pint på jorden. Den andre klassen døde fra sin ubegunstigede religiøse tilstand og kom gjennom Guds Sønns, Jesu Kristi, offer i den større Abrahams, Jehova Guds, gunst. Denne forståelsen og forklaringen av Jesu profetiske lignelse er basert på det som virkelig hendte med de to religiøse klasser som fantes blant patriarken Abrahams kjødelige etterkommere på Jesu tid.a

17. Hva venter Abraham, Isak og Jakob nå på, og hvordan viste Abraham sin tro på dette?

¹⁷ Abraham, Isak og Jakob venter i sheol på en oppstandelse fra de døde når sheol som en oppfyllelse av Åpenbaringen 20: 12—14 gir tilbake dem som er i det. Da Abraham for lang tid siden i lydighet forsøkte å ofre sin elskede sønn Isak, viste han sin tro på en oppstandelse av de døde. Hebreerne 11: 17—19 (NW) sier om dette: «Ved tro var det at Abraham så godt som ofret Isak da han ble satt på prøve, og den mann som med glede hadde mottatt løftene, forsøkte å ofre sin enbårne sønn, enda det var blitt sagt til ham: ’Det som skal kalles «din ætt», skal komme gjennom Isak.’ Men han regnet med at Gud var i stand til endog å oppreise ham fra de døde; og derfra fikk han ham også tilbake på en billedlig måte.»

18. Hva var det at Abraham fikk Isak tilbake, et bilde på, og hvilket vers fra Salmene var dette en oppfyllelse av?

¹⁸ Da Abraham således fikk sin sønn Isak levende tilbake fra alteret, og det ble tilveiebrakt en bukk som han kunne ofre i stedet for Isak, ble det på en billedlig måte vist hvordan den større Abraham, Jehova Gud, ville få sin enbårne Sønn, Jesus Kristus, tilbake fra de døde ved en oppstandelse som en oppfyllelse av Salme 16: 10: «Du skal ikke overlate min sjel til dødsriket [sheol], du skal ikke la din hellige se forråtnelse [eller hulen, AS, fotnote].»

19, 20. a) Hvordan viser Jesu uttalelse angående oppstandelsen at Abraham, Isak og Jakob med sikkerhet vil få en oppstandelse? b) Hva viste Jesus således at Gud hadde til hensikt?

¹⁹ Den forestående oppstandelse av Abraham, Isak og Jakob vil med sikkerhet finne sted. Jesu ord understreket denne kjensgjerning. Sadduseerne, en religiøs sekt på Jesu tid, trodde ikke på en oppstandelse av de døde. I deres forsøk på å bevise at oppstandelsen var ufornuftig, stilte de Jesus et spissfindig spørsmål om hvordan det ville gå en kvinne som hadde vært gift sju ganger.

²⁰ For å vise sadduseerne at deres problem ikke ville volde Gud noen vanskeligheter i oppstandelsen, sa Jesus til dem: «I farer vill fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft. For i oppstandelsen hverken tar de til ekte eller gis de til ekte, men de er som Guds engler i himmelen. Men om de dødes oppstandelse, har I da ikke lest hva som er sagt eder om den av Gud, som sier: Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud? Han er ikke de dødes Gud, men de levendes.» (Matt. 22: 29—32) Med andre ord: Hvis disse tre patriarkene skulle være døde for all tid, ville Gud ikke ha sagt om Abraham, Isak og Jakob: «Jeg er [deres] Gud.» Han ville sansynligvis ha sagt: ’Jeg var deres Gud.’ Men ettersom han visste at han hadde til hensikt å gjøre disse tre trofaste menn ’levende’ igjen gjennom en oppstandelse, sa han: «Jeg er [deres] Gud.» — Mark. 12: 24—27.

21. I hvilken forstand ’lever’ de tre patriarkene for Gud?

²¹ Det var så sikkert at Abraham, Isak og Jakob ville få liv igjen ved en oppstandelse fra de døde, at Gud talte til Moses som om de allerede var blitt ’levende’ igjen. Ifølge Lukas 20: 37, 38 sa Jesus: «Men at de døde står opp, det har også Moses gitt til kjenne, der hvor det tales om tornebusken, når han kaller Herren [Jehova, NW] Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud; men han er ikke de dødes Gud, men de levendes; for de lever alle for ham.» På det tidspunkt da Jehova Gud talte til Moses ved den brennende tornebusken i den arabiske ørken, mente han ikke at Abraham, Isak og Jakob var i live. Hvis de hadde vært i live på Moses’ tid, ville det ikke ha vært nødvendig å oppreise dem fra sheol eller hades, og Jehovas ord ville ikke ha vært noe bevis for at det vil finne sted en oppstandelse av de døde. Men på bakgrunn av at det er Guds hensikt at det skal finne sted en oppstandelse, talte han om de tre patriarkene som om de allerede var i live. Med tanke på den forestående oppstandelse «lever» de alle for Gud.

Hvordan forholder det seg med fedrene?

22. a) Hvilke spørsmål oppstår angående Abrahams forfedre, og hvordan kan vi få dem besvart? b) Hvem skulle Abraham fare til da han døde, og når ble dette oppfylt?

²² Nå oppstår imidlertid følgende spørsmål: Hvor er Abrahams forfedre eller fedre som har vært døde i tusener av år? Vil de også få en oppstandelse? Hvordan kan vi få besvart disse spørsmålene? Ved å henvende oss til Guds skrevne Ord! Ifølge 1 Mosebok 15: 15 sa Jehova Gud til Abraham i det lovte land: «Du skal fare til dine fedre i fred og bli begravd i en god alderdom.» Oppfyllelsen av dette fant sted 90 år senere, og om dette leser vi: «Så oppga Abraham ånden og døde i en god alderdom, gammel og mett av dager, og han ble samlet til sine fedre [sitt folk, NW] Og Isak og Ismael, hans sønner, begravde ham i Makpela-hulen på den mark som hadde tilhørt hetitten Efron, Sohars sønn, østenfor Mamre, den mark Abraham hadde kjøpt av Hets barn; der ble Abraham begravd liksom Sara, hans hustru.» — 1 Mos. 25: 8—10.

23. Hvem ble Abraham samlet til da han døde, og hva betyr derfor dette hva hans folk angår?

²³ Abraham fór således ned til sine fedre i fred slik Gud hadde sagt; han ble samlet til sitt folk. Hvem var Abrahams fedre, og hvem var hans folk? Abrahams far var Tarah fra byen Ur i Kaldea. Første Mosebok, kapittel 11, nevner alle Abrahams fedre eller forfedre i ni generasjoner, helt tilbake til Noahs sønn Sem. Noah døde to år før Abraham ble født, mens Sem døde bare 25 år før Abraham døde. Abraham ble samlet til disse menn som var hans folk og hans fedre, og til dem var det han gikk i fred da han døde. Hva betyr så det? Jo, det betyr at hvis Abraham da han døde, kom til sheol eller hades, det sted som også Isak og Jakob kom til etter ham, da må Abrahams folk eller fedre helt tilbake til Noah også være i sheol eller hades, og der venter også de på en oppstandelse fra de døde under Guds rike ved Kristus.

24. Hvem ble Abrahams sønn Ismael samlet til da han døde og hvor var det?

²⁴ Isaks halvbror Ismael var sønn av Abraham og hans egyptiske medhustru, Hagar. Ismael levde 137 år, og «så oppga han ånden og døde og ble samlet til sine fedre [sitt folk, NW]», slik det sies i 1 Mosebok 25: 17. Til hans forfedre hørte også hans far Abraham som både Ismael og Isak hadde begravd 90 år tidligere. Ismael kom således også til sheol eller hades, den døde menneskehets felles grav i jordens skjød.

25. Hvem ble Moses’ bror Aron samlet til da han døde, og når var det?

²⁵ Guds skrevne Ord nevner også andre som ble samlet til sine fedre da de døde. Bare 115 år etter at patriarken Jakob døde i Egypt, ble hans barnebarns barnebarn Aron født, og tre år senere Arons bror som ble profeten Moses. Da Aron var 123 år gammel, sa Gud: «Aron skal samles til sine fedre [sitt folk, NW] han skal ikke komme inn i det land jeg har gitt israels barn.» Så døde Guds yppersteprest Aron på fjellet Hor som lå øst for det lovte land. (4 Mos. 20: 23—29) Senere samme år sa Jehova til profeten Moses: «[Du skal] og samles til dine fedre [ditt folk, NW] liksom din bror Aron ble samlet til sine fedre.» — 4 Mos. 27: 13.

26. Hvor ble Moses samlet til sitt folk, og hvor er han nå?

²⁶ Før dette hendte, lot Jehova Moses ta hevn over de fiendtlige midianittene. (4 Mos. 31: 1, 2) Den dag Moses døde i år 1473 f. Kr., sa Jehova til ham at han skulle gå opp på Nebo-fjellet og derfra se ut over det lovte land, og at han deretter skulle samles til sine fedre eller sitt folk. (5 Mos. 32: 48—52) Moses adlød denne befalingen, og etter hans død ble det sagt følgende om ham: «Så døde Moses, [Jehovas] tjener, der i Moabs land etter [Jehovas] ord. Og han begravde ham i dalen i Moabs land midt imot Bet-Peor, og ingen kjenner til denne dag hans grav.» (5 Mos. 34: 5, 6) Men uansett hvor Moses’ grav kan ha vært, kom han i alle fall til sheol eller hades, hvorfra Gud gjennom kongen Jesus Kristus kan utfri både ham og Aron ved en oppstandelse.

27. Hvem ble Josva og andre israelitter som levde på hans tid, samlet til, og hvorhen kom de?

²⁷ Hvem etterfulgte Moses som den synlige dommer over Guds utvalgte folk? Det var Josva, Nuns sønn. Han førte det utvalgte folk over Jordan-elven og inn i det lovte land. Han var trofast mot Gud like til han døde. Angående Josva og andre som levde på hans tid, sier Dommerne 2: 8—10: «Josva, Nuns sønn, [Jehovas] tjener, var død, hundre og ti år gammel, og de hadde begravd ham på hans arvelodds grunn i Timnat-Heres i Efra’im-fjellene, nordenfor Ga’as-fjellet, og . . . hele denne slekt var samlet til sine fedre, og [etter dem var det] vokst opp en annen slekt.» Det at alle disse ble samlet til sine fedre, betyr at de alle kom til sheol, til hades.

28. a) Hvem la David seg til hvile hos da han døde? b) Hvor sa apostelen Peter på pinsedagen i år 33 at David var?

²⁸ Flere hundre år senere ble David fra Betlehem konge over Israels 12 stammer. Han var den første jødiske konge som regjerte i Jerusalem. I mange av de salmer David skrev, taler han om utfrielse fra sheol eller hades. (Sl. 16: 10; 18: 6; 30: 4; 86: 13) Han levde så lenge at han fikk se sin vise sønn Salomo innsatt som sin etterfølger på tronen i Jerusalem. «Så la David seg til hvile hos sine fedre og ble begravd i Davids stad.» (1 Kong. 2: 10; Ap. gj. 13: 36, NW) Han ble samlet til sine fedre i sheol eller hades. Lang tid senere, ved ukenes høytid (pinsefesten) i år 33 e. Kr., ble det sagt om David at han fortsatt var i sheol eller hades. På den dagen fortalte den kristne apostelen Peter at Salme 16 (laget av David) var blitt oppfylt på Davids lovte etterkommer, Jesus Kristus. Peter sa om David: «Så var det om Messias’ oppstandelse han fra synet talte det ord at han ikke ble forlatt i dødsriket [hades], ei heller så hans kjød tilintetgjørelse. Denne Jesus oppreiste Gud, som vi alle er vitner om. . . . For David fór ikke opp til himmelen.» (Ap. gj. 2: 1—34) Ifølge Peters ord vil Davids oppstandelse først finne sted i framtiden.

29, 30. a) Hvem sa profetinnen Hulda at kong Josias skulle bli samlet til, og hvordan ble dette oppfylt? b) Ble alle konger som hadde hersket før Josias, begravd på samme sted?

²⁹ En av Davids trofaste etterfølgere på tronen i Jerusalem var Josias, som levde i det sjuende århundre før vår tidsregning. Josias gjorde hva han kunne for å hindre at en nasjonal ulykke skulle ramme hans folk, idet han fikk dem til å vende seg til Jehova Guds lov igjen. Da Josias gjennom profetinnen Hulda spurte hvilken framtid hans folk gikk i møte, fikk han dette løfte av Gud: «[Jeg vil] samle deg til dine fedre, og du skal samles med dem i din grav i fred, og dine øyne skal ikke se all den ulykke jeg vil føre over dette sted.» — 2 Kong. 22: 20.

³⁰ Josias døde av et sår han fikk i et slag ved Megiddo, og altså ikke under den forferdelige ulykke som skulle ramme Jerusalem. Etter at Josias var blitt dødelig såret, sies det at «hans tjenere bar ham da bort fra vognen og kjørte ham på en annen av hans vogner til Jerusalem; der døde han og ble begravd i sine fedres graver; og hele Juda og Jerusalem sørget over Josias». (2 Krøn. 35: 22—24) Ikke alle Jerusalems konger som hadde hersket før Josias, ble begravd på det samme sted i Jerusalem, «i Israels kongers graver». — 2 Krøn. 28: 27; 21: 20; 24: 25; 32: 33; 16: 14.

31, 32. a) Betyr det at disse personer fra gammel tid ble samlet til sine fedre, at de ble begravd i samme grav? Begrunn svaret b) Hvorfra skal de alle komme fram, og hvordan?

³¹ For å bli samlet til sitt folk eller komme til sine fedre for å få hvile hos dem behøvde ikke alle disse konger og patriarker å bli begravd i samme grav. Da patriarken Abraham døde og ble «samlet til sine fedre [sitt folk, NW]», ble han ikke begravd i samme grav som sin far, Tarah, som døde i Karan i Mesopotamia-dalen, og han ble heller ikke begravd i samme grav som Noah og Sem.

³² Da ypperstepresten Aron døde på fjellet Hor og hans bror, Moses, døde på Nebo-fjellet og de ble samlet til sine fedre, ble de ikke gravlagt sammen med sine forfedre Abraham, Isak og Jakob i Makpela-hulen i nærheten av Hebron i det lovte land. Likevel var de alle samlet i sheol eller hades. De lå alle døde i det ene sheol eller hades, og derfra, sier Åpenbaringen 20: 13, skal de døde komme fram i en oppstandelse.

[Fotnote]