Besvarer Bibelen de viktige spørsmål i livet?

JA, BIBELEN besvarer de viktigste spørsmål i livet og hjelper oss til å møte de utfordringer vi blir stilt overfor. Hvordan?

For det første ved at den forklarer oss hva som er livets kilde. Salmisten sier: «Herre [Jehova, NW] . . . hos deg er livets kilde.» (Sl. 36: 6, 10) Jehova Gud gir liv. En som tror på Bibelen, befinner seg ikke i evolusjonistenes dilemma. Han behøver heller ikke å si at liv alltid kommer fra en levende kilde, for deretter å si at livet opprinnelig kom fra ingenting.

En som tror på Bibelen, vet hvem som er ansvarlig for den harmoni og den store skjønnhet som finnes i universet og her på jorden. Han vet at en kjærlig Gud, Jehova, har skapt det slik.

Hvorfor dyr jager

Men noen vil kanskje innvende at denne harmoni og skjønnhet bare eksisterer i fantasien. Bertrand Russell sa for eksempel en gang:

«Jeg forstår ikke hvor en skal finne denne ’skjønnhet’ og ’harmoni’. Overalt i dyreriket driver dyrene en ubarmhjertig jakt på hverandre.»

Det er sant at noen dyr spiser andre dyr. Men dyrene dreper ikke for sportens skyld og fører ikke store kriger, slik menneskene gjør. Dyrene dreper som oftest for å skaffe seg føde. Selv ikke sultne løver dreper for fote, men tar bare det de trenger i øyeblikket.

Vi bør også være klar over at den antatte aggressive oppførsel hos dyrene ikke er så utbredt som det blir hevdet. I en anmeldelse av boken Geographical Ecology som sto i Scientific American (juli 1973), kan vi lese:

«I det uensartede naturlige miljø er det en rik variasjon av arter. Konkurransen om føde og andre goder må gå foran aggressiv kamp; det sier seg selv at det ikke er noen hensikt i å slåss med mindre det finnes et forråd som begge parter kan dra nytte av. Av denne viktige grunn er aggressiv oppførsel . . . ’langt fra universell i dyreriket’.»

Økologene taler om «likevekten i naturen». De er imponert over livets kretsløp, dets orden og dets kontinuitet. Men dette betyr ikke at alt ved livets kretsløp er vakkert. De fleste vil for eksempel være enige i at en majestetisk løve er et vakkert syn. Løvens tilholdssted avgir ikke desto mindre en avskyelig stank; dyrets ekskrementer er neppe «vakre». Vi liker ikke å se en løve drepe en sebra, men det er på denne måten løven skaffer seg mat. Det tjener dessuten til å holde tallet på sebraer nede. Hvis sebraene fikk lov til å fortsette å formere seg fritt, ville de dø likevel, sannsynligvis av sult. Hvem ville kalle dette «vakkert»? Det at løven dreper sebraen, er derfor nå, på dette tidspunkt, et ledd i et nødvendig kretsløp.

Men hvorfor sier vi «på dette tidspunkt»?

Fordi det er det Bibelen sier. Det første kapitlet i 1 Mosebok viser hva Gud opprinnelig ga dyrene til føde: «Og alle dyr på jorden og alle fugler under himmelen og alt som rører seg på jorden, alt som det er livsånde i, gir jeg alle grønne urter å ete.» (1 Mos. 1: 30) Guds opprinnelige hensikt var altså at dyrene skulle spise vegetabilsk føde, ikke kjøtt. Er det ikke rimelig å vente at Gud vil sørge for at hans egen opprinnelige hensikt med dyrene blir gjennomført?

Tenk på hva Bibelen sier i en beskrivelse av Guds nye ordning, som snart skal komme:

«Da skal ulven bo sammen med lammet, og leoparden ligge hos kjeet, og kalven og den unge løve og gjøfeet skal holde seg sammen, og en liten gutt skal drive dem. Ku og bjørn skal beite sammen, deres unger skal ligge hos hverandre, og løven skal ete halm som oksen. Diebarnet skal leke ved hoggormens hule, og over basiliskens hull skal det avvente barn rekke ut sin hånd. Ingen skal gjøre noe ondt og ingen ødelegge noe på hele mitt hellige berg; for jorden er full av Herrens kunnskap, liksom vannet dekker havets bunn.» — Es. 11: 6—9.

Mange synes kanskje at dette er vanskelig å forstå, men selv i dag hender det at dyr som regnes for å være fiender, bor fredelig sammen under spesielle forhold. New York Times fortalte om et tilfelle i Bonn i Vest-Tyskland i 1968:

«En løvinne lå i går sammen med noen lam på en eng i nærheten av Mühldorf ved elven Inn, meldte politiembetsmenn i Bayern.

Dyret, som hadde rømt fra et omreisende sirkus, sprang omkring sammen med lammene og frydet seg tydeligvis over å hoppe over dem. Sirkusfolkene lot løvinnen hvile en tid sammen med lammene før de førte henne tilbake til buret.»

Ikke bare dyrene, men også menneskene er blitt «brakt ut av likevekt». Bibelen viser at Gud skapte mannen og kvinnen fullkomne og satte dem i et paradis, i Edens hage. Men de syndet og førte døden over menneskeslekten. Av hensyn til sin guddommelige hensikt har Gud midlertidig tillatt synden å eksistere. — 1 Mosebok, kapitlene 2 og 3; 5 Mos. 32: 4, 5.

Helt siden Adams tid har menneskenes historie stort sett vært preget av voldshandlinger, av kriger og kriser. Mennesker og nasjoner har ofte hatt en «dyrisk» oppførsel. Men mange som før var slik, har, etter at de har studert Bibelen og har begynt å følge kristne prinsipper, foretatt radikale forandringer i sitt liv. Hvis Gud gjennom sitt skrevne Ord kan få «dyriske» mennesker til å forandre seg slik, kan han naturligvis i sin nye ordning også gjenopprette den likevekt som opprinnelig hersket blant dyrene. — Jak. 3: 15, 16.

Dette leder tanken inn på en annen fordel ved å tro på Bibelen.

Moralsk veiledning

En som tror på Bibelen, vet at en kjærlig Gud er livets Kilde, og han kan se hen til ham for å få moralsk veiledning i livet. Bibelen sier at mennesket har en moralsk natur.

Skapelsesberetningen viser at mennesket ble skapt i ’Guds bilde og lignelse’. (1 Mos. 1: 26, 27) Dette kan ikke bety at mennesket ligner Gud hva utseende angår, for «Gud er ånd». (Joh. 4: 24) Men mennesket har moralske egenskaper eller karaktertrekk som ligner de egenskaper dets himmelske Skaper har, for eksempel kjærlighet og visdom. — Se Kolossenserne 3: 9, 10.

Bibelen gir dem som tror på den, de beste moralnormer å leve etter. Skaperen sier at vi må sky slike ting som utukt, ekteskapsbrudd og homoseksuelle handlinger. (Heb. 13: 4; Rom. 13: 9, 10; 1 Kor. 6: 9, 10) Dette er til menneskenes eget beste. De som forkaster Bibelen, blir ofte skuffet og utrygge og pådrar seg avskyelige sykdommer. — Rom. 1: 20—32.

Hvorfor blir forholdene i verden verre?

Det er bare Bibelen som viser hvorfor forholdene i verden stadig blir verre. Bertrand Russell sa: «Helt siden 1914 har alle som har vært oppmerksom på tendensene i verden, vært bekymret på grunn av noe som har sett ut som en skjebnebestemt og forutbestemt marsj mot større og større ulykke.»

Ifølge utviklingslæren skulle menneskeheten stadig forbedre seg. Hvorfor har menneskene i stedet skaffet seg et så stort lager av kjernefysiske våpen at de kan utslette hele menneskeheten? I tillegg til dette øker problemene i forbindelse med pengesystemet, moralen, matvaresituasjonen, rasespørsmålet, arbeidsledigheten og andre sosiale forhold. Hvorfor?

Bibelen svarer: Ikke bare synden, men også en usynlig, ond person, som i Bibelen kalles Satan Djevelen, har forverret menneskenes ufullkomne tilstand. Tenkende mennesker spotter ikke den tanke at det finnes en djevel. Det finnes en kjærlig Gud som er usynlig. Hvorfor kan det ikke da også finnes en usynlig, ond skapning, en djevel? At Djevelen er til, framgår tydelig av at menneskenes historie hele tiden har vært preget av ondskap, trass i at de fleste mennesker ønsker å leve et forholdsvis rolig og fredelig liv.

Men hvorfor er forholdene så ille nå? Bibelen viser at vi nå lever i de «siste dager». Les hva Jesus og hans etterfølgere i det første århundre forutsa om denne tiden, i Matteus 24 og 25; Markus 13; Lukas 21; 2 Timoteus 3 og Åpenbaringen 6 og 11. De fryktelige forholdene som har gjort seg gjeldende på jorden siden 1914, er en oppfyllelse av disse profetiene.

I 1914 begynte Jesus Kristus å herske usynlig, og han fikk da «kongedømmet over verden». Noe av det første han gjorde, var å fjerne Satan fra himmelen, og vi leser om følgene av dette: «Ve jorden og havet! for djevelen er fart ned til eder i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid.» — Åpb. 11: 15; 12: 9—12.

Det er følgelig bare Bibelen som gir et pålitelig svar på de spørsmål menneskene står overfor. Det er bare den som forklarer hvem som er livets Kilde. Den gir sine tilhengere de høyeste moralnormer å leve etter. Den forteller hvorfor det onde er til, og hvorfor forholdene stadig blir verre. Det at Bibelen så nøyaktig har forutsagt den kritiske tiden vi nå lever i, forsikrer oss om at det den sier om den nærmeste framtid, også vil bli oppfylt.

Hva sier egentlig Bibelen om framtiden? Hva med dem som holder fast ved utviklingslæren?