Den uforlignelige Gud

«Det er ingen som er lik deg, o Jehova.» — Jer. 10: 6, AS.

 1. Hvordan erkjenner Jeremias at Jehova er uten like?

JEHOVA er uten like. I verdige og enkle ordelag erkjenner Jeremias dette: «Det er ingen som du, [Jehova]! Stor er du, og stort er ditt navn ved ditt velde. Hvem skulle ikke frykte deg, du folkenes konge! Deg tilkommer det; for blant alle folkenes vismenn og i alle deres riker er det ingen som du. Men [Jehova] er Gud i sannhet, han er en levende Gud og en evig konge; . . . Han er den som skapte jorden ved sin kraft, som grunnfestet jorderike ved sin visdom og spente ut himmelen ved sin forstand. . . . De guder som ikke har gjort himmelen og jorden, de skal bli borte fra jorden og ikke finnes under himmelen.» — Jer. 10: 6, 7, 10, 12, 11.

 2. a) Hvorfor er det viktig å være klar over at Jehova er uforlignelig? b) Hva er det avgjørende spørsmål?

² Dette at Jehova er uforlignelig, er en livsviktig sannhet, og det er absolutt nødvendig for alle som gjerne vil ha oppfylt sine rettferdige ønsker, å være klar over dette. Falske guder er alminnelige. De finnes på alle hold. Men Jehova er ikke å finne blant dem. Jordens folk tjener og tilber mange forskjellige slags guder. Utøvelsen av den slags tilbedelse i dens mange forskjellige former, er en utøvelse av forskjellige religioner. Vi er oppmerksom på alle disse gudene. Vi vet at det rundt om på jorden finnes mangfoldige religioner som dyrker de «kristne» og ikke-kristne lands utallige guder, innbefattet avguder, gudebilder, fettsjer og en uendelighet av andre «hellige» gjenstander som blir tilbedt i seg selv, og som tilbedelse av skapninger, mennesker og ånder, blir rettet gjennom. Noen betrakter himmellegemer og krefter i det fysiske skaperverk som guder. Rikdom og makt er guder for mange mennesker. Mange har også de opphøyde religiøse, militære, politiske, økonomiske, vitenskapelige og kunstneriske ledere til guder. Selv om enkelte kanskje nekter for at noe slikt virkelig er guder, står det ikke til å nekte at alt det som ovenfor er nevnt, og til og med dyr og insekter, blir tilbedt som guder. Hvem eller hva tilber du? Hvem eller hva er du hengitt til? — 2 Mos. 20: 3—5; 1 Tess. 1: 9.

 3. a) Er det på sin plass å skjelne mellom guder? b) Hvem er det som kjærlig verdsetter den sanne Gud?

³ Hevet over og atskilt fra hele rekken av degenererte guder og alle som dyrker dem, står den ene Jehova. Hans uforlignelighet framkaller oppriktig lovprisning hos oss. Vi må skjelne mellom denne sanne Gud og de falske guder. Det er helt på sin plass å skille mellom ham og alle andre guder. Ja, det er i virkeligheten påkrevet at vi gjør det. Den rettferdige Gud virker ikke tiltalende på urettferdige skapninger. Den rettferdige og kjærlige Gud ser heller ingen harmonisk reaksjon hos urettferdige, hatske mennesker. Lykkelig er du hvis hans Guddommelighet framkaller en kjærlig verdsettelse hos deg! — Matt. 5: 6—9.

 4. Hva fordrer kristentroen av oss med hensyn til Jehova?

⁴ Den Guds profet som er sitert ovenfor, omtaler ham som «Jehova». «Jehova» er den sanne Guds navn. Det er dette navn han har satt som en betegnelse på seg selv, og det er, ved dette navn han gjør seg kjent. «Gud» er en titel, og det samme er «Herren», men «Jehova» er et navn — Navnet. Ved sitt skaperverk, sine mektige gjerninger og sitt sannhetsord, Bibelen, gir Jehova til kjenne at han er den uforlignelige og sanne Gud som ikke har sin like. Hvis vi skal legge kristen tro for dagen, må vi derfor skjelne mellom den eneste sanne Gud og alle andre guder. — Sl. 145.

 5. I hvis navn vandrer folk ifølge Mika 4, og når?

⁵ Profetien i fjerde kapitel hos Mika peker fram til de «siste dager», den vidunderlige tiden som vi lever i, da Jehovas navn skal opphøyes og hans fullstendige overherredømme skal befestes. Det står der: «Men det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der [Jehovas] hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene, og høyt hevet skal det være over alle høyder; og folkeslag skal strømme opp på det. Og mange hedningefolk skal gå av sted og si: Kom, la oss gå opp til [Jehovas] berg og til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier! . . . For alle folkene vandrer hvert i sin guds navn; men vi vandrer i [Jehovas], vår Guds navn evindelig og alltid.» — Mika 4: 1, 2, 5.

 6. a) Hvorfor begynner nå mange mennesker å tilbe Jehova? b) Hvorfor er det mange som ikke begynner med det?

⁶ Menn og kvinner som nå i de «siste dager» får kunnskap om sannheten i Guds Ord, Bibelen, begynner å tilbe og tjene Jehova. Hva er det som tiltaler dem? Jo, de tiltales av noe helt uforlignelig, nemlig av rettferdighet. Mennesker som elsker rettferdighet, føler seg sterkt tiltrukket av Bibelens rette lære og høye prinsipper, og derfor også av Bibelens Gud. Oppriktige hjerter retter sin tilbedelse mot den Gud som heter Jehova. Mennesker som elsker urettferdighet og ondskap og som er selviske, reagerer ikke på denne måten. «Nå er dette grunnlaget for dommen, at lyset er kommet inn i verden, men menneskene har elsket mørket framfor lyset, for deres gjerninger var onde. For den som praktiserer skammelige ting; hater lyset og kommer ikke til lyset, forat hans gjerninger ikke skal bli refset. Men den som gjør det som er sant, kommer til lyset, forat det skal bli åpenbart at hans gjerninger er blitt gjort i harmoni med Gud.» — Joh. 3: 19—21, NW.

 7, 8. a) Slår alle seg til ro med å se at Jehovas navn holdes skjult? Hvem gjør det ikke? b) Hva sier Jehova i denne forbindelse?

⁷ Enkelte mennesker er dypt interessert i å tilbe den sanne Gud, og de er ikke tilfredse når hans navn holdes skjult. Abraham, Isak og Jakob hadde slike interesser. I 1 Mosebok 13: 4 (AS) står det: «Abram [påkalte] Jehovas navn.» Jakob fikk navnet Israel av Jehova Gud den gang den Allmektige overfor ham stadfestet den pakt han hadde opprettet med Abraham. Dette skjedde etterat alle de «fremmede guder» var blitt fjernet av alle medlemmer av Jakobs omfattende husstand. (1 Mosebok, kapitel 35) Etterkommerne etter Jakob, som nå het Israel, ble til Israels folk. Da Gud traff forberedelser for å gjøre fortidens Egypt til skueplass for opphøyelsen av seg selv, sa han til Moses: «Så skal du si til Israels barn: Jehova, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere: Dette er mitt navn for evig, og dette er mitt minne for alle generasjoner.» (2 Mos. 3: 15, AS) Moses tilba ikke Egypts guder, men han tilba Jehova, som han elsket.

⁸ Senere sa Jehova selv ved sin tjener Moses: «For Jehova deres Gud, han er gudenes Gud og herrenes Herre, den store Gud, den mektige og den forferdelige, som handler uten persons anseelse og ikke tar imot belønning.» (5 Mos. 10: 17, AS) I dag er det andre mennesker som tilber den sanne Gud og er dypt interessert i hans navns ære. Deres verdsettelse av Jehovas uforlignelighet blir uttrykt med ord som disse: «Jeg vil prise deg av hele mitt hjerte, for gudenes øyne vil jeg vil lovsynge deg. [Jehova] vil fullføre sin gjerning for meg. [Jehova], din miskunnhet varer evindelig; oppgi ikke dine henders gjerninger.» — Sl. 138: 1, 8.

 9. Hva er vår interesse rettet mot i dette studiet?

⁹ Det er om denne sanne Gud og dem som tjener ham, og om forholdet mellom Gud og hans tilbedere vi nå søker ytterligere opplysning fra Bibelen. La oss først og fremst se hva Gud gjennom sitt Ord åpenbarer for menneskene med hensyn til noen av sine andre stillinger.

Skaperen

10. Hva bidrar til å åpenbare Jehova som Skaperen?

¹⁰ Det er åpenbart at Jehova er den store Skaper. Overalt finner vi vitnesbyrd om det i hans livløse skaperverk, og en enkel uttalelse i Bibelen lyder slik: «Jehova Gud gjorde jord og himmel.» (1 Mos. 2: 4, AS) Hele menneskeheten kjenner til at den vidunderlige jord og himmel eksisterer, men det er så mange som ikke ser lengre enn til skaperverket og ikke tenker på Skaperen som står bak det. Det blir imidlertid gitt uttrykk for den rette holdning i salmen: «[Jehova], vår Herre, hvor herlig ditt navn er over all jorden, du som har utbredt din prakt over himmelen! Når jeg ser din himmel, dine fingrers gjerninger, månen og stjernene, som du har gjort, hva er da et menneske, at du kommer ham i hu.» (Sl. 8: 2, 4, 5) Guds livløse skaperverk forandrer aldri sin lovprisning av sin Opphavsmann, og etter som menneskene får større kunnskap om denne del av Jehovas skaperverk, finner de at alle beviste kjensgjerninger innen alle grener av vitenskapen bekrefter og støtter den bibelske sannhet at Jehova er Skaperen.

11. Blant hvilke skapninger finnes stridsspørsmålet om hvem som er Skaper og Gud?

¹¹ Med hensyn til Jehovas levende skaperverk, så vitner menneskene og alle dyrene om sin Skaper i og med sin eksistens. 1 Mosebok 2: 7 (AS) sier: «Jehova Gud dannet mennesket»; og det gjorde han også. Stridsspørsmålet om Jehovas overhøyhet oppsto nettopp blant de fornuftbegavede skapninger, som omfatter de menneskelige skapninger. Dette stridsspørsmål finnes ikke blant dyrene, og på ingen måte i himmelens og jordens livløse skaperverk, men det finnes blant menneskene, for ikke alle mennesker priser sin store Velgjører. Menneskene virker ikke automatisk etter opptrukne linjer som det livløse skaperverk, og heller ikke etter instinkt som dyrene. Menneskene står høyere, som antydet i profetien om Jesus, som ble gjort til et menneske: «Du gjorde ham til hersker over dine henders gjerninger, alt la du under hans føtter, får og okser, alle tilsammen, ja også markens dyr, himmelens fugler og havets fisker, alt som ferdes på havenes stier. [Jehova], vår Herre, hvor herlig ditt navn er over all jorden!» — Sl. 8: 7—10; Hebr. 2: 6—9.

12. a) Hvilket vidunderlig valg kan vi treffe? b) Hva krever kjærligheten til Jehova av oss?

¹² Hver enkelt har anledning til selv å velge om han vil være for eller imot Jehova Gud, og man må alltid være klar over at skapningenes kjærlighet til Jehova fordrer at de elsker rettferdighet, for Gud er fullstendig rettferdig. Jehova forkaster i virkeligheten all støtte fra slike som mener at de er på hans side, men som elsker urettferdighet. Hans eget ordspråk (8: 13) sier: «Å frykte [Jehova] er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg.» Som mennesker blir vi alle stilt overfor stridsspørsmålet på grunnlag av vårt hjertes ønsker. «Men enhver blir prøvd ved å bli dratt og lokket av sitt eget begjær. Deretter, når begjæret er blitt befruktet, føder det synd, og når så synden er blitt fullbyrdet, frambringer den døden. Legg derfor vekk all urenhet og den overhåndtagende ting, moralsk dårlighet, og ta med mildhet imot innplantingen av det ord som er i stand til å frelse deres sjeler. Men bli ordets gjørere, og ikke bare hørere så dere bedrar dere selv ved å trekke feilaktige slutninger.» (Jak. 1: 14, 15, 21, 22, NW) Tjen Skaperen!

Organisasjoner

13. a) Hva danner Jehova også? b) Hva er en organisasjon?

¹³ Den store Skaper har ikke bare frambrakt livløst skaperverk, vekster og levende skapninger, men i tillegg til alt dette danner han også organisasjoner. En organisasjon er en systematisk ordning av skapninger som er dannet for å utføre en hensikt som er felles for alle de individer den består av. I en organisasjon finner det sted en forening av anstrengelser forat et arbeid kan bli utført. Vi er fortrolig med mange slags organisasjoner som kan være dannet for forskjellige formål. Familier er organisasjoner. Det samme er kirkesamfunn, losjer, klubber, forretningsfirmaer, regjeringer og hærer, og ingen av dem er ukjente for oss. Når flere individer med samme mål for øye kommer sammen for å utføre sin hensikt, blir resultatet en organisasjon av et eller annet slag. Tilstedeværelsen av fornuftbegavede skapninger i større antall betinger i seg selv tilstedeværelsen av organisasjoner.

14. På hvilke måter er en organisasjon en enkelt enhet?

¹⁴ En organisasjon er selv en enhet i mange henseender. Det blir vist i og med at en korporasjon er en «person». Websters New International Dictionary [Ny internasjonal ordbok], annen utgave, opplyser at en korporasjon ifølge engelske og amerikanske uskrevne og skrevne lover er «et statssamfunn eller en sammenslutning som er dannet og autorisert ved lov for å virke som en enkelt person». Den består av mange individer, men er ett samfunn. Man omtaler ofte en korporasjon i entall som «den». Den drivende ånd som bevirker at det blir dannet, kan man kalle dens skaper. Den administrative myndighet som skaper den, er også dens skaper. Man kan spørre: Er en slik organisasjon som er dannet av mennesker, noen gang en «far», eller er den noen gang en «mor»? Ja, uttrykk som «fader-» eller «moderkorporasjon» forekommer ganske ofte, og deres betydning er alminnelig kjent — en slik «fader-» eller «moderkorporasjon» fører til at beslektede korporasjonsmessig sammensluttede «personer» blir dannet. Vi er fortrolig med et uttrykk som «en nasjons fødsel», og uttrykksmåten leder tankene hen på en gruppe personer som ved et eller annet middel besørger dannelsen av en organisasjon, en ny regjering eller nasjon, som da sies å være «født».

15. Hva må til i forbindelse med en organisasjon?

¹⁵ En av de viktigste faktorer når det gjelder en organisasjon, er fellesskapet mellom de individer den består av. Hvis man fjerner individene, finnes det ingen organisasjon. Hvis man forener individer med et felles mål eller en felles drivende ånd, får man en organisasjon.

16, 17. Fortell om Jehovas himmelske, universelle organisasjon.

¹⁶ I de organisasjoner Gud har skapt, finnes det rettferdige himmelske skapninger. Både i alminnelig og i symbolsk bibelsk språkbruk blir det vist at de går ordnet fram, priser Jehova overfor hverandre, yter tjenester i forbindelse med bekjentgjørelsen av sannheten, kjemper mot og beseirer onde åndemakter som er organisert av Djevelen, nekter å være gjenstand for tilbedelse fra mennesker, og tjener de kristne. Da Israels folk ble ført ut av Egypts land, hadde de med det å gjøre, og Bibelen viser også at de hadde del i annen organisert virksomhet. (2 Mos. 14: 19; Esaias, kapitel 6; Hebr. 2: 14; Åpenbaringen, kapitlene 8, 9, 16) Alle disse gjøremål tyder på at det finnes en organisasjon som de trofaste himmelske Guds sønner tjener i og sammen med til ære for Ham.

¹⁷ Vi kan således se at Jehova har skapt en stor universell organisasjon. Han gir dem den består av, arbeid å utføre, og hans skapninger, som er hans tjenere, er innvigd og hengitt til ham og utfører derfor hans tjeneste. Det er Gud som har bygd opp denne organisasjonen, og det er av aller største betydning for alle de skapninger den består av, at de bevarer fellesskapet med den, tar del i dens virksomhet og er hengitt til dens Skaper.

18. Hvordan ble den opprinnelige kristne organisasjon dannet?

¹⁸ På jorden finner vi at Jehova Gud har opprettet organisasjoner av de menn og kvinner som tilber ham. Den kristne menighet er en slik organisasjon. Gudfryktige mennesker ble ført sammen ved Jesu lære, og de organiserte seg. Apostlene var en forkynnende organisasjon meget tidlig i den kristne menighets liv. I Markus 3: 14, 15 (NW) heter det: «Og han [Jesus] dannet en gruppe på tolv, som han også kalte ’apostler’, så de kunne fortsette sammen med ham, og så han kunne sende dem ut for å forkynne og ha myndighet til å drive ut demonene.» Kristus Jesus har stiftet en tjenesteorganisasjon av hele menigheten av sine etterfølgere, og han ga den oppdrag i overensstemmelse med dette. Det framgår av hans ord: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker fra alle folkeslag, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» At dette oppdraget ikke er begrenset til dem Jesus talte direkte til på den tiden, men fortsetter med den kristne menighet så lenge den består, til og med i vår tid, framgår av hans slutningsord: «Og se! jeg er med dere alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning.» — Matt. 28: 19, 20, NW.

19. a) Hvordan vet vi at den kristne menighet ikke er en menneskelagd organisasjon? b) Hvordan er det blitt lagt medlemmer til den?

¹⁹ Umiddelbart etter utgytelsen av den hellige ånd på pinsedagen, ble det lagt nye medlemmer til de medlemmene av den kristne organisasjon eller menighet som var i virksomhet da Jesus fór opp til himmelen. «De som tok hjertelig imot hans ord, ble derfor døpt, og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen sjeler.» Lagt til hva? Jo, de ble lagt til det daværende antall innvigde tilbedere av den sanne Gud og til de kristnes organisasjon eller menighet. «Og de fortsatte å hengi seg til apostlenes lære og til fellesskapet, til å innta måltider og til å be.» (Ap. gj. 2: 41, 42, NW) Senere, i den tidlige kristne menighets tilværelse skrev apostelen Paulus følgende til undermenigheten i Korint: «Nå er det forskjellige gaver, men det er den samme ånd; og det er forskjellige tjenester, og det er likevel den samme Herre; og det er forskjellige virkninger, og det er likevel den samme Gud som utfører alle virkninger i alle personer.» (1 Kor. 12: 4—6, NW) Her blir atter den sannhet vist at det er Gud som organiserer den kristne menighet gjennom Herren Kristus Jesus og gjennom virkningen av sin ånd, og derfor er ikke den kristne menighet en menneskelagd organisasjon. «Men nå har Gud satt hvert og ett av lemmene på legemet akkurat søm det passet ham.» «Og hvis ett lem lider, lider alle de andre lemmene med det; eller hvis ett lem blir herliggjort, gleder alle de andre lemmene seg med det. Nå er dere Kristi legeme, og enkeltvis er dere lemmer. Og Gud har satt de respektive i menigheten.» — 1 Kor. 12: 18, 26—28, NW.

20. a) Definer og beskriv den kristne menighet. b) Hvordan er den bygd opp i dag?

²⁰ Den kristne menighet er hele det kristne samfunn eller Kristi legeme, som er organisert av Jehova Gud gjennom Kristus Jesus, gjennom tjenesten med sannhetens ord som trekker menneskene til Gud gjennom Kristus, og ved virkningen av Guds kraft eller hellige ånd. Denne store kristne menighet begynte med Jesus, dens grunnlegger og overhode, og strekker seg helt fram i vår tid da den er representert ved de lemmer som er tilbake på jorden. Innen denne menighet har det vært mindre menigheter av kristne på de forskjellige steder de finnes rundt omkring på jorden. På den måten finnes det kretser eller organisasjoner eller menigheter innen den større kristne organisasjon eller menighet. Dette kan man forstå av apostelen Paulus’ ord til filippenserne: «Paulus og Timoteus, Kristi Jesu slaver, til alle de hellige i forening med Kristus, Jesus som er i Filippi, med tilsynsmenn og menighetstjenere.» (Fil. 1: 1, NW) Blir den oppbygd ved at menn og kvinner i sin alminnelighet blir ført opp på en eller annen slags medlemsfortegnelse i en menneskelagd organisasjon? Nei, den blir oppbygd ved at enkeltmennesker som er personlig innvigd til Gud, slutter seg sammen i et fellesskap og oppfyller de krav som blir stilt i hans Ord. De forstår også hvilket arbeid organisasjonens Skaper har gitt de kristne å gjøre, og de tar trofast del i denne virksomheten i samarbeid med hverandre og til pris for Jehovas navn.

21. Fra hvilke synspunkter er den kristne organisasjon en «person»?

²¹ Det er denne kristne menighet apostelen Paulus sikter til når han omtaler den som en kvinne og sier: «For jeg er nidkjær for dere med guddommelig nidkjærhet, for jeg lovte dere personlig bort til ekteskap med en ektemann, så jeg kan framstille dere som en ren jomfru for Kristus.» (2 Kor. 11: 2, NW) Denne språkføringen framstiller en organisasjon som en «person». Den kristne menighet blir derfor omtalt som en jomfru, en kysk kvinne. Samtidig er den et barn eller avkom av Jehova Guds store universelle organisasjon, og står under den.

22, 23. Forklar med tanke på Israels nasjon 1) hvordan Jehova danner en organisasjon og bruker den i tilbedelsen av seg; 2) dens forhold til Guds universelle organisasjon.

²² Før den tid da den kristne menighet ble dannet, var selve Israels folk en organisasjon som Gud hadde skapt, ja, det blir faktisk omtalt som en menighet. (Ap. gj. 7: 38) Før den ble dannet, fortalte Jehova sin tjener Abraham hva han hadde til hensikt å gjøre, nemlig da han opprettet den såkalte pakten med Abraham som for første gang ble beskrevet i de ni første versene av tolvte kapitel i 1 Mosebok. Denne pakten ble bekreftet på nytt for Abraham selv, for hans sønn Isak og for hans sønnesønn Jakob. (1 Mos. 18: 18; 22: 18; 26: 4; 28: 13, 14) Jakobs navn ble forandret til Israel, og Israels sønner og deres barn utgjorde Israels tolv stammer. (1 Mosebok, 49. kapitel) Jehova Gud førte til slutt Israels stammer ut av Egypts land og opprettet en nasjonal pakt med dem. De forlot Egypt på en organisert måte, som en leir. «Men Gud lot folket ta omveien gjennom ørkenen mot det Røde Hav. Og Israels barn dro fullt rustet ut av Egypts land.» (2 Mos. 13: 18) En forholdsregel som senere ble tatt i forbindelse med organiseringen av Israels folk, får vi rede på i det attende kapitel av 2 Mosebok: «Velg deg så ut dugelige menn av hele folket, menn som frykter Gud, troverdige menn, som hater urettferdig vinning, og sett dem til domsmenn [herskere, AS] over dem, noen over tusen, noen over hundre, noen over femti og noen over ti! Og de skiftet rett mellom folket til enhver tid.» (Versene 21, 26) Enda senere ga Jehova Gud gjennom Moses sin lov til Israel ved Sinai berg og innstiftet pakten. Den betagende beretning om dette står å lese i nittende og tjuende kapitel av den bibelske bok annen Mosebok.

²³ Vi ser altså at Jehova Gud av Israels folk dannet en nasjonal organisasjon som også omfattet ikke-israelitter som sluttet seg til dem i tilbedelsen av Jehova og oppfylte hans krav. Denne teokratiske nasjon, kongeriket Israel, var en Guds tjener, for den var organisert og frambrakt av Jehova gjennom hans rettferdige skapninger i hans universelle organisasjon. Engler hadde å gjøre med organiseringen av den. (Gal. 3: 19) Jehova Gud ga denne nasjon sitt ord og lot sin ånd hvile over sine tjenere der, og organisasjonen selv virket til beste for de enkeltpersoner nasjonen besto av. Resultatet ble det beste for alle parter, og det tjente til pris for Jehovas navn. Medlemmene eller enkeltpersonene i Israels nasjon var barna til organisasjonen Israel. — Amos 3: 1.

24. Hva har vi nå vært inne på, og hva skal vi se litt nærmere på?

²⁴ Det ovenstående viser i en viss utstrekning Jehovas overhøyhet og hvilken omsorg han legger for dagen som Skaper, og lar oss få et innblikk i hans forhold til sine skapninger som finnes i de organisasjoner han har dannet. Skal vi se litt nærmere på noen av de opplysninger hans Ord har å gi angående det sistnevnte? Undersøk følgende.