Hva er det som blir oppreist i oppstandelsen — et dødt legeme eller en død sjel?

«En oppstandelse forestår.» — Ap. gj. 24: 15.

 1—4. a) Hvilken tanke vil kanskje virke ny eller fremmed for noen lesere av Vakttårnet, og hvordan reagerte noen av de dommerne Paulus sto foran i Aten, på denne tanken? b) Hva håper vi at slike lesere skal gjøre, og hvorfor?

HVIS de døde skal få leve igjen, må det finne sted en oppstandelse fra de døde. Du vil kanskje synes at en slik tanke virker ny eller fremmed. Det syntes også de intellektuelle dommerne ved den høyeste domstol i det gamle Hellas. Denne domstolen hadde sitt sete på Areopagos eller Mars-høyden, og foran disse dommerne sto engang en mann som var blitt anklaget for vranglære. Det var den kristne apostelen Paulus. Han talte til dem om en Gud som de ofret til, men som likevel var en ukjent Gud for dem. Disse dommerne hadde ikke kjennskap til hans makt og hensikter, for de hadde bare kjennskap til den hedenske, greske filosofi. De ble derfor meget forbauset da Paulus viste hva slags dommer denne Gud var, ved å si:

² «Riktignok har Gud oversett denne uvitenhets tider, men nå byr han menneskene at de alle overalt må omvende seg. For han har fastsatt en dag da han skal dømme den bebodde jord i rettferdighet ved en mann som han har utnevnt, og han har gitt en garanti til alle mennesker ved at han har oppreist ham fra de døde.» — Ap. gj. 17: 30, 31, NW.

³ Apostlenes gjerninger 17: 32—34 forteller oss så hvordan disse verdsligvise dommerne i Aten i Hellas reagerte: «Da de hørte om dødes oppstandelse, spottet noen, men andre sa: Vi vil høre deg ennå en gang om dette. Dermed gikk da Paulus bort fra dem. Men noen menn holdt seg til ham og kom til troen, iblant dem også Dionysius, en av Areopagos-dommerne, og en kvinne ved navn Damaris, og noen andre med dem.»

⁴ Det ville ikke være forbausende om mange av dem som leser denne artikkelen, vil reagere på samme måte som disse dommerne, men vi håper at noen lesere vil være lik dommer Dionysius, Damaris og de andre som kom til troen, for hvis et menneske ikke viser seg verdig til å få en oppstandelse, hva har det da å se fram til etter døden?

 5. Var det noen som ble oppreist fra de døde i tiden før Kristus? Begrunn svaret.

⁵ Lenge før Gud oppreiste ham som han har til hensikt å dømme den bebodde jord ved, ble mennesker oppreist fra de døde. Vi kan lese om det i den 58. bok i Bibelen, nemlig i Hebreerne 11: 35, som forteller om mennesker som trodde på den allmektige Gud og hans makt til å oppreise de døde: «Kvinner fikk sine døde igjen ved oppstandelse; andre ble utspent til pinsel og ville ikke ta imot utløsning, for at de kunne få del i en bedre oppstandelse.» En av disse kvinnene var den fønikiske enken i byen Sarepta hvis sønn Guds profet Elias kalte tilbake til livet. Den andre var en kvinne i den israelittiske byen Sunem hvis sønn Guds profet Elisa oppreiste til liv igjen. Senere — vi vet ikke hvor lang tid — døde disse to kvinnenes sønner igjen, og nå venter de på å bli oppreist til liv igjen sammen med andre mennesker i en ny verden hvor Gud vil gi dem anledning til å leve for evig på en paradisisk jord under Guds rike. — 1 Kong. 17: 8—24; 2 Kong. 4: 8—37; Luk. 4: 25, 26.

 6, 7. a) Hvorfor visste Paulus hva han snakket om da han talte til dommerne på Areopagos? b) Hvordan understreket han denne viktige sannheten overfor andre?

⁶ Den oppstandelse som apostelen Paulus talte til Areopagos-dommerne i Aten om, fant sted for 1900 år siden, og han som Gud oppreiste da, ble oppreist som en garanti for at det vil komme en dag da Gud skal dømme den bebodde jord i rettferdighet. Paulus visste hva han snakket om, for han hadde møtt ham som var blitt oppreist fra de døde, og som ga seg til kjenne for Paulus som Jesus Kristus, Guds Sønn. — Ap. gj. 9: 1—19.

⁷ Som følge av dette møtet sluttet Paulus å forfølge Jesu Kristi etterfølgere, og han ble selv en av disse etterfølgerne. Jesus Kristus døde som et uskyldig menneske for sine religiøse fienders hånd. Av den grunn oppreiste den allmektige Gud ham fra de døde, og derved ga han en garanti for at det skulle bli en framtidig dommens dag som ville være til gagn for de døde ved at de skulle få en oppstandelse. Apostelen Paulus understreket ikke bare denne viktige sannheten overfor Areopagos-dommerne, men også i et brev hvor han skrev: «Nå er Kristus oppstanden fra de døde og er blitt førstegrøden av de hensovede. For ettersom døden er kommet ved et menneske, så er og de dødes oppstandelse kommet ved et menneske; for liksom alle dør i Adam, så skal og alle levendegjøres i Kristus.» — 1 Kor. 15: 20—22.

 8. Hvorfor er det mulig at en oppstandelse kan finne sted og hvilke spørsmål vil noen lesere stille?

⁸ Selv om det for oss mennesker i vår døende tilstand kan se ut til å være umulig at en oppstandelse kan finne sted, er det mulig for den allmektige Gud å oppreise de døde. Han ville ikke ha kunngjort for menneskene at han skulle gjøre det, hvis han ikke kunne gjøre det. En av Guds engler sa til Jesu mor, Maria: «Ingen ting er umulig for Gud.» Og Jesus sa: «Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.» (Luk. 1: 37; 18: 27) Men som følge av at vi ikke kan forstå alt til å begynne med, vil kanskje Bibelens lære om oppstandelsen framkalle forskjellige spørsmål i vårt sinn. En av leserne kan for eksempel si: ’Hvordan kan det bli en oppstandelse fra døden? Menneskets sjel er jo udødelig; den dør ikke, og derfor finnes det ingen døde. Hvorfor er det da nødvendig med en oppstandelse? Hva er det som skal oppstå?

 9. Hvordan vil en som tror på en velkjent trosbekjennelse, besvare disse spørsmålene?

⁹ En annen leser mener kanskje at han kan besvare disse spørsmålene, og han vil si: ’Som du sier er sjelen udødelig, og den trenger ikke å bli oppreist fra døden, for den fortsetter å leve etter at legemet dør. Det er derfor legemet som skal oppstå, og i dette legeme kommer de oppstandne mennesker enten til himmelen, hvor de skal være sammen med Gud i evig lykke, eller til et helvete, hvor de skal straffes med evig pine i ild og svovel. I vår kirke leser vi den apostoliske trosbekjennelse, som blant annet sier: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper. Og på Jesus Kristus, hans enbårne Sønn, vår Herre; . . . syndenes forlatelse; kjødets oppstandelse; og et evig liv. Amen.» Dette beviser at det er legemet som skal oppstå.’

10. Hvorfor er ikke det denne trosbekjennelsen sier, noe bevis? Hvilket fornuftig spørsmål ønsker vi å få svar på, og hvor må vi vende oss for å få et pålitelig svar?

¹⁰ Til dette kan vi imidlertid si: Nei, dette er ikke noe bevis, for denne trosbekjennelsen ble ikke skrevet av Jesu Kristi 12 apostler. Den ble skrevet senest 300 år etter apostlenes tid.a Ingen kan på grunnlag av det de inspirerte apostler og disipler skrev i de siste, 27 bøkene i Bibelen, bevise læren om at det er det samme legemet som de døde hadde da de døde, som skal oppstå. Alle vil måtte innrømme at det er et fornuftig spørsmål noen stiller når de spør: Hvis menneskenes sjel ikke kan dø, men fortsetter å leve i et usynlig rike, hvordan kan det da finnes noen døde som skal bli oppreist, og hvorfor er det da nødvendig med en oppstandelse? Av den grunn står vi overfor følgende spørsmål: Er det et dødt legeme eller en død sjel som skal oppreises i oppstandelsen? For å kunne få et fullt ut tilfredsstillende svar på dette spørsmålet må vi la Bibelen besvare det.

Det som kalles «sjel»

11. Hvilke to oppfatninger av hva en «sjel» er skal vi undersøke nærmere?

¹¹ Både de inspirerte hebreere eller jøder som var med på å skrive Bibelen, og Jesus forsto hva ordet «sjel» betydde. De hedenske ikke-jøder hadde sin egen oppfatning av hva det de kalte «sjel», var for noe. Var disse to oppfatningene av hva en «sjel» er, i overensstemmelse med hverandre? Prestene i kristenheten hevder vanligvis at de to oppfatningene var i overensstemmelse med hverandre, for prestene har antatt den hedenske læren om sjelen og mener at den er i samsvar med Bibelen, som ble skrevet av hebreere og kristne hebreere. Men er de to oppfatningene i overensstemmelse med hverandre?

12, 13. a) Hva sa han som har forestått utarbeidelsen av en ny oversettelse av Torah, om ordet «sjel»? b) Hva sier den ordboken som er blitt utgitt av Brown, Driver og Briggs, om ordet néfesh?

¹² I januar 1963 utga Jewish Publication Society of America (et jødisk forlag i Amerika) en ny engelsk oversettelse av de fem første bøkene i Bibelen, som på hebraisk blir kalt Torah og på gresk Pentatevken, eller med andre ord de fem første bøkene i Bibelen, som ble skrevet av Guds profet Moses.b Før denne nye oversettelsen av de hebraiske grunnskrifter ble utgitt, hadde en journalist for New York Times et intervju med dr. Harry M. Orlinsky, som har forestått oversettelsesarbeidet, og som er professor i bibelske skrifter ved Hebrew Union College i New York. Etter dette intervjuet skrev journalisten for Times blant annet følgende i avisens nummer for 12. oktober 1962:

Ordet «sjel» er fullstendig utelatt i denne oversettelsen, sa dr. Orlinsky, for «det hebraiske ordet som det her dreier seg om, er ’nefesh’».

«Andre oversettere har gjengitt det med ordet ’sjel’, noe som er ytterst unøyaktig,» sa han. «Bibelen sier ikke at vi har en sjel. ’Nefesh’ er selve personen, hans behov for mat, blodet i årene hans, hans liv.»

¹³ Vi skal imidlertid ikke bare sitere hva denne autoriteten i hebraisk har sagt. Vi vil også høre hva utgivere av hebraisk-engelske ordbøker har uttalt i denne forbindelse. La oss undersøke A Hebrew and English Lexicon of the Old Testament, korrigert utgave av 1952, som er basert på William Gesenius’ ordbok og utgitt av de tre prestene dr. Brown, dr. Driver og dr. Briggs. I denne ordboken finner vi følgende ærlige innrømmelse på side 659 i spalte 2 under det hebraiske ordet Néfesh: «2. Néfesh blir en levende skapning: ved at Gud blåser neshamáth hhayím inn i neseborene til dens basár; om mennesket i 1 Mosebok 2: 7; underforstått også om dyr i 1 Mosebok 2: 19; likeledes i Salme 104: 29, 30, se til sammenligning 66: 9; mennesket er néfesh hhayáh, en levende, åndende skapning, 1 Mosebok 2: 7; andre steder blir néfesh hhayáh alltid brukt om dyr, 1 Mosebok 1: 20, 24, 30; 9: 12, 15, 16, Esekiel 47: 9; . . . 3. Néfesh . . . er spesielt: a. en levende skapning hvis liv er i blodet . . . (av den grunn ble blodet ofret, og det var forbudt å bruke det på annen måte; . . .) . . . c. Néfesh blir brukt i betydningen selve livet 171 ganger, om dyr i Ordspråkene 12: 10, og om mennesker i 1 Mosebok 49: 3c . . .»c

14. Hva sier den ordboken som er utarbeidet av Koehler og Baumgartner, om ordet néfesh, og hva sier den om «grekernes oppfatning av sjel»?

¹⁴ For å få mer enn ett vitnes utsagn i dette spørsmålet skal vi vende oss til 1953-utgaven av Lexicon for the Old Testament Books, som er utarbeidet av L. Koehler og W. Baumgartner, og som definerer dette ordet både på tysk og engelsk. Under Néfesh på side 627 i bind 2 sier denne ordboken: «selve pusten, som gjør mennesker og dyr til levende skapninger, 1 Mosebok 1: 20, sjelen (helt forskjellig fra grekernes oppfatning av sjel), som har sitt sete i blodet, 1 Mosebok 9: 4f; 3 Mosebok 17: 11; 5 Mosebok 12: 23 (249 ganger): 3. néfesh hhayáh, levende sjel: 1 Mosebok 1: 20, 24 (= dyr) 2: 19 . . . 2: 7, 9, 10, 16 . . . . 4. sjel = levende skapning, person, menneske . . . som dreper et menneske, 4 Mosebok 31: 19, . . . ødelegger menneskeliv, personer, Esekiel 22: 27; . . . 7. Néfesh ånde = liv (282 ganger) . . .» Og på side 628, spalte 1, står det: «Néfesh, en død (har utviklet seg fra en person), 3 Mosebok 21: 1; 4 Mosebok 6: 11; 9: 10; 3 Mosebok 22: 4; Haggai 2: 13; 4 Mosebok 5: 2; 9: 6f; 19: 11, 13; . . .»

15. Hvilken betydning la Jesus og hans apostler i ordet néfesh eller «sjel», og hvordan viser Paulus dette i 1 Korintierne 15: 45?

¹⁵ Det ville være urett av oss å ignorere disse ordbøkenes definisjoner bare fordi vi vil holde fast på en lære som blir forkynt av den av kristenhetens sekter som vi synes best om. Det var den ovennevnte betydning Jesus Kristus og hans apostler la i ordet néfesh eller sjel. Vi bør også legge denne betydning i dette ordet hvis vi ønsker å være hans disipler og kjenne sannheten, som frigjør oss. (Joh. 8: 31, 32) I sin redegjørelse for oppstandelsen siterer for eksempel apostelen Paulus i 1 Korintierne 15: 45 et vers fra det annet kapittel i Bibelen, nemlig 1 Mosebok 2: 7, som viser hva en menneskesjel er. Dette verset lyder slik: «Og Gud Herren dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket ble til en levende sjel.» Det første menneske ble kalt Adam, og han var en «sjel».

16. Hvilket faktum forsøker ikke Paulus å bortforklare i motsetning til det den spanske oversettelsen Torres Amat gjør i og med sin gjengivelse av 1 Korintierne 15: 45?

¹⁶ Legg merke til at når apostelen Paulus siterer 1 Mosebok 2: 7 i sin redegjørelse for oppstandelsen, forsøker han ikke å bortforklare det faktum at det første menneske var en sjel. Paulus sier ikke at Gud blåste en sjel inn i menneskets nese. Han forandrer ikke ordlyden for å få den til å harmonere med grekernes forestilling om hva en sjel eller psykhé er. En slik forandring av ordlyden er blitt foretatt i den spanske oversettelsen Torres Amat, som kom ut i 1943, og som kardinal Copello fra Argentina har skrevet forordet til. Den gjengir nemlig 1 Korintierne 15: 45 slik: «Det første menneske, Adam, ble dannet med en levende sjel; den siste Adam, Jesus Kristus, er blitt fylt av en levendegjørende ånd.»d

17. Hvordan viser Paulus at han var av samme oppfatning som dr. Orlinsky hva spørsmålet om néfesh angår?

¹⁷ Apostelen Paulus skrev på fellesgresk, og selv om han brukte det greske ordet psykhé og ikke det hebraiske ordet néfesh, skrev han: «Således er det og skrevet: Det første menneske, Adam, ble til en levende sjel; den siste Adam er blitt til en levendegjørende ånd.» (1 Kor. 15: 45) Apostelen Paulus var derfor av samme oppfatning som dr. Orlinsky, som sa: «Bibelen sier ikke at vi har en sjel. ’Nefesh’ [sjelen] er selve personen.» Paulus hevdet heller ikke at en menneskesjel er en ånd; han sier at den er forskjellig fra en ånd. — Heb. 4: 12.

Kan menneskesjelen dø?

18. Er det så at dyresjeler dør, og hvilke spørsmål oppstår angående menneskesjelen?

¹⁸ Bibelens inspirerte skribenter kaller fuglene, dyrene, fiskene og insektene «levende sjeler», og disse skapningene dør. I deres tilfelle dør «sjelen» eller néfesh eller psykhé. Men mennesket er en skapning som står høyere enn dyrene, og som er forskjellig fra dem. Kan da menneskesjelen dø? Hvem skal vi vende oss til for å få et inspirert, pålitelig svar på dette spørsmålet? Skal vi vende oss til de før-kristne greske filosofene Pytagoras og Platon, eller skal vi vende oss til Guds profet Moses og til andre av Bibelens inspirerte skribenter? Vi ønsker å få Guds pålitelige svar på dette spørsmålet, og derfor vil vi vende oss til hans inspirerte Ord, Bibelen.

19. Hvordan viser den siste av de to ordbøkene som vi siterte fra ovenfor, at uttrykket «død sjel» er korrekt?

¹⁹ Den siste av de to hebraisk-engelske ordbøkene som vi siterte fra ovenfor, henviste til flere vers i Bibelen hvor det i grunnteksten tales om en død néfesh eller sjel. Hvis du slår opp disse skriftstedene i den vanlige norske oversettelsen av Bibelen, vil du se at néfesh (det hebraiske ordet for «sjel») er oversatt med «lik» i alle disse versene, bortsett fra 4 Mosebok 19: 11, 13, hvor det blir gjengitt med «en død». I den autoriserte engelske oversettelsen (King James Version) er néfesh oversatt med «de døde» i 3 Mosebok 21: 1 og 22: 4 og i 4 Mosebok 5: 2 og 6: 11. Men i 4 Mosebok 6: 6 er det oversatt med legeme i uttrykket «dødt legeme», eller som Englishmans Hebrew and Chaldee Concordance of the Old Testament (hebraisk og kaldeisk ordbok til det gamle testamente) sier på side 829b: «Bokstavelig: død sjel.» I 4 Mosebok 9: 10 er néfesh oversatt med uttrykket «dødt legeme», og likeledes i 4 Mosebok 9: 6, 7; 19: 11, 13 og Haggai 2: 13.

20. Hvordan viser denne ordboken at menneskesjelen kan ødelegges, og hvilken sannhet kommer tydelig fram i Esekiel 18: 4, 20?

²⁰ Ordboken henviste også til 4 Mosebok 31: 19, som viser at en sjel eller néfesh kan bli slått i hjel, og til Esekiel 22: 27, som viser at en sjel eller néfesh kan ødelegges. Disse skriftstedene viser at Guds skrevne Ord lærer at menneskesjelen er dødelig og dør. Det er imidlertid ikke noe vers i Bibelen som viser dette tydeligere enn Esekiel 18: 4 (eldre norsk overs.), hvor Herren, Gud, sier: «Se, alle sjeler hører meg til, såvel farens sjel som sønnens sjel; meg hører de til; den sjel som synder, den skal dø.» Se også Esekiel 13: 19.

21, 22. Viser det nye testamente at sjelen er udødelig? Hva sa Jesus, Paulus og Filip om dette?

²¹ Noen av våre lesere vil kanskje si: ’Men i det nye testamente er det annerledes, for der blir det vist at menneskesjelen ikke dør, men er udødelig.’

²² Nei, det forholder seg ikke slik! Sa ikke den kristne apostelen Paulus at «det første menneske, Adam, ble til en levende sjel»? Da Adam døde i en alder av 930 år og vendte tilbake til jordens muld som han opprinnelig ble dannet av, døde denne menneskesjelen. (1 Mos. 3: 19; 5: 5) Hvilke ord brukte Jesus da han sa til sine 12 apostler at de ikke skulle frykte mennesker? Jo, han sa: «Frykt ikke for dem som slår legemet i hjel, men ikke kan slå sjelen i hjel; men frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete.» (Matt. 10: 28) Hva sa han til sine apostler den siste natten i Getsemane hage? «Min sjel er bedrøvet, inntil døden.» (Matt. 26: 38; Mark. 14: 34) Evangelisten Filip anvendte profetien i Esaias 53 på Jesus, og vers 12 i dette kapitlet lyder: «Han uttømte sin sjel til døden.» — Ap. gj. 8: 30—35.

23. Hvordan er dette i samsvar med det som står i Jakobs brev og Åpenbaringen?

²³ Disippelen Jakob avsluttet sitt brev med å si: «Mine brødre! dersom noen iblant eder har fart vill fra sannheten, og en omvender ham, han skal vite at den som omvender en synder fra hans villfarende vei, han frelser en sjel fra døden.» (Jak. 5: 19, 20) Og i den siste boken i Bibelen, i Åpenbaringen 16: 3 leser vi: «Den annen engel tømte sin skål ut i havet; og det ble til blod som av en død mann, og hver levende sjel i havet døde.»

24. Er Bibelen selvmotsigende når det gjelder begrepet en død sjel, og hvilke ord bruker den ikke i forbindelse med ordet «sjel»?

²⁴ For noen år siden utfordret en reisende foredragsholder sine tilhørere ved å si at han ville gi dem en femdollarseddel for hvert skriftsted de kunne vise ham, som sa at menneskesjelen er udødelig. Han måtte naturligvis aldri gi noen en femdollarseddel, for Bibelen er ikke selvmotsigende når den sier at menneskesjelen dør på grunn av synd. I den engelske autoriserte oversettelsen av Bibelen forekommer ordene «udødelighet, udødelig, uforgjengelighet, ikke forgjengelig, uforgjengelig» bare 16 ganger (i den vanlige norske oversettelsen noen få flere ganger), men Guds Ord bruker aldri disse ordene om menneskesjelen.e

25. Hvordan bør alle reagere når vi påpeker disse kjensgjerningene i Guds Ord, og hvorfor?

²⁵ Hvorfor skulle noen religiøse mennesker bli sinte og nekte å lese resten av denne artikkelen bare fordi vi ut fra Guds sannhetsord påpeker disse kjensgjerningene i forbindelse med sjelen? Alle burde bli glade for dette! Hvorfor burde de det? Jo, fordi dette viser at menneskesjelen dør når døden inntreffer, og derfor er det ingen udødelig sjel som kommer til et helvete eller til en skjærsild hvor de skal bli pint med ild og svovel i all evighet, nei, ikke engang i en kortere tid. Dette og det at det skal bli en oppstandelse fra de døde, bør gjøre alle som elsker Gud og sine medmennesker, meget glade. Det hjelper oss til å forstå hvorfor det må bli en oppstandelse hvis de døde skal få leve igjen og få være sammen med oss i en ny verden i evig lykke.

[Fotnoter]

Den sier ikke «død sjel» eller «sjel» i 4 Mosebok 6: 6, 11 og 19: 13, men bruker ordene «død person», «lik», «kropp» og «person», og den gjengir disse versene slik: «I hele den tid han er satt til side for HERREN, skal han ikke gå inn der hvor det er en død person. Presten skal . . . gjøre soning på vegne av ham for den skyld han pådro seg som følge av liket. . . . Hver den som berører et lik, kroppen til en person som har dødd og ikke renser seg gjør HERRENS tabernakel urent; denne person skal avskjæres fra Israel.» (Uthevet av oss.)