La oss i forening bære frukt

«Når dere bærer mye frukt, . . . da er dere mine disipler.» — JOHANNES 15: 8.

1. Hvordan viser Bibelen at frukttrær er verdifulle i Jehovas øyne?

«[JEHOVA] GUD lot alle slags trær «vokse opp av jorden, herlige å se på og gode å spise av.» (1. Mosebok 2: 9) I Israel skulle nyplantede frukttrær få vokse i tre år før eieren brukte frukten til noe som helst. Og den frukten som ble frembrakt det fjerde året, skulle «vies til [Jehova] ved en gledeshøytid». Det femte året kunne eieren bruke frukten slik han selv ville, etter at han hadde gitt det første av den til Jehova. (3. Mosebok 19: 23—25; 5. Mosebok 26: 1—10; Nehemja 10: 35—37) Frukttrærne var spesielt beskyttet i krigstid under Moseloven. — 5. Mosebok 20: 19, 20.

Trær som ikke bærer frukt, blir hogd ned

2, 3. Hva sa Jesus i lignelsen om det ufruktbare fikentreet?

² I den forrige artikkelen så vi at mange av de naturlige grenene på det symbolske oliventreet (Romerne, kapittel 11) ble brukket av og erstattet av grener fra et vilt oliventre. I denne illustrasjonen var de grenene som ble brukket av, et bilde på de troløse jøder, som ikke ville anerkjenne oliventreets stamme, Messias, Jesus, som i første rekke utgjorde ætten. I en av sine lignelser sammenlignet Jesus det jødiske folk med et helt tre — ikke et oliventre, men et fikentre.

³ Om høsten i år 32 sa Jesus: «En mann hadde et fikentre som var plantet i vingården hans. Da han kom for å se etter frukt på det, fant han ingen. Han sa til gartneren: Nå er det tredje året jeg kommer og leter etter frukt på dette fikentreet uten å finne noe. Hogg det ned! Hvorfor skal det stå der og suge ut jorden? Men gartneren svarte: Herre, la det stå dette året også, så skal jeg grave omkring det og gjødsle det. Kanskje det da vil bære neste gang. Hvis ikke, får du hogge det ned.» — Lukas 13: 6—9.

4. Hvordan hadde Jesus vist seg å være en trofast ’gartner’?

⁴ På det tidspunkt da Jesus talte om dette fikentreet, hadde han i egenskap av ’gartner’ i tre år prøvd å frembringe tro blant jødene. Men trass i alle de fordelene jødene hadde under Abrahamspakten og lovpakten, var det bare en liten rest av dem som hadde tatt imot Messias. (Romerne 9: 4, 5, 27) I det fjerde året Jesus utførte sin tjeneste, intensiverte han sitt arbeid blant jødene. Han ’gravde omkring’ det jødiske «fikentreet» og ’gjødslet det’ ved nidkjært å forkynne og undervise i Judea og Perea og til slutt i og omkring Jerusalem. — Lukas, kapitlene 10 til 19.

5. Hvordan og hvorfor ble det jødiske «fikentreet» hogd ned og når ble det «kastet på ilden»?

⁵ Men halvveis uti det fjerde året, noen få dager før Jesus døde, gråt han over Jerusalem, jødenes hovedstad, og sa at byens hus var forlatt. (Matteus 23: 37—39, se vers 38 i NW.) Jehova, som eide det jødiske «fikentreet», hadde nå i det fjerde året inspisert det enda en gang etter at det hadde fått spesielt godt stell. Han fant at jødene som folk betraktet ikke bar frukt. Han gav derfor befaling om at det jødiske «fikentreet» skulle hogges ned, i samsvar med det prinsippet Jesus uttalte i Matteus 7: 19. Dermed ble Guds rike tatt fra det jødiske folk og gitt til et folk som bærer dets frukter, nemlig til det åndelige Israel. (Matteus 21: 43) Denne forandringen fant sted på pinsedagen det samme året, år 33. Trettisju år senere, i år 70, ble det nedhogde «fikentreet» «kastet på ilden» da Jerusalem og det jødiske folk ble ødelagt. — Matteus 3: 9, 10; Lukas 19: 41—44.

«Dersom du holder fast på hans godhet»

6. Hvordan understreker illustrasjonene med det ufruktbare fikentreet og det podede oliventreet Guds godhet og strenghet?

⁶ Lignelsen om det ufruktbare fikentreet viser at det er en grense for hvor tålmodig Jehova er. Paulus’ illustrasjon om oliventreet viser også at Jehova er streng, selv om den understreker hans godhet. I sin godhet hadde Jehova sendt døperen Johannes til de jødiske «naturlige grenene» for å oppfordre dem til å ’bære frukt som svarer til omvendelsen’ og tro på Jesus. (Matteus 3: 8; Apostlenes gjerninger 19: 4) På grunn av sin vantro ble de «brukket av». Det ble nå færre jødiske ’naturlige grener’, og det ble til «rikdom for de andre folk», ettersom ’ville oljekvister’ fra hedningefolkene ble podet inn på Abrahamspaktens tre for å bli en del av Abrahams åndelige ætt. — Romerne 11: 12, 17, 20, 21.

7. Hvilken advarsel kom Paulus med?

⁷ Men Paulus kommer også med en advarsel. Han sier til de ikke-jødiske salvede kristne: «Sparte han [Gud] ikke de naturlige grenene, skal han heller ikke spare deg. Så ser du altså at Gud er både god og streng. Streng er han mot dem som er falt [jøder], men mot deg [som er hedning] er han god, dersom du holder fast på hans godhet. Ellers skal du også bli hogd av.» (Romerne 11: 21, 22) For å kunne holde fast på Jehovas godhet måtte de hedningekristne som ble podet inn på Abrahamspaktens tre, vise en sterk tro på ham som i første rekke utgjorde Abrahams ætt. De stod «på grunn av tro», en tro som de måtte bevise ved å frembringe kristne frukter. Paulus skrev i denne forbindelse: «Jeg [formaner] dere, brødre, til å bære legemet fram som et levende og hellig offer som er til Guds behag. Det skal være deres åndelige gudstjeneste.» — Romerne 11: 20; 12: 1.

8. Hva annet viser Paulus at vi kan lære av illustrasjonen med oliventreet?

⁸ Paulus viste at det også var noe annet å lære av hvordan Jehova har gjort det mulig for Abrahamspaktens tre å frembringe det fulle antall jødiske og ikke-jødiske ’grener’, nemlig 144 000. Han sier videre til begge typer ’grener’: «Gjør deg ikke større tanker enn du bør, men bruk din forstand og vær sindig! Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham. Vi har ett legeme, men mange lemmer, og alle lemmene har forskjellige oppgaver. På samme måte er vi alle ett legeme i Kristus.» (Romerne 12: 3—5) Både jødiske og ikke-jødiske kristne hadde fått bli en del av Abrahams åndelige ætt ved ’Guds godhet’. Paulus minnet dem om dette: «Husk at det ikke er du som bærer roten [Jehova], men roten som bærer deg!» (Romerne 11: 18) For ikke å bli «hogd av» måtte de holde fast på Guds godhet ved å bevare enheten som «ett legeme i Kristus». — Romerne 11: 22.

9. Hva kan de «andre sauer» lære av dette og hva må de være på vakt mot?

⁹ Kan kristne i vår tid som ikke er åndelige israelitter, lære noe av denne advarselen til salvede kristne? I høy grad. Selv om de ikke tilhører den åndelige ætt som er frembrakt ved Abrahamspakten, og derfor «ikke hører til denne flokken», tilhører disse «andre sauer» avgjort de «folk på jorden» som kan velsigne seg ved hjelp av denne ætten. (Johannes 10: 16a; 1. Mosebok 22: 18) Det sier seg selv at de må ha samme tro som Abraham, som også har utsikter til å leve på jorden. De må ’gå i hans fotspor og eie hans tro’. (Romerne 4: 11, 12, 16) De må underordne seg under den gode hyrde, Kristus, som i første rekke utgjør Abrahams ætt. De må også samarbeide med resten av Abrahams sekundære ætt og sammen med den bli «én hjord» under «én hyrde». (Johannes 10: 14, 16b) Når salvede kristne som ikke holder fast på Guds godhet, blir «hogd av» Abrahamspaktens tre, er det ikke da innlysende at også de «andre sauer» må være omhyggelige med ikke å gjøre noe som kan føre til at de mister Jehovas gunst? — Romerne 11: 22.

«Dersom de ikke holder fast på sin vantro»

10. Hva kunne skje hvis en jøde ikke fortsatte å være vantro og hva ville det bety for ham?

¹⁰ Det er også et annet trekk ved illustrasjonen med oliventreet som kan anvendes både på de salvede kristne og de «andre sauer». Vi finner det i Romerne 11: 23, hvor det står: «Også de andre [de troløse jøder] skal bli podet inn, dersom de ikke holder fast på sin vantro. Gud har makt til å pode dem inn igjen.» Her ser vi en annen side av Guds godhet. Da Paulus skrev dette brevet (omkring år 56 e. Kr.), var det lenge siden jødene som folk betraktet var blitt ’hogd ned’ som et ufruktbart «fikentre». Eller for å holde oss til illustrasjonen med oliventreet: De fleste av de «naturlige grenene» var blitt «hogd av» fordi de ikke trodde på Jesus, Messias. Men hvis det var en jøde som ikke fortsatte å være vantro, var Jehova Gud villig til å pode ham inn igjen på det symbolske oliventreet og gjøre ham til et medlem av Abrahams åndelige ætt. Det at Jehova tok en slik angrende jøde tilbake, ville bety «liv av døde». — Romerne 11:14, 15.

11. Hva har skjedd med noen av de «andre sauer» men hva bør de gjøre?

¹¹ I dag er det noen av de «andre sauer» som er blitt selvtilfreds og har sluttet å tjene Jehova på grunn av mangel på tro. De har sluttet å komme sammen med hans folk. Noen av dem har kommet «i trengsel», og det har gått slik som Guds Ord sa. Bør de tro at de er redningsløst fortapt? Guds Ord sier: «Der [utenfor Guds folks «land»] skal du søke [Jehova] din Gud, og du skal finne ham når du søker ham av hele ditt hjerte og hele din sjel. I kommende dager, når du er i trengsel, og alt dette [som Guds Ord hadde advart mot] rammer deg, skal du vende om til [Jehova] din Gud og adlyde hans ord. For [Jehova] din Gud er en barmhjertig Gud.» — 5. Mosebok 4: 29—31.

12. a) Hvordan har den ’tro tjener’ vist omsorg for «andre sauer» som har kommet på avveier? b) Kan du nevne et eksempel på at noen har vendt tilbake til hjorden og er takknemlige for den hjelp de har fått?

¹² Som en forent gruppe av fruktbærende grener på Abrahamspaktens tre er den ’tro og kloke tjener’, resten av Kristi salvede brødre på jorden, i høy grad oppmerksom på at noen av de «andre sauer» trenger å våkne opp fra sin selvtilfredshet og igjen bli kristne som bærer frukt. (Matteus 24: 45—47) «Tjeneren» har derfor utgitt slike artikler som «’Vend om til ham som er hyrde for deres sjeler’», som stod i Vakttårnet for 15. september 1982. Fra og med januar 1982 hadde Vår tjeneste for Riket en rekke artikler om samme emne. Har disse tiltakene som Herrens «tjener» har truffet, båret frukt? Er det noen som har vendt om til sin Gud, Jehova? Mange har gjort det. Noen typiske eksempler er nevnt på side 18.

’Fortsett å bære mye frukt’

13. Hva bør de som er blitt selvtilfreds, nå gjøre? Hvordan viste Jesus det?

¹³ Ja, salvede kristne eller noen av deres medarbeidere blant de «andre sauer» som er blitt selvtilfreds og uproduktive, bør gi akt på advarselen, reagere positivt på Jehovas godhet og ta imot hjelp, slik at de igjen kan bli kristne som bærer frukt. I en illustrasjon som på flere punkter avviker fra illustrasjonene om oliventreet og det ufruktbare fikentreet, sammenlignet Jesus seg selv med et vintre og sine salvede disipler med vintreets grener. Han sa: «Jeg er det sanne vintre, og min Far er vingårdsmannen. Hver gren på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver gren som bærer frukt, renser han så den skal bære mer. . . . Når dere bærer [fortsetter å bære, NW] mye frukt, blir min Far forherliget, og da er dere mine disipler.» — Johannes 15: 1—8.

14. a) På hvilke to måter må alle kristne fortsette å bære mye frukt ? b) Hvilket annet krav til salvede kristne er omtalt i illustrasjonen med det «sanne vintre»?

¹⁴ Selv om de «andre sauer» ikke er grener på Abrahamspaktens «oliventre» eller på «det sanne vintre», Kristus Jesus, må de vise at de er Kristi disipler. I likhet med alle de salvede kristne «grenene» må de ’fortsette å bære mye frukt’. De gjør det ved å frembringe den nye personlighets kristuslignende egenskaper, deriblant «Åndens frukt». (Galaterne 5: 22, 23; Matteus 28: 19, 20; Kolosserne 3: 5—14) Men for virkelig å bære frukt må de på en aktiv måte legge slike egenskaper for dagen ved å delta i forkynnelsen av «dette gode budskap». (Matteus 24: 14, NW) Akkurat som de salvede «grenene» på det «sanne vintre» må være i forening med Kristus, må de «andre sauer» være i forening med ’den tro og kloke tjener’, Kristi salvede «brødre». Bare på den måten kan de ha håp om å ’ta det rike i eie som er gjort i stand til dem fra verdens grunnvoll ble lagt’. — Matteus 25: 31—40.

«Alle folk på jorden» velsigner seg allerede

15. Hvilken større anvendelse får Romerne 11: 12 etter at Abrahamspakten har frembrakt den lovte «ætt»?

¹⁵ Etter hvert som Abrahamspaktens oliventre med dets hellige rot (Jehova) og dets solide stamme (Kristus) frembringer det fulle antall av jødiske og ikke-jødiske ’grener’, får «de andre folk», som ikke er åndelige israelitter, også del i rike velsignelser. Paulus forutså dette og skrev: «Når deres [de kjødelige jøders] fall har ført til rikdom for verden og tapet av dem er blitt til rikdom for de andre folk, hvor mye mer skal det ikke da bety at de [de jødiske salvede kristne] kommer med i fullt tall?» — Romerne 11: 12.

16. a) Hvordan førte jødenes «fall» til «rikdom for de andre folk»? b) På hvilket stadium befinner innpodningsarbeidet seg?

¹⁶ Vi har allerede sett at det «fall» som fant sted blant det jødiske folk som et hele, betydde store åndelige rikdommer for hedningene. Men det at ville oljekvister ble medlemmer av Abrahams åndelige ætt, utelukket ikke de naturlige grenene — trofaste jødiske kristne — som enten ble værende på treet, eller som ble ’podet inn igjen’ etter år 36 e. Kr. De 144 000 grenene omfatter følgelig både jøder i «fullt tall» og hedninger i «fullt tall». (Romerne 11: 12, 25) Kjensgjerningene tyder på at denne innpodingen foregikk fram til midten av 1930-årene. På det nåværende, fremskredne tidspunkt i historien har vi god grunn til å tro at både jødiske og ikke-jødiske grener er blitt podet inn i «fullt tall». Grener som er blitt podet inn siden 1935, må rimeligvis være slike som har erstattet jødiske eller ikke-jødiske grener som er blitt hogd av fordi de ikke har båret frukt.

17. På hvilken måte er det «til rikdom for de andre folk» at ætten har nådd det fulle antall?

¹⁷ Paulus sier at det «er blitt til rikdom for de andre folk» at Abrahams ætt har nådd det fulle antall. Det er ikke bare titusener av ikke-jødiske salvede kristne som får del i disse velsignelsene og den åndelige rikdom (slik det var i oppfyllelsen av den første delen av Romerne 11: 12). Bokstavelig talt millioner av «andre folk» som ikke tilhører det symbolske oliventre, får nå del i denne rikdommen.

18. Hva kan sies om Abrahamspaktens løfter, og hvilken del av pakten må ha begynt å gå i oppfyllelse?

¹⁸ Dette bringer oss tilbake til Abrahamspakten. Det fremste medlem av ætten, Kristus Jesus, er nå innsatt på tronen i himmelen. Han har samlet medlemmene av den sekundære ætt inn i Abrahamspaktens familie. Han skal snart «ta byene fra sine fiender» ved å ødelegge den falske religions verdensrike, Babylon den store, og resten av Satans synlige organisasjon. (1. Mosebok 22: 17, 18) Det er derfor ikke overraskende at den avsluttende delen av Abrahamsløftet allerede begynner å bli oppfylt: «I din ætt skal alle folk på jorden bli velsignet [velsigne seg, NW].»

19. a) Hvordan begynner mennesker fra «alle jordens folk» å velsigne seg? b) Hvilket håp har de?

¹⁹ Ja, «en skare så stor . . . av alle nasjoner», deriblant en hel del kjødelige jøder, velsigner seg allerede nå ved hjelp av Abrahams ætt. De tror fullt ut på den større Abraham, Jehova Gud, og har sluttet seg til resten av det åndelige Israel og tjener Jehova «dag og natt i hans tempel» med håp om å oppnå evig liv på jorden. (Åpenbaringen 7: 4, 9—17) Måtte de fortsette å velsigne seg ved hjelp av ætten like inn i den nye tingenes ordning.

Forstår du dette?

◻ Hva var det ufruktbare fikentreet et bilde på, når ble det hogd ned, og når ble det brent?

◻ Hva måtte jødiske og ikke-jødiske kristne gjøre for ikke å bli hogd av ’oliventreet’, og hva kan vi lære av det?

◻ Hvilken trøst kan de som har fart vill, finne i at angrende jøder ble podet inn igjen?

◻ På hvilke måter må alle kristne fortsette å bære frukt?

◻ Hvordan kan det sies at mange folk allerede nå velsigner seg?

[Ramme/bilde på side 18]

De har «vendt om til ham som er hyrde og tilsynsmann for deres sjeler». — 1. Peter 2: 25

En kvinne i Normandie i Frankrike skriver: «Jeg hadde vært uvirksom i ti år og hadde flere ganger forgjeves forsøkt å komme tilbake til menigheten [av Jehovas vitner], og jeg nølte fremdeles med å ta dette skrittet. Siden jeg forlot menigheten, hadde jeg hatt en ubibelsk oppførsel, og jeg fryktet for Jehovas tukt og de bebreidende blikkene som de eldste og alle de andre i menigheten ville sende meg. En gang da jeg var på ferie hos mine svigerforeldre, fant jeg et nummer av Vakttårnet og leste en artikkel som fortalte om en uvirksom bror som hadde vært i omtrent samme situasjon som jeg. Da jeg leste om hvor god Jehova hadde vært mot ham, hvordan de eldste hadde gitt ham kjærlig hjelp, og hvordan menighetens medlemmer hadde ønsket ham velkommen tilbake, fikk jeg styrke til å vende tilbake til Jehovas organisasjon.»

Suzanne, et vitne i en menighet i Nordøst-Frankrike, skriver: «Jeg takker oppriktig Jehova, hans Sønn, Jesus Kristus, og den ’tro og kloke tjener’ for den hjelp som de uvirksomme får. Jeg var selv uvirksom da de eldste besøkte meg og tilbød seg å ordne det slik at jeg kunne få et bibelstudium. Jeg tok imot tilbudet, og nå er jeg svært lykkelig, for jeg går på møtene igjen og deltar regelmessig i forkynnelsesarbeidet. Nå er jeg i stand til å vise andre som trenger oppmuntring, søsterkjærlighet.»

Yolande, et annet fransk vitne, hadde ikke vært på et møte på mange år. Hun hadde sluttet å be fordi hun var plaget av skyldfølelse etter at hun hadde ringeaktet Jehovas bord. Hun ble hjulpet tilbake og er nå en aktiv kristen som bærer frukt. Hun skriver: «Jeg er Jehova dypt takknemlig for at han har hjulpet meg og gitt meg en ny sjanse. Jeg vil av hele mitt hjerte oppfordre alle som av en eller annen grunn er blitt uvirksomme, til å vende tilbake til Jehova.»

[Bilde]

Mange uvirksomme har igjen begynt å ’bære frukt’ etter at de har fått kjærlig oppmuntring

[Illustrasjon på side 16

(Se den trykte publikasjonen)

Paulus’ illustrasjon med oliventreet viser hvordan Abrahamspakten frembringer den fullstendige åndelige «ætt»

ABRAHAMSPAKTEN (1. Mosebok 22: 16—18)