Hvordan er Israels stilling overfor Gud?
«Dersom I nå lyder min røst og holder min pakt, da skal I være min eiendom framfor alle folk; for hele jorden hører meg til. Og I skal være meg et kongerike av prester og et hellig folk.» — 2 Mos. 19: 5, 6.
1. På hvilken måte var det folket som var forsamlet ved Sinai-fjellet, et begunstiget folk?
DET folket på over to og en halv million mennesker som var forsamlet ved foten av Sinai-fjellet en morgen i 1513 f. Kr., var et begunstiget folk. Disse menneskene var ikke bare vitne til at Gud tilkjennega sitt nærvær på en fryktinngytende, synlig måte, men de fikk høre at av alle jordens folk hadde Gud utvalgt dem til å være hans folk, et folk til særlig eiendom. De skulle bære hans navn, opprettholde tilbedelsen av ham på jorden og bli styrt av hans lover. Dette folket, Israels folk, ville således bli et hellig folk. De skulle få nyte dette privilegium på den betingelse at de adlød alle de lover og bud den allmektige Gud, Jehova, ga dem.
2—4. a) På hvilken betingelse skulle israelittene bli Guds folk, og hvordan tok de imot Guds tilbud? b) Hva fikk de som en følge av det?
2 Den overenskomst eller pakt som ble opprettet der ved Sinai berg, var en bilateral pakt etter som den krevde noe av begge parter. Gud skulle på sin side gjøre disse menneskene til sitt folk og velsigne dem under forutsetning av at de holdt sin del av overenskomsten, som gikk ut på at de skulle adlyde ham. Hvis ikke de holdt sin del av pakten, var ikke han forpliktet til å holde sin del.
3 Da Moses kom ned fra toppen av Sinai-fjellet og la Jehovas bud fram for folket, erklærte de at de var villig til å gjøre alt hva Han krevde av dem. «Da Moses kom tilbake, kalte han folkets eldste til seg og bar fram for dem alle disse ord som [Jehova] hadde pålagt ham. Da svarte folket alle som én og sa: Alt det [Jehova] har sagt, vil vi gjøre. Og Moses bar folkets ord tilbake til [Jehova].» — 2 Mos. 19: 7, 8.
4 Etter som de gikk med på å være lydige, ga Jehova dem en rettferdig lov som de skulle rette seg etter. Det var den berømte lovpakt eller moseloven.
5, 6. Hvorledes ble lovpakten gjort gyldig?
5 Da folket hadde hørt Loven og samtykket i å gjøre alt som den krevde av dem, skrev Moses ned ordene og sprengte dyreblod på det skrevne dokument. (2 Mos. 24: 3—8) Derved ble pakten gyldig, det vil si, den trådte i kraft og ble juridisk bindende. «For hvor det er et testament [en pakt, NW], der er det nødvendig at dens død som har opprettet det, blir godtgjort; for et testament kommer først til å gjelde etter døden, da det aldri har kraft så lenge den lever som opprettet det. Derfor er heller ikke den første pakt blitt innvigd uten blod; for da ethvert bud etter loven var blitt forkynt av Moses for alt folket, tok han blodet av kalvene og bukkene tillikemed vann og skarlagenrød ull og isop og sprengte det både på boken selv og på alt folket, idet han sa: Dette er den pakts blod som Gud har foreskrevet for eder.» — Heb. 9: 16—20.
6 Dyreofrene erstattet Moses, som var denne pakts mellommann. Deres blod ble således brukt i stedet for hans for å stadfeste lovpakten og sette den i kraft.
En nasjon blir til
7. På hvilken måte ble israelittene et ualminnelig folk på grunn av lovpakten?
7 Ved denne overenskomst eller pakt ble israelittene en nasjon med Jehova Gud som Konge. Hans bud utgjorde deres lover. Dette gjorde dem til en ualminnelig nasjon, en nasjon som var fullstendig annerledes enn alle andre nasjoner. Ikke noen annen nasjon på jorden sto i et så nært forhold til menneskenes Skaper: «Se, jeg vil gjøre en pakt: For hele ditt folks øyne vil jeg gjøre underfulle ting, ting som det ikke har vært make til på hele jorden eller hos noe folkeslag; og hele det folk som du lever blant, skal se [Jehovas] gjerning, hvor forferdelig den er, den som jeg vil gjøre for deg.» — 2 Mos. 34: 10.
8, 9. Nevn noen av de forunderlige ting Gud gjorde for dem, og forklar hvordan dette beviste at de var hans utvalgte folk.
8 I de årene som fulgte etter denne minneverdige sammenkomsten ved Sinai berg, utførte Jehova mange mirakler for disse menneskene. Det var ikke bare det at deres sko og klær ikke ble utslitt i løpet av deres førti års vandring i ørkenen, men det ble også på en mirakuløs måte sørget for mat til dem i form av manna. (5 Mos. 29: 5; Sl. 78: 24) Når fiendtlige hærer kom imot dem, kjempet Gud for dem og ga dem seier. Han førte dem inn i et herlig land og lot dem få det som sitt. Han sto i forbindelse med dem gjennom sine profeter og ga dem kunnskap om framtidige begivenheter. Disse og mange andre forunderlige ting gjorde han for dem.
9 I mange hundre år anerkjente han israelittene som sitt utvalgte folk. I hele denne tiden var det ikke noe annet folk som befant seg i en slik begunstiget stilling. Ikke noe annet folk fikk se slike under bli utført for sine øyne som Israels folk fikk se, og ikke noe annet folk fikk høre de ting som dette folk fikk høre. «[Har noe folk] hørt Guds røst tale midt ut av ilden, således som du har gjort, og er blitt i live, eller . . . [har Gud] prøvd på å komme og ta seg et folk midt ut av et annet folk ved prøvelser, ved tegn og undergjerninger og ved krig og med sterk hånd og utrakt arm og store, forferdelige gjerninger, således som du med egne øyne har sett [Jehova] eders Gud gjorde med eder i Egypt»? «Eder alene har jeg villet kjennes ved blant alle jordens ætter.» — 5 Mos. 4: 33, 34; Amos 3: 2.
Israels tilbakevending
10. Hva er det mange mennesker i kristenheten tror på grunn av at Israels folk nøt denne gunst?
10 På grunn av at israelittene nøt Guds spesielle gunst, er det mange mennesker i kristenheten som tror at Gud står bak jødenes tilbakevending til Palestina nå i vår tid. De tror at det var Gud som bevirket at staten Israel ble opprettet den 14. mai 1948. De tror også at jødene i endens tid skulle vende tilbake til sitt hjemland uten å tro på Kristus, men at de så ville bli omvendt ved at han viste seg for dem. Man kan ikke finne støtte for et slikt syn i Bibelen. Jesus selv sa at jødene ikke skulle få noe annet tegn enn Jonas tegn, han som befant seg i en grav-lignende tilstand i deler av tre dager. Dette tegnet fikk de da Jesus ble lagt i graven og deretter ble oppreist på den tredje dag. Etter som dette var det eneste tegnet de skulle få, og det ikke førte til at de omvendte seg, hvordan kan da noen si at de skal få et nytt tegn som kommer til å bevirke det som dette første tegnet ikke bevirket?
11. Blir profetiene om jødenes tilbakevending oppfylt ved den tilbakevending til Palestina som finner sted i vår tid? Forklar.
11 Det er imidlertid mange profetier som handler om at jødene skal vende tilbake til sitt hjemland, men disse profetiene blir ikke oppfylt på staten Israel i vår tid. De ble oppfylt over fem hundre år før Kristus da en jødisk levning vendte tilbake fra Babylon for igjen å bosette seg i byen Jerusalem, som hadde ligget øde. Dette fant sted i 537 f. Kr., sytti år etterat Jerusalem var blitt jevnet med jorden av de mektige babyloniske hærer.
12, 13. Hvorfor ble det lovte land lagt øde?
12 Det bør nevnes at deres land ikke ville ha blitt lagt øde av hedenske angripere hvis de hadde holdt sin del av den overenskomst som ble truffet ved Sinai berg. De hadde unnlatt å holde sitt løfte om å gjøre alt det Jehova hadde sagt. Gang på gang krenket de de guddommelige lover som de var under. Men til tross for at de ofte ble straffet ved å bli overgitt til sine fiender, holdt de ikke fast ved den rene og ubesmittede tilbedelse.
13 Den ulykke som kom over dem fra Babylon, og som medførte at Jerusalem og Juda ble liggende øde i sytti år, ble lang tid i forveien forutsagt av profeten Jeremias, som sa: «Og [Jehova] sendte til eder alle sine tjenere, profetene, tidlig og sent; men I hørte ikke, og I bøyde ikke eders øre til å høre. Han sa: Vend om, hver fra sin onde vei, og fra eders onde gjerninger! Så skal I få bo i det land [Jehova] ga eder og eders fedre, fra evighet og til evighet. Følg ikke andre guder, så I dyrker dem og tilber dem, og vekk ikke min harme ved eders henders verk, forat jeg ikke skal gjøre eder noe ondt! Men I hørte ikke på meg, sier [Jehova], I vakte min harme ved eders henders verk, til ulykke for eder selv. Se, så sender jeg bud og henter alle Nordens folkeslag, sier [Jehova], og jeg sender bud til Babels konge Nebukadnesar, min tjener, og jeg lar dem komme over dette land og over dets innbyggere og over alle folkeslagene her rundt omkring, og jeg slår dem med bann og gjør dem til en forferdelse og til en spott og deres land til evige ørkener. Og hele dette land skal bli til en ørken, til en ødemark, og disse folkeslag skal tjene Babels konge i sytti år.» — Jer. 25: 4—7, 9, 11.
14. Hva er forskjellen mellom tilbakevendingen fra Babylon og den tilbakevending som foregår nå?
14 Da denne tiden da landet skulle ligge øde, var forbi, vendte en levning av jødene tilbake til sitt hjemland for å gjenoppbygge det. Etter som Gud hadde holdt landet tomt for menneskelige innbyggere og husdyr, var det et ubebodd område de kom tilbake til. Men det har ikke vært tilfelle med de jøder som har flyttet til Palestina nå i vår tid. De har heller ikke hatt et lignende motiv for å vende tilbake. Den levning som kom fra Babylon, vendte ikke tilbake i vantro, men i tro. De var hengitt til Jehovas tilbedelse og ønsket å gjenopprette den i sitt herjede hjemland. Men slik er det ikke med dem som vender tilbake dit i vår tid. De reiser ikke til Palestina for der å gjenoppta den ubesmittede tilbedelse av Jehova eller for å gjenoppbygge hans tempel.
15. Hvorfor kan ikke templet bli gjenoppbygd, og hvorfor kan ikke de prestelige plikter som er foreskrevet i Loven bli utført?
15 Selv om de ønsket å gjenreise templet på det stedet Jehova i sin tid bestemte at det skulle ligge, kunne de ikke gjøre det, for der ligger det nå en muhammedansk moské. Dessuten har de ikke noe presteskap som kan bevise sin rett til å tjene som prester. Slektsregistrene ble ødelagt i år 70 e. Kr., og derfor lar det seg ikke gjøre for vår tids jøder å gjenopprette det aronittiske presteskap forat det kunne utføre de prestelige plikter som moseloven foreskrev.
16, 17. Hvem ser republikken Israel hen til for å få anerkjennelse og hjelp, og på hvilken måte er dette i strid med Guds instrukser?
16 Republikken Israel er blitt til ved hjelp av denne verdens makter, og den har søkt å få disse makters anerkjennelse. Den er blitt en del av den verdslige tingenes ordning. Dette er i strid med de instrukser Gud ga israelernes forfedre. Han sa at de ikke skulle søke hjelp fra Egypt, som er et symbol på verden. «Ve dem som farer ned til Egypt etter hjelp og setter sin lit til hester og stoler på vogner fordi de er mange, og på hestfolk fordi de er så tallrike, men ikke vender sine øyne til Israels Hellige og ikke søker [Jehova]!» — Es. 31: 1.
17 Det er ikke vogner og hestfolk våre dagers Israel setter sin lit til, men det er til tanks, jetfly, motoriserte tropper og lignende. Denne staten bryr seg ikke om at Gud har til hensikt å herske over jorden ved sitt eget styre og ved den Konge han selv har utvalgt. På samme måte som det første århundres Israel vraket denne Konge til fordel for keiseren, vraker også det tjuende århundres Israel ham. Det er derfor uriktig å tro at Gud står bak jødenes tilbakevending til Palestina nå i denne tiden.
Det kjødelige Israel forkastet
18, 19. Hvorfor vraket Gud Israels folk?
18 Da Israels folk ikke benyttet den siste anledning Gud ga det til å vinne hans godkjennelse og bli et kongerike av prester, vraket han dette folket. Israelittene kunne ikke lenger påberope seg å være Guds utvalgte folk. De hadde ikke overholdt den nasjonale overenskomst som ble truffet ved Sinai berg. De hadde ikke holdt fast ved den ubesmittede tilbedelse av Gud, men de hadde latt sin gudsdyrkelse bli forurenset av menneskelige tradisjoner og menneskelig filosofi. De tok ikke imot ham som Gud hadde lovt å sende, men de vraket ham til fordel for keiseren og fikk ham drept. Av disse grunner ble de avskåret fra å være Guds hellige folk. Gud forlot deres materielle tilbedelses-hus, akkurat som Jesus sa:
19 «Jerusalem! Jerusalem! du som slår i hjel profetene, og stener dem som er sendt til deg! hvor ofte jeg ville samle dine barn, liksom en høne samler sine kyllinger under sine vinger! Og I ville ikke. Se, eders hus skal lates eder øde.» — Matt. 23: 37, 38.
20. Hva er et synlig bevis på at Israel ble forlatt av Gud?
20 Da Jerusalem ble ødelagt i 70 e. Kr., ble det tydelig gitt til kjenne at deres hus var latt dem øde, for da ble templet tilintetgjort for godt. Tilbedelsen av Jehova kunne ikke lenger bli utført på det stedet han hadde utvalgt, og på den måten som var foreskrevet i lovpakten. I 136 e. Kr. innvigde den romerske keiser Hadrian et tempel for Jupiter Capitolinus der templet hadde ligget, og i 691 e. Kr. bygde Abd-al-Malik en muhammedansk moské der. Denne moskéen, Klippemoskéen, ligger der fremdeles.
Det åndelige Israel
21, 22. a) Hvorfor har Gud latt et nytt folk få hans gunst og hva består dette folk av? b) Hvorfor kan ikke jødene peke på sine kjødelige slektsforbindelser med Abraham som bevis for at de er Abrahams ætt?
21 Gud har latt et nytt folk få hans gunst, et folk som ikke består av kjødelige israelitter, men av åndelige israelitter. De legger Abrahams tro for dagen, en tro som det kjødelige Israel ikke viste. De er de virkelige «Abrahams barn» og har derfor større rett til de løfter som ble gitt til Abraham, enn mennesker som kan peke på sitt kjødelige slektskap med denne patriarken. «Dog ikke som om Guds ord har slått feil. For ikke alle som er av Israels ætt, er derfor Israel; heller ikke er alle, fordi de er Abrahams ætt, derfor hans barn; men I Isak skal det nevnes deg en ætt, det er: ikke kjødets barn er Guds barn, men løftets barn regnes til ætten.» (Rom. 9: 6—8) Dette betyr at kjødelige jøder ikke kan peke på sine kjødelige slektsforbindelser med Abraham som bevis for at de er Abrahams ætt. Husk at Ismael var en Abrahams sønn etter kjødet, men likevel ble han forkastet. Det er derfor noe mer enn kjødelig slektskap og omskjærelse på kjøttet som må til. Det er nødvendig med tro og en hjertets omskjærelse.
22 Moses slo dette fast da han sa: «Så omskjær da eders hjertes forhud, og vær ikke mer så hårdnakkede!» (5 Mos. 10: 16) Apostelen Paulus uttalte seg om det samme punktet: «For ikke den er jøde som er det i det åpenbare; heller ikke er det omskjærelse som skjer i det åpenbare, på kjøttet; men den som er jøde i det skjulte, han er jøde, og omskjærelsen er hjertets omskjærelse i Ånden, ikke i bokstaven.» — Rom. 2: 28, 29.
23. Hvorfor kan det sies at medlemmene av det nye folk er jøder i ordets egentlige forstand?
23 Det nye folk som bærer Jehovas navn, har denne slags omskjærelse. Dets medlemmer er jøder i ordets egentlige forstand, for de priser Gud ved sin tro og lydighet. De er en direkte motsetning til det kjødelige Israel som oppførte seg ulydig og stivnakket helt fra det forlot Sinai berg.
24. På hvilken måte ble det vist det kjødelige Israel spesiell gunst etter år 29 e. Kr., og for hvor lang tid?
24 I 29 e. Kr. begynte Gud å utvelge de mennesker som dette nye folket skulle bestå av. I dag er det bare en levning av dette folket som fremdeles er i live på jorden. I sju år etterat Kristus begynte den kristne tjeneste, gikk innbydelsen til å bli medlem av dette folk av åndelige israelitter utelukkende ut til kjødelige jøder. Av respekt for sitt navn som var knyttet til de kjødelige jøder, og på grunn av sine løfter til deres forfedre ga Gud først dem anledning til å bli Abrahams åndelige sønner. — 5 Mos. 7: 6—8.
25. Hvordan ble det kjødelige Israels tro satt på prøve?
25 Etter som det var ved Kristus denne innbydelse ble gitt dem, ble deres tro satt på prøve. Hvis de hadde hatt tro på de løfter Gud hadde gitt ved Moses og profetene, ville de ha tatt imot Kristus som den han var. De ville ha anerkjent ham som den store profet Gud sa skulle komme da han ga Moses dette løfte: «En profet vil jeg oppreise for dem av deres brødres midte, liksom deg, og jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal tale til dem alt det jeg byder ham.» (5 Mos. 18: 18) Kristus sa rett ut til dem: «Hadde I trodd Moses, da hadde I trodd meg; for det er om meg han har skrevet.» (Joh. 5: 46) Men det jødiske folk la ikke denne nødvendige tro for dagen.
26. Hva fører til rettferdiggjørelse, men hvordan viste det kjødelige Israel at det ikke innså dette?
26 De trodde i sin selvrettferdighet at de kunne oppnå Guds gunst og velsignelser ved lovgjerninger. Deres selvrettferdighet gjorde dem blinde for at Abraham vant Guds godkjennelse på grunn av sin tro. Det er ved troen man blir rettferdiggjort i Guds øyne, ikke ved lovgjerninger. «Og at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, er åpenbart; for Den rettferdige, ved tro skal han leve. Hva skulle da loven til? Den ble lagt til for overtredelsenes skyld, inntil den ætt kom som løftet gjaldt.» (Gal. 3: 11, 19) Men da den lovte Ætt virkelig kom og framstilte seg, ville ikke dette folket ta imot ham, til tross for alle de under han utførte for deres øyne, og til tross for de vise ord han talte.
27. a) Var det ingen av det kjødelige Israel som viste tro? b) På hvilken måte er den nye pakt annerledes, og hva førte det til for lovpakten at den nye pakt ble opprettet?
27 Det var imidlertid en levning av dette folket som viste tro. De var de første som ble åndelige israelitter og som ble ført inn i en ny pakt eller overenskomst med Jehova Gud. Det var en pakt som trådte i stedet for den som ble opprettet ved Sinai-fjellet, og som ble gitt israelittene som en rettesnor inntil den lovte Ætt kom. Jeremias forutsa denne nye pakten og sa at den skulle være annerledes. I stedet for å bli skrevet på steintavler skulle den skrives på hjerter. — Jer. 31: 31—33.
28. Hva skjedde med den jødiske levning?
28 Den levning av det jødiske folk som viste tro, ble tatt inn i denne nye pakt. De underkastet seg hjertets omskjærelse. Deres hjertes ønske var å adlyde Gud i alt han krevde av dem. I sitt indre følte de seg drevet til å gjøre det som var rett i hans øyne. Etter som de hadde tilegnet seg nøyaktig kunnskap om Guds skrevne Ord, og etter som de nærte et inderlig ønske om å gjøre Guds vilje, trengte de ikke en lov med mange negative bud til å opplyse dem om hva de ikke måtte gjøre. Da den nye pakt ble innstiftet på pinsedagen år 33 e. Kr., opphørte derfor den gamle lovpakt som ble gitt ved Sinai berg, å være bindende for dem. Den var blitt avskaffet. Den var blitt brakt til opphør ved at Jesus oppfylte hensikten med den.
29. Hvordan ble den nye pakt gjort gyldig, og på hvilken måte er den bedre enn lovpakten?
29 Det var akkurat slik med den nye pakt som det var med den gamle — det måtte et offer til forat den skulle bli gyldig. Den ble imidlertid gjort gyldig med noe som var bedre enn blodet av dyr. Den ble gjort gyldig med Kristi fullkomne livsblod. Dette gjorde den nye pakt bedre enn den gamle pakt. Den ble også bedre fordi den har et bedre presteskap, en fullkommen mellommann og bedre løfter. «Men nå har han [Jesus] fått en så meget bedre prestetjeneste som det og er en bedre pakt han er mellommann for, da den er grunnlagt på bedre løfter.» — Heb. 8: 6.
30, 31. Hvem er Abrahams sanne ætt, og hvorfor kunne de sammenlignes med sanden på havets bredd?
30 Det er de mennesker som er tatt inn i denne pakt, som er det sanne Guds Israel, Abrahams sanne ætt. Det løfte som ble gitt til Abraham, og som er nedtegnet i 1 Mosebok 22: 17, 18, gjelder derfor dem og ikke Abrahams kjødelige etterkommere, som folk betraktet, ikke har hørt på Gud og ikke har vist samme tro og lydighet som denne gamle patriark. Ifølge løftet blir de knyttet til Kristus Jesus, som i første rekke er Abrahams Ætt, som en kongelig familie.
31 På Abrahams tid var det ennå ikke Guds vilje å gjøre kjent hvor mange mennesker som skulle utgjøre det åndelige Israel. Derfor lot han antallet være ubestemt. Det ble ikke åpenbart. Han sa: «[Jeg vil . . . gjøre din ætt såre tallrik, som stjernene på himmelen og som sanden på havets bredd.» På samme måte som stjernene og sandkornene ikke kan telles, kunne heller ikke det åndelige Israel telles, for Gud hadde ennå ikke åpenbart hvor mange det skulle bestå av.
32. Hvor i Bibelen står antallet på det åndelige Israel oppgitt?
32 Denne hemmeligheten ble ikke gjort kjent før etterat den nye pakt var blitt innstiftet. Antallet står oppgitt i Åpenbaringen 14: 1. Der fortelles det om de åndelige israelitter at de skal være sammen med Kristus Jesus, som først og fremst er Ætten, på det himmelske Sions berg. «Og jeg så og se, Lammet sto på Sions berg, og med det hundre og fire og førti tusen, som hadde dets navn og dets Faders navn skrevet på sine panner.» Det åndelige Israel har altså ikke flere enn 144 000 medlemmer under sin Yppersteprest, Kristus Jesus. Det er bare disse som blir ført inn i den nye pakt, og som utgjør det nye folk som bærer Jehovas navn.
33. Betyr det at jødenes nasjonale tilbedelses-hus er blitt forkastet, at de enkelte jøder ikke kan oppnå Guds gunst? Forklar.
33 Det er dette nye folk og ikke det kjødelige Israel som nå har Guds gunst. Men selv om jødenes nasjonale tilbedelses-hus ble forkastet, betyr ikke det at de enkelte jøder ikke kan komme inn under Guds gunst. Selv om folket som et hele ble forkastet, betyr ikke det at hvert enkelt medlem av folket ble forkastet, for det var en levning av dette folk som viste tro og som ble ført inn i den nye pakt. (Rom. 9: 27) På samme måte som denne levningen vant Guds gunst ved å vise tro på ham og hans Sønn, kan også de enkelte jøder i vår tid vinne den ved å gjøre dette. De må erkjenne at Gud har erstattet den gamle lovpakten med en ny og bedre pakt. De må godta dens bedre offer, Kristi menneskeliv, og forstå at den synd som har gått i arv fra Adam, blir fjernet for bestandig ved Kristi blod. De må godta Kristus som Guds utnevnte Konge, og de må anerkjenne det åndelige Israel som det sanne Guds Israel. Mennesker av jødisk avstamning kan med andre ord oppnå Guds gunst på samme måte som ikke-jøder.
34. Hvilken slutning må vi trekke angående det kjødelige Israel?
34 I betraktning av det vi her har behandlet, er det tydelig at det kjødelige Israel ikke har noen gunstig stilling innfor Gud. I stedet for å være hans hellige folk, er det blitt forkastet og forlatt av ham på grunn av sin stivnakkethet og ulydighet og fordi det ikke har brydd seg om hans miskunnelige gjerninger. Det Israel som står i en gunstig stilling innfor Gud, er det åndelige Israel. Etter som de som er blitt utvalgt til å danne det åndelige Israel, har vist samme tro og lydighet som Abraham, er de de sanne Abrahams barn. Det er derfor ikke det kjødelige Israel, men hele det åndelige Israel som kommer til å bli frelst. Det er de som blir velsignet med å få være Guds spesielle eiendom, et kongerike av prester, et hellig folk.