Hvem har sagt at det var et eple?
Det hebraiske ordet tappuʹach, som vanligvis blir oversatt med «eple», forekommer en rekke ganger i Bibelen. Men det blir ikke brukt i forbindelse med «treet som gir kunnskap om godt og ondt». (1. Mosebok 2: 9, 17; 3: 6) Hvorfra stammer så den tradisjonelle oppfatning at det var eplet som var den forbudte frukt?
Ifølge Plants of the Bible av H. N. Moldenke skyldtes denne oppfatningen «uten tvil påvirkning fra kunstnere i middelalderen og renessansetiden som fremstilte det slik». Moldenke sa for eksempel om det berømte maleriet «Paradishagen» av Peter Paul Rubens (1577—1640), som nå er i galleriet i Haag: «Det ser bestemt ut til at frukten på treet som gir kunnskap om godt og ondt, hvor slangen snor seg rundt grenene, er epler. Dette maleriet er sannsynligvis et av dem som har vært årsak til den nå så utbredte misoppfatning at eplet er en bibelsk frukt.»
Angående maleriet «Adam og Eva» (se ovenfor) av den tyske hoffmaleren Lucas Cranach den eldre (1472—1553), hvor eplet blir fremstilt, sa Moldenke at malerne i renessansetiden «likte å holde på sin rett til å stole på sin forestillingsevne når de malte». Andre av tidenes kunstnere, for eksempel Tintoretto og Tizian, gjorde det samme i sine malerier med samme tema.
En av de første som skrev ned denne oppfatningen, var sannsynligvis den berømte engelske dikteren John Milton. I sitt verk Paradise Lost (1667) skrev Milton om hvordan Eva ble fristet av slangen:
«En dag da jeg vandret omkring, fikk jeg se
et prektig tre i det fjerne.
Det bugnet av frukt som var gyllen og rød
— en fargeprakt av de sjeldne.
Da vaktes et ønske som var meget sterkt;
jeg måtte smake på frukten.
Så skjønne var eplene der hvor de hang,
og duften forsterket trangen.
Den hunger og tørst som de vakte hos meg,
den måtte jeg straks få stillet.»
En av kristenhetens mest populære myter skriver seg altså ikke fra Guds Ord, Bibelen, men fra kunstneres og dikteres fantasi, som har vært basert på feilaktige opplysninger. Hva slags frukt var det egentlig? Det sier ikke Bibelen noe om, for det er ikke frukten som er av betydning her. Det som beretningen skal vise, er at menneskene var ulydige. — Romerne 5: 12.