Hvordan kan du oppnå evig liv?

HVORDAN oppstod livet? Ateistene hevder at det oppstod ved en tilfeldighet. Et vitenskapelig oppslagsverk sier: «De levende organismer fikk trolig sin begynnelse på en svært beskjeden måte da visse kjemiske elementer i en verden av livløse bergarter kom sammen for å danne sammensatte molekyler. Med tiden kom ansamlinger av disse til å få evnen til å ta til seg føde og til å formere seg.»

Synes du dette høres overbevisende ut? Ordet «trolig» viser at det er en antagelse. Alle levende celler er svært komplisert oppbygd. Hvis vi ser bort ifra spekulasjoner og antagelser som også forskere har kommet med, sitter vi igjen med den kjensgjerning at det ikke bare er en tilfeldighet at man har «evnen til å ta til seg føde og til å formere seg». Nei, det vi alle kan se i det forunderlige og kompliserte skaperverket, viser at det finnes en Intelligens som er menneskenes intelligens langt overlegen — at det finnes En som kan gjøre under som ligger langt over våre evner og vår fatteevne. Mange forskere er enige i at man bare har sett at liv har oppstått på grunnlag av tidligere liv. Det må derfor finnes en opprinnelig Kilde til alt liv. Som Bibelen sier: «Herre, hvor dyrebar din miskunn er! . . . Hos deg er livets kilde.» — Salme 36: 8, 10.

Vitenskapen kan ikke forklare alle forskjellige former for liv på en tilfredsstillende måte. Men den har hjulpet oss til å se hvor forunderlig komplisert og vakkert Guds skaperverk er. Vi ser den tilsynelatende endeløse variasjon av insekter, dyr og planter og de mangefargede blomstene og buskene, som er en fryd for øyet. Vi kjenner de utallige duftene og smaksforskjellene som gleder våre sanser. Vi ser hvor kjempemessig og majestetisk universet er, og vi blir betatt av mikroorganismene. Likevel er det enda mer å oppdage og glede seg over. Hvis en lever i 100 år, får en likevel knapt begynt å lære om og å verdsette alt det fascinerende og imponerende som den Allmektige har skapt.

Utallige mennesker som har studert dette spørsmålet nøye, har trukket denne konklusjonen: All denne variasjon og skjønnhet vitner ikke om at det står en upersonlig og fjern kraft bak, men en allvis Skaper. Mye av det livet vi ser på jorden, viser tydelig at det har en kjærlig Far eller Livgiver. Det er så mange ting som tydeligvis er blitt skapt for å gjøre oss lykkelige. Som Åpenbaringen 15: 3 sier: «Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, du Allmektige.» Bibelen viser at vi skal frykte Jehova Gud når vi er ulydige mot ham eller gjør opprør, og at han er «den lykkelige Gud» som finner glede i å gjøre andre lykkelige. — 1. Timoteus 1: 11, NW; Apostlenes gjerninger 20: 35.

Guds opprinnelige hensikt med menneskene

Bibelen inneholder en enkel, men tilfredsstillende beretning om menneskenes opprinnelse. I det første kapitlet forteller den hvordan jorden og så plantene, livet i havet, fuglene og dyrene ble skapt. (1. Mosebok 1: 1—25) Det er interessant å merke seg at geologien og fossilene også viser at det har skjedd i denne rekkefølgen. Til slutt dannet Gud mannen «av jord [eller jordens grunnstoffer] fra marken». Det er også i overensstemmelse med vitenskapen. (1. Mosebok 2: 7) Mennesket ble skapt i «Guds bilde». Er ikke det tilfellet? Mennesket ble tydeligvis skapt for å tenke og resonnere på et mye høyere plan enn det dyrene skulle. Mennesket har en moralbevissthet og en verdsettelse av åndelige verdier som dyrene ikke har. Også primitive stammer har sin religion. Men hva slags religion har for eksempel en hund eller en ape? — 1. Mosebok 1: 27.

Bibelens beretning inneholder pålitelige opplysninger om jorden og livsformene på den. La oss derfor med et åpent sinn finne ut hva den sier om menneskehetens tidligste historie.

Jehova gjorde i stand et vakkert hjem for mennesket — «en hage i Eden» med «alle slags trær» som var «herlige å se på og gode å spise av». (1. Mosebok 2: 8, 9) Trærne, blomstene og fruktene kunne alltid være en kilde til glede. Mennesket fikk et tilfredsstillende arbeid, for det skulle dyrke og passe hagen, sitt paradisiske hjem. Det fikk ansvar, i og med at det skulle ’legge under seg alle dyr som det krydde av på jorden’. (1. Mosebok 1: 28; 2: 15) Tenk på det! Mennesket fikk en idyllisk hage og en mengde fascinerende dyr å passe på, uten å behøve å være bekymret for å måtte bli gammel og dø.

Men Adam skulle også få en enda finere gave. Han la merke til at alle disse skapningene hadde en make og kunne få avkom. Så hvor var hans ektemake? Da han våknet etter en dyp søvn, var hun der! Så fantastisk! Adam ble dypt rørt og brukte sannsynligvis poesi for første gang da han sa:

«Dette er da ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt.» — 1. Mosebok 2: 23.

Den historiske beretning som er bevart i Bibelen, sier at «Gud velsignet dem og sa til dem: ’Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere!’» (1. Mosebok 1: 28) For et enestående privilegium de fikk! De skulle frembringe fullkomne mennesker som skulle leve evig på en paradisisk jord! Det var det som var Guds opprinnelige hensikt med menneskene.

Hvorfor dør vi?

Adam og Eva var imidlertid ikke roboter som var programmert til å gjøre det Gud ville. De var i stand til å treffe egne avgjørelser. Gud satte dem derfor på en enkel prøve som skulle vise om de ville være lojale mot ham. Han sa til Adam: «Du kan spise av alle trærne i hagen. Men treet som gir kunnskap om godt og ondt, må du ikke spise av; for den dagen du spiser av det, skal du dø.» — 1. Mosebok 2: 16, 17.

Bak kulissene var det uro i luften. En mektig engel, en åndeskapning, så for seg jorden full av mennesker og fikk et sterkt ønske om at de skulle være lydige mot ham og tilbe ham. Gjennom et medium fortalte han den første løgnen: «Dere kommer slett ikke til å dø!» Denne opprørske engelen ble på den måten «Satan» (motstander) og «Djevelen» (bakvasker). — 1. Mosebok 3: 1—5; Johannes 8: 44; Åpenbaringen 12: 9.

Det første menneskepar bestod ikke denne enkle prøven på sin lojalitet mot Gud. De ble forrædere, og Gud kan ikke utstå forrædere. De ble vist ut av Edens hage og led til slutt den forutsagte straff — døden. Barna deres, som ble født etter at foreldrene var blitt fordømt, kunne ikke arve fullkommen helse og evig liv. — Romerne 5: 12.

Det tok lang tid før den ufullkomne Adam døde — 930 år — men han kunne ikke slippe unna Guds dom! I omkring 2000 år nådde menneskene en bemerkelsesverdig høy levealder. Adams sønn Set levde til han ble 912 år gammel, Enosj ble 905, Kenan 910 og Metusjalah (den eldste vi vet om) ble 969 år gammel. Noah levde til han ble 950. Fra da av sank levealderen fort. — 1. Mosebok 5: 5, 8, 11, 14, 27; 9: 29; 11: 10—25.

Denne interessante beretningen viser hvordan menneskekroppen kan være i stand til å fornye seg selv. Selv om det er lenge siden menneskene var fullkomne, fornyer cellene i kroppen seg. Encyclopædia Britannica sier: «At alle vesentlige bestanddeler i cellene i [menneske] kroppen er i besittelse av en potensiell udødelighet, er enten blitt fullstendig bevist eller bevist i den grad at det er svært sannsynlig.» Når menneskene kunne leve i nesten 1000 år trass i at de var underlagt synden og døden, kan du jo tenke deg hvor lenge de kunne ha levd hvis de ikke hadde hatt dette forferdelige handikapet.

Befridd for synden og døden

Det viktigste er imidlertid at mens menneskenes planer, deriblant vitenskapelig forskning, ofte slår feil, vil Gud alltid kunne gjennomføre sin hensikt: «Mitt ord . . . vender ikke tomt tilbake til meg, men utfører det jeg vil.» (Jesaja 55: 11) Vi kan bli befridd for synden og døden. Hvordan?

Vi er fanger av synden og døden. Men Jesus, som var den andre «Adam» i den forstand at han var et fullkomment menneske mens han var på jorden, døde en offerdød for å kjøpe tilbake det som Adam hadde forspilt, ifølge Guds lov om «liv for liv». «Likesom de mange ble syndere på grunn av det ene menneskes [Adams] ulydighet, skal nå de mange stå som rettferdige på grunn av den enes [Jesu] lydighet.» (1. Korinter 15: 45; 2. Mosebok 21: 23; Romerne 5: 19) Jehovas kjærlighet til menneskeheten gjorde dette mulig. — Johannes 3: 16.

Læren om evig liv er en av de viktigste læresetningene i «Det nye testamente». En liten gruppe på 144 000 «kalte og utvalgte og trofaste» vil få det privilegium å herske som konger sammen med Kristus på hans himmelske trone. (Åpenbaringen 17: 14; 3: 21) Men Bibelen forsikrer oss om at en stor skare lydige mennesker vil få leve evig på jorden i et gjenopprettet paradis. — Åpenbaringen 7: 9—17.

Når og hvordan?

Hvorfor ikke lese Matteus, kapittel 24 og Lukas, kapittel 21? Der blir det forutsagt slike ting som verdensomfattende krigføring, hungersnød, jordskjelv mange steder, falske profeter, tiltagende lovløshet, pest, stor frykt for framtiden og mye mer. Som Jesus sa: ’Når dere ser at dette skjer, skal dere vite at Guds rike er nær.’ Ja, snart skal Guds rike tre i stedet for menneskenes styre, slik vi så lenge har sett fram til. — Lukas 21: 31.

Like så sikkert som at det blir en ny dag når solen står opp i morgen, vil den raske ødeleggelsen av Guds fiender bane veien for «en ny jord, hvor rettferdighet bor». Gud har lovt dette, og han kan ikke lyve. (2. Peter 3: 13; Jesaja 65: 17; Hebreerne 6: 18) For et privilegium det vil være å få leve evig på den nye jord! Kunne ikke du tenke deg å gjøre det? Er du ikke glad for å ha muligheten til det?

Jehova har sørget for at vi kan ta til oss livgivende kunnskap — den virkelige livseliksir. Hvorfor ikke begynne å tilegne deg denne kunnskapen ved å ha et bibelstudium hjemme hos deg? Jehovas vitner vil med glede hjelpe deg med et slikt studium, og det gratis! — Johannes 17: 3.

[Bilde på side 5]

TVERRSNITT AV EN CELLE

Den utrolig kompliserte cellen kan ikke bare ha blitt til ved en tilfeldighet

RU ENDOPLASMATISK RETIKULUM

KJERNEMEMBRAN

KJERNE

KJERNELEGEME

GOLGILEGEME

SENTRIOLER

MIKROVILLI

LYSOSOM

RIBOSOM

MITOKONDRIER

CELLEMEMBRAN

GLATT ENDOPLASMATISK RETIKULUM

[Bilde på side 6]

Har dyrene noen religion?