Hva vi kan gjøre for å oppnå et lykkelig familieliv
«Hver og en skal elske sin hustru som seg selv, og hun skal ha respekt for sin mann.» — Ef. 5: 33, NTN.
1, 2. Hva ønsker folk å oppnå i ekteskapet, og hva vil de gjerne unngå, og hvor søker mange hjelp?
ET LYKKELIG ekteskap! Det er vel ingen som trer inn i den hellige ektestand, som ikke ønsker å bli lykkelig! Og til og med i den nåværende, ufullkomne verden, som er så full av sorger, finnes det noen som har klart å finne sann lykke i ekteskapet. De har klart å unngå de splittelser, de problemer og den hjertesorg som er så alminnelig utbredt i dag. Men hvordan har de klart det? Har de fulgt den veiledning som kommer fra de mange ekteskapsrådgivere som i vår tid kunngjør sine forskjellige meninger vidt og bredt?
2 En vis mann skrev for mange hundre år siden: «Det er ingen ende på all bokskrivningen,» og det ser virkelig ut til at det ikke er noen ende på alle de bøker som er blitt skrevet om ekteskap og om beslektede emner. (Pred. 12: 12) Psykologer, psykiatere, leger og andre kommer med sine synspunkter og motforestillinger angående hva folk kan gjøre for å oppnå et lykkelig ekteskap. Aviser og ukeblad har faste spalter hvor de som er skuffet i kjærlighet, kan søke råd. Likevel tiltar vanskelighetene, og ekteskaps- og skilsmissestatistikken viser at en stor prosent tyr til separasjon eller skilsmisse fordi de ikke har funnet lykken. Men de som har problemer, kan fatte mot. Han som innstiftet ekteskapet, opplyser oss om hvordan det til og med i en splittet verden er mulig å finne lykke og tilfredshet innen denne guddommelige ordningen.
3. Hvilke spørsmål kan stilles i forbindelse med ekteskapet, og hvilken kilde til hjelp blir anbefalt?
3 Lever du i et lykkelig ekteskap? Har du funnet den glede som du ventet deg, sammen med din livsledsager? Du som har vært gift i mange år, gleder du deg fremdeles «i din ungdoms hustru»? (Ordspr. 5: 18) Eller har du problemer? Hvis det er tilfelle, vil du sikkert gjerne vite hvilken kilde du skal vende deg til for å få god hjelp i form av sunn veiledning. Denne kilden kan selvfølgelig ikke fjerne alle de vanskeligheter som du kan ha i denne ufullkomne verden, men den kan hjelpe deg til å håndtere problemene, og den viser deg hva du som enkeltperson kan gjøre for å forbedre ditt ekteskap. Denne kilden er Bibelen, Guds Ord. På dens sider finnes det råd og veiledning som kan hjelpe dem som er villige til å leve etter dens retningslinjer. La oss nå ta for oss noen av de problemer som er vanlige i ekteskapet i vår tid, og se hvordan Guds Ord kan hjelpe en person til å løse dem på en måte som er til velsignelse for familieordningen. — Sl. 19: 8, 9.
LEDERSKAP
4. a) Hvordan ser mange kvinner på mannens rolle som overhode i ekteskapet? b) Hva er Bibelens syn på mannens ansvar som overhode?
4 Et ømtålig punkt for mange kvinner i vår tid er den ledende stilling mannen har fått i ekteskapsordningen. Mange kvinner oppfatter dette som «mannssjåvinisme», det vil si, et hovmodig eller innbilsk syn hos mannen på sin stilling som kvinnens hode. La det med en gang være sagt at mannssjåvinisme eller en hovmodig holdning hos en ektemann og familiefar ikke er basert på Bibelens lære. Første Mosebok 3: 16 viser oss at kvinnens attrå skulle stå til mannen, og at han skulle råde over henne, men Bibelen viser likevel tydelig at det ikke var Guds hensikt at kvinnen skulle være i trelldom under mannen. Mannen skulle ha stillingen som overhode eller ha det ansvar å føre tilsyn med sin hustru og de barna de måtte få. Hos de gamle hebreere, som Bibelen gir så mange historiske opplysninger om, hadde intelligente og dyktige, gudfryktige kvinner stor handlefrihet, selv om de var underlagt sin ektemanns ledelse, og de var lykkelige i sin stilling og ble velsignet av Jehova Gud ved at han benyttet dem til å utrette spesielle tjenester for ham. Noen eksempler på de mange trofaste hustruer Bibelen nevner, er Sara, Rebekka, Rut, Hanna, Ester, Elisabet og Maria, Jesu mor.
5, 6. a) Hvordan utøves det myndighet i den kristne menighet? b) Hva sier apostlene Paulus og Peter om hvordan en ektemann skal utøve sin myndighet som overhode?
5 De kristne greske skrifter i Bibelen kaster i høy grad lys over mannens overordnede stilling i ekteskapet. La oss først lese disse opplysningene. Deretter kan vi bedre se hvordan vi kan nyttiggjøre oss dem når vi står overfor vår tids ekteskapsproblemer.
6 Hvis vi slår opp i 1 Korintierne, kapittel 11, vers 3, finner vi at apostelen Paulus skrev følgende til menigheten i Korint: «Jeg vil at I skal vite at Kristus er enhver manns hode, og mannen er kvinnens hode, og Gud er Kristi hode.» Her viser han hvordan det utøves myndighet i den kristne menighet. Jehova har myndighet over Kristus, Kristus over mannen og mannen over kvinnen. Men hvordan skal så mannen utøve sitt lederskap? I Efeserne 5: 28, 29 kan vi lese: «Så er mennene skyldige å elske sine hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin hustru, elsker seg selv; ingen har jo noensinne hatet sitt eget kjød, men han før og varmer det.» Apostelen Peter tilføyer: «Likeså I ektemenn: Lev med forstand sammen med eders hustruer som det svakere kar, og vis dem ære.» — 1 Pet 3: 7.
7. Hva sier noen hustruer om sin mann, og hvilke spørsmål kan en mann stille seg selv i forbindelse med sin stilling som overhode?
7 Dette er altså den veiledning som er gitt ved den hellige ånd til ektemenn om hvordan de skal behandle sin hustru, som de er satt til å være hode over. Det lyder meget enkelt. Det store problemet er at mannen på grunn av ufullkommenhet og medfødt egoisme noen ganger forsømmer å vise hustruen, den svakere part, den nødvendige kjærlighet og omtanke, selv om han gjerne vil være familiens overhode. Mange hustruer sier at de ikke føler seg elsket av sin mann, at mannen bare er opptatt av sin egen fornøyelse og tilfredsstillelse. En ektemann innen den kristne menighet må derfor granske seg selv og se de faktiske forhold i øynene. Spør deg selv: Elsker jeg min kone som jeg elsker meg selv? Viser jeg henne ære som et svakere kar, som den kvinnelige part? Eller har jeg bare vært interessert i det som tilfredsstiller meg selv, og i mine egne ønsker? Tar jeg hensyn til hennes behov og ønsker? Når jeg skal treffe avgjørelser, hører jeg da på hennes mening, eller treffer jeg alle avgjørelser uten å ta hensyn til de ønsker hun måtte ha?
8, 9. På hvilke felter kan en mann være påpasselig med hvordan han utøver sin myndighet?
8 La oss se på noen av de situasjoner hvor mangel på tilbørlig lederskap gir grobunn for problemer som reduserer lykken i ekteskapet. Kanskje både mann og kone har det samme kristne håp og er innvigde, døpte tjenere for den høyeste Gud, Jehova. Er da du som ektemann påpasselig med at du ikke bare ofrer tid på dine egne slektninger, men også på din kones? Eller opptrer du slik at det blir utrivelig når din kones slektninger kommer på besøk, eller når du besøker dem? Er du i den grad dere har anledning til det, like rundhåndet mot din kones familie som du vil at hun skal være mot din familie?
9 Hva med fritidssysler? Gjør familien alltid det du har lyst til? Forhører du deg med din kone om hva hun kan ha lyst til å gjøre, framfor å treffe egenmektige avgjørelser? Tenk hvor mye hyggeligere det er når mann og kone setter seg ned sammen og planlegger hvor de skal tilbringe noen feriedager, enn når mannen benytter seg av sin myndighet til å treffe en avgjørelse uten å rådføre seg med sin kone.
10. Hva bør en kristen ektemann tenke over når det gjelder barneoppdragelse?
10 Tenk også over hva rett ledelse innebærer når det gjelder barneoppdragelsen. Er du en ektemann som overlater all tukt av barna til din kone? Betrakter du dem som dine barn når de er snille og flinke, og som hennes barn når de ikke er så greie? Hvis foreldrene samarbeider når de oppdrar barna, er det klart at dette i høy grad bidrar til sann lykke og glede i familien. Apostelen Paulus skrev følgende til efeserne: «I barn! vær lydige mot eders foreldre i Herren! for dette er rett.» (Ef. 6: 1) Vi kan legge merke til at befalingen går ut på at barna skal adlyde begge foreldrene, ikke bare den ene av dem. Videre fikk efeserne dette råd: «I fedre! egg ikke eders barn til vrede, men fostre dem opp i Herrens tukt og formaning!» En utgave av Det nye testamente på moderne engelsk gjengir dette verset slik: «Fedre, overdriv ikke når det gjelder å irettesette deres barn, og gjør det ikke vanskelig for dem å adlyde budet. Oppdra dem med kristen lære i kristen tukt.» — Ef. 6: 4, New Testament in Modern English.
11. Hvordan forsømmer enkelte ektemenn sine oppgaver som overhode, og hvilke klager kommer deres hustru derfor med?
11 En annen sak som en ektemann i en kristen familie bør ta alvorlig, er å ivareta det ansvar Gud har gitt ham som overhode. Mange hustruer klager over at deres mann ganske enkelt nekter å treffe avgjørelser og overlater alt til dem. Dette kan selvfølgelig av og til være det letteste, den minste motstands vei. Men, kristne ektemenn, det er å løpe fra deres gudgitte ansvar! Gud og hans Ord fordrer at en kristen ektemann tar ledelsen som den som er utnevnt til det i den teokratiske tingenes ordning.
12. a) Hvorfor blir ikke en kvinne lykkelig ved å overta forpliktelsene som familiens overhode? b) Inntar kvinnen en nedverdigende stilling, slik at hun er mindre verdt enn mannen?
12 Når en ektemann lar allting skure og ikke får seg til å treffe avgjørelser, slik at hans kone må overta dette ansvaret, fører dette til at lykken uteblir. Enkelte kvinner har naturligvis mistet sin mann og er derfor nødt til å lede familien i mannens sted, men en kvinne er langt bedre rustet til å yte støtte som hustru enn til å overta rollen som familieoverhode. Gud har skapt henne slik. Den første kvinne ble skapt som et motstykke til mannen, som hans partner, og det er i denne rollen hun kan finne størst lykke. Husker du hva Jehova sa da det var tydelig for mannen at han ikke kunne finne noen livsledsager blant de øvrige av jordens skapninger? Beretningen sier: «Og Gud [Jehova] sa: Det er ikke godt at mennesket er alene; jeg vil gjøre ham en medhjelp som er hans like.» (1 Mos. 2: 18) Kvinnen skulle altså være mannens medhjelp. Dette betyr at kvinnen fikk en høy stilling å fylle. Ordspråksboken omtaler Jesus i hans førmenneskelige tilværelse som visdommen og sier at han var hos Jehova som «verksmester». (Ordspr. 8: 30) En ektemann bør likeledes arbeide sammen med sin hustru som en hjelper han setter stor pris på, og rådføre seg med henne, få fram hennes synspunkter og meninger og så ta ledelsen i familien når det gjelder å treffe viktige avgjørelser. Når han gjør dette, kan det føre til virkelig lykke i ekteskapet. Dette betyr ikke at han må gjøre alt selv, men han bør huske at det er ham som familieoverhode alle i familien ser hen til for å få vite hva som skal gjøres, og av hvem. Når det er et slikt samarbeid, vil både det å være overhode og det å være underordnet være en velsignelse i ekteskapet.
HUSTRUENS UNDERORDNEDE STILLING
13. Når Bibelen viser at en kvinne skal være underordnet sin mann, er så dette ensbetydende med nedverdigende slaveri? Begrunn svaret.
13 Når vi nå kommer til det som kanskje er et litt ømtålig emne — hustruens underordnede stilling i forhold til mannen — kan vi først lese hva Paulus skrev til menigheten i Efesos om denne saken: «I hustruer! underordne eder under eders egne menn som under Herren!» Og apostelen Peter skrev: «Likeså I hustruer: Underordne eder under eders egne menn.» (Ef. 5: 22; 1 Pet. 3: 1) For mange kvinner er disse ord som brannfakler nå i kvinnefrigjøringens dager. Men de behøver slett ikke oppfattes på den måten. Hvis en kvinne virkelig elsker sin mann og hennes mann har de egenskaper som en kristen ektemann bør ha, og som vi til dels har drøftet i denne artikkelen (selv om vi langt fra har berørt alle sider ved saken), da kan det være en glede for henne å underordne seg under ham. Dette er ikke noe nedverdigende slaveri. Det er tvert imot slik at hun på denne måten fyller sin gudgitte rolle, noe som fører til lykke og glede for henne. Hva kan så en kristen hustru gjøre for at ekteskapet skal bli lykkelig?
14. a) Hvorfor kan det være vanskelig for enkelte kvinner å underordne seg under sin ektemann, slik Bibelen pålegger dem? b) Hvorfor kan Peters veiledning i 1 Peter 3: 2 også gjelde kvinner med troende menn?
14 Det vil kanskje være nødvendig at hun til en viss grad forandrer sin personlighet, akkurat som mannen kanskje også må gjøre visse forandringer. Hvis hun har en tendens til å være uavhengig og fullt ut er i stand til å klare seg selv, vil hun kanskje finne at det ikke er så lett å underordne seg under en ektemann. Hun vil kanskje måtte foreta enkelte justeringer i sin tenkemåte, i enkelte tilfelle kanskje drastiske forandringer, for å kunne yte sitt bidrag til at samlivet blir lykkelig. Hvis hun har en mann som hittil ikke har vært så hensynsfull som hun kunne ønske, har hun anledning til å arbeide for at det skal bli bedre. Apostelen Peter sa at kvinner med en vantro mann kunne hjelpe sin ektefelle hvis de ved sin rene og respektfulle oppførsel la for dagen at de på en kristen måte underordnet seg sin mann. (1 Pet. 3: 2) Når det er tilfelle, skulle det være enda lettere å oppnå gode resultater hvis mannen er en innvigd og døpt kristen som samarbeider med sin hustru i tjenesten for Jehova.
15. Hvordan kan en hustru oppnå sin manns anerkjennelse ved det hun gjør i hjemmet?
15 Det er mange måter en hustru kan vinne sin mann på. Hun kan gjøre det ved sin innsats i hjemmet. Hvis hun holder huset rent og pent, kan det bety mye for å oppmuntre mannen til å fylle sin rolle på rette måte. Gleder du deg ved å kunne skape trivsel i hjemmet? Når din manns venner kommer på besøk, er han da stolt over det hjemmet han fører dem inn i? Tenk over det. Hvis huset er ustelt, med gårsdagens skitne oppvask i kummen og tykke støvlag på møblene, og hvis hjemmet i det hele tatt gir et sjusket inntrykk, kan det legge en demper på lykken i ekteskapet. Det sier seg selv at mannen av og til kan hjelpe til med husarbeidet. Men akkurat nå drøfter vi hvordan du kan hjelpe din mann, slik at han kan være stolt av deg som en kjærlig og hengiven hustru.
16. Hvilket ansvar har hustruen hvis hun blir betrodd oppgaven å ta hånd om familiens økonomi?
16 Hensynet til familiens økonomi spiller også inn. Bestreber du deg på å holde deg innenfor familiens økonomiske evne? Hvis din mann betror deg de midler som skal til for å kjøpe inn mat og betale løpende utgifter, går du da inn for å holde deg innenfor det oppsatte budsjett og ikke ødsle med pengene og vente at han nok vil skaffe flere hvis det trengs? På den annen side bør selvfølgelig en ektemann prøve å skaffe nok midler til familiens behov. Og når det er nødvendig å være sparsommelig, bør begge ektefeller samarbeide til familiens felles beste. — Ordspr. 31: 10—31.
17. Hvordan kan en hustru vise interesse for sin manns forpliktelser (uten å komme inn på konfidensielle spørsmål) og derved arbeide for åpenhet i forholdet dem imellom?
17 Det er også viktig å sørge for at du har et åpent forhold til din mann, slik at dere kan snakke sammen. Dette er også noe som ikke bare er hustruens oppgave, men som begge må arbeide for. Men det er visse ting en hustru kan gjøre i denne henseende uten å komme inn på saker som kan være av fortrolig karakter, særlig hvis mannen har en ansvarsfull stilling i menigheten. Hun kan forsøke å trekke sin mann inn i en samtale om det han har utrettet på arbeidet i løpet av dagen. Han har kanskje problemer som han kan drøfte med henne, og hun på sin side kan fortelle ham om hvordan dagen har artet seg for henne hjemme sammen med barna eller i arbeidet med å forkynne om Riket. Når ektefellene viser en slik interesse for hverandre, fører det til velsignelse og til lykke i familiekretsen. — Ordspr. 16: 24.
18. Nevn andre problemer som kan utgjøre en hindring for enheten i familien.
18 Hittil har vi tatt for oss to viktige felter hvor vi kan fremme enheten i familien. Vi har sett hvilken stilling mannen har som overhode ifølge Guds ordning, og hvilken stilling Bibelen viser at en hustru bør ha. Men det er også mange andre sider ved familielivet som vi bør rette vår oppmerksomhet mot i en slik drøftelse. Det kan være problemer i forbindelse med en trettekjær ektefelle, i forbindelse med barneoppdragelsen og i forbindelse med det ekteskapelige samliv, som apostelen Paulus henviser til når han sier at begge ektefeller skal gjøre sin skyldighet mot hverandre i intime forhold. (1 Kor. 7: 3—5) Det kan være interessant og nyttig å se nærmere på dette, og det vil bli gjort i etterfølgende artikkel.