Amsterdam, hvor en slektning av ham eide et trykkeri. I 1730 utgav Wettstein anonymt sitt verk Prolegomena, som han hadde tenkt å utgi sammen med sin nye utgave av de kristne greske skrifter. Men de fleste teologer og tekstgranskere forstod at det bare var han som kunne ha vært ansvarlig for et så dyptgående vitenskapelig verk.

I Prolegomena la Wettstein fram materiale til støtte for følgende konklusjoner: Den aksepterte tekst var mangelfull, og Codex Alexandrinus burde danne grunnlaget for en ny tekst. De første kristne bibelskribenter brukte et språk som alminnelige mennesker forstod, og alle tilgjengelige midler burde bli benyttet for å klargjøre deres ord. Større lys over teksten ville bidra til å fremme den sanne religion, ikke til å hindre den.

Wettstein søkte så på en stilling som lærer ved Den remonstrantiske kirkes seminar i Amsterdam. Han skulle få stillingen på betingelse av at han renvasket sitt navn for kjetteribeskyldningen. Han reiste tilbake til Basel i 1731, og etter 18 måneder fikk han omstøtt kjennelsen. Da han drog tilbake til Amsterdam, vakte det litt av en strid at han skulle få stillingen. Med forsiktighet og takt klarte imidlertid byrådet å ordne opp i saken, men Wettstein måtte gå med på flere betingelser; blant annet måtte han avstå fra å utgi sin greske bibeltekst.

Likevel fortsatte Wettstein i 18 år å samle materiale til utgivelsen av de greske skrifter — hans viktigste mål i livet. Til slutt trosset han forbudet og utgav sin greske tekst med noter i to store bind i 1751/1752. To år senere døde han.

Wettsteins arbeid som tekstkritikera er for lengst blitt overtatt av andre og ført stadig videre, så den nøyaktige teksten han drømte om, er nå en realitet. Den er ikke preget av forutfattede meninger og bestemte læresetninger, men er konstruert på grunnlag av sunne tekstkritiske prinsipper. Når du i dag leser i en bibel som gjør bruk av denne greske teksten, kan du derfor være sikker på at den er basert på en tekst som virkelig holder fram den kristne lære. Men du må studere den grundig hvis du skal få den samme respekten for den som Wettstein hadde, og bli overbevist om at den er vår største autoritet, at den er inspirert av Jehova Gud.

Et av de 14 000 ordene

Bibelens hebraiske og greske tekst inneholder cirka 14 000 forskjellige ord. Et av dem er det hebraiske ordet som i 1. Mosebok 1: 6 er oversatt med «hvelving» i norske bibeloversettelser. Hva betyr det hebraiske grunnordet? Betegner det noe som er formet som en hvelving, noe som er fast, eller noe som er utstrakt? Den oppfatning at det betegner noe fast, ser ut til å stamme fra den greske oversettelsen Septuaginta. Og den latinske oversettelsen Vulgata har ordet «firmament». Den jødiske hebraikeren Abraham Ibn Ezra (i det 11. århundre) forklarer at ordet betegner noe som er utstrakt, og at det her er atmosfæren. Samme forklaring gis i Keil og Delitzsch’ kommentar på bakgrunn av hvordan ordet brukes de 16 andre stedene det forekommer i Bibelen: «[Raqiʹa‛] betyr expansum, utbredelsen av den luften som omgir jorden som en atmosfære. I samsvar med hvordan himmelen tar seg ut for øyet, beskrives den som en teltduk som er bredt ut over jorden (Sal. 104: 2) . . . » Keil og Delitzsch omtaler de poetiske bilder Bibelen bruker om himmelen, og skriver deretter: «Det er ikke noe i disse poetiske bildene som gjør det berettiget å oppfatte himmelen som en fast masse.» Bibelleksikonet Aid to Bible Understanding sier om det engelske ordet «expanse» i New World Translation (som på norsk er gjengitt med «utstrakt rom»): «Det er ikke en fast substans som er hamret ut, som beskrives, men skapelsen av et åpent rom eller et skille mellom de vannmassene som dekker jorden, og andre vannmasser over jorden. Det som beskrives, er dannelsen av den utstrakte atmosfæren som omgir jorden.»