Oppdra lykkelige barn
Dette er den første av to studieartikler. Den gjelder foreldre og barn, mens den andre gjelder de unge selv.
«Bare de vil ha det samme sinnelag, så de frykter meg og holder alle mine bud så lenge de lever! Da vil det alltid gå godt for dem og deres barn.» — 5. Mosebok 5: 29.
1. Hvorfor er temaet for denne artikkelen så viktig for oss?
«MITT første barn!» Tenk hvilken lykke det ligger i disse ordene når de kommer fra en mor som trykker en varm liten bylt til sitt bryst! Bibelen omtaler moderlig ømhet og bruker denne egenskapen som et eksempel på den hengivenhet som bør råde i den kristne menighet. Til og med urettferdige mennesker er glad i barna sine og gir dem gode gaver. Vi som elsker rettferdighet, bør selvfølgelig i enda høyere grad ha omsorg for våre barn og være opptatt av å gi dem den opplæring de trenger for å kunne leve i vår moderne verden! — 1. Tessaloniker 2: 7; Salme 127: 3—5; Matteus 7: 11.
2. Hva er den beste kilde til råd og veiledning når det gjelder barneoppdragelse? Hvorfor?
2 Nybakte foreldre oppdager snart at det er et alvorlig ansvar å oppdra barn. Hvor kan du finne sunn veiledning og gode råd? Hvorfor ikke se hen til Skaperen? Han har muliggjort barnefødsler. (1. Mosebok 1: 28) Han har sett alle barn som er blitt født opp gjennom tidene, og resultatene av den oppdragelse foreldrene har gitt dem. Hans veiledning vil derfor være den beste som det er mulig å få. Den står nedtegnet i Bibelen — sammen med eksempler på folk som har fulgt hans prinsipper, og folk som ikke har gjort det. — Ordspråkene 3: 5, 6.
3. a) Nevn noen av de behov våre barn trenger å få dekket. b) Hvorfor bør ikke dette ta motet fra oss?
3 Hva lærer vi om barneoppdragelse i denne enestående boken? Den peker på mange ting som moderne spesialister tror at de har vært de første til å oppdage. Den viser blant annet at barn har behov for kjærlighet og trygghet. De bør få lære om Gud og hans Ord. De trenger god opplæring, gagnlige erfaringer, gode eksempler og rett omgang. De bør lære å være lydige og ha respekt for overordnede. De bør få lære om moral og ekteskap, om hva slags mann eller kone de bør ønske å få og være, og de bør få vite hvordan de kan bli gode foreldre. Som mor eller far vil du kanskje mene at dette er en kolossal oppgave. Men husk at Bibelen kan gi deg visdom. Den kan gi «den uerfarne klokskap og ungdommen kunnskap og omtanke». La oss undersøke noen av de opplysninger den gir om barneoppdragelse. — Ordspråkene 1: 4.
Bibelske eksempler
4. a) Hva fikk barna til gudfryktige foreldre lære? b) Hvem var det som forestod opplæringen, og hvordan?
4 Bibelen viser at barna til gudfryktige foreldre ble oppdratt i trygghet i familier som var oppmerksom på deres svakheter og deres behov for beskyttelse. (1. Mosebok 33: 14; 43: 8) Barna fikk lære et yrke — David var gjetergutt, og Jesus var tømmermann. (1. Samuelsbok 16: 11; Markus 6: 3) De lærte også noe som var langt viktigere — den store Guds, JEHOVAS, underfulle veier. Denne opplæringen ble ikke gitt i religionstimer eller på søndagsskoler, men av de menneskene som var mest interessert i barna, nemlig deres egne foreldre. Jehova ventet av israelittene at de skulle gjøre hans veier kjent for sine barn og barnebarn. (5. Mosebok 4: 9, 10) Foreldrene skulle undervise sine barn til enhver tid — hjemme og ute, når de la seg, og når de stod opp. De skulle undervise muntlig og ved sitt eksempel og derved overbringe storslagne sannheter til kommende generasjoner. — 5. Mosebok 11: 18—21.
5. Hva sier et kjent bibelsk oppslagsverk om barneoppdragelse?
5 Et kjent fransk bibelleksikon (Dictionnaire de la Bible) sier at barna fikk lære noen avsnitt med bibelske lover så snart de kunne snakke. «Moren framsa gjerne et vers flere ganger, og når de kunne det, kom hun med et til. Senere fikk barna stukket i hånden en skriftlig tekst med de versene de allerede kunne utenat. På den måten lærte de å lese, og når de ble store, kunne de fortsette sin religiøse opplæring ved å lese og meditere over Herrens lov.»a Det samme oppslagsverket sier videre: «Det var i familiekretsens trygghet og på fars og mors fang at barna fikk sin første og nyttigste moralske opplæring.» — Bind 11, spalte 1596.
6. a) Hvilke spennende opplevelser fikk israelittiske barn del i? b) Har dine barn hatt lignende opplevelser, og i så fall med hvilket utbytte?
6 Gud visste at nye opplevelser gjør dypt inntrykk på barn og kan brukes som et middel i undervisningen. Barna fikk derfor være med på spennende reiser til Jerusalem for å høre Guds lov bli opplest. (5. Mosebok 31: 12,13) Dine barn kan få del i lignende velsignelser ved å overvære Jehovas vitners område- og kretsstevner hvor de kan høste gagn av den opplæring som blir gitt, og dessuten delta i frivillig tjeneste og få nye, gode venner. Du kan sørge for at slike begivenheter blir høydepunkter i deres liv på samme måte som reisene til Jerusalem var spesielle begivenheter for israelittiske barn.
7. Hvorfor et det så viktig å foregå med et godt eksempel?
7 Gud visste hvor viktig et godt eksempel er. Barn etterligner det de ser. De kan lære noe så vanskelig som et språk ved å etterligne det de hører. Gud sa: «Bare de [folket] vil ha det samme sinnelag, så de frykter meg og holder alle mine bud så lenge de lever! Da vil det alltid gå godt for dem og deres barn.» Bibelen sier: «Den gode etterlater arv til barnebarn.» (5. Mosebok 5: 29; Ordspråkene 13: 22, EN) Mye avhenger derfor av deg. De av oss som er foreldre, bør gjøre vårt ytterste for å være et godt eksempel, for vi ønsker selvfølgelig ikke at våre barn skal følge et dårlig eksempel.
Dårlig selskap
8. Hvilke spørsmål bør vi stille oss selv om våre barns omgang?
8 Gud gjør oss også oppmerksom på farene ved dårlig omgang. Hans Ord sier: «Dårlig selskap ødelegger gode vaner.» (1. Korinter 15: 33) Det er derfor viktig at du vet hvem dine barn omgås. Er du egentlig klar over hvem som er deres venner? Lar du dem ta med seg sine venner hjem, inn i huset, slik at du kan bli kjent med dem? Eller sender du bare barna ut, så de er av veien? Vet du hva slags språk barna dine hører, og hvilken holdning deres omgangsvenner har til det å lyve og stjele og bruke narkotika?
9. Hvilke konkrete tiltak kan du gjøre deg for å hjelpe dine barn til å finne bedre venner?
9 Hvis barnas omgang ikke er så god som ønskelig kunne være, hvor kan de da finne bedre venner? Jo, i Jehovas vitners menighet — hvor et skittent språk, løgn, tyveri og narkotikamisbruk ikke blir tolerert. Skulle du gjerne se at andre i menigheten ville være mer sammen med dine barn? Hvorfor da ikke komme dem i møte? Har du tatt initiativet? Hvorfor ikke invitere andre unge mennesker til ditt hjem eller be dem om å gå sammen med deg i det kristne vitnearbeidet eller være med på annen gagnlig virksomhet?
10. Hvordan kan du hjelpe dine barn til å bli bedre selskap for andre?
10 Hvis du har prøvd dette og problemet med passende omgang fremdeles ikke er løst, kan du spørre deg selv om hva grunnen kan være. Har du først i den senere tid begynt å følge bibelske prinsipper? Noen unge gutter og piker som blir tatt med til Rikets sal, har ennå ikke rettet på visse ting slik at de selv har kunnet bli godt selskap. En ungdom hadde følgende å si om en annen: «I Rikets sal oppfører hun seg skikkelig, men du ville ikke tro hva hun driver med på skolen!» Denne pikens løsaktige seksuelle holdning på skolen førte til at andre ikke ønsket å bli identifisert med henne. Hvordan kan du hjelpe dine barn til å fornye sitt sinn i denne henseende? Du kan oppnå mye hvis du underviser dem, hvis du har bibelstudium i familien, hvis du sammen med familien deltar i kristent vitnearbeid, og hvis du selv foregår med et godt eksempel i tale, oppførsel og ærlighet og anstrenger deg for å innprente rette prinsipper i barnas hjerte. Når det trengs, går det også an å be menighetens eldste om å gi kjærlig hjelp. — Jakob 5: 13—15.
Problemer i familien
11. Hvorfor bør du ikke fortvile selv om noen i din egen familie er dårlige eksempler?
11 Men sett at du har alvorlige problemer i familien. Du har kanskje en vantro ektefelle som lever stikk i strid med sunne, bibelske prinsipper. Fortvil ikke. Din gode innflytelse og Guds ånds innvirkning kan gjøre undergjerninger. Det finnes barn som har overvunnet tilsynelatende uløselige problemer og er blitt fine unge mennesker. Det er Gud som har skapt menneskene, og til og med små barn kan legge en utrolig styrke for dagen når de blir ledet i riktig retning av en venn, en omtenksom eldre person eller en troende far eller mor i en familie som stort sett består av vantro.
12. Hvordan utgjør Lot og Timoteus oppmuntrende eksempler i denne henseende?
12 Ta Lot som et eksempel. Hans familie bodde i det onde Sodoma, og hans kone ønsket tydeligvis å bli boende der. Men Lot og hans døtre flyktet og overlevde byens ødeleggelse. (1. Mosebok 19: 15—17, 23—26) Den unge Timoteus hadde en vantro far, men hans mor og mormor underviste ham i skriftene og fikk se at han ble en trofast etterfølger av Jesus Kristus og en lojal medarbeider av apostelen Paulus. (2. Timoteus 1: 5; 3: 14, 15) Selv om du ikke har en troende ektefelle, kan derfor Gud hjelpe deg til å framelske en dyp kjærlighet til sannhet og rettferdighet i dine barns hjerte.
Kunnskap og opplæring
13. a) Hva bør unge kristne gå inn for å lære? b) Hvordan viser Salomos eksempel hvor viktig det er å snakke korrekt?
13 Oppmuntrer du dine barn til å lære, både på skolen og i menigheten? Ser din familie på det å lære noe som noe viktig? Det gjorde israelittene. De tilhørte et lesekyndig samfunn. Deres barn kunne lese Bibelen. Dine barn vil ikke bare lese, men også snakke med andre om Guds Ord. Snakker de grammatikalsk riktig? Har du rettet på feil som du kanskje har gjort gjennom mange år, slik at dine barn hører deg tale korrekt? Salomo valgte sine ord med omhu da han lovpriste Gud. Derfor kan vi lese: «Forkynneren la vinn på å finne gode ord og vendinger og skrev ned det som er rett og sant.» — Forkynneren 12: 10.
14. Hvordan kan vi hjelpe våre barn til å lære å treffe rette avgjørelser?
14 Det er innlysende at vi ønsker at barna våre skal bli modne voksne og treffe rette avgjørelser i harmoni med Guds Ord. Det er derfor godt å begynne tidlig med å lære dem rette prinsipper — ikke bare befalinger som de skal adlyde, men også grunnene til at de må gjøre det. På den måten vil barna lære å treffe rette avgjørelser selv.
15. a) Hvilken viktig støtte trenger våre barn å få av oss? b) Hva bør vi være meget forsiktige med?
15 Våre barn står overfor en fordervet verden. Det er viktig at de kan se at vi er preget av styrke og overbevisning, og de bør vite at vi vil støtte dem hvis de gjør det som er rett, akkurat som Sara støttet Isak da Ismael drev gjøn med ham. (1. Mosebok 21: 9, 10) Vi bør også huske at når vi venter at våre barn skal gjøre det som er rett, er det større sannsynlighet for at vår forventning blir innfridd. «Vet du hvorfor du ikke har noen problemer med oss?» sa en ung pike blant Jehovas vitner til sin far. «Det er fordi du ikke prøver å gripe oss i urette handlinger — du venter av oss at vi skal oppføre oss skikkelig, og vi kunne ikke tenke oss å gjøre noe annet.» Det hender ofte at foreldre beskylder barna sine for et eller annet og så finner ut at de slett ikke har gjort det de er blitt beskyldt for. Hvis du beskylder barn for å lyve og beskyldningen ikke er sann, kan de få den oppfatningen at du venter at de skal lyve, og neste gang gjør de det kanskje.
16. a) Hvilke forslag får vi når det gjelder kristne møter? b) Hva er det som viser at disse møtene er av stor verdi for barna? c) Kjenner du eksempler som viser hvor stor betydning møtene har for barn?
16 Mange har funnet det forstandig å begynne svært tidlig med å ta barna sine med på møter hvor Guds Ord blir drøftet. De sitter ikke i et annet rom med dem, og de går ikke ut med dem (unntatt for en liten stund, når de har en god grunn til å gjøre det), men de lærer dem å sitte stille, å vise respekt for møtene og dra nytte av det gode stoffet som blir behandlet. Mange som i dag er eldre mennesker med en fast tro, kan se tilbake på at deres foreldre la nidkjærhet for dagen og regelmessig reiste lange veier med barna sine for å delta i slike møter, kanskje i en skranglete gammel bil. En eldste i en menighet husker innviklede profetier som han hørte sine foreldre drøfte mens de forberedte seg til Vakttårn-studiet en gang for lenge siden, da han var liten og lekte på gulvet. Lite ante de at han hørte etter — og enda mindre at han skulle huske deres forklaring over et halvt århundre senere!
17. Kan du nevne bibelske eksempler på at barn var til stede på møter, og hvilke spørsmål kan vi stille oss selv i denne forbindelse?
17 På Esras tid var det slik at alle som var forstandige nok til å kunne høre etter, stod fra tidlig om morgenen til midt på dagen og hørte på opplesningen fra Bibelen. (Nehemja 8: 2, 3) Hvis du hadde levd på den tiden, ville da dine barn ha vært der, eller ville du ha ment at stoffet var for tungt, og at opplesningen tok for lang tid, og sendt dem av sted for å leke? Josef og Maria ’pleide hvert år å dra til Jerusalem for å feire påske’. Derfor var de der også da Jesus var 12 år gammel. (Lukas 2: 41—49) Ville du ha dratt så langt til fots eller på et esel for å kunne delta i denne sammenkomsten? En stor menneskemengde som også omfattet barn, kom en gang for å høre på Jesus. Det fantes ikke mat til alle disse menneskene, men de ble ved et mirakel mettet av Jesus. (Matteus 14: 21; 15: 38) Ville dine barn ha vært der, eller ville du ha holdt dem hjemme for å gi dem et tilsynelatende nødvendig måltid?
18. Hvordan kan vi ellers vise at vi setter pris på kristne møter?
18 Vet barna dine at du tar bibelstudiemøter alvorlig? Kan de konstatere at du mener at disse møtene er så viktige at du ikke bare synes du må være til stede, men også delta og komme med kommentarer når det er på sin plass? Har du for eksempel forberedt deg til dette studiet sammen med dine barn, og vil både du og de komme med minst én kommentar på det møtet hvor dette stoffet blir behandlet?
Et høyt mål
19. Hvilken positiv holdning bør vi ha til det å oppdra våre kjære barn?
19 Er det noen som klarer å gjøre alt dette på en fullkommen måte? Selvfølgelig ikke! Det vi har drøftet her, er noe å ta sikte på, ikke et mål som alt er nådd. I denne verden vil det alltid være problemer, men Bibelen viser oss hvordan vi kan gripe dem an, og hvis vi prøver å gjøre det på den måten Gud anviser, vil han hjelpe oss. En kristen far som ble spurt om hvorfor hans barn virker så sterke i troen, kom med dette svaret: «Jeg vet det faktisk ikke. Vi har ikke gjort noe spesielt. Vi har bare prøvd å praktisere de rådene vi har fått fra Bibelen og fra organisasjonen.»
20. a) Nevn noe av det du kan gjøre for å oppdra lykkelige barn i vår tid. b) Hvordan kan både temaskriftstedet ved begynnelsen av denne artikkelen og Ordspråkene 20: 7 være til oppmuntring for oss i denne henseende?
20 Når alt kommer til alt, er det nettopp dette som skal til for å oppdra lykkelige barn i dag. Foregå med det rette eksempel. Lær dine barn å følge det. Gled deg over det gode de gjør, og prøv å hjelpe dem til å rette på det som ikke er så bra. Del deres gleder og sorger. Legg kjærlighet for dagen. Gjør tingene på den måten Gud vil, og han kommer til å velsigne dine anstrengelser. Husk Salomos oppløftende, inspirerte ord: «Den rettferdige vandrer i ustraffelighet; lykkelige er hans barn etter ham.» — Ordspråkene 20: 7, EN.
[Fotnote]
a I bibelsk tid var det, akkurat som nå, slik at noen kunne lese og noen ikke, men leseferdigheten kan ha vært langt mer utbredt enn mange har trodd. (Se Jesaja 29: 11, 12) The Encyclopedia of the Jewish Religion sier: «Det ser ut til at det var vanlig at folk kunne lese i det gamle Israel.»
De skulle skrive opp Guds bud på dørstolpene og binde dem på hendene side — og dette ville ha vært til liten nytte for folk som ikke kunne lese. (5. Mosebok 6: 8, 9; 27: 8) Kongen skulle skrive en egen avskrift av loven og lese i den hver dag. (5. Mosebok 17: 15, 18, 19, NW) En ung gutt fra Sukkot skrev opp navnene på de fremste menn i sin by. — Dommerne 8: 14.
Det var ikke bare den velutdannede klasse som kunne lese og skrive. I en kommentar til Dommernes bok skrev James D. Martin at «noen av våre eldste spor etter alfabetisk skrift har slaver risset inn på veggene i gruvene i Sinai». Amos var en sauegjeter som levde under beskjedne kår. Mika var en landsens profet fra den lille byen Moresjet. (Amos 1: 1; Mika 1: 1) Men de skrev hver sin bok i Bibelen.
Den apokryfe boken Makkabeernes første bok, som sannsynligvis ble skrevet i siste halvdel av det annet århundre før Kristus, antyder at folk hadde kopier av loven i sine hjem. (1. Makkabeerne 1: 55—57) Den jødiske historieskriveren Josefus gav i det første århundre uttrykk for den oppfatning at loven gir påbud om at barna «skal læres opp til å lese, og de skal lære både lovene og hva deres forfedre utrettet». — Against Apion, 11, side 375 (25).
FORELDRE OG BARN, HVA VIL DERE SVARE PÅ DISSE SPØRSMÅLENE?
□ Hvor bør foreldre søke råd om barneoppdragelse, og hvorfor?
□ Hvilke bibelske eksempler har vi på riktig barneoppdragelse?
□ Hvordan kan foreldre i praksis passe på hvem deres barn omgås?
□ Hvordan kan det å følge bibelske prinsipper hjelpe oss til å overvinne problemer i splittede familier?
□ Hva bør foreldre gjøre for å sørge for at barna deres får den rette opplæring?
□ Kan foreldre og barn vente at de skal kunne gjøre alt på en fullkommen måte? Hvordan kan de likevel oppnå et godt resultat?
[Bilde på side 14]
En gutt spurte sin mor: «Det er visst mye bryderi med å oppdra et barn — skulle du ønske at du ikke hadde fått meg?» Det har nå gått mange år, men han blir ennå varm om hjertet når han tenker på hva hun svarte: «Alt som er noe verdt, koster tid og anstrengelser.»
[Bilde på side 15]
Hvor ofte foregår dere foreldre med et godt eksempel, ikke bare når det gjelder å være til stede på møter hvor Guds Ord blir drøftet, men også når det gjelder å delta aktivt i dem?