Kapittel 10

Vern om ditt kristne håp

 1. Hvorfor er den ’nye himmel og den nye jord’ noe så ønskverdig?

HVOR oppløftende er det ikke å kunne se fram til et liv uten smerte, sorg og død! Men det er i virkeligheten enda mer oppløftende å tenke på at dette vil bli muliggjort ved at ufullkommenhet og synd blir fjernet. For en velsignelse det vil være ikke lenger å måtte kjempe mot urette tilbøyeligheter, som vi vet bare kan være til skade for oss selv og andre! Det vil i sannhet bli en glede når hvert ord vi sier, hver tanke vi tenker, og alt det vi gjør, er til gagn for alle, slik at vi fullt ut gjenspeiler vår himmelske Far, som aldri gjør noe av selviske motiver. Ja, vi kan være overbevist om at det vil herske fullt ut rettferdige forhold i Guds ’nye himmel’ og på hans ’nye jord’. Dette er et håp det i høy grad er verdt å verne om. — 2. Peter 3: 13.

 2. a) Hva må vi gjøre for at vårt kristne håp skal bli virkeliggjort? b) Hvorfor bør det ikke overraske oss at det kan finnes selviske mennesker blant dem som hevder at de er kristne?

² Hvis vi skal få se vårt kristne håp bli oppfylt, må vi alltid ha det i tankene og leve i samsvar med det. Vi kan bare gjøre det hvis vi motstår all påvirkning som vil kunne gjøre det svakt eller ødelegge det. Til sine tider kan en slik ødeleggende innflytelse komme fra uåndelige, selviske personer som er knyttet til Guds folks menighet. Det bør ikke overraske oss, for apostelen Peter skrev: «Det fantes også falske profeter i folket [Israel], og på samme måte skal det opptre vranglærere blant dere [de kristne].» (2. Peter 2: 1a) De kristne må regne med å bli utsatt for ødeleggende påvirkning fra personer som tilhører menigheten, akkurat som tilfellet var med det kjødelige Israel.

«DE VIL I STILLHET INNFØRE ØDELEGGENDE SEKTER»

 3, 4. Hvordan beskriver apostelen Peter den måten falske lærere ut brer sin lære på?

³ Angående den måten disse falske lærerne går fram på, sier apostelen Peter videre: «De vil i stillhet innføre ødeleggende sekter.» (2. Peter 2: 1b, NW) Apostelen skrev ikke om slike som bare har vanskelig for å forstå visse ting, eller slike som i all oppriktighet har visse synspunkter som kanskje ikke i enhver henseende er i overensstemmelse med flertallets synspunkter. (Jevnfør Romerne 14: 1—6.) Nei, han skriver om dem som med vilje går inn for å skape splid i menigheten og ødelegge den.

⁴ Slike personer er sjelden åpne og ærlige og snakker som regel ikke rett ut. De ’innfører’ vanligvis sine ubibelske synspunkter i stillhet, på en kamuflert måte. Det greske uttrykket for ’innføre i stillhet’ som apostelen Peter brukte, betyr bokstavelig å «føre inn ved siden av eller sammen med». Det er nettopp den metoden de bruker. Sammen med en del sunn, bibelsk lære innfører de gradvis og på en smart måte sine avvikende eller ødeleggende synspunkter. Når de på den måten først har bearbeidet sine tilhøreres sinn ved å trekke fram noen åpenbare sannheter eller ved å gjøre bruk av en omfattende, innviklet bevisføring, kan de ofte få dem til å godta et eller annet prinsipp som bare kan føre til forderv. De bruker kanskje Bibelen, men de underviser egentlig ikke i den. De plukker ut det som passer dem, og fordreier det den lærer, for at det skal passe med det de forsøker å bevise. Det som mangler ethvert solid bibelsk grunnlag, blir på den måten fremstilt som om det skulle være sant.

 5. Hvordan er den måten Satan bedrog Eva på, et eksempel på de metoder de som forkynner falsk lære, benytter?

⁵ Et godt eksempel på denne metoden er den måten Satan bedrog Eva på ved hjelp av slangen. Han begynte med å stille et tilsynelatende uskyldig spørsmål: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?» (1. Mosebok 3: 1) Ved dette spørsmålet ble sannheten fordreid. Det antydet at den Høyeste påla de første menneskene altfor mange restriksjoner og på den måten berøvet dem noe som de hadde krav på. Slangens ord må ha fått Eva til å lure på hvorfor hun egentlig ikke kunne spise av «treet som gir kunnskap om godt og ondt». På den måten vakte Satan et ønske hos henne om å få svar på dette. Så fulgte slangens utspekulerte svar: «Dere kommer slett ikke til å dø! Men Gud vet at den dagen dere spiser av frukten, vil deres øyne bli åpnet; dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.» — 1. Mosebok 3: 4, 5.

 6. a) Hvilke faktorer var det som gjorde at Eva ble bedratt? b) Hvordan ble det dannet en kjettersk sekt som følge av Satans løgn?

⁶ Ettersom Evas sinn på en snedig måte var blitt forberedt på dette svaret, kom det ikke som et sjokk. Fordi ’slangen viste seg å være det forsiktigste’ av alle dyrene, virket det usannsynlig at den skulle komme med feilaktige opplysninger. (1. Mosebok 3: 1, NW) Det var dessuten et vakkert tre, og det så ut til at frukten på det var god. Eva ble fullstendig bedratt. Etter at hun hadde spist av den forbudte frukt, overtalte hun Adam til å slutte seg til henne i opprøret mot Gud. (1. Mosebok 3: 6) På den måten klarte Satan ved hjelp av slangens usanne ord å fremmedgjøre de første menneskene for sin himmelske Far. Det ble på den måten dannet en kjettersk sekt som bestod av to personer.

 7. a) Hvordan kan det sies at de som skaper splittelse i menigheten, fornekter Kristus? b) Hvorfor kan det sies at de ’fører en brå ødeleggelse over seg selv’?

⁷ På lignende måte kan visse personer skape en splittende, sekterisk eller rivaliserende ånd i menigheten. Ettersom enhver gruppe som på den måten skiller seg ut, oppstår på grunn av vranglære og med vilje forsøker å skape uenighet, gir det den står for og lærer, et falskt bilde av Guds Sønn, som kjøpte den kristne menighet med sitt blod. Apostelen Peter omtaler derfor slike falske lærere som mennesker som ’til og med fornekter den eier som kjøpte dem, og derved fører en brå ødeleggelse over seg selv’. Ja, når noen ikke lenger anerkjenner Kristus som hode, fornekter de ham og begynner å følge en kurs som vil få katastrofale følger både i moralsk og i åndelig henseende. En slik kurs kan bare føre til én ting, nemlig til ødeleggelse. Når tiden for dommen er kommet, vil fullbyrdelsen av den ikke bli utsatt. Rettferdigheten vil hurtig skje fyllest. De som med vilje har godtatt vranglære, vil «føre en brå ødeleggelse over seg selv». — 2. Peter 2: 1, NW.

 8. Hvilken virkning kan det at såkalte kristne gir seg hen til ulskeielser, ha på personer utenfor menigheten?

⁸ Ettersom slike personer hevder at de er kristne, mens de oppfører seg på en tøylesløs måte, er de årsak til at Guds trofaste tjenere får en skamplett på sitt gode rykte. Mange som legger merke til deres dårlige oppførsel, begynner å tale nedsettende om alle som kaller seg kristne. Det var dette Peter påpekte da han skrev: «Mange kommer til å følge dem i deres utskeielser, og sannhetens vei vil bli spottet på grunn av dem.» — 2. Peter 2: 2.

VÆR PÅ VAKT MOT Å BLI ’UTNYTTET MED FALSKE ORD’

 9. a) Hva er det som får fordervede mennesker til å forsøke å få andre til å følge seg? b) Hva vil skje med slike mennesker og med dem som blir bedratt av dem?

⁹ Hva er det som får slike fordervede mennesker til å samle en skare tilhengere? Apostelen Peter besvarer dette spørsmålet: «De vil også med begjærlighet utnytte dere med falske ord.» (2. Peter 2: 3a, NW) Slike personer forsøker å oppnå materielle fordeler, eller de vil ha den makt, myndighet og ære som følger med å bli sett opp til som lærere. Ved hjelp av «falske ord», det vil si løgnaktige uttalelser, innbefattet tilsynelatende holdbare argumenter, forsøker de å utnytte andre. Ettersom slike mennesker både har dårlige motiver og lærer det som er galt, fører de ødeleggelse over seg selv. Apostelen Peter fortsetter:

«Hva dem angår, beveger ikke dommen fra gammelt av seg langsomt, og ødeleggelsen av dem slumrer ikke. For Gud skånte ikke de engler som hadde syndet, men styrtet dem ned i avgrunnen [tartarus, NW], hvor de holdes i varetekt i mørke huler inntil dommen. Heller ikke sparte han den gamle verden. Det var bare Noah, rettferdighetens talsmann, og sju andre han lot overleve da han førte storflommen over de ugudeliges verden. Byene Sodoma og Gomorra dømte han til ødeleggelse og la dem i aske; han gjorde dem til et avskrekkende eksempel for dem som senere ville leve et ugudelig liv. Men han reddet den uskyldige Lot, som led under det umoralske liv de hemningsløse menneskene førte der. Ja, denne rettskafne mannen som bodde midt iblant dem, pintes dag etter dag helt inn i sin rettferdige sjel når han så og hørte alt det onde de gjorde. Herren vet altså å utfri de gudfryktige av prøvelser, men å holde de onde i forvaring inntil straffen [avskjærelse, NW] på dommens dag, først og fremst dem som følger sitt urene, sanselige begjær og forakter den myndighet som er over dem.» — 2. Peter 2: 3—10, vers 3 fra NW.

10. a) Når uttalte Gud for første gang sin dom over ’slangens avkom’? b) Hvorfor kan det sies at ødeleggelsen ’ikke slumrer’?

¹⁰ Den dom Gud «fra gammelt av» har uttalt over alle som kommer til å tilhøre ’slangens avkom’, vil uvegerlig bli fullbyrdet. (1. Mosebok 3: 15; Johannes 8: 44; Judas 14, 15) Selv om denne dommen første gang ble uttalt for omkring 6000 år siden og siden er blitt uttalt på nytt, beveger den seg ’ikke langsomt’, som om den aldri skulle bli fullbyrdet. Ødeleggelsen vil helt sikkert komme, for den «slumrer ikke». Den er fremdeles et ledd i Guds hensikt.

11. a) Hva skjedde med de ulydige englene, og hva venter dem nå? b) Hva er det at englene ble straffet, tilintetgjørelsen av de ugudelige i vannflommen og utryddelsen av innbyggerne i Sodoma og Gomorra et bevis for?

¹¹ Som Peter sa, skånte Gud ikke engang engler som en gang hadde stått for hans ansikt, men som ble troløse. Han sørget for at de ble ’styrtet ned i avgrunnen’ eller «tartarus», noe som betydde at de ble så fornedret som overhodet mulig. De ulydige englene, som nå er avskåret fra alt guddommelig lys, ute av stand til å vende tilbake til sin opprinnelige stilling i himmelen, og som har fått sin virksomhet begrenset, kan sies å være i «mørke huler», hvor de venter på at Jesus Kristus skal fullbyrde dommen over dem. (Jevnfør Åpenbaringen 20: 1—3, 7—10.) På lignende måte unnlot ikke Jehova Gud å tilintetgjøre en hel verden av fordervede mennesker i en verdensomfattende flom eller å gripe inn mot de seksuelt sett fordervede innbyggerne i Sodoma og Gomorra på Lots tid. Bare rettferdige mennesker, som er lik Noah og hans familie og Lot, kan håpe på å unnfly Guds dom og bli utfridd av de prøvelser som følger med det å leve blant lovløse mennesker. Men den som hevder at han er en kristen, samtidig som han forsøker å besmitte andre ved å gjøre seg skyldig i umoral, vil ikke bli spart.

VÆR PÅ VAKT MOT DEM SOM FORAKTER MYNDIGHET

12, 13. Hvordan ser fordervede mennesker på myndighet, slik det blir vist i 2. Peter 2: 10b, 11?

¹² Fordervede menneskers dårlige motiver kan ofte gi seg til kjenne ved deres holdning til myndighet. De «forakter den myndighet som er over dem», ja, enhver form for myndighet. Apostelen Peter fortsetter sin beskrivelse: «De selvgode vågehalser! De skjelver ikke for å spotte de høye makter [de herlige, NW], mens dog engler, som er større i styrke og makt, ikke fremfører for Herren noen spottende dom imot dem.» — 2. Peter 2: 10b, 11, EN.

¹³ Vi bør derfor være på vakt mot frekke, overmodige menn som ikke har noen respekt for de «herlige». De trofaste menn i den kristne menighet som er blitt betrodd ansvar, mener ikke at de står over sine brødre eller er bedre enn sine brødre, men betrakter ydmykt seg selv som tjenere. (Matteus 23: 8; 1. Tessaloniker 2: 5—12) Men deres tjenesteoppgave er likevel ’herlig’, ettersom de er utnevnt av den hellige ånd til å være hjordens tilsynsmenn eller «hyrder». (Apostlenes gjerninger 20: 28; jevnfør Romerne 11: 13.) De representerer dessuten Jesus Kristus, herlighetens Herre, og Jehova Gud, den store Hyrde. (1. Peter 2: 25; 5: 4) Det er grunnen til at Bibelen oppfordrer menighetens medlemmer til å underordne seg under dem som tar ledelsen. (Hebreerne 13: 17) Slike menn begår naturligvis feil, slik som Peter selv gjorde, men det gir ikke andre noen rett til å snakke om dem på en spottende måte. (Jevnfør Galaterne 2: 11—14; 3. Johannes 9, 10.) ’Hyrdene’, som arbeider hardt, fortjener å bli vist respekt av menigheten. Men slike som øver en dårlig innflytelse på andre, viker ikke tilbake fra å spotte kristne eldste. Når noen spotter sin bror, betrakter Jehova Gud og hans Sønn det som om de selv blir spottet.

14. Hvordan skiller de trofaste englene seg ut fra falske lærere?

¹⁴ Hvilken stor forskjell er det ikke mellom slike selviske mennesker, som forkynner falsk lære, og de trofaste englene! Englene er nidkjære for rettferdigheten. Men de bruker ikke engang harde ord og spottende tale når de har med motstandere å gjøre. «Overengelen Mikael vågde dog ikke å uttale en spottende dom dengang han trettet med djevelen om Mose legeme, men sa: Herren refse deg!» (Judas 9, EN) Av dette kan vi trekke den slutning at de andre trofaste englene aldri vil overøse noen med hånsord, men på en rolig og saklig, men tydelig, måte legge fram kjensgjerningene. De har den rette respekt for sin Skaper og er klar over at spottende tale aldri er i harmoni med hans hellighet eller renhet.

15. Hva slags mennesker bør vi i samsvar med Peters veiledning være på vakt mot?

¹⁵ Vi må være på vakt mot mennesker som på en ondsinnet måte nedvurderer andre og så sørger for at de selv kommer i forgrunnen. Vi bør alltid huske at slike personer ikke vil unngå å bli dømt og straffet for sine handlinger. Dette kan også hjelpe oss til å være forsiktige med å lytte til dem som ser ut til å være interessert i andre, men som i virkeligheten bare er ute etter å oppnå personlige fordeler. Apostelen Peter skrev om hvordan det vil gå med slike selviske mennesker:

«Disse menneskene spotter det de ikke kjenner, og er som dyr uten fornuft, som av naturen er bestemt til å fanges og gå til grunne. Så skal de da også gå under i sitt forfall og få lide ondt for det onde de har gjort.» — 2. Peter 2: 12, 13a.

16. Hvordan kan det sies at fordervede mennesker er lik «dyr uten fornuft»?

¹⁶ Mennesker som er behersket av onde lidenskaper, handler som «dyr uten fornuft». Angående dyrene sa Jehova: «Hvert dyr som rører seg og lever, kan tjene til føde for dere.» (1. Mosebok 9: 3, NW) At mennesker som fører spottende tale, er lik «dyr uten fornuft», kommer til uttrykk ved at de ikke lar seg lede av en godt oppøvd samvittighet og derfor ikke viser noen verdsettelse av det Gud gjør, og den måten han handler på. Ettersom de er ute av stand til å vise den rette verdsettelse av åndelige ting, vil de kanskje omtale dem som verdiløse. Deres feilaktige oppfatninger blir deres forderv. De holder fast ved sine feilaktige synspunkter, til skade for seg selv, og kan ikke unngå de dårlige følgene av sin urettferdige handlemåte. Vi ønsker naturligvis å holde fast ved vårt håp og ikke gå til grunne sammen med dem.

VÆR PÅ VAKT MOT DEM SOM ER UTE ETTER SELVISKE NYTELSER OG PERSONLIG VINNING

17. Hva er ifølge 2. Peter 2: 13b—15a noe av det som identifiserer fordervede mennesker?

¹⁷ Et annet dårlig trekk hos uåndelige personer er at de har et brennende begjær etter avkobling og fornøyelser. Apostelen Peter skrev:

«De nyter å svire ved høylys dag. De er til skam og skjensel for dere når de spiser sammen med dere og sitter og fråtser, nytelsessyke som de er. De har øyne som er fulle av ekteskapsbrudd og ikke er i stand til å avstå fra synd, og de forlokker ubefestede sjeler. De har et hjerte som er oppøvd i begjærlighet. De er fordømte barn. For de har forlatt veien som går rett fram, og er gått vill.» — 2. Peter 2: 13b—15a, vers 14 fra NW.

18. Hvordan blir slike uåndelige mennesker som de troløse israelittene beskrevet i Jesaja 5: 11, 12?

¹⁸ Om dagen, når de kunne ha gjort mye godt for å oppbygge andre, deltar i stedet slike uåndelige personer i løsslopne selskaper, hvor de spiser og drikker for mye. De er i høy grad lik enkelte israelitter, som bare levde for fornøyelser. På deres fester fløt vinen rikelig. Mot slutten av dagen og utover natten ble deres fester, som var ledsaget av lidenskapelig musikk, mer støyende og løsslopne. Profeten Jesaja skriver om slike mennesker:

«Ve dem som står tidlig opp om morgenen og jager etter sterk drikk, som sitter lenge utover kvelden og blir hete av vin. Når de holder fest, har de lyre og harpe, håndtrommer, fløyter — og vin. Men [Jehovas] gjerning enser de ikke, de har ikke syn for hans henders verk.» (Jesaja 5: 11, 12)

Slike nytelsessyke mennesker ignorerte fullstendig de storslagne vitnesbyrd om Skaperens gjerninger. De viste ingen selvkontroll og brydde seg ikke om at de var ansvarlige overfor Jehova Gud, og de kunne derfor ikke ha noe håp om å unngå hans dom.

19. Hva er det som viser at enkelte som er knyttet til menigheten, er slike som elsker sine lyster?

¹⁹ Det burde ikke overraske oss om lignende ting finner sted blant enkelte i dag som hevder at de er Guds tjenere. Brylluper og feiring av visse årsdager kan utarte til fester med støyende musikk og vill, sensuell dansing. Ved slike fester drikkes det kanskje altfor mye alkohol. Slike ville, støyende selskaper kan strekke seg ut i de tidlige morgentimer eller vare til daggry. I enkelte land kan navngivning, innvielsen av et hus, begravelser og innvielsen av bygninger som skal brukes i tilbedelsen, bli brukt som påskudd til å holde selskaper som vitner om stor ubetenksomhet. Det har hendt at verdslige naboer er blitt forstyrret, og at de har måttet be om å få ro. Selv i land hvor folk vanligvis er kjent for å være moderate, kan det være at det blir drukket for mye når nære venner kommer sammen, slik at det «gode budskap» blir omtalt på en foraktelig måte. Sanne kristne må virkelig være på vakt mot slike overdrivelser. — 1. Peter 4: 3.

20. a) Hvilken virkning har de som gir seg hen til utsvevelser, på menigheten? b) Hvordan kan til og med hyggelige sammenkomster utarte til drikkelag?

²⁰ Som apostelen Peter sa, er de som oppfører seg slik, «til skam og skjensel» for den kristne menighet. De skader Guds sanne tjeneres anseelse. De er lik flekker på en ren klesdrakt eller som en stygg blemme i et ellers vakkert ansikt. Ettersom enkelte gjør alt for å tilfredsstille sitt begjær etter nytelser, er de årsak til at sammenkomster som vanligvis er hyggelige, utarter til støyende selskaper. De forsøker å påvirke andre for å få dem til å delta i deres ville danser eller å drikke til overmål ved å hevde at det bare er «normal avkobling». Det kan også være at noen «har øyne som er fulle av ekteskapsbrudd», slik Peter uttrykte det. Det kan være at menn ved selskapelige sammenkomster begynner å se med umoralsk interesse på visse tiltrekkende kvinner som er til stede. Det urene begjær kan bli så sterkt at selv gifte menn synder med sine øyne. (Jevnfør Matteus 5: 28; Markus 9: 47.) Kvinner som ikke er sterkt nok grunnfestet i kristne prinsipper, «ubefestede sjeler», kan lett bli forført av fordervede menn. — Jevnfør 2. Timoteus 3: 6, 7.

21. Hvorfor utgjør slike som vil få andre til å leve et utsvevende liv, en virkelig fare for den kristne menighet?

²¹ Slike menn utgjør en virkelig fare, for de har en egen evne til å forføre de svake. Apostelen Peter beskriver dem som mennesker som «har et hjerte som er oppøvd i begjærlighet». Det ser ut til at de har et eneste mål i livet, og det er å tilfredsstille sitt begjær, og de blir eksperter hva dette angår. Judas snakket også om slike som ’sniker seg inn’ i menigheten og vender Guds ufortjente godhet «til en unnskyldning for løsaktig oppførsel» og derved viser seg falske overfor sin eneste Eier, Jesus Kristus. Han viser at de ofte «smigrer andre når de har fordel av det», og at de som forårsaker slike splittelser, er «dyriske mennesker, som er blottet for åndelighet». (Judas 4, 16, 19, versene 4 og 19 fra NW) Hvis noen ved smiger eller ved falsk nidkjærhet lykkes å få innflytelse eller en fremtredende stilling i en menighet, utgjør de en alvorlig fare. Slike mennesker kommer med rette under Guds forbannelse og fortjener å bli tilintetgjort, slik som apostelen Peter sier. Dette gjelder naturligvis både menn og kvinner som øver en splittende, ødeleggende innflytelse. — Jevnfør Åpenbaringen 2: 20—23.

22, 23. Hvordan kan de som ødelegger andre, sammenlignes med Bileam?

²² Apostelen Peter sammenlignet også slike fordervede mennesker med Bileam da han skrev:

«De følger i samme spor som Bileam, Beors sønn, han som bare hadde syn for den lønn han kunne få for sin urett. Men han ble vist til rette for sin misgjerning; et umælende esel talte med et menneskes stemme og stanset profeten i hans galskap.» (2. Peter 2: 15b, 16)

Denne spåmannen visste meget godt at det var i strid med den suverene Overherres vilje å forbanne israelittene. Selv om Bileam gav uttrykk for at han ikke ville si noe annet enn det Jehova drev ham til å tale, nærte han et ønske om å forbanne Israel. Han ønsket å få den belønning som moabitterkongen Balak tilbød ham. Men den allmektige Gud irettesatte Bileam ved hjelp av profetens eget esel. Ved et mirakel fikk den Høyeste et dyr, som er uten fornuft, til å uttale forståelige ord. (4. Mosebok 22: 1—35) Dette var ikke vanskelig for ham som til og med ville kunne få steinene til å rope. (Lukas 19: 40) I betraktning av Bileams ualminnelig store grådighet gjorde Jehova Gud med rette bruk av denne høyst usedvanlige form for irettesettelse. I og med at Bileam forsøkte å motstå Guds vilje med hensyn til Israel, handlet han som en som var uten forstand. En tid hindret denne irettesettelsen fra hans husdyr ham i å følge den kurs han hadde slått inn på, ettersom han måtte innse at han ganske enkelt ikke ville lykkes med å forbanne Israel. — 4. Mosebok 23: 1 til 24: 9.

²³ Ikke desto mindre var Bileam fortsatt oppsatt på å få belønningen. Til slutt kom han til å tenke på noe som ville resultere i at israelittene brakte Guds forbannelse over seg selv. Han forklarte Balak hvordan han kunne bruke moabittiske og midjanittiske kvinner til å få de israelittiske menn til å gjøre seg skyldige i avgudsdyrkelse og utukt. (4. Mosebok 31: 16; Åpenbaringen 2: 14) Denne planen hadde en viss framgang og førte til at 24 000 israelitter mistet livet. — 4. Mosebok 25: 1—9.

24. Hva hjelper eksemplet med Bileam oss til å innse med hensyn til selviske mennesker?

²⁴ Hvor tydelig viser ikke tilfellet med Bileam hvilken handlemåte som blir fulgt av mennesker som slutter å gjøre det som er rett, for å oppnå personlig vinning! Ikke engang et mirakel vil hindre dem i å forsøke å tilfredsstille sitt grådige begjær. Vi bør derfor unngå nær omgang med enhver hvis holdning, tale og oppførsel alvorlig forstyrrer vår samvittighet. Selviske mennesker vil ikke ha noen betenkeligheter med å skade andre for å nå sine egne mål.

25. Hva blir understreket ved Peters ord i 2. Peter 2: 17?

²⁵ Peter fortsetter sin beskrivelse av slike onde mennesker med disse ordene: «Disse menn er som kilder uten vann og tåkedotter som virvler i vinden. Det dypeste mørke har de i vente.» (2. Peter 2: 17) En kan ikke ha det minste gagn av å pleie omgang med slike fordervede mennesker. De er lik kilder eller brønner som en utmattet vandringsmann nærmer seg i håp om å finne friskt vann, for så til sin skuffelse å oppdage at vannkilden er uttørket. De er også lik lette, tåkelignende skyer som kanskje får en til å håpe på at det regn avlingen så sårt trenger, skal komme, men som hastig blir drevet bort av kraftige vinder. En kan ikke vente noe lys, noen opplysning, fra dem som forkynner falsk lære. Det de selv har i vente, er det «dypeste mørke», et totalt mørke, som står for den ugunstige dom som venter dem.

VÆR PÅ VAKT MOT «STORE ORD»

26. Hvordan beskriver apostelen Peter den måten fordervede mennesker når sitt mål på?

²⁶ Farlige elementer som opptrer i menigheten, har et bedragersk ytre. Det er derfor vi må være på vakt. De som ennå ikke er grunnfestet i den kristne sannhet og den kristne levemåte, må spesielt være på vakt. De metoder selviske mennesker benytter, kan være svært virkningsfulle. Men ve dem som blir bedratt av deres overtalelseskunst! Apostelen Peter sier:

«De taler store ord om tomme ting, og med sanselige lyster og utskeielser lokker de dem som nettopp har sloppet bort fra slike som lever i villfarelse. Frihet lover de, men de er selv slaver av det moralske forfallet. Det en ligger under for, er en også slave av.» — 2. Peter 2: 18, 19.

27. Hva karakteriserer personer som øver en ødeleggende innflytelse?

²⁷ De som overtaler andre til å godta falsk lære eller til å følge en kurs som er i strid med deres samvittighet, snakker ofte med stor overbevisning. De har svært høye tanker om seg selv og det de sier, og tillegger sine uttalelser stor betydning. (Jevnfør 2. Korinter 10: 10, 12; 11: 3—6, 12, 13.) I stedet for å komme med fornuftige, bibelske argumenter i en ydmyk ånd kommer de med spottende uttalelser og snakker på en bombastisk, høyrøstet måte for derved å skjule hvor svake deres argumenter er. (Jevnfør 2. Korinter 4: 2.) Når deres store ord blir undersøkt i lys av Bibelen, viser de seg å være tomme. De er ikke til gagn for noen.

28. Hvem vil sannsynligvis lettest bli påvirket av ødeleggende elementer i menigheten?

²⁸ Dessverre vil kanskje de som ennå ikke er godt nok grunnfestet i Guds Ord, ikke være klar over den fare slike mennesker representerer. Deres sanser er ennå ikke blitt ’øvd opp til å skille mellom godt og ondt’. (Hebreerne 5: 14) Ettersom det ikke er så lenge siden slike ubefestede sjeler tok avstand fra de framgangsmåter som blir fulgt i verden, og som vanærer Gud, kan disse framgangsmåtene kanskje fremdeles til en viss grad appellere til dem.

29. Hva er Bibelens syn på underholdning eller avkobling, og hvorfor må vi være på vakt?

²⁹ Det sier seg selv at det er nødvendig for oss å legge likevekt for dagen når det gjelder underholdning og avkobling. Bibelen krever ikke at Guds tjenere skal være asketer, og den sier ikke at selvfornektelse i seg selv er av verdi, men at det er noe som bare er prisverdig hvis det er knyttet til en god hensikt. (Jevnfør Forkynneren 2: 24; 3: 1, 4, 13; 8: 15; 1. Korinter 13: 3; Kolosserne 2: 20—23.) Men dette er ingen grunn til at en skal gå til den andre ytterlighet og la seg lede av det falne kjød og bruke den kristne frihet som et skalkeskjul for det som er ondt. (Galaterne 5: 13, 14; 1. Peter 2: 16) En slik handlemåte er ikke forenelig med budet om å elske Gud og å elske nesten som seg selv, den «kongelige lov», som vi er underlagt. (Jakob 2: 8, 12) De som påstår noe annet, og som spotter dem som ikke vil være med på deres utskeielser, viser at de fremdeles er slaver av sine egne, selviske tilbøyeligheter.

30. Hva kan til slutt skje på grunn av ødeleggende innflytelse i menigheten?

³⁰ Vi må derfor være fornuftige og unngå begge ytterligheter. Det lar seg ikke benekte at vi kan bli forledet til å følge en nytelsessyk handlemåte. En kan gradvis bli trukket inn i en malstrøm av selskaper hvor standarden stadig synker, slik at de utarter til ville danse- og drikkefester, eller begynne å søke underholdning som forherliger kjønnslig umoral og sadisme. Det er ufornuftig å påstå at en slik usunn innflytelse ikke utgjør noen fare. Den må nødvendigvis ha en svekkende virkning på den kristne samvittighet og ødelegge ens karakter. De som ikke er på vakt, blir ofte offer for drukkenskap eller seksuell umoral. — Ordspråkene 13: 20.

31, 32. Hva vil enkelte medlemmer av menigheten fortsette å gjøre helt til «dommens dag» kommer, og hvilke følger vil det få?

³¹ Apostelen Peter beskrev virkelig nøyaktig hva som vil skje blant Guds tjenere inntil «dommens dag» kommer, den dag da de ’urettferdige mennesker skal bli avskåret’ fra livet. (2. Peter 2: 9, NW) Det vil alltid finnes noen som vil forsøke å strekke grensene for den kristne frihet langt ut over det som er fornuftig, slik at de kan tilfredsstille sitt begjær etter sanselige nytelser. De ønsker ikke å følge Bibelens oppfordring: «Død derfor deres legemes lemmer som er på jorden, hva angår utukt, urenhet, seksuelt begjær, skadelig lyst og griskhet.» (Kolosserne 3: 5, NW) De velger i stedet underholdning som vekker slike skadelige lyster. Når de forsøker å trekke andre med seg, sier de kanskje: ’Hvis vår samvittighet tillater oss det, er det ikke noe galt i det.’ Men de er ikke klar over at en besmittet samvittighet ikke er en sikker veileder. Slike personer gir etter for sine skadelige lyster og er derfor treller under dem. De løfter om «frihet» som de gir andre, er et bedrag.

³² De som igjen vender tilbake til et syndig liv, går en sørgelig ende i møte. Apostelen Peter skrev:

«Når noen har lært å kjenne vår Herre og frelser Jesus Kristus og er kommet fri fra det urene i verden, og de så igjen fanges av dette og ligger under for det, står det verre til med dem enn før. Det ville vært bedre for dem om de aldri hadde lært å kjenne den rette vei, enn at de først kjenner den og så vender seg bort fra det hellige bud som ble overgitt dem. Da er det gått med dem som det treffende heter i ordtaket: Hunden vender tilbake til sitt eget spy, og: Ikke før er grisen vasket, så velter den seg i sølen.» — 2. Peter 2: 20—22.

33. a) Hvilke forandringer vil en person kanskje foreta etter at han har fått kjennskap til sannheten? b) Hvorfor er det svært alvorlig å vende tilbake til verdens veier?

³³ Hvordan kunne apostelen Peter si dette? Når en person lærer Herren Jesus Kristus å kjenne, begynner han å bli klar over behovet for å foreta forandringer. Han slutter kanskje å drikke, leve et umoralsk liv, delta i spill om penger eller hengi seg til andre laster. Ved å forandre sin livsførsel for å kunne oppfylle de krav som stilles til en Jesu Kristi disippel, vender han seg bort fra det «urene i verden», fra ting som han nå vet mishager Gud. Men når han igjen begynner å gi seg av med ting som fører vanære over Gud, skyver han med hensikt til side det han vet er riktig. Hans kunnskap om Jesus Kristus og hans samvittighet, som var blitt opplært i samsvar med Bibelen, hindret ham tidligere i å ha en dårlig oppførsel. Når han nå river seg løs fra det som på en sunn måte hjalp ham til å legge bånd på seg, kan det godt være at han blir enda verre enn før han ble en kristen disippel. Han kan komme til å gå lenger enn de som ikke har kjennskap til rettferdighetens vei, gjør. Grunnen til det er at hans samvittighet er blitt besmittet eller endog brennemerket, slik at den er som dødt vev. (Jevnfør 1. Timoteus 4: 2.) Hvis han aldri hadde kjent den rette vei, ville hans dårlige oppførsel ikke ha ført så stor vanære over Kristi navn. Hans synd ville ikke ha vært så alvorlig, og Guds dom over ham ville ikke ha måttet være like streng. — Jevnfør Lukas 12: 45—48; 1. Timoteus 1: 13, 15, 16.

34, 35. a) Hva kan vi lære av ordspråket om hunden og om grisen? b) Hva bør dette ordspråket understreke for oss?

³⁴ Ifølge det ordspråket Peter siterer, unnlater tydeligvis de som begynner å leve et syndig liv, å benytte de anledninger de har til å gjøre fremskritt hva den kristne levemåte angår. (2. Peter 1: 2—11) Noen kan ha avlagt dårlige vaner, men de har kanskje aldri kommet til å hate disse. De har kanskje aldri virkelig forlatt ’spyet’, det urene i denne verden. De føler seg fremdeles til en viss grad tiltrukket av det som foregår der, og de kan derfor bli lokket til å vende tilbake dit. De har kanskje i sitt indre et ønske om å velte seg i sølen i verden, som er fordervet i moralsk henseende. Andre unnlater kanskje å sørge for at deres verdsettelse av det å være en Kristi disippel øker, og derfor kan det verden har å tilby, etter hvert virke mer forlokkende på dem. Hvor sørgelig er det ikke når noen på den måten blir besnæret, slik at de vender tilbake til det som de en gang følte avsky for!

³⁵ Det inspirerte ordspråket utgjør en advarsel til alle som hevder at de er kristne. Hvis vi ikke sørger for at vårt hjerte er rent i moralsk og åndelig henseende, og hvis vi ikke føler virkelig avsky for denne verdens urenhet, står vi i alvorlig fare for å gå til grunne åndelig sett. De kristne kan ganske enkelt ikke tillate seg å unnlate å være på vakt mot en fordervet verdens tillokkelser. Vi må døde våre skadelige lyster og ikke tillate at de blir herre over oss. Vi bør heller ikke stimulere dem ved å se med lengsel på det verden har å tilby. — 1. Korinter 10: 12; Kolosserne 3: 5.

LA OSS HOLDE OSS VÅKNE!

36. Hva må vi gjøre for å behage vår Herre, foruten at vi bør holde oss rene i moralsk og i åndelig henseende?

³⁶ I tillegg til at vi holder oss rene i moralsk og åndelig henseende, må vi også være aktive i tjenesten for vår Herre og hjelpe andre både åndelig sett og materielt sett. Hele vår kurs i livet bør vise at vi er åndelig våkne og aktive. Apostelen Peter understreket betydningen av dette på denne måten:

«Mine kjære! Dette er nå det andre brevet jeg skriver til dere. Med disse brevene ville jeg vekke dere opp, så dere fortsatt kan ha den rette, oppriktige innstilling. Jeg ville minne dere om det de hellige profeter har sagt, og om det budet deres egne apostler har fra Herren og Frelseren; dette må dere huske. Først og fremst må dere vite at det i de siste dager skal komme folk som farer med spott og følger sine egne lyster. Hånlig sier de: ’Hva med løftet om hans gjenkomst? Våre fedre er døde, men alt er som det har vært fra skapelsen av.’» — 2. Peter 3: 1—4.

37. a) Hvorfor trenger vi å få vår ’klare tenkeevne vakt’? b) Hvilken betydningsfull begivenhet pekte profetene på?

³⁷ Vi som lever nå, har virkelig behov for å bli ’vekket opp’, for å få vår ’klare tenkeevne vakt’ (NW), slik at vi kan få den rette forståelse av hva som er nødvendig for å oppnå Guds gunst. (Jevnfør 2. Peter 1: 12—15.) De «hellige profeter» fra og med Enok advarte om en regnskapets dag. I Judas 14, 15 leser vi: «Det var også om dem at Enok, Adams etterkommer i sjuende ledd, profeterte da han sa: ’Se, Herren kommer med sine hellige engler i tusentall for å holde dom over alle og kreve alle gudløse til regnskap for alle ugudelige gjerninger de har gjort, og for alle trassige ord de har rettet mot ham, de gudløse syndere.’» Flere hundre år senere ble slike hebraiske profeter som Jesaja, Daniel, Joel, Habakkuk, Sefanja, Haggai, Sakarja og Malaki tilskyndt til å komme med lignende profetier. — Jesaja 66: 15, 16; Daniel 7: 9—22; Joel 3: 14—22; Habakkuk 3: 16—18; Sefanja 1: 14—18; Haggai 2: 21, 22; Sakarja 14: 6—9; Malaki 4: 1—6.

38. Hvorfor bør vi bestrebe oss på å være beredt?

³⁸ Det alle disse profetene forutsa om Guds dom, vil måtte gå i oppfyllelse. Vi må derfor til enhver tid bestrebe oss på å være beredt og ikke gjøre noe som kan bringe vår stilling innfor den Høyeste i fare.

39. Hvilken oppfordring kom Jesus Kristus med?

³⁹ Det budskap profetene forkynte, er det samme som det vår Herre Jesus Kristus og apostlene, Paulus innbefattet, forkynte. Som Guds Sønns disipler bør vi være aktive i hans tjeneste, være rene i moralsk og åndelig henseende og alltid være rede til å ta imot vår Herre når han kommer for å fullbyrde dommen over de ugudelige. Guds Sønn sa:

«Vær på vakt, og la dere ikke sløve av svir og drikk eller av livets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere som en snare. For den skal komme over alle dem som bor over hele jorden. Våk hver tid og stund, og be om å få kraft til å komme velberget fra alt dette som skal hende, og bli stående for Menneskesønnen.» Lukas 21: 34—36.

40. Hva må vi unngå for ikke å falle i søvn åndelig talt?

⁴⁰ Ja, vi må være på vakt mot å falle i søvn åndelig sett. Vi må derfor ikke på en uhemmet måte nyte mat og drikke eller legge for stor vekt på fornøyelser. Slike overdrivelser har en sløvende virkning på oss i mental og åndelig henseende og resulterer i at vi blir nedtynget av skyldfølelse. De fordriver de gode motiver i vårt hjerte. På lignende måte kan det at en er altfor bekymret for hvordan en skal kunne skaffe seg det en trenger til livets opphold, berøve en den ro og trygghet det gir å vite at Jehova Gud vil gi oss alt det vi virkelig har behov for. (Matteus 6: 25—34) Når vårt ønske om å bli godkjent av Herren Jesus Kristus på den tid da han holder dom, blir fortrengt av andre ønsker, befinner vi oss i alvorlig åndelig fare. Vår Herre, Jesus Kristus, vil kanskje finne oss i en slik tilstand at han ikke kan godkjenne oss.

41. Hvorfor har troen på Kristi komme i herlighet alltid hjulpet de kristne til å bevare sin trofasthet overfor barn?

⁴¹ I likhet med Peter lærte de andre trofaste apostlene sine medtroende til alltid å ha for øye at Kristus ville komme for å fullbyrde dommen og for å belønne sine lojale disipler. Hensikten med dette var i første rekke å hjelpe de kristne til å bli godkjent når Sønnen kom «med stor makt og herlighet». (Matteus 24: 30) I likhet med Jesus understreket apostlene nødvendigheten av å bevare sin trofasthet helt til enden. Enden kunne komme enten når de døde, eller ved ’Guds dags komme’. (2. Peter 3: 12) Ettersom også Kristi medarvingers oppstandelse i Bibelen er forbundet med hans gjenkomst, er alle sanne disiplers forhåpninger knyttet til Guds Sønns komme i herlighet som en himmelsk konge. (Matteus 10: 28; 24: 13, 36—44; 1. Tessaloniker 1: 9, 10; 4: 14—17) Gjennom hele den kristne menighets historie har således en urokkelig tro på Herrens komme «med stor makt og herlighet» hjulpet de kristne til å bevare sin trofasthet mot ham.

LÅ DEG IKKE BEDRA AV SPOTTERE

42. a) Hva er grunnen til at noen spotter i vår tid? b) Hvordan argumenterer de?

⁴² Til dels fordi de troende har hatt et sterkt ønske om å være i live når Jesus Kristus åpenbarer seg i herlighet, har det opp gjennom århundrene vært noen som har sett fram til en bestemt tidsperiode eller et bestemt årstall da de ventet at enden for den ugudelige tingenes ordning skulle komme. Dette har vist seg å være tilfelle helt fram til vår tid, de «siste dager». Fordi visse forventninger ikke er blitt oppfylt, har mange tatt anstøt og vendt tilbake til verdens veier. Som en oppfyllelse av Peters ord er det også i vår tid noen som kommer med spottende uttalelser. (2. Peter 3: 3, 4) De sier i virkeligheten: ’Hvilken grunn er det til å tro at Guds Sønn vil tilintetgjøre de onde og lønne sine disipler? Ikke noe har forandret seg fra skapelsen av. Livet går sin vante gang, og det er ikke noe som tyder på at verden vil gå under i den nærmeste framtid. Folk gifter seg, barn blir født, og menneskene fortsetter å eldes og dø.’ Dermed vil de si at Herren Jesus Kristus aldri vil komme for å fullbyrde dommen, eller at denne begivenheten ligger så langt inn i framtiden at den ikke gir grunn til umiddelbar bekymring.

43. Hva er det som viser at det alltid har vært nødvendig for Kristi disipler å ivareta sine forpliktelser?

⁴³ Slike spottere har fullstendig tapt av syne at enten døden eller «[Jehovas] dag» uvegerlig vil innhente dem. Hva som enn skjer, vil de da ikke ha noen ytterligere mulighet til å samle seg skatter i himmelen i form av gode gjerninger. (Lukas 12: 15—21, 31, 33—40) For Jesu Kristi disipler har det derfor aldri vært noen periode i historien da de har kunnet tillate seg å være forsømmelige med hensyn til sine forpliktelser. Og i vår tid vil en slik innstilling være enda farligere.

44. Hvilke grunnleggende forpliktelser bør vi oppfylle?

⁴⁴ Hvilke forpliktelser har vi så i vår tid? For det første har vi befalingen: «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» (Matteus 28: 19, 20) Ja, nå i avslutningen på tingenes ordning har vi det privilegium å delta i den verdensomfattende forkynnelsen av det «gode budskap om riket». (Matteus 24: 14, NW) Noe som er av spesielt stor betydning i vår tid, er at vi oppfyller den forpliktelse vi har til å vise kjærlighet mot alle våre brødre, bistå dem når de har behov for hjelp, oppmuntre dem og gi uttrykk for medfølelse. (Jevnfør Matteus 25: 35—40; Hebreerne 13: 1—3; 1. Johannes 3: 16—18.) Dessuten må vi hele tiden bestrebe oss på å bevare vår renhet og ta avstand fra kjødets fordervelige gjerninger. — Matteus 7: 21—23; Galaterne 5: 19—21.

JEHOVA HAR BEVIST AT SPOTTERNE TAR FEIL

45, 46. Hvordan har Jehova bevist at spotterne tar feil?

⁴⁵ Idet vi som Jesu Kristi disipler fortsetter å bestrebe oss på å leve et sømmelig liv, ønsker vi til enhver tid å huske at Jehova Gud for lenge siden har bevist at spotterne tar feil. Apostelen Peter henledet oppmerksomheten på dette med disse ordene:

«For i samsvar med deres ønske unngår dette faktum deres oppmerksomhet, at det var himler fra gammel tid og en jord som hadde framstått fast ut av vann og midt i vann ved Guds ord; og ved disse midler led datidens verden tilintetgjørelse da den ble oversvømt av vann.» — 2. Peter 3: 5, 6, NW.

⁴⁶ Den kjensgjerning at Jehova Gud en gang tidligere tilintetgjorde en verden av ugudelige mennesker, viser at spotterne tar feil når de trekker den slutning at det aldri vil finne sted noen drastisk forandring i menneskenes anliggender, men at alt vil fortsette «som det har vært fra skapelsen av». Guds eget løfte, hans eget ord, viser at han vil gå til handling mot de ugudelige ved sin Sønn. Dette ord har så stor makt at det ikke er noen mulighet for at det kan slå feil.

47. Hvordan understreker skapelsesberetningen den kraft Guds «ord» har?

⁴⁷ Den måten Bibelen omtaler Jehovas skapergjerninger på, viser hvor stor makt som ligger i hans «ord». Første Mosebok, kapittel 1, viser at når den Høyeste sier et ord eller kommer med en befaling, er det som om hans hensikt allerede skulle ha blitt oppfylt. (Jevnfør Salme 148: 1—6.) Angående den annen dag leser vi: «Gud sa: ’Det skal bli en hvelving midt i vannet, og den skal skille vann fra vann!’ Og det ble slik. Gud gjorde himmelhvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over den.» (1. Mosebok 1: 6, 7) På den tredje dag «sa [Gud]: ’Vannet under himmelen skal samle seg på ett sted, så det faste land kommer til syne!’ Og det ble slik». — 1. Mosebok 1: 9.

48. Hvordan kom jorden til å ’framstå fast ut av vann’ og «midt i vann»?

⁴⁸ Skapelsesberetningen i 1. Mosebok stemmer helt og holdent med apostelen Peters beskrivelse. Fordi det tørre land steg opp over vannenes overflate, framstod jorden «fast ut av vann». Men fordi vann omgav jorden over hvelvingen (som inneholdt gasser som var nødvendige for at det skulle kunne eksistere liv), framstod jorden også «midt i vann». (Jevnfør Ordspråkene 8: 24—29.) Dette kom i stand ved «Guds ord».

49. a) Hvordan var det «ved disse midler» at ’datidens verden led tilintetgjørelse’? b) Hva kan sies om «Guds ord» i forbindelse med en begivenhet som fremdeles hører framtiden til?

⁴⁹ Det vannet som svevde høyt over jordens overflate, og vannet på jorden muliggjorde en verdensomfattende flom, og det var nettopp en slik flom den Høyeste gjorde bruk av for å tilintetgjøre en ugudelig verden. Vannflommen står derfor som et advarende eksempel for alle som håner tanken om at Gud vil gripe inn i menneskenes anliggender i tiden for Kristi nærvær. Det kraftige ord som muliggjorde en verdensomfattende vannflom, er det samme ord som viser at den nåværende onde tingenes ordning vil bli tilintetgjort. Apostelen Peter fortsetter: «Men de himler og den jord som nå er, har dette Guds ord spart til ilden; de holdes oppe inntil dommens dag da de ugudelige skal gå fortapt [tilintetgjøres, NW].» — 2. Peter 3: 7.

50. a) Hvilket syn har enkelte som er knyttet til den kristne menighet, på tilintetgjørelsen av den nåværende onde tingenes ordning? b) Hvordan kommer deres holdning til uttrykk?

⁵⁰ Spesielt fordi det har gått så mange århundrer siden apostelen Peter skrev disse ordene, og fordi visse forventninger ikke er blitt oppfylt, er det noen som er knyttet til den kristne menighet, som har spurt om en slik ødeleggelse noen gang vil komme. Selv om de kanskje ikke åpent har sluttet seg til spotterne, betrakter de ikke lenger «dommens dag» som en begivenhet de må gjøre regning med. De blir forsømmelige med hensyn til å ivareta sine kristne forpliktelser og blir åndelig sløve. De forsøker å få så mye som mulig ut av den nåværende tingenes ordning hva fornøyelser og eiendeler angår.

SETT PRIS PÅ JEHOVAS TÅLMODIGHET

51. Hvorfor bør vi ikke mene at Kristi komme i egenskap av domsfullbyrder har latt vente på seg?

⁵¹ Sett fra et menneskelig synspunkt kan det se ut som om Kristi komme i egenskap av Guds domsfullbyrder har latt vente på seg. Men Jehova Gud ser det ikke slik. For å unngå å falle i søvn åndelig talt må vi følgelig se tingene fra den Høyestes synspunkt. Apostelen Peters ord kan hjelpe oss til å gjøre nettopp det. Vi leser:

«Men én ting, mine kjære, må dere ikke glemme: For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag. Det er ikke slik at Herren er sen med å oppfylle sitt løfte, som noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt [bli tilintetgjort, NW], men at alle skal nå fram til omvendelse. Herrens dag skal komme som en tyv.» — 2. Peter 3: 8—10.

52, 53. Hvordan kan det sies at 1000 år er som én dag for Jehova og én dag som 1000 år for ham?

⁵² Jehova er ikke likegyldig med hensyn til hvordan tiden forløper for menneskene. (1. Mosebok 1: 14, 15) Han ville at menneskene skulle måle tiden. I Bibelen nevner han spesielle tidsperioder, målt i år etter menneskenes tidsregning. (1. Mosebok 15: 13—16; 2. Mosebok 12: 40, 41; Galaterne 3: 17; 4. Mosebok 14: 33, 34; 32: 13; 5. Mosebok 2: 7; Josva 5: 6; Apostlenes gjerninger 13: 20) Ettersom Gud er uten begynnelse og uten ende, fra evighet til evighet, kan hans eget liv ikke måles i tid. (Salme 90: 2, 4) Så det som for menneskene er 1000 år eller en periode på mer enn 365 000 dager, er bare som en eneste 24-timers dag for den evige Gud, hvis en skulle foreta en sammenligning.

⁵³ Når Peter under inspirasjon også sier at «tusen år [er] som én dag» for Jehova, betyr det ikke at de anliggender som har med jorden eller menneskene å gjøre, trekker ut i langdrag for Jehova. Nei, det som det ville ta la oss si 1000 år for menneskene å utrette, ville Jehova kunne utrette i løpet av en eneste 24-timers dag. Men den Høyeste arbeider aldri under tidspress, selv om han kan framskynde en begivenhet. Hvis han venter 1000 år før han gjør noe bestemt, er det bare som om han, relativt sett, venter en eneste «dag».

54. a) Hvorfor bør vi ikke mene at Jehova Gud er sen? b) Hvordan har vi høstet gagn av Guds tålmodighet?

⁵⁴ Istedet for å betrakte de århundrer som har gått siden apostelen Peter nedskrev sitt annet brev, som et tegn på at Gud er sen, bør vi betrakte denne perioden som et enestående vitnesbyrd om hans tålmodighet. Den viser på en uimotsigelig måte at vår himmelske Far ønsker at alle skal angre og vinne livet. Som Peter påpekte, har Guds tålmodighet vært til gagn for de kristne. Også de var en gang vantro og trengte å angre for å oppnå den Høyestes godkjennelse. Hvis dommen over den ugudelige verden var blitt fullbyrdet tidligere, ville de som da ennå ikke hadde angret, ha blitt tilintetgjort. Jehovas tålmodighet har således gjort det mulig for de kristne å bli frelst, og den gjør det fremdeles mulig for enda flere å angre og vinne livet. Guds tålmodighet vil imidlertid ikke vare evig. Uventet, som en tyv, vil Herren Jesus Kristus åpenbare seg idet han kommer «med flammende ild» for å fullbyrde dommen over de ugudelige. — 2. Tessaloniker 1: 7—9.

55. Hva bør vi gjøre i betraktning av at Kristus vil komme for å fullbyrde dommen, og hva kan dette bety for oss?

⁵⁵ Fordi Herren Jesus Kristus kan åpenbare seg på den måten når som helst, bør vi tenke alvorlig over hvilket forhold vi står i til Gud og Kristus. Vi har ikke en uendelighet av tid til å gjøre gode gjerninger og på den måten bli godkjent. Bibelen viser klart og tydelig at den dag vår Herre skal holde dom, vil komme overraskende over dem som ikke er på vakt. Hvis vi unnlater å ivareta våre kristne forpliktelser, vil denne begivenheten kunne komme over oss som en tyv. Vi vil ikke være beredt. Vi bør derfor bestrebe oss på å leve hver dag som om den var vår siste dag, og ikke tillate at personlige ønsker eller fornøyelser griper forstyrrende inn og hindrer oss i å tjene Jehova Gud og vår Herre Jesus Kristus på en trofast måte. Da vil vi aldri angre at vi har brukt vår tid, våre krefter og våre materielle eiendeler slik som vi har gjort. Og når Herren Jesus Kristus åpenbarer seg, vil vi ikke bli avslørt som troløse tjenere, som fortjener å bli straffet. I stedet vil vi da få oppleve en tid med velsignelser uten like, enten vi tilhører Guds ’nye himmel’ eller hans ’nye jord’. Dette er virkelig et storslagent håp, et håp som vi bør verne om. — 2. Peter 3: 13.