Helbredelse til liv i den nye verden
«Og bladene på trærne var til lægedom for folkeslagene.» — Åpb. 22: 2, NW.
1, 2. Hvilket framtidig helseprogram skal Jehova nå til å ta fatt på, og hva er hovedformålet med det nåværende helseprogram?
JEHOVA Gud har gjennomført et usedvanlig helseprogram i de forløpne nitten hundre år. Nå skal han til å ta fatt på et helbredelsesarbeid som kommer til å helbrede alle mennesker som skal leve i den evige nye verden. Det framtidige helseprogram vil gjøre det mulig for alle menn og kvinner som følger de guddommelige forskrifter, å leve for alltid i fullkomment fysisk og åndelig velvære på en jord som er fri for alle spor av sykdom og alderdomssvakhet.
2 De under som kommer til å bli utført når menneskeslekten skal føres tilbake til fullkommen helse, ble vist forbilledlig ved de forbausende helbredelser som Jesus Kristus og hans apostler utførte ved begynnelsen av det helseprogrammet som har vært i gang i de siste nitten hundre år. Hva det nåværende program angår, så har det særlig tatt sikte på å forberede noen bestemte, en begrenset gruppe blant menneskene, til evig liv i det åndelige rike. Det vil si, det er blitt utført spesielt til gagn for den kristne menighet, for de 144 000 trofaste seiervinnere over denne verden som skal forenes med Jesus Kristus i hans himmelske rike. Men dette rike skal selv være et helbredelsesmiddel. Gjennom det skal alle jordens slekter bli velsignet med fullkomment liv og fullkommen lykke.
3. Hva utmerket det nåværende helseprogram seg ved i sin begynnelse?
3 Som forklart i siste nummer av Vakttårnet utmerket det nåværende helseprogram for den kristne menighet seg ved sin begynnelse for nitten hundre år siden ved sine mirakuløse legemlige helbredelser. Ved Jesu Kristi ord eller berøring ble blinde øyne åpnet, døve ører fikk hørselen igjen, stumme munner ble fylt med tydelig tale; de lamme gikk uten å halte og uten krykke, de sengeliggende ble straks friske og sto opp, de ulykkelige som var lemlestet av spedalskhet, ble renset for alle dens ødeleggelser, og de døde sto opp fra sine begravelsesbårer eller minnegravsteder. Lukas, som selv var læge, skrev vakkert om denne tilkjennegivelse av guddommelig sykdomsbehandling: «Og [Jehovas] kraft var hos ham til å helbrede.» (Luk. 5: 17) Jesus overførte til sine spesielle utvalgte disipler makt til å utføre legemlige helbredelser, ikke ved noe mystisk kursus i metafysikk, mesmerisme eller andre hypnotiske krefter, men ved en direkte gave — og med den uttrykkelige befaling at de skulle gjøre det uten økonomisk godtgjørelse! Så døde han martyrdøden, denne mann som det var profetert om: «Sannelig, våre sykdommer bar han og byrden av våre piner tok han på seg, .... straffen lå på ham til beste for oss, og ved hans sår er det lægedom for oss.» — Es. 53: 4, 5, Ro; 1 Pet. 2: 24.
4. Hvorfor ble det ikke slutt på helseprogrammet ved Jesu død?
4 Ble det plutselig og for alltid slutt på det guddommelige helseprogram ved Jesu død? Nei, Jehova Gud reddet det fra sammenbrudd ved å oppreise ham fra de døde for å ta sete ved Guds høyre hånd i himmelen og der utøve all makt for Gud i himmel og på jord. Ti dager etterat han fór opp og vendte tilbake til himmelen, det vil si, på pinsedagen, utgjøt denne herliggjorte Jesus hellig ånd over sine trofaste disipler på jorden, og med den ga han mange av dem den gaven som besto i mirakuløs kraft til å utføre legemlige helbredelser. På den måten fortsatte helseprogrammet fra himmelen blant menneskene.
5. Hvorfor foregår det ikke noen guddommelig legemlig helbredelse nå, og betyr dette et virkelig tap for oss?
5 Som også forklart i forrige nummer av Vakttårnet fortsatte de mirakuløse helbredelser av menneskers legemer til den siste av apostlene og deres kristne medarbeidere døde. Ved disse miraklene var den kristne menighet blitt grunnfestet i sin tro, og den var også blitt helt avgjørende identifisert som det sanne «Guds Israel», og hadde tatt plassen til det naturlige Israels hus som hadde forkastet Jesus som Messias eller Kristus. Da tiden var inne, kom den kristne menighet ut av sin spede barndom. Etter en løpebane på nitten hundre år er den nå i dag nådd fram til modenhet eller fullvoksen kristen manndom. Gud har tatt bort fra den en del ting som var særegne for dens barndom, slik som åndens gave til å utføre øyeblikkelige helbredelser av det menneskelige legeme og sinn. Derfor har ikke levningen av den kristne menighet som ennå er her på jorden, en slik åndens gave. De har ikke noen bibelsk grunn til å vente noe mirakel av guddommelig helbredelse fra noen som helst kilde eller kanal når det gjelder dem. Men dette setter dem ikke i forlegenhet og betyr ikke noe virkelig tap for dem, for deres håp og framtidige bestemmelse er åndelig, himmelsk, og ikke legemlig, jordisk.
6. Har de kristne vært og er de fremdeles utsatt for sykdom? Hvordan søker de hjelp?
6 Selv i det første hundreåret mens det ble utført mirakuløse helbredelser, var selv de mest trofaste kristne utsatt for å få legemlige sykdommer og skrøpeligheter som er vanlige for hele resten av menneskeslekten, og de døde av dem. Det var ikke alle som døde en martyrs voldsomme død eller levde til en så høy alder som apostelen Johannes, som fikk Åpenbaringen og som kan ha dødd på grunn av det forfall og den avkreftelse som følger med høy alder. Kristne som hadde fått kraft til å helbrede, hadde ikke fått noen bemyndigelse til å bruke denne kraft på seg selv eller få noen av sine brødre som hadde den samme gaven, til å bruke den overfor dem til lindring og hjelp for de kristne. De ba heller ikke om en slik mirakuløs helbredelse av deres fysiske organisme. De gjorde bruk av pålitelige lægemidler eller benyttet praktiserende læger. I vår tid, lenge etterat denne åndens gave, kraften til å utføre legemlig helbredelse, opphørte, blir også trofaste kristne syke eller faller som offer for de mest utbredte sykdommer i denne tiden. Også de søker hjelp i fornuftige midler.
7. Skal en se på en uvanlig helbredelse i vår tid som en guddommelig helbredelse?
7 Undertiden griper en til en kirurgisk operasjon som den siste utveg. Pasientens liv henger i en tråd. Det ser ganske usannsynlig ut at han skulle komme seg. Det er all mulig grunn til å oppgi håpet om at han kan leve. Men så skjer det en forandring, og den syke eller den opererte kommer seg og tar opp igjen sin tidligere virksomhet. Skal vi se på dette som et tilfelle av guddommelig helbredelse nå i det tyvende århundre, fordi det er så forunderlig? Den som er blitt frisk, vil lett kunne føle det slik. Han vil gi uttrykk for takknemlighet overfor Gud og beskrive det som om det var et tilfelle av guddommelig helbredelse. Han vil si at Gud var barmhjertig mot ham og sparte hans liv, spesielt på grunn av det arbeid Gud har utsett ham til i framtiden.
8. Hvilke fornuftige argumenter kan anføres imot et slikt synspunkt?
8 Men hvis det var Gud som utførte helbredelsen, det vil si hvis det var et tilfelle av guddommelig helbredelse, hvorfor måtte da denne kristne ta sin tilflukt til lægene og de medisiner de foreskrev? Eller hvorfor måtte han underkaste seg en operasjon og kanskje bryte Guds lov og ta en blodoverføring eller en innsprøytning av blodplasma? Var slike ting innledningen til guddommelige helbredelser i apostlenes dager da de var et resultat av Guds ånds virksomhet? Nei, aldeles ikke. I den tiden virket Guds mirakler direkte og øyeblikkelig, uten hjelp av menneskelige læger og medisinske hjelpemidler, og også der disse hadde slått feil. Men slik er det ikke i dag. Når derfor en kristen opplever en uvanlig helbredelse og får leve videre, skulle han ikke være så overbevist om at det er foregått ved et spesielt inngrep fra himmelen. Mennesker utenfor den kristne menighet opplever også uventede, uvanlige helbredelser. Dessuten kan det også være slik at selv om en kristen kan ha unnsloppet dødens gap, så kan det være en annen kristen eller mange andre kristne som under lignende omstendigheter ikke har vært så heldige, men har bukket under for den store fysiske påkjenningen. Hva så? Smilte Guds gunst til den som fikk sin fysiske styrke igjen og som kom tilbake til normal helse og virksomhet, mens den vendte seg fra dem som ikke ble bedre, men verre, og som måtte lide lenge og til slutt dø av sin sykdom eller operasjon? Det ville ikke være rett å hevde noe slikt, særlig ikke når de som bukket under, var like trofaste og gudhengivne som den som opplevde en uvanlig helbredelse.
9. Hva ellers er det som viser at det at en bukker under, ikke er noe tegn på Guds mishag eller mangel på omsorg?
9 Husk at kort etterat Gud hadde vist seg for Jakob og uttalt at hans navn fra da av skulle være «lsrael», fikk hans elskede hustru Rakel sin annen sønn Benjamin under en hard fødsel, og døde. Vi kan være sikre på at det ikke var noe tegn på Guds mishag. (1 Mos. 35: 9—20) I en alder av 147 år ble Jakob selv syk og døde av sin sykdom. Men det var ikke fordi han hadde mistet Guds gunst, for han fortsatte som Guds profet helt til det siste. Jakob ble balsamert av lægene i Egypt. (1 Mos. 47: 28 til 48: 1; 49: 33 til 50: 3) Elisa ble også syk og døde av denne sykdommen, men han profeterte som et av Jehovas vitner til og med på dødsleiet. (2 Kong. 13: 1—20) Det er også mulig at Timoteus’ magevanskeligheter og hans hyppige sykdomsanfall fortsatte like til hans død, og at den vinen Paulus rådet ham til å ta, bare tjente til å gi ham litt lindring. (1 Tim. 5: 23) Derfor er ikke det at en bukker under for en operasjon eller en sykdom, noe bevis for Guds mishag eller mangel på interesse og omsorg, like lite som en enestående helbredelse kan tolkes som uttrykk for hans spesielle inngripen og gunst. Vi må være fornuftige og ha likevektige sinn. Glem ikke at det også er mange legemlige faktorer og biomstendigheter som spiller inn og hjelper noen over en operasjon eller et angrep av en alvorlig sykdom, men som ikke er til stede hos dem som bukker under.
10. Er det riktig å be i tilfelle av sykdom? Med hvilken begrensning?
10 Dette betyr ikke at vi ikke skal være takknemlige mot Gud og gi uttrykk for vår takknemlighet når vi friskner til. Det betyr heller ikke at vi ikke kan legge saken fram for Ham i bønn når vi er syke eller våre kjære medkristne er syke. Alle forhold og alle anliggender i vårt liv er saker som vi kan gå til ham med i bønn. Likevel kan vi ikke be om guddommelig helbredelse og vente å få det, ikke engang om vi bygger det på Jesu ord: «Om dere blir i forening med meg og mine ord blir i dere, be da om hva dere ønsker og det skal skje for dere.» (Joh. 15: 7, NW) Vi vet hva Jesu ord går ut på når det gjelder hans etterfølgere i dag, og de omtaler ikke mirakler for hans etterfølgeres fysiske organisme i denne tid.
11. Hva er det rett å be om når vi er syke? Om vi dør, hvem tilhører vi likevel?
11 Det rette for oss å be om er at vår himmelske Far må hjelpe oss å holde ut i sykdom eller fysisk svekkelse med kristen styrke. Vi kan be ham hjelpe oss til å virke som trofaste vitner gjennom det alt sammen, ikke å miste troen på ham, og ikke ta åndelig skade. Vi kan be om at vi må bli ledet til å bruke de rette av de tilgjengelige hjelpemidler eller få den rette medisinske behandling. Til og med under sykdom kan vi la vårt lys skinne. Vi er forpliktet til å ’forkynne ordet, tre fram enten det er beleilig eller ubeleilig’. (2 Tim. 4: 2, LB) Det har forekommet tilfelle da fysisk svake er kommet i en bedre legemlig tilstand ved å vise sin nidkjærhet for hans rike og være virksomme i tjenesten på feltet, selv om den dårlige sunnhetstilstanden kunne synes å tale imot det. La oss huske, for å sitere apostelen, at «om vi lever, så lever vi for [Jehova], og om vi dør, så dør vi for [Jehova]; enten vi da lever eller vi dør, hører vi [Jehova] til. For derfor døde Kristus og ble levende igjen at han skulle være herre både over levende og over døde». (Rom. 14: 8, 9) Den trofaste kristne som ikke kommer seg og som dør, tilhører derfor fremdeles Herren Jesus.
Å GI DJEVELEN SKYLDEN
12. Hvem henviser noen til som argument for at det er Satan som står bak sykdom og ulykkestilfelle?
12 Noen vil nå stille det spørsmålet: Er det ikke Satan Djevelen som gjør oss syke og på den måten setter oss ut av virksomhet? Er det ikke han som står bak når det hender dødsulykker for Jehovas trofaste, eller ulykker som hindrer deres framtidige brukbarhet i hans tjeneste? Til støtte for et bekreftende svar på dette vil de henvise til tilfellet med Job. Den gang lot Satan det falle ild ned fra himmelen og fortære Jobs store fårehjorder og deres voktere, og han lot det også komme en sterk storm som støtte mot huset der hans ti barn holdt fest, så det falt sammen over dem og de ble drept. I tillegg til dette slo den onde ham med en fryktelig sykdom som dekket ham med tærende, kløende byller fra issen til fotsålen.
13, 14. Hvorfor er ikke Jobs tilfelle en regel som gjelder for alle tilfelle?
13 Men Jobs tilfelle må ikke oppfattes som en regel som skal gjelde for alle tilfelle av sykdom og ulykker. Jobs prøve var et helt spesielt tilfelle. Jehova gjorde først Satan oppmerksom på Jobs ustraffelighet, og så beskyldte motstanderen Job for å tjene Gud av selviske grunner, fordi Gud hadde hegnet om ham og alle hans gode ting med guddommelig beskyttelse, slik at det var fordelaktig for Job å tjene Gud. Men om nå Gud tok bort sin beskyttelse og lot Satan røre ved ham hva disse selviske fordeler angår, så ville Job fornekte Gud og forbanne ham rett opp i ansiktet. Da Job nektet å la seg presse til en slik utroskap på grunn av tapet av sin eiendom og sine barn, fikk Satan tillatelse til å røre ved Jobs hud og kjøtt og true hans liv med en uhelbredelig sykdom. Dessuten vendte Jobs egen hustru seg imot ham, og tre av hans fremstående venner fordømte ham som en hykler som var blitt hjemsøkt av Jehova Guds rettferdige hånd. Men disse harde prøvene fra Djevelen greidde ikke å bevege Job bort fra hans ustraffelighet. Satans utfordring til Gud i forbindelse med denne gudfryktige mannen ble på den måten tilbakevist, og Gud den allmektige helbredet Job ved et mirakel og ga ham igjen mer enn han tidligere hadde mistet gjennom denne strenge prøven.
14 Det er sant at hver enkelt kristen er på en ustraffelighetsprøve i denne fiendtlige verden. Men ingen må tro at han er av så stor betydning at han blir valgt ut og stilt på prøve som et spesielt eksempel, slik som Job ble. Hvis det var tilfelle, måtte hele bildet i forbindelse med Job komme til anvendelse på hver enkelt kristen. Da måtte hver enkelt kristen i dette liv få tilbake dobbelt så meget som han mistet ved ulykkestilfelle som Satan hadde. fått i stand. Han måtte få oppleve mirakuløs guddommelig helbredelse og etterpå leve et langt liv med god helse, forat det skulle svare til Jobs 140 år etterat han var blitt frisk. — Job, kapitlene 1, 2, 42.
15. Hvem var Job et bilde på, og hva er derfor hans prøve et forbilde på?
15 Dessuten var prøven over Job tillatt av Gud og ble skrevet ned for å tjene som en profeti. Den viste forbilledlig hvordan Job-klassen, som begynte med Jesus selv (som aldri ble syk), skulle bli utsatt for å bli prøvd av Satan i forbindelse med sin ustraffelighet overfor Gud. Denne prøven skulle imidlertid ikke komme i form av bokstavelige ulykker, tap og fryktelige sykdommer som skyldtes Satan. Nei, de skulle komme som forfølgelser og motstand fra denne verden. Det ville føre til at vi mistet dem som står oss nær, og utsette oss for å bli baktalt og komme i en vanærende stilling i verdens øyne, få oss til å se avskyelige ut for dem, slik at de ville beskylde oss for å være religiøse hyklere og under Guds fordømmelse. Det er dette som skjer når kristenhetens ortodokse religiøse systemer beskylder oss for å være gudsbespottere og menneskehatere, og kaller oss nazister, fascister og imperialister ett sted og kommunister et annet sted. Jobs mirakuløse helbredelse er derfor ikke et forbilde på at Gud skulle helbrede våre legemlige sykdommer og gjøre oss immune mot videre ulykker, men viser hvordan Gud den Allmektige ville bringe den trofaste levning av sine salvede vitner tilbake til sin gunst og motvirke alle de falske anklager og baktalelser av hans tjenere overfor alle rettsindige mennesker.
16. Hvorfor kan ikke tilfellet med kvinnen med en vanmakts ånd og Paulus’ torn i kjøttet brukes som argument for at Satan står bak all sykdom?
16 La oss derfor ha et sunt syn på dette med sykdom og ulykkestilfelle. Det finnes mange ting foruten sykdom og ulykker som Satan kan bruke for å sette vår ustraffelighet på prøve. Det er riktig nok at Jesus sa om den kvinnen som var krumbøyd og som han helbredet: «Men denne, en Abrahams datter, som Satan har bundet, tenk, i atten år, skulle ikke hun bli løst av dette bånd på sabbatsdagen?» Men vi legger merke til at beretningen sier at kvinnen hadde en «vanmakts-ånd» og øyensynlig var under innflytelse av en demon som ikke ville la henne rette seg opp. (Luk. 13: 10—16) Det er også sant at Paulus omtalte sin «torn i kjøttet» som en «Satans engel, som skulle holde på med å slå meg», men som forklart i forrige nummer av Vakttårnet var ikke dette noen sykdom eller noe ulykkestilfelle. Hva nå enn denne tornen var, så var det noe som motstanderen Satan brukte for å gjøre det vanskelig for Paulus og for å plage ham. Slik kan det også være med sykdommer og ulykkestilfelle når det gjelder oss. Selv om Satan ikke direkte har skyld i dem, kan han likevel bruke dem etterat de har rammet oss, til å plage oss, svekke vår tro på Gud, bryte ned vår nidkjærhet i Guds tjeneste, få oss til å miste Guds ånd og oppgi kampen.
17. Fører normale årsaker til de samme resultater for de kristne som for andre mennesker? Forandrer det kroppen noe at en blir kristen?
17 Sykdommer, skrøpeligheter og ulykkestilfelle har sine naturlige årsaker. Disse årsakene fører til de samme resultater i innvigde kristnes liv som i uinnvigde, verdslige menneskers liv. Hedningene i Lystra i Lilleasia ville tilbe Paulus og Barnabas som guder da de hadde utført mirakler der, men da sprang de ut til folkemengden og protesterte: «Menn, hvorfor gjør dere dette? Også vi er menneskelige skapninger, som har de samme skrøpeligheter som dere.» (Ap. gj. 14: 8—15, NW) Og vi kan alle være enige med salmisten David da han sa: «Se, jeg er født i misgjerning, og min mor har unnfanget meg i synd.» (Salme 51: 7) Gud gjør ikke noe mirakel og forandrer ikke noe ved et menneskes legemlige organisme bare fordi dette menneske tror det gode budskap om Guds rike og innvier seg til å følge i Jesu fotspor. Det er mulig at vedkommende kan bli i stand til å forlenge sitt liv ved for framtiden å leve et bedre liv både moralsk og fysisk, fordi han lærer mer og mer om sannheten og behandler sin kropp på en fornuftig og rimelig måte, og ikke misbruker den slik som verdensmennesker gjør med sin egen kropp. Uselvisk virksomhet i Guds tjeneste har god virkning både på sinnet og kroppen. Studium av Guds ord og anvendelsen av det i ord, tanke og gjerning, har en sunnhetsgagnlig innflytelse på en på alle måter. For å sitere Salomo: «Frykt [Jehova] og vik fra det onde! Det skal være lægedom for din kropp og gi ny styrke til dine ben.» — Ordspr. 3: 7, 8.
18. Hva er det, snarere enn Satans direkte inngrep, som kan føre til sykdom hos hvem som helst uten forskjell?
18 All den sykdom som har oppstått på jorden, er en følge av det opprinnelige brudd på Guds lov. Det er likedan i dag, sykdom og skrøpelighet er følgen av et eller annet brudd på Guds lover i forbindelse med den legemlige sunnhet, og skyldes ikke Satans direkte inngrep. Noen av oss kan ha arvet anlegg for visse legemlige svakheter, og disse kan vise seg etterat visse årsaker fører til at de utvikler seg og bryter ut. Sett at en farsott går over landet. Et verdslig menneske med en sunn konstitusjon kan klare seg uten å bli angrepet, mens en trofast kristen kan bukke under for den og dø, eller få en vanskelig tid med å komme seg igjen. Årsaken til dette kan ligge helt og holdent i en svakere legemlig konstitusjon, og i uvitenhet om de forholdsregler en bør ta for ikke å bli smittet. Dette er altså naturlige, legemlige prosesser som kan virke i alle og enhver uansett tro. Det ville være ufornuftig direkte å gi Djevelen skylden.
19, 20. Hvis det ikke er Satan, hva er det så som er årsaken til ulykkestilfelle, både når det gjelder kristne og andre?
19 Det er det samme med ulykkestilfelle — de er som oftest en følge av skjødesløshet. Under de samme forhold ville skjødesløshet resultere i det samme ulykkestilfelle for hvem som helst. En buss full av konventdeltagere er på hjemtur, og sjåføren sovner ved rattet. Bussen kjører utfor, mange blir drept og så godt som alle de andre blir såret. Aha, Djevelen har skylden! Nei, det er snarere sjåførens skjødesløshet og tankeløshet. Eller en bil full av vitner som har vært ute på feltet og spredt Rikets budskap, kjører en liten avstikker og parkerer i en sving i vegen. En annen bil kommer med stor fart, tar for stor sving og kjører rett inn i den parkerte vognen og dreper alle som sitter i den. Djevelens verk? Nei! Mangel på omtanke og forsiktighet i en sving.
20 En kristen trår på et løst teppe på et lakkert golv, glir, faller og brekker hoften. Er det Djevelen som har skylden? Nei. Enhver annen som hadde kommet med god fart og hadde trådd på dette teppet på det glatte golvet, ville ha gjort samme erfaring, til og med en av Djevelens yndlinger. To kristne gifter seg og ønsker å være barnløse, for å kunne ha større bevegelsesfrihet og være uten bekymringer og byrder. Men plutselig — til deres store forferdelse og trass i all deres forsiktighet — melder et uønsket barn sin ankomst! De mener at det var Herren som ledet det slik at de møtte hverandre og ble gift, men hva nå dette barnet angår, så var det Djevelen som benyttet anledningen til å legge hindringer i vegen for deres tjeneste for Gud. Men hvis de ikke ønsket å få barn, hvorfor giftet de seg da i det hele tatt? Er det ikke ekteskapets første oppgave å frambringe barn her på jorden? Ved å gifte seg satte de sin frihet til tjeneste på spill, og utsatte seg for de byrder og det ansvar som følger med barn. Nei, det var ikke Satan som utstyrte menn og kvinner med evnen til å forplante seg. Det var ikke han som satte i gang dette lille barnets liv, et liv som kristne foreldre må se på som «hellig» for Gud. (1 Kor. 7: 14) Nei, det barnet var ikke noe «ulykkestilfelle». Bedra ikke dere selv med hensyn til den naturlige lov som Gud, Skaperen, har fastsatt uforanderlig i den menneskelige organisme. Den loven virker hvor all deres forsiktighet ikke strekker til for å hindre dens virksomhet.
21. Kan de kristne vente at visse vanlige legemlige tilstander skal ha et annet forløp hos dem enn hos andre mennesker? Hvordan begrunner du ditt svar?
21 En kan derfor vente at skrøpeligheter, ondartede sykdommer, ulykkestilfelle og alderdom vil ha det samme forløp blant de innvigde kristne som blant andre mennesker. Når kroppen blir gammel og ikke lenger har ungdommens evne til å holde seg ved like eller bygge opp nytt vev, må en vente at den vil bryte sammen, enten en er kristen eller ikke. Isak, Abrahams sønn, ble blind på sine gamle dager og var uten syn i om lag 50 år, skjønt han var et forbilde på Jesus Kristus. (1 Mos. 27: 1, 21—23; 35: 28, 29) Vi kan forsøke å lappe på den utslitte kroppen, men hvis medisiner, spesialistbehandling eller en kirurgisk operasjon ikke greier å legge en alen til den gamle kristnes livslengde, så er det ikke direkte hans feil. Når slike forholdsregler slår feil, skal han likevel ikke vente eller be om guddommelig helbredelse. For lang tid siden ble den hellige ånds virksomhet i denne retning satt ut av kraft for de kristne. Du husker kanskje hvordan Gud stilte tidens ur tilbake femten år for kong Esekias, og at profeten Esaias la en fikenkake som plaster på Esekias’ ondartede byll som et symbol på Guds kraft til å helbrede. (Es. 38: 1—22) Men vi lever ikke lenger i de dager da profeter og apostler hadde makt til å utføre overnaturlige helbredelser. Derfor skal vi ikke vente eller be om noe ekstraordinært fordi om vi er trofaste kristne.
22, 23. Kan det hende at noen vil dø i Harmageddon av naturlige årsaker? Vil dette bety fullbyrdelsen av en dom imot dem?
22 Når det kommende Harmageddon-slag bryter løs i all sin velde og med sine ødeleggelser, vil mange innvigde kristne være gamle eller i en svak tilstand. Derfor kan det hende i løpet av dette slaget og under alle de tilstander det vil føre med seg på og rundt jorden, at mange kristne som er gamle, har en svak konstitusjon eller dårlig hjerte, kommer til å dø av rent naturlige årsaker. Når vi leser de profetiske beretninger om dette slaget, for eksempel Salme 46 som forteller om hvordan jorden skal rokkes og fjellene føres midt ut i havet, hvordan vannene skal bruse og være i slikt opprør at til og med fjellene skal ryste på grunn av det, da forstår vi at det kommer til å bli en tid som vil ta hardt på selv det mest hardføre menneskes hjerte og fysiske konstitusjon. Vi kan komme til å lide de samme savn som verdens mennesker, innbefattet knapphet på mat, bli utsatt for de hjerteløse elementer og lignende, så det vil bli en hard tid som kommer til å trekke store veksler på vår fysiske styrke. For noens vedkommende vil det vise seg at de på grunn av sin legemlige tilstand, alder eller andre forhold ikke er bedre skikket enn andre til å tåle Harmageddons påkjenninger.
23 Men når trofaste vitner for Jehova dør i den tiden simpelthen fordi deres kropp ikke kan klare det lenger, så vil det ikke bety en dom mot dem, ikke være et tegn på at de er henrettet av Jehovas himmelske hærskarer. De gir tapt for døden i sin troskap, til forherligelse for Gud, og deres død betyr ikke deres evige tilintetgjørelse, men gir mulighet for en oppstandelse i den nye verden som følger etter Harmageddon. Men hvis det behager Gud, kan han styrke selv den svakeste av sitt trofaste folk på en ekstraordinær måte til å gjennomgå alle påkjenninger i denne tiden da det kommer trengsler uten sidestykke, og til å overleve den. Det at noen av hans folk overlever, vil være en følge av at han har bevart dem under den ødeleggelsen som han setter i verk mot alle sine fiender.
24. Hvilken handlemåte bør vi derfor følge når det gjelder helse og sikkerhet?
24 Mens vi er virksomme i Guds tjeneste, bør vi forsøke å ta vare på vår helse og vår livskraft, og vokte oss for alle former for overdreven nytelse, for farer og ulykker så langt som mulig, akkurat som vi låser dørene, lukker og bolter vinduene, stenger kjellerdøren og gjør andre ting for å beskytte vårt hjem mot innbrudd av tyver. Og så kan vi stole på at vår himmelske Far og beskytter vil gjøre resten. Hvis vi likevel kommer i fare på grunn av trofasthet i hans tjeneste, må vi ta imot hva det enn er som kommer etter hans vilje, og vi kan takke ham når han redder oss fra farer. Ta ingen unødige sjanser. Sett ikke Jehova utilbørlig på prøve. «Enten I altså eter eller drikker, eller hva I gjør, så gjør alt til Guds ære!» «Det I gjør, gjør det av hjertet, som for [Jehova] og ikke for mennesker.» — 1 Kor. 10: 31 og Kol. 3: 23.